Du har rett på opplysninger fra banken angående din ektefellers økonomi

En av våre advokater har nylig bistått en kleint i en sak om å få tilgang til opplysninger fra banken angående ektefellers økonomi etter en seperasjon. Banken har stilt seg kritisk til å utlevere informasjonen. Hvordan informasjon av denne typen skal håndteres og hva du som ektefelle har rett til, også etter separasjonen, er lovbestemt. I ekteskapsloven er det en rekke bestemmelser som regulerer diverse situasjoner og plikter mellom ektefeller.

vederlagskrav, samvær, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig

Ekteskapsloven § 39 fastsetter at ektefeller har en plikt til å gi hverandre den informasjonen som er nødvendig for å få en oversikt over ektefellens økonomiske stilling. Paragrafen faller innunder kapittel 7 i ekteskapsloven som omhandler ektefellenes gjensidige underholdningsplikt.

 

Ekteskapsloven § 39:

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.

 

Hvor langt går opplysningsplikten angående ektefellers økonomi?

 

Opplysningsplikten dekker de opplysningene som er nødvendig for at en ektefelle kan vurdere den økonomiske stillingen til den andre ektefellen. Det å være nysgjerrig er i selg selv ikke nok, opplysningene må være nødvendig. Det er skrevet i forarbeidene til ekteskapsloven § 39 at opplysningsplikten skal være generell. Bestemmelsen blir derfor en generell bestemmelse. At opplysningsplikten er generell skal sikre åpenhet mellom ektefeller, også innenfor økonomiske forhold.

Bygge i strandsonen?

I plan- og bygningsloven er strandsonen gitt en særlig beskyttelse gjennom en egen bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbelte langs sjøen. Byggeforbudet er imidlertid ikke absolutt, og kan fravikes. Det er kommunen som er gitt myndighet til å behandle disse sakene.

sameiekontrakt, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen

Tilgang til strandsonen

Strandsonen er svært attraktiv for friluftsliv og naturopplevelser, samtidig som det er en av de arealene som er under sterkest utbyggingspress. Allmenn tilgang til strandsonen er viktig, og hovedregelen er derfor at det er byggeforbud 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. For at du skal kunne bygge i strandsonen er det dermed nødvendig med dispensasjon.

Dispensasjon er nødvendig for tiltak i strandsonen

Byggeforbudet gjelder bare så langt kommunen ikke har fastsatt annen byggegrense i kommuneplanen eller reguleringsplanen. For å få tillatelse til å bygge i strandsonen må du søke om dispensasjon etter plan- og bygningslovens kapittel 19.

Den sentrale bestemmelsen for å få fritak fra byggeforbudet i strandsonen er plan- og bygningsloven § 19-2 (2). Kommunen kan gi tillatelse til å bygge i strandsonen dersom hensynet bak byggeforbudet, eller hensynene i loves formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Hvilke hensyn ligger bak byggeforbudet?

Kommunen kan bare gi tillatelse til å bygge i strandsonen dersom hensynene bak de aktuelle bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det er derfor sentralt å kjenne til hvilke hensyn som ligger bak byggeforbudet. Svaret på dette følger dels direkte av loven. Det kommer frem av Plan- og bygningsloven § 1-8 at det skal legges vekt på natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Videre er relevant hensyn biologisk mangfold og kulturminner.

Hva må skolen gjøre for å forhindre mobbing?

Alle barn har rett til å ha det trygt og godt på skolen. Dersom en av de ansatte på skolen får mistanke om at en elev blir mobbet, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Hvis dette ikke blir gjort, kan den som blir mobbet ha rett på erstatning.

Tannskader, Hvordan få AAP

Retten til et godt skolemiljø

Det fremgår av opplæringsloven at dersom skolen blir oppmerksom på at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen negativ atferd, skal de snarest mulig undersøke saken. Skoleledelsen er forpliktet til å sette i gang tiltak i samarbeid med eleven og elevens foreldre. Videre er skolen forpliktet til å følge opp situasjonen. Hvis det første tiltaket ikke har ønsket effekt, må skolen forsøke med et annet tiltak.

Vitne på testament, hvilke krav gjelder?

Det stilles en rekke krav for opprettelsen av et testament, jf. arveloven kapittel 7. Alle kravene må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig i arveoppgjøret. For at testamentet skal være gyldig må det blant annet være underskrevet av to vitner, over 18 år, som den som lager testamentet (testator) har godkjent. En av de vanligste grunnene til at et testament blir erklært ugyldig er at vitne på testament ikke oppfyller kravene i loven.

feriepenger, usaklig oppsigelse, gjensidig testament, diskriminering

 

Hvilke krav gjelder for å være vitne på testament?

Formkravene et testament må oppfylle blir nevnt i arveloven § 42, her blir det nevnt hvem som kan være vitne på testament. En må være:

  • Myndig
  • Til stede når testator underskriver eller erkjenner sin egen underskrift
  • Må underskrive i nærvær av testator
  • Habile
  • Ved full sans og samling

 

Krav til underskriften på testament

Begge vitnene må godkjenne at testamentet er skrevet under av testator. Dette kan de gjøre én og én. De kan enten være til stede når det blir gjort, eller vitne at testar bekrefter sin underskrift i etterkant. Vitnen må også i nærvær av testator, skrive under testamentet selv, enten samtidig, eller hver for seg.

 

Habilitetsregelen for vitne

Habilitetsregelen sier at et vitne ikke kan underskrive et testament som er til fordel for en selv, eller en som står vitne nær. Andre relasjoner som vil gjøre et vitne inhabil:

  • Ektefelle eller samboer
  • Ektefelles eller samboers barn
  • Slektninger i rett opp- og nedstigende linje
  • Ektefellers eller samboers slektning i rett opp- og nedstigende linje

Nye regler – Når har du krav på voldsoffererstatning?

Hovedregelen er at skadevolder skal stå økonomisk til ansvar overfor skadelidte. Det er imidlertid ikke sikkert at gjerningsmannen kan gjøre opp for seg. Da er det Kontoret for voldsoffererstatning som behandler kravet. Men hva er egentlig voldsoffererstatning og når kan du kreve det?

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling. Både fysiske og psykiske skader kan gi rett til voldserstatning.

Når har du krav på voldsoffererstatning?

I voldsoffererstatningsloven er det gitt en uttømmende oppramsing av hvilke skader som gir rett til voldsoffererstatning. Er du utsatt for en av disse handlingene, har du automatisk rett til erstatning.

Du vil for eksempel ha krav på voldsoffererstatning dersom du har blitt utsatt for grov vold, grove trusler, tvang, grov frihetsberøvelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade, ran og drap. Videre vil du også ha krav på voldserstatning dersom du har blitt utsatt for mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuelt krenkende atferd.

Ny voldserstatningslov

Har du eller noen du kjenner vært utsatt for vold eller overgrep? Da er det viktig at du er kjent med at staten fra 1. januar 2023 har endret reglene for voldsoffererstatning.

fusk på eksamen, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt

Ny voldsoffererstatningslov

Den nye voldsoffererstatningsloven medfører endringer som vil kunne få betydning for din rett til erstatning. Det er blant annet gjort endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, når fristen for å søke om erstatning utløper og hvilke voldshandlinger man kan få erstatning for. I følge Regjeringen skal den nye loven sikre en mer effektiv og forutsigbar voldsoffererstatningsordning.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling. Du kan ha krav på voldsoffererstatning for både fysiske og psykiske skader.

Endring i avhendingsloven – forbudt å selge “som den er”

I januar 2022 trådte det i kraft flere viktige endringer i avhendingsloven. Dersom du skal kjøpe eller selge bolig vil reglene ha stor betydning for deg. Det har blant annet blitt et forbud mot å selge boliger med et såkalt “som den er”-forbehold. I denne artikkelen vil du få en oversikt over de viktigste endringene.

skjønnssak, skatteregler utleie, avbestille, garanti, skatt utleie, avhendingsloven

Nye regler i avhendingsloven

For å kunne kreve prisavslag, retting, erstatning eller heving av boligkjøpet må det foreligge en mangel. Tidligere var mangelsvurderingen mer komplisert, og det måtte blant annet foretas en vesentlighetsvurdering for å få prisavslag. Etter lovendringen er kjøper gitt betydelig bedre rettigheter. Boliger kan ikke lenger selges “som den er”, og kjøper får dekket mangelen dersom utbedringskostnadene er mer enn 10 000 kroner. Det er også nye regler for arealavvik og tilstandsrapporter. Lovgiver har gjort en bevisst valg hvor risikoen for mangler plasseres hos selger.

Når foreligger det en mangel?

Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med avtalen jf. avhendingsloven § 3-1. Videre foreligger det en mangel dersom eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut fra boligtypen, alder og synlige tilstand jf. avhendingsloven § 3-2. Det kan også foreligger en mangel dersom boligen ikke passer til det formål som selgeren måtte være kjent med ved avtaleinngåelsen, eller at eiendommen ikke er i tråd med offentligrettslige krav.

Koster det mindre enn 10 000 kr å utbedre mangelen?

Dersom det koster mindre en 10 000 kr å utbedre mangelen, må kjøperen selv bære kostnadene. Dette innebærer at kjøperen har en egenandel på 10 000 kr. Hvis det er flere mangler, gjelder egenandelen for alle manglene samlet. Er det tale om en mangel hvor utbedringskostnadene er over 10 000 kr, er det en mangel i rettslig forstand. Kjøper kan da fremsette krav om retting, erstatning, prisavslag eller heving.

Kjøpte båt med ødelagt motor – fikk prisavslag og erstatning

Nylig var en tvist etter kjøp av båt oppe i Oslo tingrett. Kort tid etter overtakelse oppdaget kjøper at det var vann i motoroljen, noe som førte til at motoren måtte byttes. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant kjøper frem med prisavslag og erstatning.

heve båtkjøp, prisavslag, erstatning, båt

Når foreligger det en mangel?

For at man skal ha krav på prisavslag eller erstatning må det foreligge en mangel. Utgangspunktet er at det foreligger en mangel dersom båten ikke er i samsvar med det som er avtalt. Hvis det for eksempel er avtalt at båten skal være hvit, vil det foreligge en mangel dersom båten er gul. Dette gjelder selv om den gule båten er like bra som den hvite.

Det vil også foreligge en mangel dersom det er gitt uriktige eller misvisende opplysninger, eller hvis båten ikke passer for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. Videre vil det foreligge en mangel hvis selgeren har unnlatt å opplyse om forhold som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.

Ble tilbudt kr 300 000 uten advokat – fikk 7, 4 millioner med advokat

Nylig hadde en av våre dyktige advokater en sak for Pasientskadenemnda. Pasienten krevde erstatning som følge av smerter i benet etter at en injeksjon med smertestillende ble satt feil. Etter hjelp fra oss økte erstatningen fra 300 000 kr til 7, 4 millioner kroner.

utestengelse fusk, tilbakekalle testament, ugyldig avskjed erstatning

Sakens bakgrunn

Pasienten fikk varige skader etter at hun fikk en injeksjon med smertestillende i hoften. Det viste seg at sprøyten var blitt satt feil, og i ettertid har pasienten vært plaget med smerter, kramper og kraftsvikt i benet. Som følge av dette krevde pasienten erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Erstatningsreglene for pasientskade

Erstatningsreglene for pasientskade bygger på tre grunnleggende forutsetninger. Pasientskaden må ha ført til et økonomisk tap, skaden må skyldes behandlingssvikt og det må være årsakssammenheng mellom skaden og behandlingssvikten. I denne saken var det omstridte vilkåret om det forelå årsakssammheng mellom pasientskaden og inntektstapet.

Erstatning for inntektstap skal beregnes ut fra den inntekten pasienten mest sannsynlig ville fått utbetalt dersom skaden ikke hadde skjedd, og den inntekten pasienten får utbetalt med skaden. I erstatningsretten skal skadelidte tas som han eller hun er. Det betyr at vurderingen må gjøres ut i fra skadelidtes egne forutsetninger, og ikke ut fra egenskaper hos en gjennomsnittspersonen. Det avgjørende spørsmålet ble derfor om pasienten ville falt heller eller delvis ut av arbeidslivet, skaden tenkt borte.

Årsakssammenheng?

Pasienten slet med forskjellige typer sykdommer, og på skadetidspunktet var hun derfor ikke student eller hadde jobb. NPE mente at pasientens øvrige sykdommer uansett ville ha ført til uføretrygd, dersom pasientskaden ikke hadde skjedd. NPE mente derfor at vilkåret om årsakssammenheng ikke var oppfylt, og at hun dermed bare hadde krav på menerstatning og erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet med til sammen 300 000 kr. Pasienten motsatte seg imidlertid dette, og hevdet at hun ville vært sykepleier dersom hun ikke hadde blitt utsatt for behandlingssvikten. Pasienten hevdet derfor at hun også hadde krav på erstatning for fremtidig og påført inntektstap.

Pasientskadenemnda konkluderte med at det var årsakssammenheng mellom behandlingsskaden og at pasienten har en varig nedsatt ervervsevne. Videre konkluderte nemnda med at det var sannsynlig at pasienten ville fullført sykepleierutdanning, skaden tenkt borte. Pasienten fikk dermed erstatning for påført og fremtidig inntektstap, med til sammen 6, 7 millioner kroner.

Erstatningen for pasientskade økte fra 300 000 kr til 7, 4 millioner kroner

I tillegg til erstatning for inntektstap, ble pasienten tilkjent erstatning for pensjonstap, redusert evne til å arbeide i hjemmet, utgifter som følge av pasientskaden, utgifter til advokathjelp og menerstatning. Til sammen utgjorde dette litt over 7 millioner kroner. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater økte dermed erstatningsutmålingen fra 300 000 kroner til 7, 4 millioner kroner.

Vederlagskrav eller sameierettigheter i samboerskap

Samboerskap i seg selv gir ingen medeiendomsrett til samboerens eiendeler eller verdier. Utgangspunktet i et samboerforhold er at partene eier sine inntekter og eiendeler. Dette kan imidlertid i noen tilfeller føre til urimelige resultater. Da kan det bli aktuelt med vederlagskrav eller sameierettigheter. Reglene om sameierettigheter og økonomisk vederlag er vanskelige. Vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hva er et vederlag?

Et vederlag er en tilståelse av penger som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet. Skjevheten i samboerskapet kan for eksempel skyldes arbeid i hjemmet eller at den ene samboeren har dekket alle familiens forbruksutgifter. Spørsmål om vederlagskrav og sameierettigheter kommer sjeldent på spissen mens partene er samboere. Dette blir som regel er tema når samboerskapet opphører.

Når har man rett til vederlagskrav eller sameieandel?

Det økonomiske oppgjøret mellom to samboere skjer etter alminnelige formuerettslige regler. Hovedregelen er at hver samboer beholder sine egne eiendeler og sin gjeld. Dersom dette vil føre til en urimelig fordeling, kan det bli aktuelt med vederlag eller sameierettigheter. Dette kan for det første være tilfelle dersom den ene samboeren har betalt mer enn sin andel av familiens utgifter, og på den måten frigjort midler for den andre. Økonomiske bidrag kan også skje mer direkte, ved at den ene samboeren for eksempel betaler for å pusse om den andre samboeren sitt hus.

De direkte bidragene er enklere å beregne og skaper mindre utfordringer i praksis. Vanskeligere er vurderingene knyttet til indirekte bidrag. Et typisk eksempel er hjemmearbeid, hvor man frigjør tid for den andre, som da får muligheten til å jobbe mer, bygge karriere og anskaffe verdier. Det er imidlertid klart at ikke ethvert arbeid i hjemmet gir rett til vederlag eller sameieandel. Merk at hjemmearbeid der partene ikke har felles barn, sjeldent vil gi sameierettigheter. Dette er også tilfelle dersom den ene samboeren eide tingen eller eiendommen før samlivet tok til.

Vilkår for vederlagskrav eller sameierettigheter

For å få sameierettigheter eller krav på vederlag må samboeren gjennom sitt bidrag ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av en berikelse eller besparelse. Videre stilles det krav til at det må være rimelig å tilkjenne vederlag. Dette blir en skjønnsmessig vurdering, hvor man ser på bidragets art, partenes forutsetninger, samlivets varighet, og partenes økonomiske stilling.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring