Jeg svarer raskt på dine henvendelser
Pasientskade
Managing partner
Vi hjelper deg med en erstatningssak, enten det gjelder søknad til NPE, klage til Helseklage eller behandling i rettssystemet.
Når NPE mottar en søknad om erstatning vil saksbehandler innhente uttalelse og journaler fra behandlingsstedet du har klaget inn. Deretter vil saken bli vurdert av en sakkyndig spesialist.
Advokatens vil sikre at sakkyndig bygger vurderingen på riktige opplysninger om deg og behandlingsforløpet, og at viktige informasjon ikke blir utelatt. Advokaten vil også sikre at NPE vurderer alle forhold som er juridisk relevante og at dine rettigheter etter pasientskadeloven og skadeerstatningsloven ivaretas.
Ved et avslag fra NPE vil vi kunne bistå med en klage til Helseklage. Ved avslag i klagesaken vil vi bistå med å ta saken inn for retten, dersom det er grunnlag for det.
Pasientskadeloven gir deg rett til erstatning for skader som skyldes svikt i helsehjelpen. All helsehjelp utført av helsepersonell er omfattet, blant annet behandling gitt av
lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut, kiropraktor, tannlege, ambulansepersonell m.m.
Det har skjedd svikt i helsehjelpen dersom du har fått behandling eller oppfølging som er strid med medisinske retningslinjer og god medisinsk praksis. Et eksempel kan være at en radiolog ikke har tolket et MR-bilde i samsvar med god praksis innenfor radiologi, slik at en kreftsvulst overses. Et annet eksempel kan være at det ved en operasjon er brukt en teknikk som ikke er anerkjent som god medisinsk praksis, og at dette fører til en nerveskade.
For å få erstatning må skaden du har fått mest sannsynlig skyldes svikten i helsehjelpen. Vurderingen av årsakssammenheng kan være medisinsk og juridisk komplisert, særlig dersom det kan være flere mulige årsaksforklaringer. Årsakssammenheng er et velkjent stridstema både blant de medisinsk sakkyndige og advokatene.
Dersom det ikke har skjedd svikt i behandlingen, kan du likevel få erstatning dersom du har fått særlig stor og særlig uventede skade, som ikke er utslag av en akseptabel risiko ved behandlingen. Om risikoen er akseptabel vil avhenge av hvor nødvendig det er å gjennomføre behandlingen. Ved helt nødvendig behandling vil en i stor grad måtte akseptere at behandlingen kan føre til stor og sjelden skade. Et eksempel er risikofylt behandling som er helt nødvendig for å redde liv. Motsatt vil det i mindre grad være akseptabelt at behandling som ikke er helt nødvendig, medfører en stor og sjelden skade. Et eksempel er en rutineoperasjon med lav risiko, der målet med operasjonen er å oppnå noe bedre funksjon.
Dersom du har fått en skade som følge av svikt i behandlingen, eller en særlig stor og særlig uventet skade, har du krav på erstatning. Erstatning gis for økonomisk tap og for varig medisinsk invaliditet over 15 % (ménerstatning). Det gis ikke oppreisningserstatning (erstatning for «tort og svie») etter pasientskadeloven.
1
Oppsøk lege og søk om erstatnining
Det er viktig å dokumentere skaden. Gå tidlig til legen og sørg for at legen journalfører alle symptomer/skadevirkninger. Gå deretter jevnlig til legen for å dokumentere symptomer.
Ved et erstatningsoppgjør vi du ha krav på å få erstattet rimelig og nødvendige utgifter til anerkjent medisinsk behandling. Derfor er det viktig å ta vare på alle kvitteringer som gjelder merutgiftene du har hatt i forbindelse med pasientskaden.
Via NPE sine hjemmesider kan du søke erstatning for pasientskaden. Ta kontakt med oss hvis du har behov for bistand med søknaden.
2
NPE dekker advokatbistand til erstatningsberegning
Dersom NPE konkluderer med at du har fått en pasientskade, vil NPE dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter når erstatningsbeløpet skal beregnes. Ta kontakt med oss dersom du trenger bistand til erstatningsberegningen.
3
Klage på avslagsvedtak
Dersom du avslag på NPE kan du klage avslag inn for Helseklage v/Pasientskadenemnda. Vi hjelper deg gjerne med en klage.
4
Søksmål mot Helseklage v/Pasientskadenemnda
Dersom Helseklage v/Pasientskadenemnda avslår søknaden din helt eller delvis kan avslaget tas inn for domstolene. Innboforsikringen din har en rettshjelpsforsikring som vil kunne dekke hele eller deler av advokatutgiftene dine. Forsikringen dekker vanligvis inntil 80 % av advokatutgiftene, oppad begrenset til kr 100 000,-.
Nerveskade er velkjent etter operasjoner og kan skje uten at legen har gjort en feil. Men i enkelte tilfeller skyldes nerveskaden feil ved operasjonen, slik at du har rett til erstatning. Nerveskader kan blant annet gi lammelse, nedsatt følsomhet, overfølsomhet, og/eller smertetilstander. Et eksempel er lammelse og smerter i et bein i forbindelse med ryggoperasjon.
Noen få utvikler smertetilstanden komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) etter en eller flere operasjoner. Et annet navn på tilstanden er refleksdystrofi. CRPS som følge av nerveskade er CRPS type 2 eller kausalgi. CRPS uten påvist nerveskade er CRPS type 1. I en erstatningssak må det gjøres kompliserte medisinske og juridiske vurderinger for å finne årsaken til at en person har utviklet CRPS.
Dersom du har fått en infeksjon som følge medisinske behandling, f. eks i et operasjonssår, har du i utgangspunktet krav på erstatning for følgende av infeksjonen. Det er unntak dersom infeksjonen i hovedsak skyldes pasientens egne tilstand eller sykdom. Det kan f. eks være sykdommer eller tilstander som gir nedsatt blodsirkulasjon eller nedsatt immunforsvar.
Skader på barnet ved fødsel kan skyldes at fødsel i seg selv er risikofylt, men det kan også skyldes at behandlingen har sviktet. Lege og jordmor skal gi fødselshjelp som forebygger skade og forløsningsmetoden skal være i samsvar med god medisinsk praksis. Velkjente fødselsskader er blant annet nerveskade i barnets arm i forbindelse med forløsning og surstoffmangel hos barnet som kan føre til hjerneskade.
Erstatningssaker etter tannbehandling gjelder ofte dekning av utgifter til å få gjennomført ny behandling, der det kan påvises svikt i den opprinnelige behandlingen. Det kan i enkelt tilfeller oppstå langvarige skader etter tannbehandling, typisk nerveskader med tilhørende smerter. Da kan det også være aktuelt med erstatning for tapt inntekt og/eller erstatning for varig medisinsk invaliditet.
For å ha krav på erstatning som følge av koronasmitte i helsevesenet må det være mer enn 50% sannsynlig at smitten ble påført i helsevesenet.
Forsinket kreftdiagnose vil kunne ha betydning for prognosen, gi varige skader og økonomisk tap. Forsinket diagnose kan skyldes at du ikke fikk en nødvendig undersøkelse, som MR-undersøkelse eller blodprøve. Andre eksempler kan være at et røntgenbilde blir feiltolket av radiolog, eller at det skjer en feil ved undersøkelsen av en vevsprøve.
Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.
Fyll ut kontaktskjemaLes sakene vi har vunnet for våre klienter
Mannen hadde gjennom store deler av livet slitt med helseproblemer knyttet til ryggen og høyre kne. Frem mot en proteseoperasjon hadde han flere inngrep i kneet som følge av slitasje. I 2010 ble det besluttet at mannen skulle få en totalprotese i høyre kne.
Protesen fungerte ikke optimalt. Den ga mannen store smerter og manglende bevegelighet. Allerede seks måneder etter operasjonen måtte mannen opereres på nytt for å få en nye protese i kneet.
For retten var det ført to sakkyndige vitner som ga mannen henholdsvis 25% medisinsk invaliditet og 35% medisinsk invaliditet. Retten konkluderte med at mannen hadde en medisinsk invaliditet på 35%. Retten la særlig vekt på at den sakkyndige hadde behandlet mannen tidligere, hadde inngående kunnskap om skaden og hans syn samsvarte med de objektive funnene.
Mannen ble tilkjent ménerstatning etter skadeerstatningsloven § 3-2. Erstatningen utgjorde 281 946 kroner.
Pasienten fikk varige smerte- og diareplager etter et inngrep der galleblæren ble fjernet. Pasienten fremmet krav om erstatning og fikk medhold i lagmannsretten.
I foreliggende sak hadde pasienten fått påvist gallestein. Tilstanden var smertefull og hadde vedvart i flere dager, og det forelå ingen alternative behandlingsmåter. Operasjonen var imidlertid ikke livsnødvendig. Det ble konstatert at fjerning av galleblæren ikke var en spesielt komplisert prosedyre. De sakkyndige var videre enige om at inngrepet hadde blitt gjennomført udramatisk og at det ikke kunne påvises noen svikt knyttet til operasjonen. Lagmannsretten tok derfor utgangspunkt i alternativet om at pasientskadeerstatning kan gis dersom det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller uventet.
Både smerter og diareproblemer var ifølge lagmannsretten kjente komplikasjoner etter galleblæreoperasjon. Omtrent en tredjedel ville oppleve dette. Imidlertid var det vesentlig mer sjeldent at plagene var så omfattende som i foreliggende tilfelle. En av de sakkyndige uttalte blant annet at han aldri hadde opplevd at pasienter hadde så alvorlige plager som pasienten i foreliggende sak. Lagmannsretten la stor vekt på dette og fant at omfanget og varigheten av pasientens plager var så ekstraordinære at de gikk langt utenfor den behandlingsrisikoen pasienten måtte akseptere forut for inngrepet. Pasienten vant dermed saken og fikk erstatning samt dekning for sine sakskostnader i alle instanser tilsvarende kr. 247 608.
Pasienten hadde slitt med plager i venstre underkjeve over lang tid og oppsøkte derfor tannlege. Tannlegen besluttet å fjerne visdomstannen. Under inngrepet oppstod det komplikasjoner. Pasienten fikk en blødning i munnen, noe som gjorde forholdet uoversiktlig for tannlegen. Etter inngrepet hadde pasienten store smerter og det ble konstatert at en nerve hadde fått varig skade.
Retten tok stilling til om tannlegen hadde utført arbeidet forsvarlig i det konkrete tilfellet, innenfor eget kompetanseområde og de normer som forelå på området.
Kombinasjonen av tannens kompleksitet og at tannlegen burde henvist pasienten videre talte for at tannlegens behandling avvek fra forsvarlig yrkesutøvelse. Pasienten fikk full erstatning og dekket sine sakskostnader for sakens behandling i tingretten og lagmannsretten.
En mann hadde vært plaget med smerter i tennene. Han oppsøkte flere tannleger for behandling, men smertene ble verre. Mannen mente forverringen skyldtes feilbehandling og han fremsatte erstatningskrav hos Norsk pasientskadeerstatning. Kravet ble avslått av Pasientskadenemnda, og tingretten var enige i avslaget. Lagmannsretten vurderte derimot at det var svikt i forbindelse med rotfylling hos klients tannlege over mange år, og at mannen hadde krav på erstatning for økte smerter og økt behandlingsbehov.
Mannen slet i flere år med store smerter og var innom flere tannleger. Dette vedvarte helt til de to tenne som forårsaket smertene ble trukket.
Selv om smertene endelig var borte, hadde mannen slitt med store plager i lang tid. Han mente at dette skyldtes den første tannlegen sitt arbeid, herunder den aller første rotfyllingen, og endodontisten som utførte ny rotfylling etter oppdagelse av at kun to kanaler hadde blitt rotfylt.
Retten fant at tannlegen skulle ha tatt opp pasientenes sykehistorie og stilt diagnose før han rotfylte tannen, og diagnosen skulle ha vært journalført. Når det gjaldt tannlegens manglende oppdagelse av den tredje kanalen mente retten at tannlegen burde ha undersøkt grundigere. Eventuelt henvist pasienten videre. Fordi journalnotatene var tause om hvilke undersøkelser tannlegen gjorde, og om årsaken til at han slo seg til ro med at han kun fant to kanaler, var det vanskelig å bedømme om vurderingene tannlegen gjorde var i samsvar med vanlig god praksis. Mangelfulle journalnotater måtte tannlegen bære risikoen for.
Mannen fikk medhold i at den første tannlegen hadde opptrådt i strid med vanlig god praksis og at dette hadde medført en skade. Han fikk derfor medhold i sitt krav om erstatning.
En kvinne falt på isen og brakk håndleddet i romjulen 2010. Hun ble operert ved Nordlandssykehuset den påfølgende dagen. Selve operasjonen var vellykket, men oppfølgingen kvinnen fikk i ettertid var ikke tilfredsstillende.
Kvinnen tok kontakt med sykehuset flere ganger i løpet av de nærmeste dagene etter at hun ble skrevet ut. Hun hadde smerter og følte at gipsen var for stram. Hun ønsket å komme inn til sykehuset for en kontroll tidligere enn det som var avtalt. Når hun snakket med sykehuset om dette ville de ikke la henne komme til kontroll før den avtalte datoen. Kvinnen dro derfor til fastlegen 6. januar som vurderte at avtalt kontroll 11. januar var for lenge til. Han henviste henne derfor til sykehuset, hvor hun fikk komme dagen etter.
Smertene i håndledd og fingre forsvant ikke. Det gjorde heller ikke den nedsatte sensibiliteten i fingrene. Kvinnen var derfor til flere kontroller i løpet av de neste ukene. Det fremkommer i journalen hennes at legene ved flere anledninger hadde vurdert karpaltunnelsyndrom (CTS). Det var imidlertid først 31. mai diagnosen ble fastsatt. Hun ble derfor satt opp operasjon 9. juni, uten at dette endret kvinnens tilstand.
Lagmannsretten var enig med den rettsoppnevnte sakkyndiges vurdering i at funnene tydet på karpaltunnelsyndrom. Lagmannsretten mente videre at det var årsakssammenheng mellom svikten i helsehjelpen og kvinnens smerter fordi det hadde vært stor sannsynlighet for at smertene hadde blitt redusert eller forsvunnet helt hvis hun hadde fått operasjon på et tidligere tidspunkt. Etter dette fikk kvinnen pasientskadeerstatning fra staten.
Cecilie Paust-Andersen
Advokat / Partner
Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på sine tjenester. Hver sak er individuell, og det er dermed vanskelig å tilby en forhåndsberegnet pris. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak. Advokatkostnader løper ikke før vi er enige om oppdrag.
| Stillingstype | Timesatser (eks.mva) |
|---|---|
| Advokat / Partner | 1140 - 3600 kr |
| Advokatfullmektig | 1140 - 2930 kr |
| Servicepersonale | 1500 kr |
Dersom du står i en tvist etter avslag fra Helseklage vil som hovedregel innboforsikringen dekke 80% av advokatutgifter opp til 100 000,-. Forsikringen gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Våre advokater kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen. Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap og sender deg bare regning på egenandelen. Vi undersøker alltid om du har krav på rettshjelp.
“Jeg tok kontakt med Osloadvokatene og kan anbefale de på det varmeste. En utrolig dyktig og seriøs advokat. Har alltid følt meg trygg med advokaten ved min side. Vil også nevne at det sitter 2 veldig blide og hyggelige damer i resepsjonen som alltid gir en varme velkomst. Takk for god hjelp hos dere :)”
“Jeg har fått bistand fra Osloadvokatene til å løse ulike juridiske tvister og saker, og jeg er meget godt fornøyd med både kunnskapsnivå, tilgjengelighet og ikke minst løsnings-grad. Kan anbefales.”
“Veldig dyktig advokat som leverte. Advokaten hadde god kunnskap og satt seg godt inn i saken. Lyttet til klient. Alt i alt så bruker vi Osloadvokatene igjen om det trengs.”
