Hel og delvis permittering
Ved hel permittering blir arbeidstaker fritatt arbeidsplikten helt, mens ved delvis permittering blir arbeidstaker fritatt bare deler av sin stillingsprosent. Begge former for permittering følger permitteringsreglene.
Skal du permittere noen? Reglene for permittering kan oppfattes som vanskelige og utilgjengelige. De fleste regler om permittering er ulovfestede. La våre arbeidsrettsadvokater bistå deg.
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker blir fritatt fra sin arbeidsplikt, samtidig som arbeidsgiver blir fritatt fra sin lønnsplikt. Permittering innebærer at arbeidsforholdet består, og det forutsettes at arbeidsstansen bare er midlertidig. Permittering krever saklig grunn knyttet til bedriftens forhold. Det følger en rekke lover og regler for hvordan permittering skal foregå. Disse er både lovfestede og ulovfestede. En del regler fremgår blant annet av tariffavtaler. Våre advokater kan reglene og unntakene, og kan bistå både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Reglene som omhandler permittering er ulovfestede, med unntak av permitteringslønnsloven. De ulovfestede reglene baserer seg på en rekke tariffavtaler, der Hovedavtalen mellom LO og NHO er mest sentral.
Permittering er kun mulig der det foreligger saklig grunn for det. Det kreves at årsaken til permitteringen skyldes forhold på bedriftens side. I tillegg må forholdet være av midlertidig karakter. Et eksempel kan være driftsstans som følge av virusutbrudd eller råstoffmangel. Permittering kan for eksempel ikke begrunnes i den ansattes personlige forhold.
En bedrift som vurderer å gå til permittering, bør drøfte dette med de tillitsvalgte i bedriften. Det foreligger ingen lovbestemt drøftingsplikt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, men drøftingsplikten kan være nedfelt i en tariffavtale. Tariffbundne bedrifter er dermed som regel pliktig til å drøfte permitteringen med de tillitsvalgte. Det som skal drøftes på møtet er behovet for og årsaken til permittering, samt utvelgelsesprosessen.
Når bedriften har bestemt seg for at de ønsker å permittere må de bestemme seg for hvem de skal permittere. Dette blir betegnet som utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen må være basert på saklige kriterier. Eksempler kan være ansiennitet, kvalifikasjoner og sosiale forhold. Etter Hovedavtalen mellom LO og NHO er ansiennitetsprinsippet utgangspunktet for hvem som skal bli permittert. Avvik fra dette utgangspunkt kan imidlertid skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.
En arbeidstaker har krav på skriftlig varsel ved permittering. Varselet skal som hovedregel gis 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser er det i Hovedavtalen fastsatt at varsel kan gis 2 dager før permitteringen trer i kraft. Et eksempel på en slik uforutsett hendelse kan være en naturkatastrofe. Varselet skal blant annet inneholde informasjon om hvorfor du er permittert, om du skal permitteres helt eller delvis, når permitteringen starter og permitteringens sannsynlige lengde.
Permitteringsvarselet fungerer som dokumentasjon overfor NAV ved behandlingen av søknaden din om dagpenger. Du bør imidlertid sjekke at permitteringsvarselet inneholder alle nødvendige opplysninger. Det er grunn til å merke seg at det ikke er en automatikk i at man har krav på dagpenger når man blir permittert. NAV foretar en selvstendig vurdering av hvorvidt vilkårene for dagpenger er oppfylt i det enkelte tilfellet. Arbeidstakers arbeidstid må for eksempel som hovedregel være redusert med 50 % for at man skal ha krav på dagpenger.
Fra den ansatte blir permittert, til permitteringen trer i kraft 14 dager senere arbeider man som normalt og får lønn. Arbeidsgiver er videre pliktig til å betale lønnen din i 10 dager etter at permitteringen er trådt i kraft. Dette blir kalt for arbeidsgiverperioden. Deretter er arbeidsgiver fritatt sin lønnsplikt og arbeidstaker vil etter dette kunne søke om dagpenger.
En arbeidstaker kan permitteres på ubestemt tid men han eller hun kan maksimalt permitteres i 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Fra 1. november 2020 til 1. juli 2021 ble det imidlertid gjort et unntak på grunn av koronaepidemien, og permitteringsperioden ble utvidet til 52 uker.
Dersom arbeidsgiver velger å si opp den permitterte skal de ordinære reglene for oppsigelse følges. Det fører til at den ansatte har rett og plikt til å arbeide under oppsigelsestiden, og arbeidsgiver vil være forpliktet til å betale lønn. Oppsigelse fører altså til at permitteringen opphører.
Dersom arbeidstaker velger å si opp under permitteringstiden gjelder det en 14 dagers oppsigelsesfrist. Oppsigelsesfristen begynner da å løpe når oppsigelsen er mottatt av arbeidsgiver, for så vidt arbeidsgiverperioden er utløpt. Fristen på 14 dager gjelder også for delvis permitterte.
1
Undersøk tariffavtalen og frister
Dersom du har mottatt et permitteringsvarsel bør du undersøke om arbeidsplassen din er bundet av en tariffavtale. Den kan ha egne regler for permitteringer. Videre bør du undersøke om varslingsfristen er overholdt.
2
Meld deg som permittert hos NAV
Dette bør du gjøre så raskt som mulig for å sikre at du får dagpenger. Dette gjør du på NAV sine nettsider.
3
Kontakt advokat
Dersom du er usikker på om saksbehandlingsreglene er overholdt, eller om permitteringen er saklig begrunnet bør du kontakte oss i Osloadvokatene. Vi bistår deg og ivaretar dine interesser.
Ved hel permittering blir arbeidstaker fritatt arbeidsplikten helt, mens ved delvis permittering blir arbeidstaker fritatt bare deler av sin stillingsprosent. Begge former for permittering følger permitteringsreglene.
Ansiennitet legges som regel til grunn i vurderingen av hvem som skal sies opp. Er bedriften din bundet av hovedavtalen mellom LO og NHO er ansiennitetsprinsippet utgangspunktet for vurderingen.
Den ansatte har krav på skriftlig varsel ved permittering. Varselet skal som hovedregel sendes ut 14 dager før permitteringen trer i kraft. I enkelte tilfeller kan fristen være to dager. Om det er grunnlag for to dagers varslingsfrist må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Når en arbeidstaker blir permittert skal arbeidsgiver gi melding om dette til NAV. NAV krever nemlig et skriftlig permitteringsvarsel fra arbeidsgiver for at arbeidstaker skal få godkjent sin søknad om dagpenger.
Permittering kan gis på ubestemt tid, men utgangspunktet er at man maksimalt kan permitteres i 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Permitteringsperioden ble imidlertid utvidet til 52 uker under korona.
Under permitteringen er arbeidsgiver fritatt lønnsplikt overfor arbeidstaker. Arbeidstaker kan imidlertid søke om dagpenger fra NAV.
Selv om du er permittert har du krav på ferie. Ferien skal avvikles på samme måte som om du hadde vært ansatt. Ved avvikling av ferie har arbeidstaker rett på feriepenger opptjent fra året før.
Sier arbeidsgiver deg opp mens du er permittert vil arbeidsgiver ha plikt til å betale deg lønn under oppsigelsestiden, etter ordinære oppsigelsesregler. Arbeidsgiver er pliktig til å betale deg lønn fra den dagen du mottar oppsigelse. Som følge av dette anses permitteringen som opphørt fra dette tidspunkt.
Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.
Fyll ut kontaktskjemaLes sakene vi har vunnet for våre klienter
En bedrift ønsket å permittere sin daglige leder. Den daglige lederen mente imidlertid at permitteringen ikke var lovlig og gikk dermed til sak. Den permitterte mente at det fantes lovmessige skranker som hindrer permittering av en daglig leder ettersom han har en særskilt stilling i bedriften. Videre mente den permitterte at permitteringsreglene ikke var oppfylt.
Lagmannsretten åpnet for at det i en virksomhet i visse tilfeller kan være lovpålagt å ha en daglig leder men at det ikke var tilfelle i denne saken. Videre foretok lagmannsretten en vurdering av situasjonen bedriften var kommet i, og kom frem til at det var grunnlag for midlertidig reduksjon i utgifter. Det var dermed saklig grunn for permittering av den daglige lederen. Lagmannsretten kom også frem til at de øvrige vilkårene for permittering var oppfylt. Permitteringen av den daglige lederen var dermed lovlig.
En industrirørlegger mente han var usaklig permittert og senere oppsagt. Han mente at permitteringen og oppsigelsen var ugyldig og gikk dermed til sak.
For at man skal bli permittert må det begrunnes i en midlertidig situasjon på virksomhetens side. Lagmannsretten mente at det ikke var sannsynliggjort her. Retten mente at det ikke forelå noen omstendigheter knyttet til virksomheten som gjorde at de hadde behov for å permittere folk. Videre mente retten at det ikke var vurdert permittering av andre. Som følge av dette konkluderte lagmannsretten med at permitteringen skyldtes personlige forhold hos arbeidstaker. Dette anses ikke som en saklig begrunnelse, og derav måtte permitteringen anses som ugyldig.
Senere prøvde virksomheten å si opp den ansatte. Lagmannsretten fant heller ikke vilkårene for dette oppfylt. Som følge av den ugyldige permitteringen og oppsigelsen ble vedkommende tilkjent erstatning og oppreisning på ca. 550 000 kr. I tillegg måtte virksomheten dekke sakskostnadene.
En ansatt som arbeidet på en rigg i Nordsjøen ble permittert i perioder når riggen lå i opplag. Disse permitteringen ble ansett som lovlige, men det oppstod tvist om permitteringslønnen. Arbeidsgiver hadde begrenset utbetalingen av permitteringslønn i arbeidsgiverperioden til 6 G. 6 G tilsvarer 1. mai 2021 638 394 kr. Den ansatte bestred imidlertid dette og mente at han hadde krav på full lønn.
Spørsmålet var om lovens ordlyd i permitteringslønnsloven og folketrygdloven innebærer at begrensningen på 6 G også kommer til anvendelse ved beregning av permitteringslønn. Høyesterett kom frem til at verken lovens ordlyd eller forarbeider ga anvisning på at begrensingen skulle komme til anvendelse. Konklusjonen ble dermed at den ansatte hadde krav på full lønn mens han var permittert.
En virksomhet som drev med transport permitterte fire av sine ansatte begrunnet med at det ikke var mer arbeid til dem. Det var ikke mer arbeid til dem fordi det oppdraget som utgjorde 80 % av virksomhetens arbeid bare tok 1 år, i stedet for 3 år. Spørsmålet for lagmannsretten var om permitteringen i seg selv og permitteringens lengde var saklig begrunnet.
Lagmannsretten mente at det at virksomheten nå hadde mindre å gjøre ikke var et midlertidig tilfelle, men et tilfelle som ville vare over lengre tid. Et av vilkårene for permittering er at det er midlertidig. Retten mente at det var uforsvarlig av transportfirmaet å gå til permittering istedenfor oppsigelse i et slikt tilfelle. Permitteringene ble dermed sett på som usaklige og et forsøk på omgåelse av oppsigelsesvernet. De fire personene som ble permittert ble dermed tilkjent erstatning på 12 600 kr hver.
En reisekonsulent jobbet i et reisebyrå. Arbeidsoppgavene gikk ut på å betjene sentralbordet. Som følge av finanskrisen i 2008 og svineinfluensaen i 2009 ble reiselivsbransjen påvirket negativt. Dette gikk hardt utover reisebyrået som førte til at de måtte kutte i kostnader. Et av tiltakene var å permittere reisekonsulenten. At valget falt på vedkommende ble begrunnet med de ansattes produktivitet.
Retten mente at de forhold som medførte krisen, må forventes å normalisere seg innen forholdsvis kort tid. Vilkåret om midlertidighet for permittering ble dermed ansett oppfylt. Videre ble vilkåret om saklighet, og saksbehandlingsreglene for permittering ansett for å være oppfylt. Retten konkluderte dermed med at permitteringen var lovlig.
Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på våre tjenester. De aller fleste slike saker løses utenfor domstolene og det varierer hvor mange timer som medgår.
Stillingstype | Timesatser (eks.mva) |
---|---|
Advokat / Partner | 1140 - 3600 kr |
Advokatfullmektig | 1140 - 2930 kr |
Servicepersonale | 1500 kr |
Hvis arbeidsgiver har gjort en feil ved oppsigelsen eller avskjeden følger det av vanlig erstatningsrett at arbeidsgiver skal dekke dine utgifter til advokat i tillegg til sine egne utgifter til advokat. I og med at det er så strenge regler ved oppsigelse er det blitt ganske vanlig praksis at arbeidsgiver dekker begge parters advokatutgifter.
Også når man forliker saken er det mulig å få arbeidsgiver til å dekke dine advokatutgifter som en del av forliket. Dette er praktisk når det er litt uklart om arbeidsgiver har oppfylt lovens regler. Selv om det finnes tilfeller der arbeidsgiver ikke vil dekke begge parters advokatutgifter ved et forlik, må dette sies å være ganske vanlig praksis ved oppsigelse og avskjed.
Hvis du etter oppsigelsen har inntekt under 350 000 kr og ingen formue av betydning så kan du få fri rettshjelp i forbindelse med sak om oppsigelse og avskjed. Osloadvokatene kan hjelpe deg med å søke og ordne med dette for deg.
Det påløper ingen kostnader før klient og advokat er enige om oppdrag. Kontakt oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
“Kompetanserik advokat. Har kunnskap og er veldig nøye. Hun er organisert og tilgjengelig. Hun forklarer godt om prosessen i saken. Veldig god støtte og profesjonell. Seriøs og ansvarlig.”
“Lønner seg å ha med advokat i drøftelsesmøte, som sjekker at bedriften har gjort det de skal lovmessig, og at oppsigelsen faktisk er gyldig. Og som forhandler om noen penger med på veien.”
“Hyret inn Osloadvokatene og har ikke annet å si enn at de gjorde en formidabel jobb der de svarte fort og ordet opp i alle problemene jeg hadde. Anbefales på det sterkeste!”