Vedtak om riving av brygge ble kjent ugyldig

Hordaland tingrett avsa nylig en dom om at et pålegg om riving av en brygge i Bergen var ugyldig.

skilsmisse ved dom, sameie, brygge, strandsonen

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en brygge som ble oppført mellom 1981 og 1984. Bryggen var 30 meter lang, og hadde et areal på 90 kvadratmeter. Etter at bygningsmyndighetene i Bergen hadde vært på befaring på eiendommen, fant de ikke dokumentasjon om bryggen i sitt arkiv. Plan- og bygningsetaten fattet dermed pålegg om riving og ilegging av tvangsmulkt.

Tingrettens vurdering

Retten la avgjørende vekt på at tidligere byggesaksbehandlere, i sine vitneforklaringer, forklarte at byggemeldinger ble lagt inn i en samlemappe og etterhvert kastet. Fravær av en byggemelding i arkivet, var derfor ikke ensbetydende med at byggemelding ikke ble innsendt. Tingretten uttalte at usikkerhet om hva som ble arkivert, må forvaltningen bære risikoen for. Videre er det forvaltningen som har bevisbyrden, og bevistvil må gå ut over dem. Tingretten fant det ikke bevist at bryggen var ulovlig oppført, og konkluderte derfor med at pålegget om riving og tvangsmulkt var ugyldig.

Vilkårene for å kreve jordskifte

For å kunne fremme en jordskiftesak må de materielle grunnvilkårene i jordskifteloven § 3-1 til § 3-3 være oppfylt.

bruksordning, jordskifte

Jordskifterettens kompetanse

Jordskifteretten har en omfattende kompetanse til å justere fast eiendoms rettsforhold. Bruksretter og eiendomsgrenser kan for eksempel flyttes på, det kan opprettes sameier eller sameier kan oppløses, det kan pålegges felles bruk og tiltak, og det kan opprettes veilag. Jordskifteretten kan også fjerne bruksretter og negative servitutter.

Vilkårene for å kreve jordskifte

For å kunne fremme en jordskiftesak må de materielle grunnvilkårene i jordskifteloven § 3-1 til § 3-3 være oppfylt. Etter § 3-3 kan det bare holdes jordskifte for å skape mer tjenlige eiendomsforhold i jordskifteområdet. Vilkåret er oppfylt dersom det påvises et reelt og påviselig behov for å utnytte eiendommen på en måte som vanskeliggjøres av den nåværende eiendomsutformingen. Dette vilkåret kommer i tillegg til vilkåret i § 3-18 om vern mot tap. Dette vilkåret innebærer at kostnadene og ulempene ikke kan være større enn nytten.

Utjenlige eiendomsforhold

Det er vilkåret om utjenlige eiendomsforhold i jordskifteloven § 3-2 som ofte skaper uenighet. Det fremgår av bestemmelsen at det kan gjennomføres jordskiftesak dersom minst en eiendom eller bruksrett i jordskifteområdet er “vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva”.

Høyesterett kom i 2020 med prinsipielle uttalelser om hvordan bestemmelsen skal forstås. Saken gjaldt makebytte av arealer mellom to landbruksarealer. Makebytte innebærer at man bytter arealer seg imellom.

Høyesteretts vurdering

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om det er tilstrekkelig at jordskifte vil gi en mer tjenlig løsning enn den nåværende eiendomsutformingen muliggjør, eller om det gjelder en terskel for hvor utjenlig eiendommen må være, før det kan åpnes jordskifte. I sin vurdering la Høyesterett vekt på at ordlyden i jordskifteloven § 3-2 tilsier at det må stilles krav om en viss terskel. Videre uttalte Høyesterett at det ikke er et krav om at andre utbyggingsmuligheter skal være umulig å gjennomføre, for å fremme jordskifte. Det er tilstrekkelig at eiendomsforholdene hindrer det som for en alminnelig objektiv eier ville vært den mest rasjonelle utnyttingsmuligheten.

Reglene for dyr i borettslag og sameier

Dersom du bor i et borettslag eller eierseksjonssameie, kan styret ha vedtatt regler om dyrehold som du må forholde deg til. Styret kan til og med ha bestemt at det ikke er tillat å ha dyr i leiligheten. Dette er imidlertid ikke en regel som gjelder uten unntak.

tvangssolgt, dyr, sameier, borettslag

Et forbud mot dyrehold er ikke absolutt

Etter borettslagsloven kan styret fastsette ordensregler for eiendommen. En slik ordensregel kan for eksempel omhandle dyrehold. Det fremgår imidlertid av loven at dersom det er vedtatt et forbud mot dyrehold, kan beboere likevel ha dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de andre i borettslaget. Dette betyr at et vedtatt forbud mot dyrehold ikke er absolutt.

Det skal foretas en interesseavveining

At det er tillatt med dyrehold når det foreligger gode grunner og det ikke er til ulempe for andre, innebærer at det skal foretas en konkret interesseavveining. I følge lovens forarbeider bør kravet til “gode grunner” være lavt i situasjoner hvor dyreholdet ikke fører til påviselige ulemper. Motsetningsvis skal det mer til før det foreligger “gode grunner” dersom dyreholdet medfører store ulemper for andre beboere.

Nye regler: Markedsføring av bolig til forbruker

Ved salg av bolig til forbrukere, er det flere fallgruver som kan resultere i senere boligtvister. For å unngå slike tvister er det lurt å sette seg inn i forbrukerrådets veiledning for markedsføring av boliger til forbrukere.

innløsning tomtefeste, markedsføring, boligsalg, forbruker

Krav til markedsføring

Markedsføringsloven gjelder boligsalg rettet mot forbrukere. Det er særlig kravene til forbrukervennlig handlepraksis som boligselgere bør være oppmerksom på. Når det skal vurderes hvorvidt markedsføringen er villedende eller urimelig, blir markedsføringen vurdert opp mot hvordan en rimelig oppmerksom gjennomsnittsforbruker ville ha oppfattet markedsføringen.

For å gjøre det enkelt for selger å markedsføre bolig til forbrukere, har forbrukertilsynet utarbeidet en veileder. For å unngå senere boligtvister anbefales det å sette seg grundig inn i veilederen. Veilederen ble oppdatert i 2023. I det følgende vil jeg presentere de mest sentrale endringene.

Boligens energiforbruk

Boligens energiforbruk er et sentralt punkt når forbrukere skal kjøpe bolig. For å sikre at boligens energiforbruk kommer tydelig frem, skal boligselger innhente oppdatert energiattest, og markere tydelig hvilken energikarakter som gjelder for boligen. Boligens energiforbruk er imidlertid angitt som et “bør-krav”, og manglende energimerking vil derfor ikke automatisk medføre brudd på markedsføringsloven.

Bruksordning for privat vei

Den stadige fortettingen av både fritidsboliger og privatboliger har medført at antall brukere av de private veiene har økt. Tilsvarende har også konfliktnivået økt. I slike tilfeller vil krav om bruksordning etter jordskiftelova § 3-8 være et effektivt virkemiddel for å organisere bruken.

bruksordning

Jordskifteretten

Etter jordskifteloven § 3-8 kan jordskifteretten gi eller endre eksisterende sambruk mellom eiendommer, herunder veier. Dersom vilkårene for å kreve bruksordningssak er til stede, kan retten opprette et veilag for drift og vedlikehold med tilhørende vedtekter.

Jordskifteretten kan opprette et veilag dersom minst en eiendom eller bruksrett er “vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva”, jordskifte skaper mer “tenlege eigedomstilhøve” på område og jordskifteløsningen ikke fører til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten. I praksis er det ofte vilkåret om “tenlege eigedomstilhøve” som blir satt på spissen. Forarbeidene presiserer at jordskifte må føre til “ei forbetring av bruken” og at et eksempel på en slik forbedring er at samarbeidet mellom partene blir bedre og at konfliktnivået blir lavere.

Har eiendomsmegleren gitt feil opplysninger?

Hva skjer dersom informasjonen i salgsannonsen ikke stemmer? Kan erstatningsansvar rettes mot eiendomsmegler?

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs, tapsbegrensningsplikt, oppdragstaker, opplysningsplikt, arver, fetter, boligkjøp, eiendomsmegleren, opplysninger

Eiendomsmeglerens ansvar for opplysninger

Eiendomsmeglingsloven stiller krav om at eiendomsmeglere skal utføre sin virksomhet i samsvar med god meglerskikk og med omsorg for begge parters interesser. Megleren må gi råd og opplysninger av betydning for handelen til både selger og kjøper.

Det fremgår av eiendomsmeglingsloven § 6-7 at megleren må “sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen”. Meglers ansvar ovenfor forbrukere suppleres også av markedsføringsloven. Denne forbyr blant annet urimelig handelspraksis som for eksempel omfatter villedende handlinger og utelatelser.

Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester

Nylig var en sak som gjaldt et boligkjøp til nesten 13 millioner kroner oppe i Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester. På Finn.no var boligen innredet og markedsført med kjellerstue og kinorom i underetasjen. Etter kjøpet viste det seg at underetasjen ikke oppfylte krav til lysinnslipp, og dermed ikke var godkjent for varig opphold. I realiteten var disse rommene kun godkjent som lagerrom og bod/teknisk rom. Kjøperen reiste derfor sak med påstand om at megleren hadde brutt sin opplysningsplikt ved å gi uriktig informasjon.

Nemnda sin vurdering

Spørsmålet for nemnda var om megleren var skyldig i villedende markedsføring. Reklamasjonsnemnda fant det bevist at megleren var kjent med at Plan- og bygningsetaten etter offentlig tilsyn hadde pålagt selger å tilbakeføre kjellerstuen og kinosalen til lagerrom og bod/teknisk rom. Likevel var ikke denne informasjonen eksplisitt meddelt kjøper.

Av salgsoppgaven fremgikk det riktignok ved en setning at “U.etg. er ikke byggemeldt for varig opphold”. Kjøper hadde også fått med seg at selger hadde trukket en byggesøknad hos kommunen. Når kjøper spurte om dette, hadde imidlertid megler svart at det var en søknad om fasadeendring, med større vindu. Søknaden var trukket da prosessen ikke ville være klar til planlagt visning og salg. Megleren mente at kjøperen på grunn av dette burde skjønt at kjellerstuen og kinorommet ikke kunne brukes. Kjøperen motsatte seg dette, og mente at megleren eksplisitt burde gitt uttrykk for det.

Reklamasjonsnemnda sin konklusjon

Nemnda konkluderte med at megleren var skyldig i villedende uttalelser etter markedsføringsloven. Dette ved at annonsen på Finn.no tydelig markedsførte objektet med kjellerstue og kinorom, uten at det fremgikk av annonsen at rommene ikke var godkjent for slik bruk. Avgjørelsen viser at meglere kan havne i ansvar dersom opplysninger som gis i annonsen er egnet til å villede kjøper, selv om riktig informasjon fremkommer av salgsoppgaven.

Reklamasjonsnemnda vurderte i denne saken at det ikke var grunnlag for å ta stilling til erstatningskravet ut fra sakens opplysninger. Det finnes imidlertid flere eksempler fra andre saker, som viser at det er kurant å bli tilkjent erstatning i slike tilfeller.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Hvis du har kjøpt en bolig med feil lurer du kanskje på hva du bør gjøre, og om du selv står ansvarlig for feilen. Hvordan du best går frem avhenger av de konkrete omstendighetene i saken. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om bolig og eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best går frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Styreleder dømt til fengsel og erstatningskrav på mange millioner

Nylig var en sak om straff- og erstatningsansvar for en styreleder oppe i Søndre Østfold tingrett. Styrelederen ble dømt til 10 måneders fengsel og til å betale 26 millioner kroner i erstatning til konkursboet.

ekspropriere, arbeidsulykker, styreleder

Straffansvar og erstatningskrav

Dersom man ikke handler i samsvar med loven som styreleder eller styremedlem, risikerer man personlig erstatningsansvar og straffansvar. Det fremgår av straffeloven § 407 bokstav b at unnlatelse av å begjære konkurs er straffbart dersom næringsvirksomheten “klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid”.

Fikk tilbake 1,2 millioner kroner etter boligkjøp

Nylig var en sak om mangler ved et boligkjøp oppe i Vestfold tingrett. Huset ble solgt med fuktskader, råte, rotter og stokkmaur. Dette utgjorde mangler i avhendingslovens forstand, og selgeren ble derfor dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning, samt dekke kjøpernes sakskostnader.

boligkjøp

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt et boligkjøp til 7,6 millioner kroner. Da kjøperne skulle pusse opp boligen året etter kjøpet, oppdaget de flere feil og mangler. Kjøperne fant skader som lekkasje i taket, råte, sopp, stokkmaur og rotteganger i isolasjonen. Kjøperne hevdet at selgeren måtte ha visst om disse forholdene, og at han således hadde holdt tilbake informasjon de hadde krav på. På bakgrunn av dette reiste de sak med krav om erstatning.

Når foreligger det en mangel?

For at man skal ha krav på erstatning, må det foreligge en mangel. Det foreligger en mangel dersom det er gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Videre foreligger det en mangel dersom eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut i fra forhold ved eiendommen, alder og synlige tilstand.

Det foreligger også en mangel hvis kjøperen ikke har fått opplysninger om eiendommen som selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Dette gjelder imidlertid kun dersom man kan anta at opplysningene ville virket inn på kjøpsavtalen.

Rettens vurdering

Retten fant det bevist at selgeren hadde holdt tilbake opplysninger om forhold ved huset. Videre var det klart at disse opplysningene ville virket inn på avtalen dersom de hadde vært gitt. Kvaliteten på boligen var også dårligere enn det man kunne forvente. Det var derfor klart at det forelå en mangel, og at kjøperne hadde krav på erstatning. Som følge av dette ble selgeren pålagt å betale litt over 1,2 millioner kroner til kjøperne, i tillegg til å betale deres sakskostnader.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Hvis du har kjøpt en bolig med feil lurer du kanskje på hva du bør gjøre, og om du selv står ansvarlig for feilen. Hvordan du best går frem avhenger av de konkrete omstendighetene i saken. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om bolig og eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best går frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Nye regler om håndtering av overvann

Den 1. januar 2024 trådte det i kraft nye regler om håndtering av overvann i TEK og SAK.

overvann

Overvann kan føre til store kostnader

Overvann er vann fra nedbør og snøsmelting som ikke siger ned i grunnen, men renner på overflaten. Med klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting vil overvann i fremtiden kunne forårsake utfordring og skade bygninger, infrastruktur, helse og miljø. For å kunne bøte på disse utfordringene har lovgiver iverksatt nye regler for håndtering av overvann.

Endringer i TEK og SAK

TEK står for byggtekninsk forskrift mens SAK er forkortelsen for byggesaksforskriften. Den 1. januar 2024 trådte det i kraft endringer i TEK og SAK som følge av en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann. Plan- og bygningsloven § 28-10 bestemmer nå at tiltak skal gjennomføres slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Dette gjelder imidlertid bare dersom kommunen ikke har egne bestemmelser om overvann i egne arealplaner.

TEK 17 § 15-8

I TEK 17 § 15-8 er det kommet et nytt første og annet ledd. Etter de nye reglene skal løsninger for å håndtere overvann kunne stå i mot nedbør i fremtiden. Endringene medfører at beregningene skal gjøres ut fra nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall. Det vil si at reglene krever at man ruster seg for den kraftigste nedbøren man kan regne med at kommer i løpet av de neste 100 årene.

Bestemmelsen regulerer kun håndtering av overvann på en eiendom i forbindelse med utføring av byggetiltak. Naturlig avrenning fra areal som ikke er utbygd eller overvann som renner inn fra andre eiendommer, faller utenfor bestemmelsen.

Ny høyesterettsdom om erstatning ved heving av boligkjøp

Nylig avsa Høyesterett en dom om forholdet mellom erstatning for tapt verdistigning ved heving av et boligkjøp, og utbetaling forsinkelsesrenter.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninge, offentlige godkjennelser, eiendomsgrenser, ferien, ferie, erstatning, naboforhold, boligkjøp, heving, erstatning

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt kjøp av en bolig hvor det ble avdekket betydelige mangler. Kjøperne fremsatte derfor krav om heving av kjøpet, noe lagmannsretten konkluderte med at det var grunnlag for. Retten tilkjente også kjøperne forsinkelsesrenter for en periode på ca. 3 år, ettersom det var omtrent 3 år siden hevingskravet ble fremsatt.

I den samme perioden hadde det vært en verdistigning på boligen. Kjøperne mente de også hadde krav på å få dette erstattet, og anket derfor saken til Høyesterett. Partene var uenige om hvordan forsinkelsesrentene og erstatningskravet skulle beregnes. Spørsmålet for Høyesterett var derfor om kjøperne hadde krav på erstatning for tapt verdistigning på eiendommen og utbetaling av forsinkelsesrenter, eller om det måtte foretas en samordning mellom disse kravene.

Erstatning ved heving av boligkjøp

Høyesterett tok utgangspunkt i avhendingsloven § 7-1. Etter denne bestemmelsen skal erstatning ved heving tilsvare “det økonomiske tapet partene har hatt som følgje av avtalebrotet”. Høyesterett la derfor til grunn at kjøperne skulle stilles i den samme økonomiske situasjonen som om selgeren hadde oppfylt kontrakten riktig. Det var således klart at kjøperne hadde krav på erstatning for tapt verdistigning. Høyesterett la imidlertid til grunn at kjøperne ikke skulle tjene på kontraktsbruddet. Ved erstatningsutmålingen måtte det dermed tas hensyn til utbetaling av forsinkelsesrenter.

Høyesteretts vurdering

For at kjøperne ikke skulle tjene på kontraktsbruddet, konkluderte Høyesterett med at beregningen av forsinkelsesrenter og erstatning for tapt verdistigning måtte samordnes. Samordningen ble gjennomført ved at det måtte gjøres fradrag for netto utbetalte forsinkelsesrenter i erstatningen for tapt verdistigning.

Dommens rekkevidde

Ut fra Høyesteretts generelle begrunnelse må det antas at samordning av forsinkelsesrenter og erstatning også kan gjøres i andre saker enn ved boligsalg. Det blir derfor spennende å se hvordan domstolene og forsikringsselskapene løser dette i fremtiden.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring