Dersom du har fått en sykdom som følge av ditt arbeid kan du ha krav på erstatning. Vi har spesialister på yrkessykdom som hjelper deg med å få den erstatningen du har krav på.

Alexander Dunsby
Advokat / Partner

fornærmet, samvær, sykepenger, utvisningsvedtak

Dette hjelper vi deg med

En yrkessykdom er en sykdom man har fått som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Regelverket rundt hvilke sykdommer som godkjennes som yrkessykdommer, og hvordan sykdommen vurderes kan oppleves som kompliserte. Vi kan reglene og unntakene, og sørger for å ivareta dine interesser.

Det er spesielt viktig at du får erstatning dersom du lider et økonomisk tap som følge av yrkessykdommen. Vi sørger for at du får den erstatningen du har krav på.

  • Erstatning
  • NAV
  • Yrkesskadeforsikring
  • Medisinsk invaliditet
  • Er sykdommen en yrkessykdom
  • Konstateringspunkt

Hva er en yrkessykdom?

En yrkessykdom er en sykdom man har fått som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom følger av en egen forskrift, FOR-1960-02-19-6. Forskriften omfatter sykdommer som følge av forgiftning eller kjemisk påvirkning, hudsykdommer, lungesykdommer, stråleskader, hørselskader og vibrasjonsbetingende sykdommer i armer og ben.

 

Et eksempel på en yrkessykdom kan være astma eller kols som er forårsaket av forhold på arbeidsplassen. Det samme gjelder allergiske hudsykdommer som for eksempel eksem. Lidelser som utvikles over tid, eller psykososiale belastninger på arbeid omfattes ikke av forskriften. Slike sykdommer vil dermed i utgangspunktet ikke gi rett til erstatning.

 

Erstatning ved yrkessykdom

Det er forsikringsselskapet til arbeidsgiveren som skadelidte har når sykdommen blir konstatert som er ansvarlige for å behandle saken. Det er også de som i utgangspunktet er ansvarlige for utbetaling av erstatning etter lov. For at arbeidstaker skal ha krav på erstatning må det foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et økonomisk tap. Det kan imidlertid være utfordrende å komme frem til hvilken erstatningssum skadelidte har krav på ettersom det kan dreie seg om flere erstatningsposter. For å sikre at skadelidte får den erstatningen han eller hun har krav på anbefaler vi å bli bistått av advokat.

 

Er konstateringstidspunktet uklart?

Konstateringstidspunktet for yrkessykdom blir ansett for å være det tidspunktet det første legebesøket blir gjennomført for de plager som senere viser seg å være knyttet til en yrkessykdom. Den arbeidsgiveren som skadelidte har på konstateringstidspunktet, og arbeidsgiverens forsikringsselskap, er i utgangspunktet ansvarlig for å følge opp saken. Dette gjelder selv om sykdommen muligens stammer fra arbeid for en tidligere arbeidsgiver. Der det er uklart når konstateringstidspunktet var, kan det oppstå uenigheter i forhold til hvilken arbeidsgiver og forsikringsselskap som skal følge opp saken. Konstateringstidspunktet er dermed et viktig tidspunkt, og et tidspunkt det enkelt kan oppstå uenigheter rundt.

 

Dersom det er uklart når konstateringstidspunktet var, og dermed usikkert hvem som er ansvarlig, er det slik at det foreligger en avtale mellom alle forsikringsselskaper om regulering av yrkessykdommer og yrkesskader. I et slikt tilfelle foreligger det altså en avtale som gjør at den skadelidte kan kreve at saksbehandlingen overføres til Yrkesskadeforsikringsforeningen, som da skal stå for saksbehandlingen. Eventuelt avklarer yrkesskadeforsikringsforeningen når konstateringstidspunktet var, og dermed hvem som er ansvarlig.

Hvordan går du frem ved yrkessykdom?

1

Yrkessykdom

Undersøk om din sykdom kan være en yrkessykdom

2

Arbeidsgiver

Sørg for at din arbeidsgiver sender skademelding til NAV, og melder fra om yrkessykdommen til Arbeidstilsynet.

3

Kontakt advokat

Kontakt en av våre advokater. Vi hjelper deg med å fastsette konstateringstidspunktet, samt sørger for at du får den erstatningen du har krav på.

Saker vi kan hjelpe deg med

sykemelding, oppsigelse, artist, avlyser, foreldelse, reklamasjon, kansellert fly, arveoppgjør, ekstremvær, erstatning, forsikring

Erstatning

Dersom du har blitt utsatt for en yrkessykdom kan du ha krav på erstatning. Det er tre hovedvilkår som må være oppfylt for å bli tilkjent erstatning. Det må foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et økonomisk tap.

NAV

Dersom du har vært utsatt for en yrkessykdom er din arbeidsgiver pliktig å sende skademelding til NAV. Dette kan gi den en rekke fordeler som for eksempel menerstatning.

foreldreansvar

Yrkesskadeforsikring

Arbeidsgiver er lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring. Gjennom denne forsikringen kan du ha krav på erstatning, samt at forsikringsselskapet dekker rimelige og nødvendige utgifter til advokat.

Medisinsk invaliditet

Medisinsk invaliditet er å forstå som den funksjonsnedsettelsen en sykdom forårsaker. Den medisinske invaliditeten brukes blant annet til utmåling av erstatning.

Er sykdommen en yrkessykdom

Hvilke sykdommer som er å anse som en yrkessykdom følger av en egen forskrift. Et eksempel på en yrkessykdom er lungesykdommer som astma eller kols forårsaket av forhold på arbeidsplassen.

Konstateringspunkt

Konstateringstidspunktet er det tidspunktet der det blir konstatert at vedkommende har en sykdom. I forhold til yrkessykdommer anses dette tidspunktet for å være tidspunktet det første legebesøket blir gjennomført for de plager som senere viser seg å være knyttet til en yrkessykdom.

Er du usikker på om du har en sak?

Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Fyll ut kontaktskjema

Vi lever av fornøyde klienter

Les sakene vi har vunnet for våre klienter

  • Yrkessykdom - 10 millioner kroner i erstatning

    Arbeidstakeren hadde arbeidet på en oljeplattform i Nordsjøen i nesten 20 år, da han ble alvorlig syk og fikk påvist spiserørskreft. Han var sterkt påvirket av sykdommen og slet blant annet med å spise og sove. Han ble også fort kvalm og opplevde andre ubehag som førte til at han i perioder var sengeliggende. Sykdommen førte til flere omfattende operasjoner, hvor han måtte fjerne deler av magesekken, omtrent 20 cm av spiserøret og flere lymfekjertler. Arbeidstakeren slet også med komplikasjoner etter operasjonene som blant annet førte til lungekollaps. Dette gjorde at han måtte igjennom enda flere operasjoner. Arbeidstakeren mente at hans sykdomsforløp skyldtes en yrkessykdom, og at dette medførte at han måtte slutte i jobben. Han krevde derfor erstatning.

    Retten kom frem til at sykdommen var å anse som en yrkessykdom, og at dette medførte at han ikke klarte å jobbe mer. I forhold til erstatningsutmålingen tok retten utgangspunkt i hvilket tap arbeidstakeren hadde hatt, og hvilket tap han ville ha i fremtiden. Retten så på inntektstap, påførte utgifter, menerstatning, fremtidige utgifter og utgifter i forbindelse med juridisk bistand. Konklusjonen ble at arbeidstakeren fikk 10 241 281 kr i erstatning og dekket sine saksomkostninger.

  • Hånd-arm vibrasjonssyndrom - erstatning

    Etter at skadelidte hadde mottatt en spesialisterklæring der det ble konkludert med hånd – arm vibrasjonssyndrom med en invaliditetsgrad på rett til menerstatning krevde han erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Forsikringsselskapet ved deres rådgivende lege ville imidlertid ikke akseptere at yrkessykdommen var stor nok til å gi rett til menerstatning. Skadelidte kontakte dermed oss i Osloadvokatene for å bli bistått.

    Etter flere runder med forhandlinger med forsikringsselskapet, der de først avviste rett til erstatning, endte klienten opp med en erstatning i overkant av 700 000 kr. Herunder ble det gitt erstatning for inntektstap, fremtidig inntektstap, menerstatning, samt alle kostnader til advokat.

  • Spesielt mottakelig for sykdom - fikk erstatning

    En kvinnelig tannlegeassistent hadde arbeidet som assistent på ulike tannlegekontorer i nærmere 30 år. Hennes arbeid besto blant annet av håndtering av sølvamalgam. Dette er en blanding av kvikksølv og andre metaller som brukes til plombering av hull i tenner. Som assistent forberedte hun kvikksølvet før tannlegen skulle bruke det til tetting av hullene. Dette gjorde hun på daglig basis frem til denne metoden for tetting av hull ble forbudt i 2008.

    Etterhvert fikk kvinnen ulike helseplager, som søvnproblemer og depressive trekk. Hun fikk også mage og muskelplager. Disse plagene startet å komme rett etter at hun begynte som tannlegeassistent. Etter noen år i bransjen merket hun også gradvis svekket hukommelse, diffuse smerter og kognitive vansker. Personen hadde også angstplager og slet med å konsentrere seg. Dette førte til at hun ble 100 % ufør.

    Lagmannsretten vurderte sykdomsforløpet og hennes symptomer til å være forenlig med kvikksølvforgiftning. De fagkyndige i saken mente imidlertid at konsentrasjonen av kvikksølveksponering ikke var høy nok til å kunne være årsak til skadene og sykdommene. Retten kom frem til at selv om konsentrasjonen av kvikksølv var lavere enn det som normalt fører til sykdom, fantes det ikke noen annen sannsynlig årsak til at kvinnen var blitt syk. Tannlegeassistenten var etter rettens syn spesielt sensitiv for kvikksølvpåvirkning eller mer mottakelig for de aktuelle skadevirkningene enn normalt. Den lange eksponeringen hun var blitt utsatt for måtte derfor være årsaken til sykdommen. Som følge av det ble kvinnen tilkjent erstatning.

  • Smittet av resistente bakterier på jobb - millionerstatning

    En hjelpepleier på et bo- og omsorgssenter ble i 2012 smittet av antibiotika resistente stafylokokker. Ved siden av arbeidet på omsorgssenteret arbeidet hun som rengjører på et sykehus. Det var under vasking av et av rommene på sykehuset hun hadde blitt smittet. Som følge av sykdommen kunne hun ikke lenger jobbe på omsorgssenteret eller som rengjøringspersonell på sykehuset. Hjelpepleieren var sykemeldt i over et år, mens hun prøvde å bli kvitt sykdommen. Kvinnen ble aldri kvitt sykdommen og måtte dermed finne seg en ny jobb. I den nye jobben fikk hun lavere lønn og hun krevde dermed erstattet inntektstapet sitt.

    Forsikringsselskapet til sykehuset bestred at hun var smittet av bakterien i forbindelse med arbeidet. De anførte videre at det ikke var årsakssammenheng mellom bakterien og sykdommen, og at hun dermed ikke hadde krav på erstatning. Retten fant det imidlertid klart sannsynliggjort at hjelpepleieren ble smittet på jobb på sykehuset. Kravet til årsakssammenheng mellom bakterien og sykdommen var etter rettens syn også oppfylt. Som følge av det skulle kvinnen settes i samme økonomiske stilling som om sykdommen ikke hadde skjedd. Retten konkluderte med at kvinnen skulle tilkjennes erstatning på 1, 8 millioner kroner.

  • Matforgiftning - erstatning

    En arbeidstaker fikk reaktiv artritt som følge av matforgiftning under en tjenestereise i utlandet. Det var klart for retten at skaden ikke var å anse som en yrkesskade ettersom det manglet et ulykkesmoment. Spørsmålet for Høyesterett var om sykdommen var å anse som en yrkessykdom.

    Retten konkluderte med at smitte pådratt i geografiske områder med særskilt sykdoms- eller smittefare var omfattet av folketrygdloven § 13-4 jf. yrkessykdomsforskriften. Smittepåføringen arbeidstakeren var blitt eksponert for som senere utviklet seg til reaktive artritt var dermed å anse som en yrkessykdom. Arbeidstakeren ble tilkjent saksomkostninger, samt erstatning slik at han ble satt i samme stilling som han ville vært i hvis sykdommen ikke hadde skjedd.

Våre advokater

Alexander Dunsby
Advokat / Partner

Oversikt over våre priser

Vi har konkurransedyktige priser på våre tjenester. De fleste slike saker løses utenfor domstolene og det varierer hvor mange timer som medgår. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid som normalt vil gå med til din sak.

Dekker forsikringen advokatutgifter? Som regel dekker forsikringsselskapet dine utgifter til advokat. Advokatutgiftene er nemlig en del av det tapet du har som følge av yrkessykdommen, på samme måte som utgifter til lege og liknende. Kravet sendes direkte til det forsikringsselskapet som arbeidsgiver har tegnet lovpålagt yrkesskadeforsikring hos. Klienten trenger dermed ikke å legge ut for advokatutgiftene. Dekker forsikringsselskapet dine utgifter til advokat er det heller ingen egenandel.

 

StillingstypeTimesatser (eks.mva)
Advokat / Partner1140 - 3600 kr
Advokatfullmektig1140 - 2930 kr
Servicepersonale1500 kr

Advokatutgifter løper ikke før advokat og klient er enige om oppdrag. Kontakt oss for å høre om du har en sak.

Tilbakemelding fra våre klienter:

Onepager Footer Form

Section

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)

Maximum file size: 10.1MB

Section

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår personvernerklæring