Har du fått en sykdom som følge av jobben din? Vi kan hjelpe deg.

Arbeidstakeren hadde arbeidet på en oljeplattform i Nordsjøen i nesten 20 år, da han ble alvorlig syk og fikk påvist spiserørskreft. Han var sterkt påvirket av sykdommen og slet blant annet med å spise og sove. Han ble også fort kvalm og opplevde andre ubehag som førte til at han i perioder var sengeliggende. Sykdommen førte til flere omfattende operasjoner, hvor han måtte fjerne deler av magesekken, omtrent 20 cm av spiserøret og flere lymfekjertler. Arbeidstakeren slet også med komplikasjoner etter operasjonene som blant annet førte til lungekollaps. Dette gjorde at han måtte igjennom enda flere operasjoner. Arbeidstakeren mente at hans sykdomsforløp skyldtes en yrkessykdom, og at dette medførte at han måtte slutte i jobben. Han krevde derfor erstatning.

Retten kom frem til at sykdommen var å anse som en yrkessykdom, og at dette medførte at han ikke klarte å jobbe mer. I forhold til erstatningsutmålingen tok retten utgangspunkt i hvilket tap arbeidstakeren hadde hatt, og hvilket tap han ville ha i fremtiden. Retten så på inntektstap, påførte utgifter, menerstatning, fremtidige utgifter og utgifter i forbindelse med juridisk bistand. Konklusjonen ble at arbeidstakeren fikk 10 241 281 kr i erstatning og dekket sine saksomkostninger.

Etter at skadelidte hadde mottatt en spesialisterklæring der det ble konkludert med hånd – arm vibrasjonssyndrom med en invaliditetsgrad på rett til menerstatning krevde han erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Forsikringsselskapet ved deres rådgivende lege ville imidlertid ikke akseptere at yrkessykdommen var stor nok til å gi rett til menerstatning. Skadelidte kontakte dermed oss i Osloadvokatene for å bli bistått.

Etter flere runder med forhandlinger med forsikringsselskapet, der de først avviste rett til erstatning, endte klienten opp med en erstatning i overkant av 700 000 kr. Herunder ble det gitt erstatning for inntektstap, fremtidig inntektstap, menerstatning, samt alle kostnader til advokat.

En kvinnelig tannlegeassistent hadde arbeidet som assistent på ulike tannlegekontorer i nærmere 30 år. Hennes arbeid besto blant annet av håndtering av sølvamalgam. Dette er en blanding av kvikksølv og andre metaller som brukes til plombering av hull i tenner. Som assistent forberedte hun kvikksølvet før tannlegen skulle bruke det til tetting av hullene. Dette gjorde hun på daglig basis frem til denne metoden for tetting av hull ble forbudt i 2008.

Etterhvert fikk kvinnen ulike helseplager, som søvnproblemer og depressive trekk. Hun fikk også mage og muskelplager. Disse plagene startet å komme rett etter at hun begynte som tannlegeassistent. Etter noen år i bransjen merket hun også gradvis svekket hukommelse, diffuse smerter og kognitive vansker. Personen hadde også angstplager og slet med å konsentrere seg. Dette førte til at hun ble 100 % ufør.

Lagmannsretten vurderte sykdomsforløpet og hennes symptomer til å være forenlig med kvikksølvforgiftning. De fagkyndige i saken mente imidlertid at konsentrasjonen av kvikksølveksponering ikke var høy nok til å kunne være årsak til skadene og sykdommene. Retten kom frem til at selv om konsentrasjonen av kvikksølv var lavere enn det som normalt fører til sykdom, fantes det ikke noen annen sannsynlig årsak til at kvinnen var blitt syk. Tannlegeassistenten var etter rettens syn spesielt sensitiv for kvikksølvpåvirkning eller mer mottakelig for de aktuelle skadevirkningene enn normalt. Den lange eksponeringen hun var blitt utsatt for måtte derfor være årsaken til sykdommen. Som følge av det ble kvinnen tilkjent erstatning.

En hjelpepleier på et bo- og omsorgssenter ble i 2012 smittet av antibiotika resistente stafylokokker. Ved siden av arbeidet på omsorgssenteret arbeidet hun som rengjører på et sykehus. Det var under vasking av et av rommene på sykehuset hun hadde blitt smittet. Som følge av sykdommen kunne hun ikke lenger jobbe på omsorgssenteret eller som rengjøringspersonell på sykehuset. Hjelpepleieren var sykemeldt i over et år, mens hun prøvde å bli kvitt sykdommen. Kvinnen ble aldri kvitt sykdommen og måtte dermed finne seg en ny jobb. I den nye jobben fikk hun lavere lønn og hun krevde dermed erstattet inntektstapet sitt.

Forsikringsselskapet til sykehuset bestred at hun var smittet av bakterien i forbindelse med arbeidet. De anførte videre at det ikke var årsakssammenheng mellom bakterien og sykdommen, og at hun dermed ikke hadde krav på erstatning. Retten fant det imidlertid klart sannsynliggjort at hjelpepleieren ble smittet på jobb på sykehuset. Kravet til årsakssammenheng mellom bakterien og sykdommen var etter rettens syn også oppfylt. Som følge av det skulle kvinnen settes i samme økonomiske stilling som om sykdommen ikke hadde skjedd. Retten konkluderte med at kvinnen skulle tilkjennes erstatning på 1, 8 millioner kroner.

En arbeidstaker fikk reaktiv artritt som følge av matforgiftning under en tjenestereise i utlandet. Det var klart for retten at skaden ikke var å anse som en yrkesskade ettersom det manglet et ulykkesmoment. Spørsmålet for Høyesterett var om sykdommen var å anse som en yrkessykdom.

Retten konkluderte med at smitte pådratt i geografiske områder med særskilt sykdoms- eller smittefare var omfattet av folketrygdloven § 13-4 jf. yrkessykdomsforskriften. Smittepåføringen arbeidstakeren var blitt eksponert for som senere utviklet seg til reaktive artritt var dermed å anse som en yrkessykdom. Arbeidstakeren ble tilkjent saksomkostninger, samt erstatning slik at han ble satt i samme stilling som han ville vært i hvis sykdommen ikke hadde skjedd.