Ekstremværet “Hans” har hatt ødeleggende konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Store nedbørsmengder og flom har ført til enorme skader på eiendommer, infrastruktur og miljø. Etter slike skader og tap spiller forsikringen en avgjørende rolle i hjelpe de rammende med å gjenoppbygge det tapte.
I denne artikkelen vil vi i Osloadvokatene gi en enkel oversikt over det viktigste du må tenkte på når krever erstatning for tapene dine.
Ekstremværet “Hans” har herjet i store deler av landet og forsikringsselskapene mottar store mengde med krav på forsikringsutbetalinger. Det kan være vanskelig å vite hva du har krav på, hvordan du skal gå frem og om skade dine er riktig verdsatt. Det kan derfor være lurt å ha en dyktig advokat med fra starten av.
Hos Osloadvokatene får du hjelp gjennom hele prosessen. Ta kontakt med en av våre dyktige advokater allerede i dag for en grundig vurdering av saken din.
Ekstremværet “Hans” har herjet over store deler av landet. Skadene som følge av ekstremværet er omfattende, og for de rammede kan tapene være ruinerende. I denne artikkelen redegjør vi for viktige begreper og hvordan du kan gå frem for å kreve erstatning for skadene som oppstår.
Vår erfaring er at forsikringsselskaper i enkelte tilfeller avkorter erstatning uten at vilkårene er oppfylt, eller at de avkorter med en for høy prosentsats. Det er derfor viktig å være klar over hvilke rettigheter man har som skadelidt, etterlatt og forsikringstaker.
Det klare utgangspunktet i norsk erstatning- og forsikringsrett er at skadelidte har krav på full erstatning. Erstatningen kan likevel avkortes dersom skadelidte har medvirket til skaden eller økt skadeomfanget ved egen skyld.
Vilkårene for avkortning er at det er utvist skyld, at det er årsakssammenheng mellom den unnskyldelige adferden og skaden, og at avkortningen vil være rimelig sett hen til skyldgrad, skadens omfang og øvrige forhold.
En av våre advokater bisto nylig en kjøper i kravet om å få heving av boligkjøpet. Kravet om heving ble fattet etter at kjøper oppdaget flere mangler ved huset etter overtagelsen. Kjøpet ble hevet og kjøperne vant saken fullt ut – med hjelp fra Osloadvokatene.
Saken følger den gamle avhendingsloven, da kjøpeavtalen ble inngått før 01.01.2022.
Selger og kjøper var enig i en rekke punkter. De var enig i at det forelå mangler ved brannsikring mot nabo etter tilbygg, at det var mangler på baderommene i både 1. og 2. etasje, at det var manglende drenering og mangelfull installering av ildsted. Selgeren mente at disse mangelen tilsa at det burde bli et prisavslag – kjøper ønsket heving av boligkjøpet.
Kjøper mente at boligen var i en vesentlig dårligere stand enn det kjøper hadde grunn til å regne med. De mente også at selgeren holdt tilbake eller hadde gitt uriktige opplysninger til kjøperen om flere av de anførte manglene. Mangler som kjøperen mente forelå, men som selger motsa seg var sviktende bæring som fører til heng i stuetaket og skjeve gulv på loftet, fukt- og råteskader på vinduer og fukt- og råteskader i underetasjen grunnet mangelfull drenering, mangelfullt utført elektrisk anlegg, mangelfull tetting av yttervegger, mangelfullt avløpsanlegg og manglende søknad om bruksendring for seksjon.
Det ble hentet inn to firmaer for å gjennomføre en grundig gjennomgang av boligen, det elektriske anlegget samt andre mangelfulle forhold. Rapporten viste at det forelå utbedringskostnader til omtrent 2,5 millioner kroner. Etter denne rapporten fikk kjøperne tilbud om 1 million kroner fra forsikringsselskapet, som selgeren hadde skrevet eierskifteforsikring hos. Kjøperne takket nei til tilbudet, og tok saken videre til tingretten.
Tingretten kom frem til at manglene var så omfattende at det måtte bli gjennomført heving av boligkjøpet. Kjøper fikk ikke innvilget kravet om at fukt- og råteskader ved vinduer var en mangel. Retten mente at dette var naturlige skader, som kjøper selv kunne tenke seg frem til da vinduene var over 40 år gamle. Kjøper fikk medhold på alle punkter.
Som styremedlem har du en rekke oppgaver og et ansvar for å utføre dem på en forsvarlig måte. Forsømmer du dine plikter som styremedlem, risikerer du et personlig ansvar.
Styreansvar innebærer at styremedlemmer i et selskap kan bli personlig ansvarlig for økonomiske tap selskapet eller andre påføres som følge av at styret har opptrådt uforsvarlig. Dette betyr at styremedlemmer kan holdes ansvarlig med hele sin personlige formue for handlinger som er utført av styret. Ditt ansvar som styremedlem kan derfor i verste fall innebære at du mister huset, hytta og bilen din.
For at et styremedlem skal kunne holdes ansvarlig, må styret har opptrådt uforsvarlig og handlingene må ha medført et økonomisk tap. Styreansvaret kan bli aktuelt ved alle typer økonomiske tap, og man kan både bli ansvarlig for det man har gjort, og at det man ikke har gjort. Typisk eksempler som kan føre til styreansvar er manglende kontroll med bedriftens økonomi eller IT-sikkerhet.
Har du vært ute og gått, også blitt truffet av en løs gjenstand som faller fra et hus? Huseieren vil kunne bli stående ansvarlig for de skader og eventuelle økonomiske tap/utgifter du har lidt.
En huseier kan ikke utsette andre tilfeldig forbipasserende for fare. Det vil derfor være naturlig å stille strenge krev til vedlikehold, slik at tilfeldig forbipasserende ikke blir truffet av løs gjenstand som faller ned fra tak. Det vil stilles et strengere krav til vedlikehold om leiligheten eller huset ligger ved en travel/svært trafikkert gate.
Har man en gesims eller annet som gir bygningen særpreg, vil en eier måtte stå ansvarlig for eventuelle skader som oppstår. Bygningen kan være i perfekt tilstand og tilstrekkelig vedlikeholdt, men om du blir skadet vil huseier fortsatt kunne bli stående ansvarlig for å betale erstatning. Det er med andre ord ikke noe krav om at huseier har handlet galt eller at det er mangelfull vedlikehold om det er et ekstraordinært faremoment ved bygningen.
Om noe falt fra taket ditt og skadet en tilfeldig forbipasserende, vil du som eier kunne være ansvarlig for skaden som har oppstått. Det grunnet at du som eier vil være nærmere til å bære risikoen enn en tilfeldig forbipasserende.
Det vil ha betydning om du har vedlikeholdt huset ditt på en tilstrekkelig måte. Dersom huset ikke har særpreg eller ekstraordinære faremomenter, vil tilstrekkelig vedlikehold være nok. Det vil være flere faktorer som vil virke inn på om du er ansvarlig for skaden eller ei. Hva som er særpreg eller ekstraordinære faremomenter ved et hus er ikke lovbestemt. Om det ikke huset har noe særpreg eller ekstraordinære faremomenter vil en huseier ikke være erstatningsansvarlig om det er gjort tilstrekkelige tiltak og det var utenfor huseier sin makt å hindre uhellet.
Har huset ditt et særpreg eller ekstraordinært faremoment som har falt ned og truffet en tilfeldig forbipasserende vil du kunne bli ansvarlig. I slike tilfeller vil det at du har foretatt tilstrekkelig vedlikehold ikke være nok. Det må foreligge andre grunner til at du ikke skal måte betale erstatning.
I områder der det er tungt trafikkerte ferdselsveier vil det stilles strengere krav til vedlikehold.
Den 1. juli 2023 trådte det i kraft endringer i tvisteloven. Endringene innebærer blant annet at det skal gjennomføres rettsmekling når retten finner det hensiktsmessig, samt at lagmannsretten er gitt en utvidet adgang til å nekte anker fremmet. Endringene er gjort for å oppnå en mer effektiv rettspleie, aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen.
Tidligere var det ikke adgang til å beslutte rettsmekling hvis en part motsatte seg dette. Endringene i tvisteloven har imidlertid gjort at mekling kan besluttes likevel, dersom retten mener saken egner seg til det. Dette vil legge til rette for at saker kan få en løsning på et tidligere tidspunkt, og bidra til å unngå ytterligere kostnader for partene og samfunnet.
Da en ung mann stupte fra Munch brygge i Bjørvika ble han lam. Nå er Oslo kommune dømt til å betale erstatning.
Det var sommeren 2021 at mannen skulle ta et bad i Bjørvika i Oslo. Han utførte et såkalt “militærstup”, som innebærer at man hopper med hodet først og armene ned langs kroppen. Mannen traff et betongelement halvannen meter under vannflaten, og mistet umiddelbart følelsen i kroppen. Mannen pådro seg en komplett ryggmargsskade og ble lam fra livet og ned. Han fikk også store hodeskader, og sliter blant annet med nedsatt syn.
Mannen stevnet Oslo kommune med krav om millionerstatning, fordi han mener skiltingen på bryggene i området var for dårlig. Skiltene var montert liggende på brygga, 10 til 14 meter fra hverandre. Da mannen hoppet var skiltene tildekket av andre badegjester, og det var derfor ikke mulig å få øye på dem.
Det overordnede spørsmålet for domstolen var om Oslo kommune var erstatningsansvarlig for mannens ulykke som følge av uaktsomhet utvist fra deres side. Det aktuelle rettslige grunnlaget var skadeerstatningsloven § 2-1, som slår fast at en arbeidsgiver blir ansvarlig for uaktsomhet utvist at sine ansatte.
Området var regulert til torg, promenade og kai, og Oslo kommune hevdet derfor at skiltingen måtte være tilstrekkelig. Retten var enige i at dette ville vært tilstrekkelig hvis området ble brukt som det var regulert. Området ble imidlertid brukt til bading, stuping og hopping på samme måte som andre badeplasser. Dette var eller burde Oslo kommune være kjent med. Videre innbød området slik det fremsto til bading, herunder hopping og stuping. Gitt denne bruken, mente retten at kommunen burde ha sikret området bedre.
Videre uttalte retten at stuping er en aktivitet som må gjøres med aktsomhet, men at man må kunne forvente at man ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel. Området kunne også vært sikret langt bedre ved enkle midler. Retten konkluderte derfor med at Oslo kommune har vært uaktsom ved å ikke sette opp ytterligere varslingsskilt og/eller iverksatt ytterligere sikringstiltak på ulykkesstedet. Etter en konkret vurdering kom dermed retten til at mannen hadde krav på erstatning.
Oslo tingrett konkluderte med at kommunens ansatte hadde utvist uaktsomhet, og at mannen derfor hadde krav på personskadeerstatning. Den endelige erstatningssummen har imidlertid ikke partene tatt stilling til enda. Videre ble Oslo kommune dømt til å betale saksomkostninger på 781 000 kr.
Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.
