Anklaget for fusk på eksamen – vedtak om utestengelse omgjort

Universitetets klagenemnd besluttet å utestenge studenten i to semestre som følge av mistanke om fusk på eksamen. Ved hjelp fra oss klaget studenten på vedtaket, og fikk medhold. I ettertid fremmet også student krav om erstatning for økonomisk tap.

Fusk på eksamen

Konsekvensen av å bli tatt for fusk eller forsøk på fusk på eksamen er ofte stor. Ved fusk på eksamen fatter klagenemnda hos universitetet eller høyskolen enten vedtak om annullering av eksamen eller utestenging fra studiet. Nemnda kan også fatte vedtak om begge deler. En student kan bli utestengt fra skolen i opp til ett år.

Krav til saksbehandling

Et vedtak om utestenging eller annullering av eksamen følger forvaltningslovens regler om saksbehandling. Det innebærer at forvaltningslovens regler om saksbehandling må være fulgt for at vedtaket om annullering av eksamen eller utestenging fra studiet skal være gyldig. For eksempel stilles det krav til at studenten mottar et varsel før vedtak fattes. Et brudd på reglene vil kunne være avgjørende for saken. Vi hjelper deg med å bedømme grunnlaget for vedtaket, og sørger for at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Vedtak om utestenging omgjort

Ved hjelp fra en av våre advokater ble det slått fast at klienten hadde vært uriktig utestengt fra studiet. Vedtaket ble dermed omgjort og studenten fikk studere igjen. Saken hadde tatt tid og studenten var dermed blitt forsinket med utdannelsen sin. Dette gjorde at studenten var blitt påført et betydelig økonomisk tap. Studenten fremmet derfor krav om erstatning fra universitetet.

Utgifter til advokat ved sak om fusk på eksamen

Ved sak om bortvisning eller utestengelse fra studier har du krav på å få dine utgifter til advokat dekket når sak er reist, eller skriftlig varsel er gitt. Sak anses for å være reist når den legges frem til klagenemnda for avgjørelse. Det er studiestedet som skal dekke dine utgifter. Advokaten vil gå igjennom reglene med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine utgifter til advokat. Vi undersøker alltid om du har rett på å få dine utgifter dekket.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om fusk på eksamen. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt. Det påløper ingen kostnader før klient og advokat er enige om oppdrag.

Gangen i en sivil sak

Dersom saken ankes til lagmannsretten etter avsluttet behandling i tingretten, følger lagmannsrettens behandling (i all hovedsak) tingrettens behandling. For Høyesterett gjelder en rekke regler som gjør at saksbehandlingen i betydelig grad avviker fra underinstansenes saksbehandling. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette i denne artikkelen.

Sivil rettssak og straffesak

Videre er det viktig å skille mellom sivile saker og straffesaker.
Prosessen i straffesaker reguleres av straffeprosessloven.
Sivile saker reguleres av tvisteloven.
For begge sakstyper gjelder domstolloven.

 

I denne artikkelen behandles kun gangen i en sivil sak.

 

Hva er en sivil tvist

En sivil tvist er – kort fortalt – enhver tvist som ikke er av strafferettslig karakter. Dersom partene ikke kommer frem til en enighet engasjerer gjerne den parten som hevder å ha et krav, en advokat. Det er imidlertid intet i veien for at du selv kan føre din sak for domstolene. Retten har i så fall en utstrakt plikt til veiledning.

Ettersom mange privatpersoner kan få sine advokatutgifter helt eller delvis dekket enten gjennom ordningen med fri rettshjelp eller gjennom rettshjelpsdekningen i innboforsikringen sin, velger de fleste å engasjere advokat i en fastlåst rettslig tvist, dersom saken er av en viss betydning. Men også i saker der du ikke har krav på verken fri rettshjelp eller rettshjelpsdekning, vil nok de fleste føle seg mer komfortable med prosessen hvis de blir bistått av en profesjonell advokat, fremfor å forsøke å lese seg opp på lovverket selv.

Ikke funnet en løsning

Dersom partene ikke kommer frem til en forhandlingsbasert løsning, må saken bringes inn for Forliksrådet eller domstolene. Hvorvidt saken kan anlegges direkte for domstolene, eller om den først må behandles i forliksrådet, avhenger blant annet av tvistesummen og om partene har fått advokatbistand.
Dersom tvistesummen overstiger 125 000,- og begge parter har vært bistått av advokat (tvisteloven § 6-2 andre ledd), kan saken bringes direkte inn for tingretten. I tillegg er en rekke saker unntatt fra forliksrådsbehandling, jfr. tvisteloven § 6-2 første ledd litra a) til f).

Etter tvistelovens § 5-2 skal den som hevder å ha et krav sende motparten et varsel om kravet, redegjøre for dets grunnlag og gi motparten en rimelig frist til å svare før saken bringes inn for domstolene. Bestemmelsen er en ordensregel. Man risikerer ikke å få saken avvist av domstolene hvis slikt varsel er utelatt. Unnlatt varsel vil imidlertid kunne få betydning ved avgjørelsen av om man skal tilkjennes saksomkostninger hvis man vinner frem med sitt krav.

Saksanlegg for forliksrådet skjer ved en forliksklage. Bringes saken inn for domstolene skjer dette ved en stevning. Den videre behandlingen av saken i forliksrådet er relativt summarisk sammenlignet med den mer omfattende domstolsprosessen.

 

Saksforberedelse

Hvilke krav som stilles til en stevning fremgår av tvisteloven § 9-2 annet ledd. I korte trekk kan man si at stevningene skal redegjøre for sakens parter, det krav saksøker gjør gjeldende, hvilke rettsregler saksøker bygger sitt krav på, samt en påstand som angir det domsresultat som kreves.

Du skal videre gjøre rede for de bevis du vil føre.

Dersom domstolen kommer til at vilkårene for å ta saken inn til behandling er til stede, skal stevningen forkynnes for motparten som så gis en frist til å inngi skriftlig tilsvar. Dersom tilsvar ikke er inngitt innen fristen, kan retten avsi en såkalt fraværsdom etter § 16-10.

 

Planmøte

Når stevning og tilsvar er inngitt avholdes et planmøte mellom partenes advokater og dommeren. I møtet avklares en rekke praktiske spørsmål, for eksempel hvor mange dager som bør avsettes til gjennomføring av hovedforhandling, om det bør oppnevnes sakkyndig(e), hvilke dager sakens aktører har anledning til å møte til hovedforhandling m.m. Reglene om planmøter finnes i tvistelovens § 9-4 annet ledd.

Hvor omfattende selve saksgangen blir avhenger av en rekke forhold, herunder sakstype, hvorvidt saken skal gå etter reglene om allmennprosess (etter tvistelovens kapittel 9) eller småkravsprosess (etter lovens kapittel 10).

Dersom tvistesummen er under 125 000,-, forsøker man å begrense de ressursene som kreves for å få gjennomført en rettssak. Tanken er at dersom det koster for mye å fremme en sak for domstolene, vil mange vegre seg for å bringe sin sak inn for retten og dermed risikere å lide rettstap.

For å senke terskelen for å benytte domstolen som konfliktløsningsorgan, gjelder det også visse særregler som regulerer hvor mye du kan kreve i saksomkostninger fra motparten dersom saken føres etter reglene om småkravsprosess. Dette har stor betydning, da den som vinner en rettssak som hovedregel har krav på å få sine saksomkostninger dekket av motparten.

 

Særbestemmelser for visse sakstyper

For enkelte sakstyper gjelder visse særbestemmelser som regulerer den videre saksbehandlingen. I saker etter barneloven er det for eksempel vanlig å avholde ett eller flere saksforberedende møter for å se om partene kan forsones og komme frem til en enighet, enten midlertidig frem til hovedforhandling, eller en permanent løsning på konflikten.

Det er også adgang for partene å avtale rettsmekling underveis i prosessen. Man får da anledning til å møte i retten med en rettsmekler (typisk en dommer) for å forsøke å få saken forlikt. Hvis dette ikke fører frem, eller partene ikke ønsker rettsmekling, blir det berammet hovedforhandling (eller sluttbehandling dersom saken behandles etter reglene om småkravsprosess).

Saksforberedelsen skal normalt avsluttes to uker før hovedforhandlingen (jfr. tvisteloven § 9-10). Retten pålegger som regel partene å inngi et skriftlig sluttinnlegg som kortfattet redegjør for partenes synspunkter vedrørende juss og sakens faktum. Man skal også gi en oversikt over de bevis som ønskes ført. Vedlagt saksøkers sluttinnlegg skal det også vedlegges en tidsplan.

Etter at sluttinnlegg er innlevert er det (som den klare hovedregel) ikke anledning til å legge frem nye bevis, påberope seg nye påstandsgrunnlag eller utvide den nedlagte påstanden (jfr. tvisteloven § 9-16).

 

Hovedforhandling

Selve hovedforhandlingen starter med at dommeren holder en kort innledning der saken presenteres. Saksøker får så ordet til et innledningsforedrag. I dette innledende foredraget redegjør saksøker – eventuelt dennes advokat – for faktum i saken. De dokumentene som påberopes som bevis (for eksempel en kjøpekontrakt, en inngått avtale m.m.) gjennomgås.

Advokaten skal i all hovedsak avstå fra å argumentere i innledningsforedraget, men må selvsagt forklare for retten hva man hevder å kunne utlede av de aktuelle dokumentbevisene dersom dette er uklart. Åpner for eksempel en kontrakt for ulike fortolkninger er det naturlig at advokaten forklarer hvorfor kontraktens ordlyd trekker i favør av klientens fortolkning av denne.

Redegjørelse for jussen skal typisk utstå til prosedyren (som avslutter rettssaken). Unntak kan tenkes, for eksempel der man befinner seg på et komplisert rettsområde som dommeren ikke uten videre kan forventes å ha kjennskap til. Innledningsforedraget avsluttes med at det nedlegges formell påstand. Saksøkte får så ordet til et supplerende og korrigerende innledningsforedrag.

 

Informasjonssvikt

Som pasient har du mange rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg har du et viktig vern etter pasientskadeloven.

Når legen har vurdert at det er flere måter å behandle sykdommen din på, har han eller hun en plikt til å gi deg informasjon om disse alternativene. Skjer ikke dette, kan det være en svikt ved helsehjelpen som kan gi rett til erstatning.

 

Informasjonssvikt i helsetjenesten

En sak som nylig ble behandlet av Høyesterett viser en pasient som kom til legen sin med brystsmerter. Han skulle utredes for hjerteflimmer. Under samtalen vurderte legen at det å informere om at behandling med blodfortynnende medisiner for å forebygge et eventuelt hjerneslag, ikke var nødvendig. Pasienten fikk senere et alvorlig hjerneslag, som ikke ble ansett å ha sammenheng med smertene i brystet.

Høyesterett var samstemte i at valget legen tok om å ikke rådgi pasienten mer, var en svikt ved helsehjelpen etter pasientskadeloven § 2 (1) bokstav a. Alle vilkår for erstatning var imidlertid ikke oppfylt og pasienten fikk ikke erstatning.

Hva som skal til

Høyesterett anerkjenner at informasjonssvikt fra helsetjenesten fortsatt kan være grunnlag for erstatningsansvar. Som pasient er det derfor viktig å være oppmerksom på at legen skal legge til rette for at du skal kunne velge mellom de ulike medisinske behandlingsmetoder. At du har krav på slik informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

Det vil derfor etter Høyesterett sitt syn blant annet foreligge informasjonssvikt

“..dersom legen mot beste helsefaglige skjønn unnlater å orientere pasienten om alternative behandlingsformer eller risikoforhold ved en undersøkelse eller behandling. I den utstrekning det foreligger årsakssammenheng, bør skade som følge av mangel på slik informasjon, også gi grunnlag for erstatning”. 

Klage og erstatning ved pasientskader

Klage på pasientskade

Du kan klage på skader oppstått ved medisinsk behandling utført av helsepersonell. Både offentlige og private helseinstitusjoner er nå omfattet av ordningen med pasientskadeerstatning.

Erstatningsreglene for pasientskader bygger på tre grunnleggende forutsetninger; det må foreligge et økonomisk tap, skaden må skyldes behandlingssvikt og det må være årsakssammenheng mellom skaden og behandlingssvikten.

 

Økonomisk tap

Et økonomisk tap oppstår for det første hvis du opplever et inntektstap. Dette kan for eksempel oppstå hvis du blir borte fra jobben en lengre periode eller du går glipp av annen inntekt. Husk at eventuelle trygdeinntekter, forsikringsutbetalinger eller lignende som kommer i stedet for inntekten din, går til fradrag i det eventuelle tapet.

Videre kan du ha et økonomisk tap i form av blant annet (økte) utgifter til legebehandling, medisiner eller transport. Du kan også få dekket utgifter til arbeid i hjemmet.

I tillegg kan du ha krav på det som kalles menerstatning. Her beregnes erstatningsbeløpet ut ifra hvor stor varig medisinsk skade du har blitt påført.

Dersom du har hatt et økonomisk tap, og det foreligger en svikt ved behandlingen, er det et vilkår at selve tapet ditt skyldes behandlingssvikten.

Behandlingssvikt

Behandlingssvikt foreligger når den behandlingen du har fått, ikke er i tråd med alminnelige medisinske retningslinjer og prinsipper. Dette noe kryptiske begrepet betyr på godt norsk at det må være gjort en feil fra legen eller annet helsepersonell som har behandlet deg. Slik feil, eller svikt, kan oppstå ved undersøkelse, diagnostisering, behandling og oppfølging.

Dersom legen oppdager en sykdom på et senere tidspunkt enn da han eller hun burde ha oppdaget den, kan dette utgjøre et grunnlag for erstatning. Svikt kan også oppstå dersom legen opererer feil fot (ja, det kan faktisk skje!) eller gjør en annen form for feil under operasjonen.

En form for svikt er det også hvis du ikke har fått tilstrekkelig informasjon om inngrepet/behandlingen og mulige konsekvenser før inngrepet skal foretas. Dette er særlig aktuelt ved operasjoner og bivirkninger av medisiner. Dette skyldes at man vanligvis skal kunne velge fritt om man ønsker å gjennomgå behandlingen eller ikke. Det er da viktig å vite hvilke konsekvenser behandlingen kan ha, slik at man kan vurdere om utsiktene til bedring er verdt den risikoen som inngrepet tross alt innebærer.

I enkelte særlige tilfeller kan man også ha krav på erstatning selv om det ikke er skjedd en svikt i behandlingen. Dette kan være aktuelt dersom man har fått en særlig stor eller særlig uventet skade. Husk at dette er en unntaksregel som bare gir erstatning i helt spesielle tilfeller.

Følgene av infeksjoner som oppstår i forbindelse med for eksempel operasjoner gir dessuten rett til erstatning.

 

Pasientskade

Alle former for medisinsk behandling innebærer en form for risiko, og av og til kan det gå galt. Dersom du påføres en skade, og denne skyldes svikt ved den medisinske behandlingen du har mottatt, kan du ha krav på erstatning.

Krav på erstatning ved pasientskade

Tidligere var man henvist til å kreve erstatning fra behandlingsstedet, noe som medførte advokatutgifter og risikoen som en rettslig prosess innebærer. Nå er det Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som behandler erstatningskrav etter pasientskader. Selve behandlingen i NPE er kostnadsfri.

Pasientskadeloven

Det følger av pasientskadeloven at det må foreligge en svikt ved den helsehjelpen du har undergått. Typiske eksempler er feilbehandling under operasjon, mangelfull informasjon om behandlingen og forsinket diagnose. Det kan også ytes erstatning dersom skaden er oppstått grunnet teknisk svikt ved behandlingsstedets utstyr, smitte eller infeksjon, bivirkninger ved vaksinasjon eller dersom skaden er ekstraordinær.

Pasientskaden må også ha medført et erstatningsmessig tap. Dette kan være inntektstap, merutgifter til egenandeler for medisinsk behandling, transportutgifter mv. Videre vil du ha krav på menerstatning dersom skaden er varig og betydelig. Det må dessuten være rimelig sammenheng mellom feilbehandlingen og skaden/tapet (årsakssammenheng). Dette er komplisert erstatningsrett, som våre advokater hjelper deg med.

Umyndig som pådrar seg gjeld

Umyndig – barn under 18 år

I avtaleretten er det sterke begrensninger som gjelder umyndiges adgang til å inngå avtaler og særlig avtaler som innebærer at de pådrar seg gjeld/ kjøp på kreditt.

Utgangspunktet i vergemålsloven § 8 er at barn regnes som umyndig til de er fylt 18 år, og avtaler inngått med umyndige er ikke bindende. Skal barn inngå avtaler, må det være enten foreldrene som gjør dette eller det lokale overformynderiet. Foreldrene kan ikke inngå større avtaler på vegne av sine umyndige barn.

Etter lovens § 40 kan ikke den umyndige selv eller hans foreldre stifte gjeld på vegne av den umyndige, bortsett fra studielån. Verken barn selv eller barnas foreldre kan kjøpe noe på avbetaling for den umyndige. Tilsvarende kan barn aldri kausjoner for noen.

Umyndig kan ikke handle på internett

Den umyndige kan heller ikke avtale å kjøpe på internett. Den umyndige kan nemlig når som helst fragå avtalen, nettopp fordi han jo ikke kan pådra seg noen slags form for gjeld. Men hvis den umyndige betaler det han har bestilt med egne lommepenger, samtidig som han får tingen vil avtalen likevel være bindende.

Som umyndig er man enda bedre sikret ved kjøp på Internett, idet de ikke kan inngå avtaler om kjøp av varer som koster mer enn de får i lommepenger, evnt. tjener som avisbud eller lignende. Kjøper for eksempel et barn som snart blir 18 år en bærbar PC med mye programmer og utstyr over nettet, vil denne ikke være bindende fordi PCen antagelig koster mye mer enn hans ”selververv”. Er barnet under 15 vil avtalen uansett aldri være bindende.

Dette medfører at avtalen er ugyldig og således verken bindende for barnet selv eller for barnets foreldre.

Inkasso ved slike ugyldige avtaler

Når avtalen ikke er bindende, kan selvsagt ikke selger oversende den til inkasso. Hvis selger likevel gjør det, kan du bare skrive et kort svar hvor det fremgår at kjøper er umyndig og at avtalen således ugyldig.

Det må videre antas å følge av god inkassoskikk å sjekke hvor gammel ”skyldner” er, jfr. inkassoloven § 8, fordi kravet vil ofte være tvilsomt og bestridt. Er skyldner umyndig, bør det ikke sendes ut inkassovarsel uten at dette er uttrykkelig klarert med oppdragsgiver. De fleste inkassooppdrag skjer automatisk etter at skyldner er lagt inn på data. Det vil her være enkelt å luke ut mindreårige skyldnere.

Kontakt Kredittilsynet

Oppdager du at inkassofirmaet har sendt brev til din sønn eller datter under 18 år, bør du straks ta dette opp direkte med Kredittilsynet. Hvis det gjentar seg, kan nemlig Kredittilsynet frata inkassofirmaet dets inkassobevilling.

Hva skjer med avtaler som er ugyldige pga. umyndighet

Etter vgml § 15 skal den umyndige ikke betale erstatning ut over den nytte han har hatt av tingen. I Jo Hov, avtalerett s. 168 nevnes følgende eksempel:

Hvis den umyndige kjøper en motorsykkel på avbetaling og kjører den til vrak etter 14 dager, så er det nok å levere tilbake vraket, mens den umyndige skal ha tilbake alle sine penger. Hvis den umyndige har brukt motorsykkelen til og fra skolen og således spart trikkepenger, må den umyndige finne seg i å erstatte trikkepengene.

For de fleste ting vil en ikke kunne peke på noen slik nytte, og det vil være nok å levere tilbake det en har mottatt, uansett hva slags stand denne nå måtte befinne seg i.

Poenget er at selger har valgt å ta en risiko ved å selge sine varer uten å forvisse seg om at kjøper er i en alder hvor han lovlig kan inngå slike avtaler. Dette er selgers valg, men da har han heller ikke noe å beklage seg over når han får varen i retur.

Angrerettloven

Angrerettloven medfører at forbrukeren får et svært godt vern i loven. Selv om varen er betalt, kan den umyndige som alle andre, bruke angrerettlovens regler, slik at det sendes en melding tilbake om at du vil fragå avtalen (angret seg). Dette må skje innen 14 dager hvis du har fått et ”angrefristformular” eller innen 3 måneder etter du mottok tingen hvis det ikke lå noe slikt skjema i pakken.

Kjøper må i utgangspunktet sende tingen tilbake til selger, og portoen skal kjøper betale. Dette gjelder likevel ikke for umyndige fordi den umyndige ikke kan påta seg gjeld, heller ikke gjeld til dekning av slike portoutgifter.

Kausjon

Ny lov om kausjon

Den lov som er fremmet for Stortinget, vil pålegge banker og andre finansinstitusjoner en betydelige plikt i forhold til tidligere. Loven pålegger å gi informasjoner og opplysninger både før kausjon stilles og underveis i låneforholdet. Dette var tidligere forhold som ofte ble unnlatt og da særlig i bankenes forrige utlånsperiode der omtrent alle som ønsket lån fikk dette så lenge en kausjonist stilte sikkerhet. Men også for de som allerede i dag har påtatt seg et kausjonsansvar, vil det være en mulighet til å slippe fri fra dette.

advokat.no har behandlet spørsmålet om gyldigheten av 7 kausjonsavtaler og en låneavtale. I alle disse tilfellene er det påvist at det er begått feil ved innvilgelsen av lånet, enten det er fordi man ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om hva det innebærer å stille en kausjon, eller fordi det er andre ting ved kausjonen som innebærer at det burde vært gitt beskjed til kausjonisten.

Noen dommer i forbindelse med kausjon

Det er i praksis fra domstolene lagt til grunn et par momenter som gjør at bankene får en ytterligere plikt til å informere kausjonisten.

Dommen i Rt 1984.28

Saken omhandlet en person som hadde stilt kausjon for en kassekreditt. Det han ikke viste var at når kausjonen ble stilt, var kassakreditten allerede overtrukket, slik at han stilte sikkerhet for gjeld som allerede var påløpt. Retten påpeker at dette er et forhold som vedkommende burde vært gjort oppmerksom på, og således ville det være urimelig å gjøre kravet gjeldende.

Det forhold at det allerede er et lån som er overtrukket, er et særlig moment som alle kausjonister burde vært gjort oppmerksom på, da det kan være en bristende forutsetning for deres kausjonstillelse.

Opplysninger om flere kausjonister

Et annet forhold som kan få betydning, er at den som kausjonerer har fått opplyst at det skal være en annen kausjonist eller at det skal være to lånetagere. Hvis dette svikter og banken ikke aksepterer den ene kausjonisten, eller at det er undertegnet falskt, vil dette være forhold som taler sterkt for at kausjonen må reduseres eller falle bort. Domstolene har også lagt til grunn at dersom det har vært en forutsetning om at det skal være to låntagere, men banken innvilger til den ene alene, kan dette påberopes som bristende forutsetninger.

Regress

Årsaken til at de sist nevnte forhold kan få betydning for gyldigheten av kausjonen er at kausjonisten alltid vil ha regress mot låntager for hele det beløp han eller hun blir krevet for, men også mot den andre kausjonisten for dennes del av kravet.

Hva slags kausjon har du inngått

Når det gjelder det siste forholdet er det av betydning hva slags kausjon man har inngått. Enkelte kausjoner er begrenset slik at de bare gjelder en mindre del av lånesummen, eller at de kun dreier seg om den delen av lånet som knytter seg til et bestemt formål.

De fleste banker har sine interne rutiner for behandling av låneinnvilgelser, i mange tilfeller svikter imidlertid disse rutinene slik at kausjonisten ikke opplyses om viktige forhold ved kausjonsstillelsen, eller gis en vurdering av kredittverdigheten til låntager.

Hva slags kausjon man står ovenfor må undersøkes i det konkrete tilfellet, imidlertid er de fleste kausjoner i dag såkalte selvskyldnerkausjoner, dette innebærer at man hefter for låntakerens betalingsevne og dennes vilje. I praksis betyr dette at man kan bli avkrevet med en gang skyldneren ikke overholder betalingsfristen, det er ikke nødvendig å vise at denne er betalingsdyktig før man kraver kausjonisten.

Dette er imidlertid noe bankene sjelden gjør, de purrer på låntager i lang tid før de går videre på den sikkerhet som er stilt. Dette innebærer at lånet i denne perioden har vokst med renter hver dag. Den økning som skjer i lånet vil bli innkrevet hos kausjonisten og domstolene har derfor pålagt bankene å vise aktivitet i denne perioden, da tapet ikke vil ramme banken, men kausjonisten. Den nøyaktige grense for varselet av kausjonisten er ikke klar, men det dreier seg om 3-4 måneders mislighold.

Det kan også være andre forhold som gjør at domstolene synes det vil være urimelig å opprettholde kausjonen. Et slikt eksempel er hvis det skulle være begått overgrep mot kausjonisten eller dennes nærmeste fra skyldneren.

Ta det opp med finansieringsinstitusjonen

Hvis du har stilt en kausjon i dag og lurer på om denne er hold bar bør du ta dette opp med finansieringsinstitusjonen som kausjonen er stilt i forhold til. Hvis disse ikke viser noen velvilje, har du mulighet for å bringe saken inn for bankklagenemnda, som er en frivillig tvisteløsningsorgan mellom finansieringsinstitusjoner og deres kunder. Behandlingen i Nemnda er gratis, men det kan i en del tilfeller være hensiktsmessig å bruke litt tid på fremstillingen av saken. Saken kan behandles i  nemnda så lenge den ikke har vært brakt inn for domstolene, herunder namsmannen for utlegg.

Det resultat som fremkommer i nemnda kan bringes inn for domstolene enten dette er kunden eller institusjonen.  Kontakt advokat.no. Advokaten vil ofte kunne vinkle saken slik at kun det som er relevant for avgjørelsen prosederes, dette gjør saken mer tilskåret og også mer poengtert.

Kostnad for advokathjelp er avhengig av din egen forsikringsordning. De fleste utgifter som man har til advokat i et slikt type tilfelle som dette, vil i de fleste tilfeller dekkes av kausjonistens innboforsikring, slik at utgiftene som regel vil være begrenset til dennes egenandel, noe som utgjør ca 20 % av advokatutgiftene. I de tilfeller vårt kontor har behandlet har vi fått dekning på forsikringen, slik at dette som regel vil være en enkel sak.

Utsatt for vold?

Har du vært utsatt for vold og er usikker på om du har fått rett erstatning? 

Usikker på dine rettigheter eller hva du har krav på?

Erstatning etter vold

Plager av fysisk og psykisk art over tid medfører forringet livskvalitet, men har også ofte store økonomiske konsekvenser.
Det er derfor viktig at fornærmede i saker som dette kjenner til sine muligheter for å få erstatning.
I saker om vold/overgrep er det vanlig at fornærmede får oppreisningserstatning i forbindelse med straffesaken.
Dette er en erstatning som skal bøte på de ikke –økonomiske konsekvensene av at man har vært utsatt for krenkelser, et ”plaster på såret”.
Når man som fornærmet over tid opplever å ikke fungere som vanlig i hverdagen, kan man i tillegg ha krav på erstatning som skal være en kompensasjon for at man må leve med plager.
Dette kalles menerstatning.

Ménerstatningen

Menerstatning kan kreves av gjerningspersonen selv, eller man kan søke Kontoret for voldsoffererstatning om å utbetale menerstatning.
En del av prosessen i slike saker er at en lege/psykolog vurderer om fornærmede har varige, medisinske mén. Størrelsen på ménerstatningen vil bero på hvor omfattende plagene til fornærmede er.
I vår praksis ser vi at vanlige plager som depresjoner, konsentrasjonsvansker og lignende kan gi grunnlag for utbetaling av menerstatning.

Forsikringsdekninger ved personskader

Du kan ha forsikring tegnet av arbeidsgiver både for skade i arbeid og fritid. Videre kan du ha forsikringer gjennom forbund eller foreninger du er medlem av eller du kan ha tegnet private forsikringer. Dersom du skader deg i forbindelse med bruk av et kjøretøy kan du være dekket av forsikringer tegnet på kjøretøyet.

Trafikkuhell

Skades du ved et biluhell vil du være dekket under bilens ansvarsforsikring. Denne gjelder enten du sitter i bilen eller blir påkjørt av den som syklist, fotgjenger eller annen trafikant. Det er objektivt ansvar etter bilansvarsloven, det vil si at det utbetales erstatning selv om bilen ikke er skyld i skaden. Dersom du som skadelidt har medvirket til skaden kan forsikringsselskapet kreve avkortning i erstatningsutbetalingen, men det er grenser for hvor mye de kan avkorte. Våre advokater har erfaring med slike saker og kan hjelpe deg ovenfor forsikringsselskapet slik at du får riktig erstatning.

Forsikringen dekker ménerstatning, utgifter og inntektstap som følge av skaden. Den dekker også utgifter til advokat.

Yrkesskade

Ved yrkesskader er det også objektivt ansvar slik at du har krav på erstatning dersom du skades i arbeid, uavhengig av om noen er ansvarlig for skaden. Her får du erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, som er en forsikring arbeidsgiver er pålagt å tegne. Forsikringen dekker som ved bilansvar ménerstatning, utgifter og inntektstap i tillegg til utgifter til advokat.

Les mer om yrkesskade her

Fritidsskade

Dersom du skader deg i fritiden, vil ikke arbeidsgivers yrkesskadeforsikring dekke skaden. Det er imidlertid mange arbeidsgivere som tegner forsikring for sine ansatte som gjelder på deres fritid. Disse forsikringene gir ofte nesten like god erstatning som ved yrkesskadeerstatningen, med ménerstatning, erstatning for inntektstap og utgiftsdekning, herunder utgifter til advokat.

Andre ulykkesforsikringer tegnet gjennom arbeidsgiver eller foreninger kalles for kollektive ulykkesforsikringer. Disse dekker normalt kun utgifter og invaliditetserstatning, det vil si erstatning for varig medisinsk invaliditet. De fleste av disse forsikringene gir erstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet, men noen av dem har en franschise på 5 % slik at det kun er varig medisinsk invaliditet over 5 % som erstattes. Ved dekning av behandlingsutgifter under disse forsikringene trekkes det normalt en egenandel.

Private ulykkesforsikringen fungerer på samme måte som de kollektive ulykkesforsikringene. De har normalt dekning av behandlingsutgifter med fradrag for egenandel og invaliditetserstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet.

Mange har også tegnet ulykkesforsikring under reiseforsikringen sin. Her dekkes det behandlingsutgifter og invaliditetserstatning. Skade på ting som er blitt ødelagt ved skadehendelsen kan også ofte kreves dekket under reiseforsikringen.

Fri rettshjelp / rettshjelpsforsikring

Under de private og kollektive ulykkesforsikringene dekkes normalt ikke utgifter til advokat, men dersom du er uenig i den erstatningen du tilbys vil du i mange tilfeller ha krav på dekning under rettshjelpsforsikringen du har gjennom innboforsikringen din.

Rettshjelpsforsikringen fungerer slik at den gir rett på utbetaling når det foreligger en tvist, det vil si når selskapet sier nei til det du ber om. Forsikringen dekker advokatutgifter ut over egenandelen, som fort kan tjenes inn igjen dersom advokaten kan hjelpe deg til å få en høyere erstatning.

Viser det seg at forsikringsselskapet har gjort feil og du var nødt til å gå til advokat for å få rettet opp feilen, vil selskapet ofte dekke advokatutgiftene selv om dette i utgangspunktet ikke er dekningsmessig under forsikringen (uten at du trenger å bruke rettshjelpsforsikringen din).

Dersom du bor alene og ikke har bruttoinntekt over kr. 320.000,- eller bor sammen med noen som du har felles økonomi med og dere ikke har over kr. 490.000,- til samlet brutto årsinntekt har du krav på fri rettshjelp til vurdering av personskaden din.

Behovsprøving i saker

Fri rettshjelp i slike saker forutsetter at du har inntekt og formue under visse grenser.

Behovsprøving i inntekt og formue

Saker:

Arbeid

  • Avskjed (krav om at arbeidsforholdet består og/eller erstatning)
  • Oppsigelse (ikke egen)

(Fri rettshjelp gis ikke i saker som kun gjelder krav om oppgjør av lønn og feriepenger.)

Barn

  • Foreldreansvar
  • Daglig omsorg (spørsmål om hvem av foreldrene barn skal bo fast sammen med)
  • Samværsrett, og rett til opplysninger om barnet
  • Forelder som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge kan innvilges fri rettshjelp

Bolig

  • Oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor, herunder slike saker for husleietvistutvalget

(Fri rettshjelp gis ikke til utleier, men kun til leietaker)

Ekteskap

  • Saker om inngåelse og oppløsning av ekteskap, med unntak for rettsråd om separasjon og skilsmisse
  • Saker om formuesforholdet mellom ektefeller, herunder (privat og offentlig) felleseieskifte og skiftetvister
  • Saker om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse
  • Tilsvarende saker for registrert partnerskap og registrerte partnere

Erstatning

  • Erstatning for personskade
  • Erstatning for tap av forsørger
  • Søknad til kontoret for voldsoffererstatning og klage til Erstatningsnemnda for voldsofre
  • (Skadevolder er ikke prioritert)
  • Det gis normalt ikke fri rettshjelp i saker for Norsk Pasientskadeerstatning, og det føres også en restriktiv praksis for så vidt gjelder billighetserstatning fra staten.

Samboerforhold

  • Saker om rett til felles bolig og innbo ved brudd mellom parter som har bodd sammen i minst 2 år, eller har/har hatt/venter barn sammen
  • Økonomisk oppgjør ved oppløsning av samboerforhold mellom parter som har bodd sammen i minst 2 år, eller har/har hatt/venter barn sammen

Trygd

  • Fritt rettsråd i klagesak etter Folketrygdloven
  • Fri sakførsel i ankesak for Trygderetten

Annet

  • Sak som er tatt opp til behandling av den europeiske menneskerettighetsdomstol.
    (Det kan eventuelt innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår ikke er oppfylt, dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.)

Unntaksvis også andre saker, som etter fylkesmannens konkrete vurdering måtte anses å være av så stor personlig og velferdsmessig betydning at fri rettshjelp bør gis utenfor de prioriterte saker.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring