Svikt i barnevernet førte til at kvinne fikk millionerstatning

Bekymringsmeldinger om husbråk, rus, vold og stjeling var ikke nok for at barnevernet grep inn. Nå må kommunen betale 1,2 millioner kroner i erstatning til den unge kvinnen.

fusk på eksamen, mobbing, uføretrygd, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt, voldsoffererstatning, egenmelding, sykepenger, permittering, arveoppgjøret, overtidsarbeid, forloddskrav, hjemmekontor, skilsmissefellen, varsel, barnevernet, millionerstatning

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en ung kvinne som hadde hatt en svært utfordrende oppvekst. Barnevernet hadde mottatt flere bekymringsmeldinger om henne, som blant annet omhandlet husbråk hvor foreldrene var beruset og sloss. I tillegg ble jenta passet på av familiemedlemmer som var tydelig beruset. I en av bekymringsmeldingene var det for eksempel påpekt at jenta ble passet på av en tante som hadde “store problemer med å gå”. Da kvinnen var seks år, ble barnevernet varslet om at moren bevisst utnyttet barnet til å stjele i dagligvarebutikker, uten at tiltak ble iverksatt.

Senere ble det fattet vedtak om omsorgsovertakelse for jenta, og hun tilbrakte en periode på institusjon før hun ble plassert i et fosterhjem. Kvinnen hevdet imidlertid at Oslo kommune handlet uaktsomt ved å unnlate å gripe inn tidligere, til tross for deres kjennskap til omfattende omsorgssvikt i hjemmet. Hun gikk derfor til sak mot kommunen med krav om erstatning.

Erstatning

En sentral del i erstatningssaken var de psykiske lidelsene kvinnen mente den vanskelige oppveksten resulterte i. Kommunen erkjente at de hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Videre fant retten det sannsynliggjort at dersom kommunen hadde grepet inn tidligere, hadde kvinnen hatt langt mindre alvorlige skader enn hun har i dag. Det forelå derfor grunnlag for erstatning. Kvinnen ble tilkjent erstatning på 1,2 millioner, og kommunen måte betale kvinnens saksomkostninger på 750 000 kr.

Viktig avgjørelse fra Høyesterett om erstatning i naboforhold

Nylig avgjorde Høyesterett en sak om erstatning i et naboforhold. Dommen omhandler prinsipiell erstatningsrett, og må således anses viktig for løsningen av fremtidige lignende saker.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninge, offentlige godkjennelser, eiendomsgrenser, ferien, ferie, erstatning, naboforhold

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en huseier som skulle bore etter grunnvarme for å skaffe billig energi. Dette foregår ved at man borer seg flere hundre meter ned i grunnfjellet, for så å pumpe opp energien fra det varme fjellet. Etter at huseieren hadde boret etter grunnvarme begynte naboens hus å få setningsskader. Dette skyldtes at boringen hadde fått grunnvannet til å renne bort, slik at løsmassene under naboens hus krympet. Som følge av dette ble naboens hus ubeboelig og ansett for å være kondemnabelt.

Erstatning

For å ha krav på erstatning må fire vilkår være oppfylt. Det må foreligge et økonomisk tap, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og årsakssammenhengen må være adekvat. Vilkåret om adekvans innebærer at årsakssammenhengen må være påregnelig og tilstrekkelig nær. For Høyesterett kokte denne saken i stor grad ned til en adekvansvurdering.

Høyesteretts vurdering

I forbindelse med adekvansvurderingen uttalte Høyesterett at det også vil være relevant å legge vekt på alminnelige risikofordelings- og rimelighetsvurderinger. I denne sammenheng vil det kunne spille en rolle hvem som enklest kan pulverisere tapet. Som et utgangspunkt vil det være brønnboreforetaket som vil være ansvarsforsikret, mens det er tvilsomt om vanlige husforsikringer dekker setningsskader som følge av brønnboring i nabolaget. Dette kunne peke mot at det var brønnboerforetaket som skulle anses ansvarlig. I dette tilfellet var imidlertid huseieren et selskap. Huseieren ble derfor holdt solidarisk ansvarlig for skadene, sammen med boreselskapet og forsikringsselskapet.

Høyesterett uttalte at det kan være urimelig for en vanlig huseier, som skal bore etter grunnvarme, å bli ansvarlig for at naboens hus ramler sammen. I den grad valget står mellom de to naboene, er det imidlertid “uansett mindre urimelig at tapet rammer den som faktisk har fått boret brønnen i egen interesse, enn naboen som har fått huset skadet”. Som følge av dette konkluderte Høyesterett med at huseieren var erstatningsansvarlig.

Dommens betydning

Dommen omhandler prinsipiell erstatningsrett, og avklarer viktige forhold om objektivt erstatningsansvar etter naboloven og vilkåret om adekvans. Dommen vil derfor kunne få stor betydning for andre erstatningssaker i naboforhold.

Ekstremvær: Erstatning for naturskader som ikke dekkes av vanlig forsikring

De siste årene har det vært mer ekstremvær, og ekspertene spår at det også vil bli mer uvær i årene som kommer. Da kan det være greit å vite at man i en del tilfeller kan få erstatning fra naturskadefondet slik at man kan reparere skadene. Dette gjelder for eksempel skader på innmark/jordbruksarealer, moloer, kaier og veier.

ekstremvær, naturskader, forsikring

Statens naturskadeordning

Statens naturskadeordning gir deg erstatning for skader på objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom alminnelig privat forsikring. Gjennom denne ordningen kan du få erstattet skader som følge av flom, jordskred, storm/stormflo og andre naturskader.

Private eiere, selskap, veilag og foreninger, personer med leiejord, tomtefestere og andre rettighetshavere kan søke om erstatning fra Statens naturskadeordning.

Erstatning for naturskader

For å kunne få erstatning må skaden direkte skyldes en naturulykke. Det stilles bestemte krav til skaden for at den skal anses som en naturulykke. For å få erstatning for skade oppstått som følge av storm må det for eksempel ha blåst liten storm eller mer enn 20, 8 m/s. Dette illustrerer viktigheten av å kunne dokumenter både skaden og hvordan type ekstremvær som forårsaket skaden.

Det andre vilkåret som må være oppfylt for å få erstatning er at skadeobjektet ikke kan forsikres gjennom vanlig forsikring. Det som avgjør om du kan søke om erstatning blir derfor om objektet kunne vært forsikret, ikke om det var det.

Utmåling av erstatning

Etter naturskadeerstatningsloven § 5 skal erstatningen fastsettes på grunnlag av kostnadene ved gjenoppretting. Det er kostnadene ved å føre skadeobjektet tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet som skal legges til grunn for erstatningsutmålingen. Det skal derfor gjøres fradrag i kostnadsberegningen for slitasje på grunn av bruk og elde. Kostnader som følge av strengere offentlige krav til konstruksjonsmåter og dimensjonering, er å regne som ordinære gjenopprettingskostander som kan kreves dekket.

Dersom gjenopprettingskostnadene er vesentlig større enn bruksverdien eller gjenoppretting ikke kan skje av andre grunner, erstattes den verdiforringelse som skaden har medført. Ved fastsettelsen av bruksverdien må det ses hen til bruksverdien skadeobjektet har og hva det brukes til.

Sannsynliggjøre bruksverdien

Vår erfaring er at det må legges mye arbeid ned i å sannsynliggjøre og dokumentere den bruksverdi som det skadede objektet hadde. Det kreves kunnskap og kompetanse for å kunne dokumentere og sannsynliggjøre bruksverdien til det skadede objektet. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig med en takst som viser reparasjonskostnadene. Som følge av dette er det viktig å søke riktig bistand og kompetanse slik at du får den erstatningen du har krav på. Ta kontakt med oss for en vurdering av din sak. Vi har flere dyktige advokater med lang erfaring i saker om naturskader, som sørger for at du du og dine interesser blir ivaretatt.

Ekstremværet “Hans” – hva gjør du om du er påført skader og tap?

Ekstremværet “Hans” har hatt ødeleggende konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Store nedbørsmengder og flom har ført til enorme skader på eiendommer, infrastruktur og miljø. Etter slike skader og tap spiller forsikringen en avgjørende rolle i hjelpe de rammende med å gjenoppbygge det tapte.

I denne artikkelen vil vi i Osloadvokatene gi en enkel oversikt over det viktigste du må tenkte på når krever erstatning for tapene dine.

Erstatning ved bilulykke

Dersom du blir utsatt for en bilulykke og får fysiske og/eller psykiske personskader, kan du ha krav på erstatning. Erstatningskravet må rettes mot den ansvarlige bilens ansvarsforsikring. Ansvarsforsikringen vil også dekke dine advokatutgifter.

erstatning for nakkeskade, mangler, heving, bilulykke

Ansvarsforsikring

I Norge er alle motoriserte kjøretøy pålagt å ha en ansvarsforsikring. Dette betyr at hvis du blir utsatt for en trafikkulykke, skal du rette erstatningskravet ditt mot den ansvarlige bilens ansvarsforsikring.

Hvis skadevolder er ukjent, utenlandsk eller uforsikret kan du rette erstatningskravet ditt mot trafikkforsikringsforeningen. Trafikkforsikringsforeningen er en norsk organisasjon som sikrer oppgjør hvis erstatning av ulike grunner ikke kan kreves av den ansvarlige bilens forsikringsselskap.

Erstatning ved bilulykke

Etter bilansvarsloven er den ansvarlige bileiers forsikringsselskap objektivt ansvarlig for skader som motorvogn forårsaker. Dette innebærer at forsikringsselskapet til det kjøretøyet som forårsaker skaden blir ansvarlig, uavhengig av om føreren av bilen har utvist skyld. For at du skal ha krav på erstatning må det i tillegg foreligge et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom tapet og ulykken.

Kravet om årsakssammenheng innebærer at du ikke vil få erstatning for fjerne og indirekte skader av ulykken. Det må altså foreligge en viss nærhet mellom ulykken og det økonomiske tapet som har oppstått. Vurderingen av om skadelidte har krav på erstatning kan være kompleks og omfattende, og det anbefales derfor å bli bistått av en advokat. Våre advokater har lang erfaring i saker om bilulykker og skader, og vil sørge for at du får det du har krav på.

Utmåling av erstatning

Hovedregelen er at skadelidte har krav på full erstatning. Det betyr at skadelidte som et utgangspunkt skal stilles som om skaden aldri har skjedd.

Etter en bilulykke er det flere ulike tapsposter du kan kreve erstatning for. Du kan blant annet kreve menerstatning dersom du på grunn av bilulykken har fått en personskade som medfører minst 15 % varig medisinsk invaliditet. Videre kan du kreve erstatning for påført inntektstap, fremtidig inntektstap, påførte og fremtidige utgifter, tapt hjemmearbeidsevne og oppreisning. Det er du selv som har ansvar for å dokumentere og bevise at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Kjøpte båt med flere feil – Fikk medhold i heving og erstatning

Kort tid etter båtkjøpet oppdaget kjøperen flere feil. Som følge av dette fremmet kjøperen krav om heving og erstatning. Etter en helhetlig vurdering ga Forbrukerklageutvalget kjøperen medhold i både hevingskravet og erstatningskravet.

heve båtkjøp, seilbåt, lekkasje, prisavslag, erstatning, båt, undersøkelsesplikt, heving

Sakens bakgrunn

Båten ble solgt for 100 000 kroner med en “som den er”-klausul. Salgsannonsen tydeliggjorde at båten ble solgt som et oppussingsobjekt, med behov for vedlikehold på treoverflatene. Av kjøpskontrakten fremgikk det at motoren fungerte som den skulle, og at den startet på første forsøk under visning på land. Videre var det i kjøpekontrakten krysset av på “nei” på spørsmål om båten hadde problemer med motoren, skroget, det elektriske anlegget, giret, propellanlegget, roret og om båten har hatt problemer med tidligere skader. Kjøperen var dermed i den tro om at båten var i i forholdsvis god stand.

Kjøpte båt med flere feil

Samme dag som kjøper overtok båten, oppdaget han flere feil og mangler. Girolje ble påfylt før avgang, og allerede 50 meter fra kai var det tomt for olje. Videre gikk ikke båten i gir, det elektriske anlegget fungerte ikke, toalettkvernen var defekt, baugpropellen var defekt og temperaturmåleren var defekt.

Å reparere noen av feilene, samt kraning og transport til et lokalt verksted ble estimert til mellom 70 000 og 90 000 kroner. Å bringe båten i kontraktsmessig stand, ville koste mer enn kjøpesummen. Kjøperen krevde derfor heving av kjøpet, samt erstatning for påløpte utgifter.

Når foreligger det en mangel?

Selv om båten er solgt “som den er”, foreligger det mangel dersom tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha virket inn på kjøpet. Videre foreligger det en mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet.

Oslo kommune dømt til å betale erstatning etter stupeulykke

Da en ung mann stupte fra Munch brygge i Bjørvika ble han lam. Nå er Oslo kommune dømt til å betale erstatning.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning

Stupeulykke

Det var sommeren 2021 at mannen skulle ta et bad i Bjørvika i Oslo. Han utførte et såkalt “militærstup”, som innebærer at man hopper med hodet først og armene ned langs kroppen. Mannen traff et betongelement halvannen meter under vannflaten, og mistet umiddelbart følelsen i kroppen. Mannen pådro seg en komplett ryggmargsskade og ble lam fra livet og ned. Han fikk også store hodeskader, og sliter blant annet med nedsatt syn.

Mannen stevnet Oslo kommune med krav om millionerstatning, fordi han mener skiltingen på bryggene i området var for dårlig. Skiltene var montert liggende på brygga, 10 til 14 meter fra hverandre. Da mannen hoppet var skiltene tildekket av andre badegjester, og det var derfor ikke mulig å få øye på dem.

Erstatningsansvar

Det overordnede spørsmålet for domstolen var om Oslo kommune var erstatningsansvarlig for mannens ulykke som følge av uaktsomhet utvist fra deres side. Det aktuelle rettslige grunnlaget var skadeerstatningsloven § 2-1, som slår fast at en arbeidsgiver blir ansvarlig for uaktsomhet utvist at sine ansatte.

Rettens vurdering

Området var regulert til torg, promenade og kai, og Oslo kommune hevdet derfor at skiltingen måtte være tilstrekkelig. Retten var enige i at dette ville vært tilstrekkelig hvis området ble brukt som det var regulert. Området ble imidlertid brukt til bading, stuping og hopping på samme måte som andre badeplasser. Dette var eller burde Oslo kommune være kjent med. Videre innbød området slik det fremsto til bading, herunder hopping og stuping. Gitt denne bruken, mente retten at kommunen burde ha sikret området bedre.

Videre uttalte retten at stuping er en aktivitet som må gjøres med aktsomhet, men at man må kunne forvente at man ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel. Området kunne også vært sikret langt bedre ved enkle midler. Retten konkluderte derfor med at Oslo kommune har vært uaktsom ved å ikke sette opp ytterligere varslingsskilt og/eller iverksatt ytterligere sikringstiltak på ulykkesstedet. Etter en konkret vurdering kom dermed retten til at mannen hadde krav på erstatning.

Full seier

Oslo tingrett konkluderte med at kommunens ansatte hadde utvist uaktsomhet, og at mannen derfor hadde krav på personskadeerstatning. Den endelige erstatningssummen har imidlertid ikke partene tatt stilling til enda. Videre ble Oslo kommune dømt til å betale saksomkostninger på 781 000 kr.

Hva kan du kreve når naboen bryter loven?

Naboen har et ulovlig tiltak som påvirker din eiendom – hva kan du kreve? Et tiltak er ulovlig om ulempen eller skaden forårsaket av tiltaket går over den oppstilte tålegrensen i Naboloven § 2. Naboloven oppstiller hva du som nabo kan kreve ved ulovlig tiltak.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon

Snakk først med naboen som bryter loven

Vi vil anbefale at du først prøver å snakke med naboen din om de ulempene eller skadene du opplever på egen eiendom. En kan kreve at naboer tar hensyn til hverandre, og hvordan type nabolag man bor i. En burde ha en saklig og ordentlig tilnærming under ryddige forhold. Det vil derfor være hensiktsmessig og fornuftig å først snakke med naboen før en tar det videre til en advokat.

Om du bor i borettslag eller sameie

Neste steg vil – om du bor i  borettslag eller sameie – være å sende en skriftlig naboklage til styret. Naboklagen burde inneholde en detaljert og helhetlig beskrivelse av plagene du opplever, samt hvor omfattende ulempene er. Du kan også med fordel inkludere hvilke konsekvenser dette har for deg som nabo.

 

Erstatning for tapt inntekt etter yrkesskade

Har du har fått en skade på jobb, kan dette føre til at du må være borte fra arbeidet i en kortere eller lengre periode. Da kan du ha krav på erstatning for inntektstapet ditt. I denne artikkelen gir våre advokater råd om hva du bør gjøre for sikre deg riktig erstatning dersom du er utsatt for en yrkesskade.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring