Fikk du ikke full lønn inkludert all overtid og feriepenger? Fra 1.1.2022 er lønnstyveri straffbart.

Et ektepar arbeidet i et renholdsselskap som primært hevdet at ekteparet ikke hadde utført arbeid i samsvar med de timelistene de hadde levert inn. Hvis timelistene var i samsvar med virkeligheten, mente arbeidsgiver uansett at ekteparet hadde brukt uforholdsmessig lang tid på arbeidet. Arbeidsgiver mente derfor at arbeidet ikke var nødvendig, og på grunn av det nektet arbeidsgiver å betale deler av lønnen ekteparet mente de hadde krav på.

Ekteparet tok selv saken inn for Forliksrådet der de vant. Arbeidsgiver ble dømt til å betale ekteparet utestående lønn på omtrent 80 000 kr. Arbeidsgiveren hadde imidlertid ikke tenkt til å gi seg, og brakte saken inn for tingretten. Ekteparet kontaktet da Osloadvokatene.

Ut fra en samlet vurdering av bevisførselen, konkluderte tingretten med at det er overveiende sannsynlig at de to ektefellene har utført arbeid de ikke har mottatt vederlag for. Videre mente retten at renholdsselskapet hadde ikke sannsynliggjort at det var avtalt eller kommunisert at ekteparet bare kunne bruke et visst antall timer på hvert oppdrag. Retten var derfor enig i ekteparets lønnskrav. Arbeidsgiveren ble dømt til å betale ekteparet utestående lønn på omtrent 80 000 kr. Ekteparet fikk også alle sine advokatkostnader dekket av arbeidsgiveren.

En arbeidstaker vant frem i tingretten med sitt krav om at hans oppsigelse var ugyldig. Arbeidsgiver ble samlet dømt til å betale erstatning og saksomkostninger på totalt 619 000 kr. Da arbeidsgiver ikke betalte ved forfall, fryktet vår klient at arbeidsgiver ville forsøke å unngå oppgjør. Osloadvokatene fremmet derfor begjæring for tingretten om arrest i arbeidsgivers midler for å dekke klientens krav.

I tingretten viste Osloadvokatene til at arbeidsgiver hadde vist en tydelig betalingsvilje. Arbeidstakeren hadde blant annet ikke mottatt lønn i oppsigelsestiden, som skulle vært utbetalt for fem måneder siden. Arbeidsgiver hadde også kommet med uttalelser som underbygget en slik betalingsvilje. Retten konkluderte etter dette med at det var sannsynliggjort at arbeidsgivere adferd ga grunn til å frykte at kravet ville bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort dersom arresten ikke ble tillatt. Retten konkluderte med at vår klient skulle gis fullt medhold. Det ble tillatt å ta arrest i arbeidsgivers midler for 635 000 kr. Dette omfattet det opprinnelige kravet, samt saksomkostninger.

Vanlig reise til og fra jobb kan ikke arbeidstaker kreve lønn for. Denne saken dreide seg om reisetid til et annet oppmøtested enn det vanlige arbeidsstedet. E n politimann arbeidet i utrykningsenheten (UP). Enkelte arbeidsdager kreves oppmøte et annet sted enn hans vanlige oppmøtested, noe som reisespørsmål om politimannen kunne kreve lønn for reisetiden.

Retten la til grunn at reisetid skal anses som arbeidstid dersom det er innenfor rammen av arbeidsforholdet, at man står til arbeidsgivers disposisjon og det anses som en del av arbeidstakers arbeid. Retten konkluderte med at de tre vilkårene var oppfylt i denne sak. Reisetiden måtte følgelig betraktes som en integrert del av arbeidstakers arbeid. Konklusjonen ble derfor at politimannen hadde krav på lønn for reisetiden.

To samboere ble begge ansatt som kioskmedarbeidere på en ferge. Da samboerne hadde arbeidet et par måneder på fergen oppstod det en konflikt mellom dem og arbeidsgivere. Tvisten dreide seg om vaktlistene og etterbetaling av lønn, samt at samboerne hevdet at de hadde krav på overtidsbetaling og kjøregodtgjørelse for ekstra reisetid i helgene som følge av oppmøte ved en annen fergekai. Arbeidsgiveren motsette seg dette, noe som gjorde at samboerne ble svært skuffet. Arbeidstakerne tok dermed opp saken med andre ansatte på fergen. Den ene av samboerne tok det blant annet opp med kapteinen, noe som utartet seg til en krangel som resulterte i at samboerne ble bortvist fra fergen og fratatt nøklene til kiosken.Kort tid etter hendelsen med kapteinen ble samboerne avskjediget.

Samboerne mente det ikke var grunnlag for å miste jobben og gikk dermed til sak. Retten mente at samboerne hadde opptrådt klanderverdig, men at det ikke var grunnlag for avskjedigelse. Arbeidsgiveren ble derfor dømt til å betale oppreisningserstatning i tillegg til etterbetaling av lønn og feriepenger til de ansatte. Arbeidsgiveren ble også dømt til å dekke alle arbeidstakernes sakskostnader.