Jeg svarer raskt på dine henvendelser
Barnefordeling
Managing partner
Lurer du på noe om barnas bosituasjon eller samvær med barn? Våre spesialister i barnerett kan alt om samvær, bosted og foreldreansvar. Vi kan hjelpe deg å inngå avtaler som er til barnas beste.
Ved et samlivsbrudd oppstår det ofte konflikter rundt barnefordeling, spesielt uenighet om hvor barnet skal bo og samvær med barna. Ofte kan man finne seg i en fastlåst situasjon, hvor man enten må prøve å inngå en avtale eller få en dom basert på hva som er det beste for barna. Vi har kompetansen og erfaringen innen barnefordeling som gjør at vi kan finne den beste løsningen for deg og barna.
Foreldre som ikke bor sammen kan finne det vanskelig å bli enige om hvor barnet skal bo fast. En barnefordelingssak kan handle om hvor barna skal bo, samvær med barna, og hvem som skal ha foreldreansvaret for barna. Det er hensynet til barnets beste som skal stå sentralt ved en slike avgjørelser. Det er viktig å huske at selv om barnet ikke bor fast hos deg, har du normalt rett på mye samvær med barnet ditt. Foreldreansvaret er heller ikke knyttet til hvor barnet bor fast og lovens utgangspunkt er at foreldrene deler foreldreansvaret.
Når avgjørelser i en barnefordelingssak skal tas må man se hen til barnelovens bestemmelser. Barneloven bygger på et grunnprinsipp om at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstemaet i alle barnefordelingssaker. Dette kommer frem av barnelovens § 48 og Grunnloven § 104 andre ledd. I flere tilfeller er ikke foreldrene enige om hva som er barnets beste, mange foreldrekonflikter handler dermed nettopp om dette.
Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges. Det finnes ikke et generelt svar på hva som alltid vil være barnets beste. For å komme frem til barnets beste må det dermed foretas en konkret vurdering av hva som er den beste løsningen for barnet i denne situasjonen. I rettspraksis foreligger det momenter som tillegges betydning ved avgjørelsen av hva som er til barnets beste. Behandles saken i domstolene oppnevnes det ofte en sakkyndig som bistår dommeren med sin kompetanse, slik at retten kommer frem til den beste løsningen for barnet.
Utgangspunktet er at barnet og foreldrene har rett til samvær med hverandre. Foreldrene har et felles ansvar for at samværet blir gjennomført. Samvær er viktig for å ivareta forholdet til den forelderen barnet ikke bor hos fast. En god samværsordning legger til rette for et godt miljø for barnet å vokse opp i.
Omfanget av samværet skal i utgangspunktet avtales mellom foreldrene etter hva de mener er det beste for barnet. I både avtale mellom foreldrene eller rettslig fastsettelse av samværet skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet generelt.
Det kan også settes vilkår til samværet. Dette kan fastsettes i avtalen mellom foreldrene eller gjennom rettslig fastsettelse. Et eksempel på vilkår for samvær at samværet skal gjennomføres under tilsyn.
1
Privat avtale
Det er gjennom lovverket lagt opp til at foreldrene står fritt til å avtale løsninger som passer deres familie. Dette kan være delt fast bosted eller fast bosted hos en av foreldrene og jevnlig samvær med den andre. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan det overlates til domstolene.
2
Kontakt advokat
Bistand fra advokat kan gjøre en komplisert situasjon mindre krevende. I saker som gjelder barnets faste bosted og samvær, kan du ha krav på at kostnadene til advokat dekkes gjennom ordningen fri rettshjelp.
3
Meklingsattest
Det første steget ved uenighet mellom partene er å forsøke mekling ved familievernkontoret. Ofte ser vi at situasjonen er fastlåst slik at meklingen bare blir en ren formalitet for å få meklingsattest fra familievernkontoret som kan tas med til advokaten. Meklingsattesten er bare gyldig i seks måneder og det er nok med en time på familievernkontoret for å få attesten.
4
Mekling/sak i domstolen
Dersom mekling ikke fører til en avtale, kan saken reises for domstolen. Prosessen i slike saker er særlig lagt til rette for en hurtig prosess og for lukkede dører. Saken blir raskt berammet for å hurtig komme til en løsning for barnet. Dette er en ganske smidig ordning og fører ofte frem. Det går som regel også raskt å finne en god løsning.
Foreldrene har full avtalefrihet til å bestemme barnas faste bosted, som betyr at de kan avtale seg imellom om barnet skal bo fast hos en eller begge. Dersom de er uenige må retten avgjøre om barnet skal bo fast hos en av dem, eller om det ligger til rette for å bo fast hos begge. Her er det barnets beste som vektlegges.
Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Barnefordelingen kan skje på ulike typer måter, som for eksempel 50/50, 60/40, 70/30, osv. En 60/40 fordeling betyr at barnet bor fast for den ene forelderen og 40 % av tiden har samvær med den andre. Ofte blir slike løsninger fordelt på annenhver uke eller helg, deling av ferier, eller et par dager i uken.
Foreldreansvaret omhandler avgjørelser som tas for barnet. Dette kan være valg av skole, pass, flytting og lignende. Slike avgjørelser skal tas med etter barnets behov og interesser. Utgangspunktet er at foreldrene har foreldreansvaret sammen, med mindre noe annet er avtalt.
Dersom en av foreldrene nekter den andre å ha samvær med barna, vil en domstol ta stilling til denne vurderingen rundt omfang av samvær. Utgangspunktet er at barn har rett til samvær med begge sine foreldre, men barnet skal ikke bli utsatt for hendelser som kan føre til at helsen blir utsatt for skade eller fare.
Foreldre har plikt til å sørge for at deres barn blant annet har mat, klær, tak over hodet og øvrige utgifter. Det er den forelderen som ikke bor fast med barnet som må betale barnebidrag. Dersom man har en 60/40 barnefordeling er det da forelderen som har barnet 40 % som må betale barnebidrag.
Etter et samlivsbrudd opplever samværsforelder ofte å bli tilsidesatt, til tross for at begge foreldrene har rett på like mye informasjon om barna i utgangspunktet. Begge foreldrene har også ansvar for at avtalt samvær gjennomføres.
Dersom man har foreldreansvar sammen må foreldrene bli enige før barnet kan flyttes til utlandet. Det hender at en forelder enten tilbakeholder barn eller flytter barn til utlandet uten samtykke fra den andre. Barnebortføring er ulovlig og krever samarbeid mellom land for å få barnet tilbake til bostedslandet.
Dersom barnet er under 16 år må foreldrene møte til mekling hos et familievernkontor før det kan reises sak om barnefordeling. Hovedformålet med meklingen er å bli enige om barnefordelingen, foreldreansvaret, fast bosted og samvær. Du kan bli bistått av advokat i meklingsmøte.
Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.
Fyll ut kontaktskjemaLes sakene vi har vunnet for våre klienter
Far krevde at hans datter skulle ha fast bosted hos ham. Mor motsatte seg dette og krevde at barnet skulle fortsette å bo hos henne, tross egne psykologiske utfordringer og at barnet nå bodde hos mors søster. Faren ble bistått av en spesialist i familierett fra Osloadvokatene.
Utgangspunktet er at foreldrene fritt avgjør hvor barnet skal bo. Blir foreldrene ikke enige kan de be om at retten avgjør spørsmålet. Avgjørelsen skal i stor grad ta hensyn til hva som er barnets beste.
Retten kom frem til at det ville være det beste for barnet å ha fast bosted hos far. Med et fast bosted hos far ville datteren raskt kunne etableres i et stabilt hjemmemiljø med far, og kunne starte i barnehage der uten risiko for snarlig endring. Det var større usikkerhet knyttet til mors omsorgstilbud, enn ved far. Konklusjonen ble altså at datteren fikk fast bosted hos far, i samsvar med Osloadvokatenes påstand.
En mor og far hadde tre sønner sammen. På sakens tidspunkt var den yngste sønnen bare åtte år gammel. Faren hadde samvær med den yngste sønnen frem til moren stoppet dette noen år etter skilsmissen. Moren reiste så sak mot faren om å ha foreldreretten alene, og at samværet med den yngste sønnen skulle fastsettes etter rettens skjønn.
Partene var enige om at sønnen skulle ha fast bosted hos moren. Saken dreide seg om faren skulle ha samvær med den yngste sønnen, og eventuelt hvilket omfang samværet skulle ha.
Utgangspunktet er at et barn har rett til samvær med begge sine foreldre. Avgjørelsen om samvær skal rette seg mot det som er barnets beste. Det vil si at hvis ikke samvær er til barnets beste, skal det ikke være samvær.
Den sakkyndige i saken konkluderte med at sønnen hadde blitt påvirket av foreldrekonflikten og at han hadde et stort behov for ro, stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen. Samvær med faren kunne virke mot dette behovet. Sønnen hadde i tillegg ved flere anledninger uttalt at han ikke ønsket samvær med sin far. Faren var også tidligere domfelt for krenkende og pågående meldinger til en av de andre sønnene. Retten konkluderte med at det samlet forelå tungtveiende grunner for at faren ikke skulle ha samvær med sønnen sin. Far ble nektet samvær og mor fikk dekket sine saksomkostninger i saken.
Et barn på fire år hadde to foreldre som aldri hadde bodd sammen. Barnet har hatt fast bosted hos sin mor, som også har hatt foreldreansvaret alene. Faren hadde til å begynne med mye samvær med sønnen. Etter hvert oppsto det en tvist mellom foreldrene som resulterte i null kontakt mellom partene. Moren sendte en bekymringsmelding om faren til barnevernet. Faren fryktet da å miste kontakten med sin sønn og reiste derfor sak om foreldreretten og sønnens faste bosted.
Utgangspunktet når en slik tvist skal løses er hva som er barnets beste. Retten la til grunn at det trengtes tungtveiende grunner for at det beste for sønnen ville være å flytte fast bosted. Slike grunner mente retten ikke forelå og sønnen fikk dermed fast bosted hos moren sin.
Mor og far var enige om at sønnen skulle ha samvær med den av foreldrene han ikke bor fast med. Retten kom frem til at det ville være til barnets beste at faren hadde en utvidet samværsrett med sønnen slik at de kunne knytte nære bånd. Sønnen ville da også bli godt kjent med sine halvsøsken. Retten konkluderte med at faren skulle ha samvær sønnen annenhver uke fra onsdag til mandag morgen, i tillegg til feriesamvær og samvær i høytider.
Partene i saken hadde vært samboere i mange år og hadde tre barn sammen. Forholdet mellom foreldrene hadde, siden de fikk sitt første barn, vært preget av psykisk og fysisk vold mot mor. Barna hadde også ved flere anledninger vært til stede og observert at far hadde vært voldelig mot mor.
Etter at forholdet tok slutt, flyttet moren og de tre barna ut. Barnevernet konkluderte med at mor var velfungerende, samt en trygg og god person for barna. Etter bruddet prøvde mor å tilrettelegge for at faren skulle ha et godt forhold til barna. Han hadde imidlertid ved flere anledningen vært truende og aggressiv overfor mor. Etter mor sitt syn fungerte samarbeidet så dårlig at det ville være umulig med felles foreldreansvar. Hun mente også at det beste for barna ville være å ha fast bosted hos henne, uten samvær med far.
Osloadvokatene bistod moren da saken gikk for retten. Retten konkluderte med at det forelå særlige grunner for å fravike utgangspunktet om felles foreldreansvar. De la blant annet vekt på volden faren tidligere hadde utvist, samt faren sin dårlige samarbeidsvilje. Videre kom retten til at det beste for barna ville være å ha fast bosted hos moren ettersom det var mor som hadde vært deres omsorgsperson de siste to årene. Retten konkluderte også med at samvær med far heller ikke var til barnas beste. Retten mente at samvær med far innebar en risiko for re-traumatisering av volden far hadde gjort mot mor. Etter bistand fra Osloadvokatene fikk dermed moren foreldreansvar, fast bosted og faren ble nektet samvær med sønnen.
Da sønnen var 6 måneder tok forholdet mellom foreldrene slutt. Foreldrene var uenige i hvordan samværet mellom mor og far skulle gjennomføres. Saken gikk dermed for retten hvor de inngikk forlik om at faren og sønnen skulle ha samvær hos far i en uke hver måned. Noen år etterpå ble mor bekymret for far sin psykiske helse og hans alkohol- og narkotikamisbruk. De inngikk da et nytt forlik hvor samvær mellom far og sønn nå skulle gjennomføres hver tredje helg under tilsyn av guttens besteforeldre.
Etter et halvt år ble det klart at samværet med besteforeldrene til stede fungerte dårlig. Mor ble bistått av Osloadvokatene da hun reiste nytt søksmål mot far med påstand om at samvær må gjennomføres med støttet tilsyn. For at retten skal endre et rettsforlik må det foreligge særlige grunner. Retten konkluderte med at det forelå særlige grunner som tilsa at det var til barnets beste å endre det tidligere forliket. Retten kom deretter til at det beste for sønnen ville være støttet tilsyn under samvær mellom far og sønn på bakgrunn av farens psykiske tilstand og alkoholmisbruk.
Renathe Danielsen
Advokat / Partner
Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på sine tjenester. Hver sak er individuell, og det er dermed vanskelig å tilby en forhåndsberegnet pris. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak.
| Stillingstype | Timesatser (eks.mva) |
|---|---|
| Advokat / Partner | 1140 - 3600 kr |
| Advokatfullmektig | 1140 - 2930 kr |
| Servicepersonale | 1500 kr |
Fri rettshjelp er behovsprøvd i barnefordelingssaker. Det vil si at din økonomiske situasjon får betydning for om du får fri rettshjelp. I utgangspunktet vil du få fri rettshjelp om du er enslig med inntekt under 350 000 kroner. Dersom du er samboer eller gift er kravet for fri rettshjelp at husstanden sammen har en inntekt under 540 000 kroner. Er inntekten under kr 100 000 blir det heller ingen egenandel.
Fri rettshjelp er en ordning hvor staten betaler dine advokatutgifter, foruten en liten egenandel. Osloadvokatene gjennomgår reglene med deg i første møte slik at du er trygg på dine advokatutgifter. Det påløper ingen kostnader før vi er enige om oppdrag. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak.
“Vi er meget fornøyd med hvor raskt Osloadvokatene tok saken våres og hjalp oss. Vi fikk hjelp av Osloadvokatene til å fremme våre rettigheter, så stor takk til Osloadvokatene for hjelpen, den var helt avgjørende.”
“Hyret inn Osloadvokatene og har ikke annet å si enn at de gjorde en formidabel jobb der de svarte fort og ordet opp i alle problemene jeg hadde. Anbefales på det sterkeste!”
“Osloadvokatene er meget kompetent og eksepsjonell dyktig. Deres faglige ekspertise gjør at man følger seg trygg og ivaretatt. De er veldig effektive, imøtekommende og profesjonelle.”
