Kvinne tilkjent 275 000 kr i erstatning for seksuelle overgrep

Da fornærmede var rundt 10 år gammel ble tiltalte samboer med fornærmedes mor. Over en periode på fire år ble fornærmede utsatt for en rekke seksuelle overgrep fra sin stefar. Ved dom i Oslo tingrett ble stefaren dømt til 6 års fengsel og fornærmede ble tilkjent 275 000 kr i erstatning.

I flere år ble stedatteren utsatt for seksuelle overgrep

Stefaren var ikke i jobb og oppholdt seg stort sett hjemme i leiligheten på dagtid. Fornærmede var også mye hjemme på dagtid på grunn av mobbing på skolen. Det var når partene var hjemme på dagtid at de seksuelle overgrepene fant sted. Det tok 9 år før fornærmede anmeldte stefaren.

Psykiske plager

I ettertid har fornærmede fått PTSD. PTSD er en reaksjon på et alvorlig eller langvarig psykisk traume. Tilstanden kjennetegnes ved at man gjenopplever hendelsen på nytt og at man stadig har mareritt om det som skjedde. De seksuelle overgrepene har også ført til at hun ikke stoler på andre mennesker og har lav selvtillit. Når fornærmede er i store folkemengder ser hun seg over skulderen i frykt for at tiltalte er der.

Videre har overgrepene ført til at fornærmede har hatt problemer med å fullføre studier. Etterhvert klarte hun imidlertid å fullføre en bachelorgrad innen markedsføring. Hun fikk en 100 % stilling, men taklet dårlig hjemmekontor under pandemien og ble sykemeldt. I dag har hun en 20 % stilling.

Tiltalte ble dømt til fengsel i 6 år

Tiltalte ble dømt til fengsel i 6 år på grunn av seksuelle overgrep mot stedatteren. Under hovedforhandlingen behandlet også retten kravet om oppreisning og erstatning som bistandsadvokaten fremsatte på vegne av kvinnen. Retten kom til at fornærmede hadde krav på oppreisningserstatning på 275 000 kr som følge av de gjentatte seksuelle overgrepene som hun hadde blitt utsatt for.

En bistandsadvokat skal ivareta fornærmedes interesser i en straffesak

I mange saker vil personer som blir utsatt for en straffbar handling ha rett på bistandsadvokat. Bistandsadvokaten arbeider på statens regning og skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med straffesaken. Er det grunnlag for erstatning vil advokaten fremme krav om dette for deg.

Utgangspunktet er at retten oppnevner en av sine faste bistandsadvokater for fornærmede. Likevel kan den som har rett på bistandsadvokat fremme ønske om å la seg bli bistått av en annen advokat. Ta kontakt dersom du ønsker at en av våre advokater skal bistå deg, våre advokater hjelper deg gjerne.

Bistandsadvokatordningen i korte trekk

Lurer du på rettighetene for om du har krav på bistandsadvokat? I denne artikkelen kan du lese mer om bistandsadvokatordningen.

Hvem har krav på bistandsadvokat?

Vilkårene for retten til bistandsadvokat følger av straffeprosessloven § 107a. I første rekke har en et ubetinget krav på bistandsadvokat dersom man mener å ha blitt utsatt for eller forsøkt utsatt for nærmere angitte forbrytelser:

  • Voldtekt
  • Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller psykiske forhold
  • Seksuell omgang med barn
  • Incest
  • Familievold
  • Tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse

Videre har man krav på bistandsadvokat dersom en er påført betydelig fysisk eller psykisk skade, for eksempel etter vold og mishandling.

Etterlatte har krav på bistandsadvokat dersom en mindreårig er død som følge av en straffbar handling. Dersom vedkommende ikke er mindreårig kan etterlatte etter en skjønnsmessig vurdering likevel få oppnevnt bistandsadvokat.

Ved tilfeller som faller utenfor de ovenfor nevnte kan en etter en helhetsvurdering få oppnevnt bistandsadvokat, dersom særlige grunner medfører at det er behov for dette.

Sivilt søksmål eller voldsoffersøknad?

Det finnes fortsatt mange gode grunner til å fremme eget krav direkte mot gjerningspersonen i stedet for eller i tillegg til en søknad om erstatning til KFV.

Ingen øvre grense  – får full erstatning

Lov om voldsoffererstatning angir et tak på hvor mye som kan utbetales i erstatning til skadelidte. I motsetning til skadelidte etter trafikkulykker, feilbehandling fra helsevesenet osv., får man altså ikke full erstatning, men bare erstatning opp til et nærmere angitt maksimumsbeløp.

Taket for erstatningsutbetaling fra kontoret for voldsoffererstatning har blitt hevet flere ganger gjennom de siste 20 årene – fra kr. 150.000,- til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.17 kr. 5.618.040,-)

Hva som er den maksimale erstatningsutbetalingen fra kontoret for voldsoffererstatning i den enkelte sak, og om skadelidte kan få full dekning for tapet sitt fra staten, beror følgelig på når den skadevoldende handlingen fant sted, tapets størrelse osv. Ved å reise krav direkte vil man kunne få full erstatning uten hensyn til dette taket i erstatningsutmålingen.

Lavere beviskrav

Beviskravet er lavere i sivile erstatningssaker enn i straffesaker. Det er derfor mange saker hvor skadevolder kan idømmes erstatningsansvar, selv om vedkommende ikke ble straffeforfulgt av politiet.

I lov om voldsoffererstatning kreves det at skadelidte gjør det “klart sannsynlig” at han/hun har vært utsatt for en straffbar skadevoldende handling. I en sivilrettslig erstatningssak mot skadevolder er hovedregelen at det er tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at vilkårene for erstatning er oppfylt. Unntak gjelder dog i saker hvor det aktuelle faktum må anses særlig belastende for skadevolder. I slik tilfeller vil det også i alminnelige sivilrettslige erstatningssaker direkte mot skadevolder, legges til grunn et skjerpet beviskrav – et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Umiddelbar og grundigere bevisføring

En sivil erstatningssak mot skadevolder føres for domstolen iht. sivilprosesslovens regler, mens saker etter voldsoffererstatningsloven behandles som ordinære forvaltningssaker, dvs. etter søknad og skriftlig behandling. Dette innebærer at man i sivile erstatningssaker får anledning til en langt grundigere og umiddelbar bevisføring, enn hva man gjør i saker som behandles hos kontoret for voldsoffererstatning. I saker som behandles for retten vil partene få anledning til å forklare seg muntlig, og evt. øvrige vitner, f.eks. vitner til hendelsen, leger osv., vil kunne avgi forklaring direkte for retten.

Slik umiddelbar bevisføring vil alltid belyse saken på en bedre måte enn det som lar seg gjøre gjennom en skriftlig saksbehandling for kontoret for voldsoffererstatning.

I realiteten kan dette innebære at det er lettere å vinne frem med krav om erstatning gjennom en prosess i domstolen, enn ved å søke kontoret for voldsoffererstatning.

Ikke krav til politianmeldelse

I lov om voldsoffererstatning er det satt som et (av flere) vilkår for å få erstatning, at den skadevoldende handling er anmeldt til politiet, og at skadelidte har krevd erstatningskrav mot skadevolder medtatt i en evt. straffesak.  Tilsvarende vilkår settes ikke for å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder.

Det kan være mange grunner til at anmeldelse og/eller krav om at erstatningskrav medtas i straffesak, ikke er inngitt/fremsatt. Det kan være at det har gått noe tid fra hendelsen og man av den grunn ikke ønsker å inngi anmeldelse, evt. skadevolder er en person man ikke ønsker å inngi anmeldelse mot (f.eks. nærstående familiemedlemmer el.). Videre kan det være at skadelidte unnlater å kreve erstatningskravet medtatt i straffesaken pga mangelfull informasjon om dette – herunder konsekvensene av dette – fra politiets side.

Ikke krav om straffbar skadevoldende handling

For å få voldsoffererstatning er det en forutsetning at skadelidte har vært utsatt for et straffbar handling. Et sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder er ikke betinget av at den skadevoldende handling er straffbar. Det er tilstrekkelig at den skadevoldende handling anses forvoldt ved uaktsomhet fra skadevolders side. Det blir dermed enklere å få erstatning og man trenger ikke bevise at man har vært utsatt for noe straffbart.

Kan få erstatningen raskere

Behandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning er pt.  over et år i helt enkle og ordinære saker. Et stadig økende antall søknader pr. år, gir dessuten grunn til å tro at saksbehandlingstiden vil bli enda lenger fremover. I større og mer komplekse saker, f.eks. der det er behov for sakkyndig utredning og gjerne en forutgående avklaring av om staten vil dekke utgiftene til slik utredning, erfarer en at saksbehandlingen trekker over flere år.

Selv om også en domstolsbehandling av saken kan trekke ut i tid, vil det ofte gå raskere å få dom for kravet fra gjerningsperson, enn å få vedtak fra kontoret for voldsoffererstatning. Dette kan i realiteten bety at skadelidte får tilkjent rettmessig erstatning raskere ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot gjerningsperson.

Mindre fradrag i erstatningen

I saker som behandles av kontoret for voldsoffererstatning gjøres det fullt fradrag for evt. forsikringsutbetalinger under skadelidtes private forsikringer (f.eks ulykkesforsikring, uføre-/livsforsikringer). Dette betyr at staten trekker beløpet skadelidte har fått utbetalt fra forsikringsselskapet fra erstatningsbeløpet som utbetales fra staten.

Adgangen til å gjøre slikt fradrag for forsikringsutbetalinger under privattegnede forsikringer er langt snevrere etter regelverket som gjelder i erstatningssak direkte mot skadevolder.

Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler kun 2/3 av ménerstatningen  for skader forvoldt før 01.07.01. Dette gjøres ikke i tilsvarende saker som fremmes for domstolen.

Dette innebærer at den samlede erstatningsutbetalingen kan bli vesentlig større ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder enn etter søknad om voldsoffererstatning fra staten.

Plassering av ansvar

Mange skadelidte føler det riktig å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder, rett og slett fordi man ønsker at vedkommende skal holdes personlig ansvarlig for skaden de har forvoldt. I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning vil skadelidte som oftest oppleve at skadevolder “slipper unna” ansvaret, fordi staten ikke søker regress/tilbakebetaling av det utbetalte erstatningsbeløpet fra skadevolder. Dette gjøres i praksis bare i de sakene hvor det foreligger straffedom mot skadevolder.

Den enkeltes motivasjon for å holde skadevolder personlig ansvarlig er ulik fra sak til sak, men noen føler at de “står opp for seg selv” og at prosessen mot gjerningsperson fungerer som et ledd i egen rehabilitering.

Ofte slår dette hensynet særlig igjennom i saker hvor politiet har henlagt straffesaken mot skadevolder, og vedkommende “slipper unna” straff.

Fri rettshjelp/forsikringsdekning – forutsigbarhet

Dersom skadelidte ønsker å forfølge erstatningskravet sitt direkte ovenfor skadevolder, finnes det flere økonomiske støtteordninger som avlaster skadelidte ift. utgifter til advokatbistand. Dersom skadelidte har innboforsikring, vil det under denne ligge en rettshjelpforsikring, som kan dekke store deler av de utgifter som påløper i saken. Det være seg til advokat, medisinsk sakkyndig osv.

I tillegg til rettshjelpdekning under privattegnet forsikring, har skadelidte etter straffbar skadevoldende handling, krav på gratis advokatbistand iht. lov om fri rettshjelp. Fri rettshjelp er som hovedregel ikke behovsprøvd i disse sakene, dvs. at skadelidte har krav på fri rettshjelp uavhengig av eget inntektsnivå, evt. formue osv. Det beregnes ei heller egenandel.

I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning gis det også fri rettshjelp, men kun til de som har en samlet skattepliktig årsinntekt under kr. 320.000,- (enslige) eller 490.000,- (samboende/ektefeller). Fri rettshjelp i disse sakene forutsetter også at skadelidte ikke har formue som overstiger kr. 100.000,-. De økonomiske grensene for å få fri rettshjelp etter lov om fri rettshjelp er veldig lave og et betydelig antall skadelidte vil ikke fylle vilkårene for fri rettshjelp under denne ordningen. Det skal sies at skadelidte kan få dekket sine utgifter til advokat via kontoret for voldsoffererstatning, men dette forutsetter at søknaden om erstatning innvilges. Som nevnt ovenfor er saksbehandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning lang, og det vil følgelig ikke bli avklart hvorvidt utgiftene til advokat dekkes eller ikke, før alt arbeidet er utført og utgiftene allerede er påløpt. Dette skaper en byrdefull uforutsigbarhet og usikkerhet for skadelidte, som i noen tilfelle medfører at skadelidte – i frykt for store utgifter til advokat – ikke våger å forfølge kravet sitt og derved lider rettstap.

Hvordan går jeg frem for å få erstatning?

Har du vært utsatt for et overgrep eller en erstatningsbetingende handling vil vi kunne hjelpe deg med hele prosessen. Vi har lang erfaring i særlige psykiske skader som angst og usikkerhet etter overgrep. Kommer du til oss ordner vi med hele erstatningssaken din og søker også om å få dekket alle advokatutgiftene dine. Vi ordner også med sakkyndig og bistår deg slik at du kan konsentrere deg om å forsøke å bli bedre igjen.

Hva er fristen for å ta ut stevning for å overprøve vedtak fra erstatningsnemnda i voldsoffersaker?

Det må være de alminnelige fristene i foreldelsesfristen som setter grenser for om man kan saksøke vedtak fra nemnda.

Svaret er fortsatt ikke like opplagt.

Det kommer an på påstanden i stevningen. Tar man ut en stevning med påstand om at vedtaket skal kjennes ugyldig løper det i prinsippet ingen foreldelsesfrist i det hele tatt. Dette har sammenheng med at det offentlige aldri bør treffe vedtak med grove saksbehandlingsfeil og deretter dekke seg bak at det nå er for sent å rette opp slike feil. Det tar seg ikke ut om det det offentlige hadde gjort det og det offentlige skal stå for sine vedtak. Det henger også sammen med at foreldelsesloven bare regulerer pengekrav. Et krav om at et vedtak skal kjennes ugyldig er ikke et pengekrav.

Imidlertid vil et vedtak fra Voldsoffernemda oftest bunne ut i et pengekrav. Formålet med å søke er å bli tilkjent penger. Det er dermed klart at et slikt vedtak indirekte må sies å ha likhetstrek med et pengekrav.

Et spørsmål om som oppstår

Et spørsmål om som oppstår da er om dette underliggende pengekravet kan foreldes selv om saken bare gjelder ugyldighet. Jeg tror svaret på det spørsmålet er nei.

Hvis svaret hadde vært ja ville man i praksis vært avskåret fra å reise saker om saksbehandlingsfeil fordi en slik sak ikke stanser foreldelsesfristen for pengekravet. Da måtte man ta ut to stevninger i slike saker og deretter begjære den saken som gjaldt pengekravet stanset i påvente av saken om saksbehandlingsfeil. I motsatt fall risikerte man foreldelse selv om man vant saken om saksbehandlingsfeil.

Ofoten tingrett avsa en dom 21. mai 2012 (nyttårsrakettsaken) og her anførte Staten på vegne av nemnda at det underliggende kravet var foreldet og at den rettslige interessen dermed var bortfalt i å få overprøve nemndas vedtak.

Retten valgte imidlertid å prøve spørsmålet om søker var blitt utsatt for en straffbar handling og kom til at det var riktig med en realitetsvurdering. Riktignok kom retten til at tilfellet falt utenfor voldsoffererstatningsloven § 1, og at det derfor ikke var ugyldig.

Imidlertid må man anse dommen som et argument for at det underliggende pengekravet ikke blir foreldet i og med at retten fant å måtte foreta en realitetsvurdering, noe som ikke ville vært påkrevet hvis forholdet uansett ville vært foreldet.

Tar man ut påstand om at man skal tilkjennes et bestemt beløp eller på at avgjørelsen burde vært en annen kan det være mer nærliggende å vise til foreldelsesloven § 9 og den alminnelige tre års foreldelsesfristen her. Jeg synes imidlertid ikke den bestemmelsen passer her. Riktignok avbrytes fristen etter § 16 ved at bringer kravet inn for saksforberedende forvaltningsorgan. det er nok mest riktig å si  at kravet “fryses” fordi fristen fortsetter å løpe igjen senere. Etter § 22 nr 1 får skadelidte en tilleggsfrist på 1 år etter vedtaket for å ta ut søksmål dersom han ikke får fullt medhold i kravet fra nemnda.

Konklusjonen

Konklusjonen er at det skal ganske mye til for at et erstatningskrav med påstand om ugyldighet skal bli avvist som for sent fremsatt under henvisning til det underliggende pengekravet. Sålangt er vi ikke kjent med noen dom hvor det er gjort.

 

 

 

 

Foreldelsesreglene i voldsoffererstatningsordningen

Lovverket

Voldsoffererstatning tilkjennes etter flere forskjellige regelverk. Det er hendelsestidspunktet som er avgjørende for hvilket regelverk det tilkjennes voldsoffererstatning etter.

Voldsoffererstatningsloven § 3 (2)

Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

Utsatt for vold i Vennesla – fikk fri rettshjelp av Osloadvokatene

Familiekonflikt endte med skyting

En familiekonflikt hadde eskalert og endte til slutt med slag i ansiktet og to avfyrte skudd. Det ene skuddet sneiet øret på mannen mens det andre skuddet traff foten hans. Den kraftige blødningen måtte stoppes på sykehusets akuttmottak.

Fikk fri rettshjelp hos Osloadvokatene

Mannen kontaktet Osloadvokatene  og fikk fri rettshjelp. Osloadvokatene har svært gode rutiner i saker om voldsoffer. Dette gjør at vi kan bistå i saker over hele landet, uten at det går på bekostning av kvaliteten på bistanden. Advokaten rådet mannen til å søke om voldsoffererstatning fra kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig organ som utbetaler erstatning til personer som er blitt påført skade i forbindelse med kriminelle handlinger.

Søkte om voldsoffererstatning

Advokaten utformet en søknad om voldsoffererstatning. Der viste hun til at mannen var blitt skadet i forbindelse med en straffbar handling. Mannen var blitt skutt mens han lå på bakken, og dette måtte anses som et skjerpende moment.

Ble tilkjent over 100.000

Kontoret for voldsoffererstatning vurderte saken på bakgrunn av den innsendte søknaden. De fattet vedtak som tilkjente mannen kr 120.000 i erstatning og oppreisning for skaden han var blitt påført.

 

Ble utsatt for overgrep for over 20 år siden – fikk fri rettshjelp av Osloadvokatene

Misbrukt av stefaren

Den nå voksne kvinnen var blitt misbrukt av sin stefar fra hun var 6 år gammel. Dette var over 20 år siden. Hun hadde lenge forsøkt å fortrenge det som hadde skjedd men var fortsatt preget av skam.

Bodde i troms – valgte Osloadvokatene

Hun bodde fortsatt i Troms, det samme fylket hvor overgrepene hadde funnet sted, men valgte å søke bistand utenfor hjemfylket sitt. Hun kontaktet Osloadvokatene og fikk fri rettshjelp. Osloadvokatene har lang erfaring fra tilsvarende saker og anbefalte kvinnen å anmelde stefaren.

Hadde krav på erstatning og oppreisning

Stefaren var tidligere dømt for overgrep mot kvinnens søster. Kvinnen hadde som følge av overgrepene mot henne slitt psykisk over lengre tid og var ofte sykemeldt. Det var snakk om både angst- og søvnproblemer i tillegg til depresjon. Disse plagene tok hun medisiner mot. Hun hadde dermed krav på erstatning for økonomisk tap. I tillegg hadde hun krav på oppreisning av gjerningsmannen.

Stefaren ble dømt i tingretten

Politiet åpnet etterforskning mot stefaren og det ble etterhvert tatt ut tiltale. I tingretten ble mannen nok en gang dømt for overgrep. I tillegg til fengselsstraffen måtte han betale erstatning til sin stedatter. Kvinnen ble tilkjent full erstatning. Hun fikk både erstatning for sitt økonomiske tap samt oppreisning for de seksuelle overgrepene.

Ble tilkjent over kr 200.000

Retten la vekt på at overgrepene startet mens kvinnen var i ung alder. Det ble også lagt vekt på at overgrepene hadde pågått over en lang periode. Kvinnen ble derfor tilkjent over kr 200.000 i erstatning og oppreisning.

Overgrep fri rettshjelp

Advokatbistanden var gratis for kvinnen, som fikk fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Også i andre saker hvor personer er blitt utsatt for overgrep tilbyr Osloadvokatene fri rettshjelp. Også i saker hvor det har gått lang tid siden overgrepene fant sted er det mulig å få dekket utgiftene til advokatbistand.

Har du blitt utsatt for vold, kan du har krav på voldsoffererstatning

Har du blitt påført skade som følge av en straffbar handling, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Prosessen frem til et erstatningsoppgjør kan imidlertid virke lang og komplisert. Ofte kan det være avgjørende å la seg representere av en advokat som er spesialisert innen voldsoffererstatning, og som har kjennskap til hvilke grep som kan gjøres for å oppnå et raskt og riktig erstatningsoppgjør.

Hvordan gå frem?

Dersom du blir utsatt for en straffbar handling som medfører personskade, må forholdet anmeldes til politiet.  I forbindelse med anmeldelsen må du også ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. KFV kan likevel gjøre unntak fra disse kravene i særlige tilfeller.

Søknad om voldsoffererstatning fremsettes overfor KFV. Det koster ingenting å søke, men det kan påløpe utgifter knyttet til innhenting av dokumentasjon fra lege, spesialister mv. Slik dokumentasjon er helt nødvendig for at KFV skal kunne behandle saken din, og for at du skal få et rettmessig erstatningsoppgjør. Ved advokatbistand vil advokaten din sørge for at alle nødvendige dokumenter er innhentet. Har du hatt bistandsadvokat i straffesaken, vil disse utgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen. Det samme gjelder dersom du får innvilget din erstatningssøknad.

Saksbehandlingen ved Kontoret for voldsoffererstatning

Saksbehandlingen ved KFV er skriftlig. Ved vurderingen av om søknaden skal innvilges, vil det vanligvis bli lagt stor vekt på politidokumentene i saken. Dette medfører at KFV i de fleste tilfeller vil vente med å treffe vedtak om erstatning til politiets etterforskning er avsluttet.

Selv om det legges stor vekt på politiets etterforskning, betyr ikke det at politiets resultat er avgjørende for om erstatning tilkjennes. Voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt, fordi erstatningssaken har et lavere krav til bevis enn i straffesakene. Dette viser at det er svært viktig å søke om voldsoffererstatning selv om straffesaken henlegges.

Skadevolderen er ikke part i erstatningssaken

Det er også greit å ha kjennskap til at gjerningsmannen ikke vil være part i erstatningssaken. Det betyr blant annet at skadevolderen ikke blir informert om at du har søkt om voldsoffererstatning.

Klage

Vedtak fra KFV kan klages inn for Erstatningsnemnda for voldsofre. Klagen må fremsettes innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.

Dekning av advokatkostnader

Advokatkostnader i forbindelse med bistand i voldsoffererstatningssak kan enten dekkes fra Kontoret for voldsoffererstatning, via ordningen om fri rettshjelp eller som ledd i oppnevning av bistandsadvokat.

Oppreisning og erstatning etter familievold

Ved familievold vil du ha krav på oppreisningserstatning. Erstatningen kan kreves direkte fra skadevolder eller fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsordningen innebærer at den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra staten selv om straffesaken mot gjerningspersonen har blitt henlagt.

Hva er familievold?

Vold i nære relasjoner betegnes gjerne som gjentatte krenkelser i form av vold eller trusler fra nær familie. For slike krenkelser vil den skadelidte ha krav på bistandsadvokat.

Oppreisning etter familievold

Ved familievold vil det ofte være aktuelt med oppreisningserstatning. Oppreisningen utgjør en “tort- og svie-erstatning” for de krenkelsene en har opplevd.  Oppreisningserstatningen kan enten kreves direkte av gjerningspersonen eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved krav om oppreisningserstatning direkte fra gjerningsperson må kravet tas med i forbindelse med straffesaken mot gjerningspersonen, eller ved å gå til sivilt søksmål.

Den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsofferestatning selv om straffesaken mot gjerningspersonen er henlagt. For at erstatning skal tilkjennes fra Kontoret for voldsoffererstatning er det imidlertid et vilkår at volden har medført en personskade. I begrepet personskade omfattes også psykiske skader.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.

Fikk medhold i krav om oppreisning etter familievold

I en sak som var oppe for lagmannsretten i 2013 fikk to sønner medhold i oppreisningskrav på 60 000 kroner hver. Guttene hadde blitt utsatt for vold av far. Volden bestod i at faren hadde “kastet” de to sønnene inn på soverommene sine og slått dem i overkroppen. Lagmannsretten fant at volden innebar en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd.

Advokatbistand ved familievold

Dersom du har blitt utsatt for vold i nære relasjoner vil det kunne være avgjørende for utfallet av saken at du tar kontakt med advokat. Skadelidte vil i slike saker ha krav på bistandsadvokat, hvilket innebærer at staten dekker advokatutgiftene. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Barn som har vært vitne til eller utsatt for vold, har også krav på voldsoffererstatning

Også barn som har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold kan kreve voldsofferstatning. Om det er grunnlag for erstatning må vurderes ut i fra de samme vilkår som gjelder ved vurderingen av om voksne har krav på voldsoffererstatning. Det kreves altså at barnet har blitt påført en personskade som krenker livet, helsen eller friheten. I tillegg kreves det at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barnet har blitt utsatt for volden.

Krav om voldsoffererstatning må søkes om hos Kontoret for voldsofferstatning på et særskilt skjema.

Voldsoffererstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående

Dersom et barn har vært vitne til overgrep mot en nærstående er i utgangspunktet dette ikke tilstrekkelig for å tilkjenne voldsoffererstatning, idet det kreves at vedkommende er påført en personskade. Loven åpner imidlertid for at barn som har opplevd vold mot en nærstående person kan kreve voldsoffererstatning. Forutsetningen er at volden mot den nærstående personen er egnet til å skade barnets trygghet og tillit.

Foreldelse av kravet

Hovedregelen er at krav om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning må være fremsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet.

Når det gjelder den strafferettslige foreldelsen er hovedregelen at foreldelsesfristen regnes fra den dagen forholdet opphørte. Hvor lang foreldelsesfristen er vil avhenge av hvilken straffbar handling som er blitt begått mot skadelidte, og hvor lang strafferamme handlingen har. For de mest alvorlige forbrytelser gjelder det en foreldelsesfrist på 25 år. Av straffeloven § 68 følger det en særregel for vold mot barn. Bestemmelsen angir at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før barnet har fylt 18 år i de tilfeller hvor den straffbare handlingen innebærer overtredelse av straffeloven§ 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2.

Advokatbistand

I saker om voldsoffererstatning vil det kunne være helt avgjørende for utfallet av saken med juridisk bistand. Barn som har blitt utsatt for vold eller opplevd vold mot nærstående vil som regel ha krav på fri rettshjelp eller bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene til advokatbistand dekkes av staten.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring