Fikk 3,1 millioner kroner i erstatning etter grov familievold

Saken omhandlet en kvinne i slutten av 20-årene som anmeldte sin tidligere samboer for grov familievold som pågikk over to år. Kvinnen ble tilkjent 3,1 millioner kroner i erstatning.

Fravær oppsigelse, Utestengt fusk, Yrkessykdom krav, Utgifter yrkesskade, angrefrist ved kjøp av bobil, Hvordan beregnes AAP, krav til gyldig testamente, arvepakt, erstatning, familievold

Sakens bakgrunn

Saken omhandlet en kvinne som bodde med kjæresten sin i to år. I løpet av samboerforholdet ble kvinnen utsatt for grov fysisk vold, samt kontrollerende atferd og annen psykisk mishandling fra mannen. Etter å ha forlatt han, slet kvinnen med alvorlige psykiske traumer. Fem år senere fikk kvinnen endelig mot til å anmelde sin tidligere partner.

Selv om saken først ble henlagt, ble den gjenopptatt av statsadvokaten etter klage fra kvinnens advokat. Dette viser at det er mulig å oppnå rettferdighet, selv om saken i første omgang blir avvist.

Rettens vurdering

Saken gikk først for tingretten og ble deretter anket til lagmannsretten. Lagmannsretten konkluderte med at mannen hadde begått alvorlig familievold, og han ble dermed dømt til en betydelig fengselsstraff. Videre ble kvinnen tilkjent 3,1 millioner kroner i voldsoffererstatning for tapt inntekt, menerstatning for sine psykiske skader og oppreisning.

Har du vært utsatt for en straffbar handling som har ført til personskade?

Hvis du har vært utsatt for en straffbar handling som har ført til personskade, kan du ha krav på erstatning. I slike situasjoner er det viktig å bli bistått av en erfaren bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil sikre dine rettigheter gjennom etterforskningen, hele straffesaken og helt til rettsforhandlingene er avsluttet. Advokaten vil også undersøke om du har krav på erstatning, samt bistå med å fremsette erstatningskrav på dine vegne. Vi har flere dyktige og erfarne bistandsadvokater som sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Dine rettigheter som etterlatt i en drapssak

Å miste en nærstående som følge av et drap er svært tungt. De etterlatte står i slike tilfeller foran en lang og vanskelig sorgprosess. Som etterlatt har du en rekke rettigheter. I denne artikkelen vil du få oversikt over dine rettigheter som etterlatt i en drapssak.

samboeravtale, oppsigelse, uføretrygd, sykepenger, gjengjeldelse, oppholdstillatelse, familiegjenforening, dagpenger, drapssak

Rettigheter som etterlatt

Når en person er død som følge av en straffbar handling, regnes avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre som etterlatte. Etterlatte har en rekke rettigheter i forbindelse med den rettslige prosessen etter drapet. For det første har etterlatte som utgangspunkt rett til å være til stedet i alle rettsmøter, følge hele rettssaken og forklare seg. Videre har etterlatte rett til å kreve erstatning fra gjerningspersonen.

Etterlatte med rett til bistandsadvokat har ytterligere rettigheter. En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar dine interesser på det offentliges regning. Etterlatte med foreldreansvar til en person under 18 år som er død som følge av en straffbar handling, har alltid rett til bistandsadvokat. I andre tilfeller kan domstolen oppnevne bistandsadvokat dersom “særlige forhold” tilsier det. I denne vurderingen vil det være relevant å legge vekt på sakens art og alvor, forholdet mellom avdøde og etterlatte, samt om det er behov for advokatbistand og de prosessuelle rettigheter som oppnevning av bistandsadvokat innebærer.

Bistandsadvokat – Vold i nære relasjoner

Den som har vært utsatt for vold i nære relasjoner har krav på bistandsadvokat på statens regning.

arbeidsulykker, arbeidsulykke, opplysningsplikt, vold i nære relasjoner, bistandsadvokat

Vold i nære relasjoner

Hvis du har vært utsatt for vold i nære relasjoner, har du rett til gratis bistand fra advokat. Vold i nære relasjoner omfatter ulike former for vold og overgrep mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer, samt barn som er vitne til slik vold. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse faller også inn under begrepet.

Bistandsadvokat

Når du har krav på bistandsadvokat har du også rett til å bestemme hvilken advokat du ønsker. Du kan også kreve å få oppnevnt en ny bistandsadvokat, dersom du ikke trives med nåværende. Du har fritt advokatvalg, og kan derfor velge en dyktig og erfaren bistandsadvokat hos oss.

Før anmeldelse

Mange kvier seg for å anmelde vold i nære relasjoner, og er redde for hva voldsutøveren eventuelt vil gjøre. Før anmeldelse kan du diskutere hvorvidt du skal anmelde familievolden med bistandsadvokaten. Advokater kan besvare alle dine spørsmål om prosessen, og fortelle deg hva du kan forvente videre i saken.

Under etterforskning

Dersom du velger å anmelde forholdet, vil bistandsadvokaten hjelpe deg med dette. Advokaten vil holde deg oppdatert, ivareta dine interesser, samt gi deg råd om hvordan du best skal forholde seg til saken. Bistandsadvokaten kan innhente bevis og oversende disse til politiet. Han vil også kunne begjære etterforskningsskritt som politiet må vurdere, for eksempel avhør av vitner som ikke allerede er avhørt, eller eventuelt andre skritt som politiet ikke har foretatt på eget initiativ.

Under straffesaken

Under rettssaken vil advokaten representere deg, samt bistå med å fremsette erstatningskrav på dine vegne. Videre kan bistandsadvokaten stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. Dette for å belyse saken best mulig, samt sørge for at du får det du har krav på.

Voldsoffererstatning

Dersom straffesaken blir henlagt eller gjerningsmannen ikke kan gjøre opp for seg, vil du fortsatt kunne ha krav på erstatning. I slike tilfeller vil bistandsadvokaten søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning for deg.

Nye regler – Når har du krav på voldsoffererstatning?

Hovedregelen er at skadevolder skal stå økonomisk til ansvar overfor skadelidte. Det er imidlertid ikke sikkert at gjerningsmannen kan gjøre opp for seg. Da er det Kontoret for voldsoffererstatning som behandler kravet. Men hva er egentlig voldsoffererstatning og når kan du kreve det?

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling. Både fysiske og psykiske skader kan gi rett til voldserstatning.

Når har du krav på voldsoffererstatning?

I voldsoffererstatningsloven er det gitt en uttømmende oppramsing av hvilke skader som gir rett til voldsoffererstatning. Er du utsatt for en av disse handlingene, har du automatisk rett til erstatning.

Du vil for eksempel ha krav på voldsoffererstatning dersom du har blitt utsatt for grov vold, grove trusler, tvang, grov frihetsberøvelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade, ran og drap. Videre vil du også ha krav på voldserstatning dersom du har blitt utsatt for mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuelt krenkende atferd.

Ny voldserstatningslov

Har du eller noen du kjenner vært utsatt for vold eller overgrep? Da er det viktig at du er kjent med at staten fra 1. januar 2023 har endret reglene for voldsoffererstatning.

fusk på eksamen, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt

Ny voldsoffererstatningslov

Den nye voldsoffererstatningsloven medfører endringer som vil kunne få betydning for din rett til erstatning. Det er blant annet gjort endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, når fristen for å søke om erstatning utløper og hvilke voldshandlinger man kan få erstatning for. I følge Regjeringen skal den nye loven sikre en mer effektiv og forutsigbar voldsoffererstatningsordning.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling. Du kan ha krav på voldsoffererstatning for både fysiske og psykiske skader.

Vilkår for voldsoffererstatning

Den klare hovedregelen er at skadevolder skal stå økonomisk til ansvar overfor skadelidte. Voldsoffererstatning er et unntak fra denne hovedregelen og er en rettighet for de skadelidte som kvalifiserer for erstatningen. Men hva er egentlig voldsoffererstatning og når kan du kreve en slik erstatning? Vår dyktige advokater gir deg svarene.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Kvinne tilkjent 275 000 kr i erstatning for seksuelle overgrep

Da fornærmede var rundt 10 år gammel ble tiltalte samboer med fornærmedes mor. Over en periode på fire år ble fornærmede utsatt for en rekke seksuelle overgrep fra sin stefar. Ved dom i Oslo tingrett ble stefaren dømt til 6 års fengsel og fornærmede ble tilkjent 275 000 kr i erstatning.

I flere år ble stedatteren utsatt for seksuelle overgrep

Stefaren var ikke i jobb og oppholdt seg stort sett hjemme i leiligheten på dagtid. Fornærmede var også mye hjemme på dagtid på grunn av mobbing på skolen. Det var når partene var hjemme på dagtid at de seksuelle overgrepene fant sted. Det tok 9 år før fornærmede anmeldte stefaren.

Psykiske plager

I ettertid har fornærmede fått PTSD. PTSD er en reaksjon på et alvorlig eller langvarig psykisk traume. Tilstanden kjennetegnes ved at man gjenopplever hendelsen på nytt og at man stadig har mareritt om det som skjedde. De seksuelle overgrepene har også ført til at hun ikke stoler på andre mennesker og har lav selvtillit. Når fornærmede er i store folkemengder ser hun seg over skulderen i frykt for at tiltalte er der.

Videre har overgrepene ført til at fornærmede har hatt problemer med å fullføre studier. Etterhvert klarte hun imidlertid å fullføre en bachelorgrad innen markedsføring. Hun fikk en 100 % stilling, men taklet dårlig hjemmekontor under pandemien og ble sykemeldt. I dag har hun en 20 % stilling.

Tiltalte ble dømt til fengsel i 6 år

Tiltalte ble dømt til fengsel i 6 år på grunn av seksuelle overgrep mot stedatteren. Under hovedforhandlingen behandlet også retten kravet om oppreisning og erstatning som bistandsadvokaten fremsatte på vegne av kvinnen. Retten kom til at fornærmede hadde krav på oppreisningserstatning på 275 000 kr som følge av de gjentatte seksuelle overgrepene som hun hadde blitt utsatt for.

En bistandsadvokat skal ivareta fornærmedes interesser i en straffesak

I mange saker vil personer som blir utsatt for en straffbar handling ha rett på bistandsadvokat. Bistandsadvokaten arbeider på statens regning og skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med straffesaken. Er det grunnlag for erstatning vil advokaten fremme krav om dette for deg.

Utgangspunktet er at retten oppnevner en av sine faste bistandsadvokater for fornærmede. Likevel kan den som har rett på bistandsadvokat fremme ønske om å la seg bli bistått av en annen advokat. Ta kontakt dersom du ønsker at en av våre advokater skal bistå deg, våre advokater hjelper deg gjerne.

Bistandsadvokatordningen i korte trekk

Lurer du på rettighetene for om du har krav på bistandsadvokat? I denne artikkelen kan du lese mer om bistandsadvokatordningen.

Hvem har krav på bistandsadvokat?

Vilkårene for retten til bistandsadvokat følger av straffeprosessloven § 107a. I første rekke har en et ubetinget krav på bistandsadvokat dersom man mener å ha blitt utsatt for eller forsøkt utsatt for nærmere angitte forbrytelser:

  • Voldtekt
  • Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller psykiske forhold
  • Seksuell omgang med barn
  • Incest
  • Familievold
  • Tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse

Videre har man krav på bistandsadvokat dersom en er påført betydelig fysisk eller psykisk skade, for eksempel etter vold og mishandling.

Etterlatte har krav på bistandsadvokat dersom en mindreårig er død som følge av en straffbar handling. Dersom vedkommende ikke er mindreårig kan etterlatte etter en skjønnsmessig vurdering likevel få oppnevnt bistandsadvokat.

Ved tilfeller som faller utenfor de ovenfor nevnte kan en etter en helhetsvurdering få oppnevnt bistandsadvokat, dersom særlige grunner medfører at det er behov for dette.

Sivilt søksmål eller voldsoffersøknad?

Det finnes fortsatt mange gode grunner til å fremme eget krav direkte mot gjerningspersonen i stedet for eller i tillegg til en søknad om erstatning til KFV.

Ingen øvre grense  – får full erstatning

Lov om voldsoffererstatning angir et tak på hvor mye som kan utbetales i erstatning til skadelidte. I motsetning til skadelidte etter trafikkulykker, feilbehandling fra helsevesenet osv., får man altså ikke full erstatning, men bare erstatning opp til et nærmere angitt maksimumsbeløp.

Taket for erstatningsutbetaling fra kontoret for voldsoffererstatning har blitt hevet flere ganger gjennom de siste 20 årene – fra kr. 150.000,- til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.17 kr. 5.618.040,-)

Hva som er den maksimale erstatningsutbetalingen fra kontoret for voldsoffererstatning i den enkelte sak, og om skadelidte kan få full dekning for tapet sitt fra staten, beror følgelig på når den skadevoldende handlingen fant sted, tapets størrelse osv. Ved å reise krav direkte vil man kunne få full erstatning uten hensyn til dette taket i erstatningsutmålingen.

Lavere beviskrav

Beviskravet er lavere i sivile erstatningssaker enn i straffesaker. Det er derfor mange saker hvor skadevolder kan idømmes erstatningsansvar, selv om vedkommende ikke ble straffeforfulgt av politiet.

I lov om voldsoffererstatning kreves det at skadelidte gjør det “klart sannsynlig” at han/hun har vært utsatt for en straffbar skadevoldende handling. I en sivilrettslig erstatningssak mot skadevolder er hovedregelen at det er tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at vilkårene for erstatning er oppfylt. Unntak gjelder dog i saker hvor det aktuelle faktum må anses særlig belastende for skadevolder. I slik tilfeller vil det også i alminnelige sivilrettslige erstatningssaker direkte mot skadevolder, legges til grunn et skjerpet beviskrav – et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Umiddelbar og grundigere bevisføring

En sivil erstatningssak mot skadevolder føres for domstolen iht. sivilprosesslovens regler, mens saker etter voldsoffererstatningsloven behandles som ordinære forvaltningssaker, dvs. etter søknad og skriftlig behandling. Dette innebærer at man i sivile erstatningssaker får anledning til en langt grundigere og umiddelbar bevisføring, enn hva man gjør i saker som behandles hos kontoret for voldsoffererstatning. I saker som behandles for retten vil partene få anledning til å forklare seg muntlig, og evt. øvrige vitner, f.eks. vitner til hendelsen, leger osv., vil kunne avgi forklaring direkte for retten.

Slik umiddelbar bevisføring vil alltid belyse saken på en bedre måte enn det som lar seg gjøre gjennom en skriftlig saksbehandling for kontoret for voldsoffererstatning.

I realiteten kan dette innebære at det er lettere å vinne frem med krav om erstatning gjennom en prosess i domstolen, enn ved å søke kontoret for voldsoffererstatning.

Ikke krav til politianmeldelse

I lov om voldsoffererstatning er det satt som et (av flere) vilkår for å få erstatning, at den skadevoldende handling er anmeldt til politiet, og at skadelidte har krevd erstatningskrav mot skadevolder medtatt i en evt. straffesak.  Tilsvarende vilkår settes ikke for å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder.

Det kan være mange grunner til at anmeldelse og/eller krav om at erstatningskrav medtas i straffesak, ikke er inngitt/fremsatt. Det kan være at det har gått noe tid fra hendelsen og man av den grunn ikke ønsker å inngi anmeldelse, evt. skadevolder er en person man ikke ønsker å inngi anmeldelse mot (f.eks. nærstående familiemedlemmer el.). Videre kan det være at skadelidte unnlater å kreve erstatningskravet medtatt i straffesaken pga mangelfull informasjon om dette – herunder konsekvensene av dette – fra politiets side.

Ikke krav om straffbar skadevoldende handling

For å få voldsoffererstatning er det en forutsetning at skadelidte har vært utsatt for et straffbar handling. Et sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder er ikke betinget av at den skadevoldende handling er straffbar. Det er tilstrekkelig at den skadevoldende handling anses forvoldt ved uaktsomhet fra skadevolders side. Det blir dermed enklere å få erstatning og man trenger ikke bevise at man har vært utsatt for noe straffbart.

Kan få erstatningen raskere

Behandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning er pt.  over et år i helt enkle og ordinære saker. Et stadig økende antall søknader pr. år, gir dessuten grunn til å tro at saksbehandlingstiden vil bli enda lenger fremover. I større og mer komplekse saker, f.eks. der det er behov for sakkyndig utredning og gjerne en forutgående avklaring av om staten vil dekke utgiftene til slik utredning, erfarer en at saksbehandlingen trekker over flere år.

Selv om også en domstolsbehandling av saken kan trekke ut i tid, vil det ofte gå raskere å få dom for kravet fra gjerningsperson, enn å få vedtak fra kontoret for voldsoffererstatning. Dette kan i realiteten bety at skadelidte får tilkjent rettmessig erstatning raskere ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot gjerningsperson.

Mindre fradrag i erstatningen

I saker som behandles av kontoret for voldsoffererstatning gjøres det fullt fradrag for evt. forsikringsutbetalinger under skadelidtes private forsikringer (f.eks ulykkesforsikring, uføre-/livsforsikringer). Dette betyr at staten trekker beløpet skadelidte har fått utbetalt fra forsikringsselskapet fra erstatningsbeløpet som utbetales fra staten.

Adgangen til å gjøre slikt fradrag for forsikringsutbetalinger under privattegnede forsikringer er langt snevrere etter regelverket som gjelder i erstatningssak direkte mot skadevolder.

Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler kun 2/3 av ménerstatningen  for skader forvoldt før 01.07.01. Dette gjøres ikke i tilsvarende saker som fremmes for domstolen.

Dette innebærer at den samlede erstatningsutbetalingen kan bli vesentlig større ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder enn etter søknad om voldsoffererstatning fra staten.

Plassering av ansvar

Mange skadelidte føler det riktig å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder, rett og slett fordi man ønsker at vedkommende skal holdes personlig ansvarlig for skaden de har forvoldt. I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning vil skadelidte som oftest oppleve at skadevolder “slipper unna” ansvaret, fordi staten ikke søker regress/tilbakebetaling av det utbetalte erstatningsbeløpet fra skadevolder. Dette gjøres i praksis bare i de sakene hvor det foreligger straffedom mot skadevolder.

Den enkeltes motivasjon for å holde skadevolder personlig ansvarlig er ulik fra sak til sak, men noen føler at de “står opp for seg selv” og at prosessen mot gjerningsperson fungerer som et ledd i egen rehabilitering.

Ofte slår dette hensynet særlig igjennom i saker hvor politiet har henlagt straffesaken mot skadevolder, og vedkommende “slipper unna” straff.

Fri rettshjelp/forsikringsdekning – forutsigbarhet

Dersom skadelidte ønsker å forfølge erstatningskravet sitt direkte ovenfor skadevolder, finnes det flere økonomiske støtteordninger som avlaster skadelidte ift. utgifter til advokatbistand. Dersom skadelidte har innboforsikring, vil det under denne ligge en rettshjelpforsikring, som kan dekke store deler av de utgifter som påløper i saken. Det være seg til advokat, medisinsk sakkyndig osv.

I tillegg til rettshjelpdekning under privattegnet forsikring, har skadelidte etter straffbar skadevoldende handling, krav på gratis advokatbistand iht. lov om fri rettshjelp. Fri rettshjelp er som hovedregel ikke behovsprøvd i disse sakene, dvs. at skadelidte har krav på fri rettshjelp uavhengig av eget inntektsnivå, evt. formue osv. Det beregnes ei heller egenandel.

I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning gis det også fri rettshjelp, men kun til de som har en samlet skattepliktig årsinntekt under kr. 350.000,- (enslige) eller 540.000,- (samboende/ektefeller). Fri rettshjelp i disse sakene forutsetter også at skadelidte ikke har formue som overstiger kr. 150.000,-. De økonomiske grensene for å få fri rettshjelp etter lov om fri rettshjelp er veldig lave og et betydelig antall skadelidte vil ikke fylle vilkårene for fri rettshjelp under denne ordningen. Det skal sies at skadelidte kan få dekket sine utgifter til advokat via kontoret for voldsoffererstatning, men dette forutsetter at søknaden om erstatning innvilges. Som nevnt ovenfor er saksbehandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning lang, og det vil følgelig ikke bli avklart hvorvidt utgiftene til advokat dekkes eller ikke, før alt arbeidet er utført og utgiftene allerede er påløpt. Dette skaper en byrdefull uforutsigbarhet og usikkerhet for skadelidte, som i noen tilfelle medfører at skadelidte – i frykt for store utgifter til advokat – ikke våger å forfølge kravet sitt og derved lider rettstap.

Hvordan går jeg frem for å få erstatning?

Har du vært utsatt for et overgrep eller en erstatningsbetingende handling vil vi kunne hjelpe deg med hele prosessen. Vi har lang erfaring i særlige psykiske skader som angst og usikkerhet etter overgrep. Kommer du til oss ordner vi med hele erstatningssaken din og søker også om å få dekket alle advokatutgiftene dine. Vi ordner også med sakkyndig og bistår deg slik at du kan konsentrere deg om å forsøke å bli bedre igjen.

Hva er fristen for å ta ut stevning for å overprøve vedtak fra erstatningsnemnda i voldsoffersaker?

Det må være de alminnelige fristene i foreldelsesfristen som setter grenser for om man kan saksøke vedtak fra nemnda.

Svaret er fortsatt ikke like opplagt.

Det kommer an på påstanden i stevningen. Tar man ut en stevning med påstand om at vedtaket skal kjennes ugyldig løper det i prinsippet ingen foreldelsesfrist i det hele tatt. Dette har sammenheng med at det offentlige aldri bør treffe vedtak med grove saksbehandlingsfeil og deretter dekke seg bak at det nå er for sent å rette opp slike feil. Det tar seg ikke ut om det det offentlige hadde gjort det og det offentlige skal stå for sine vedtak. Det henger også sammen med at foreldelsesloven bare regulerer pengekrav. Et krav om at et vedtak skal kjennes ugyldig er ikke et pengekrav.

Imidlertid vil et vedtak fra Voldsoffernemda oftest bunne ut i et pengekrav. Formålet med å søke er å bli tilkjent penger. Det er dermed klart at et slikt vedtak indirekte må sies å ha likhetstrek med et pengekrav.

Et spørsmål om som oppstår

Et spørsmål om som oppstår da er om dette underliggende pengekravet kan foreldes selv om saken bare gjelder ugyldighet. Jeg tror svaret på det spørsmålet er nei.

Hvis svaret hadde vært ja ville man i praksis vært avskåret fra å reise saker om saksbehandlingsfeil fordi en slik sak ikke stanser foreldelsesfristen for pengekravet. Da måtte man ta ut to stevninger i slike saker og deretter begjære den saken som gjaldt pengekravet stanset i påvente av saken om saksbehandlingsfeil. I motsatt fall risikerte man foreldelse selv om man vant saken om saksbehandlingsfeil.

Ofoten tingrett avsa en dom 21. mai 2012 (nyttårsrakettsaken) og her anførte Staten på vegne av nemnda at det underliggende kravet var foreldet og at den rettslige interessen dermed var bortfalt i å få overprøve nemndas vedtak.

Retten valgte imidlertid å prøve spørsmålet om søker var blitt utsatt for en straffbar handling og kom til at det var riktig med en realitetsvurdering. Riktignok kom retten til at tilfellet falt utenfor voldsoffererstatningsloven § 1, og at det derfor ikke var ugyldig.

Imidlertid må man anse dommen som et argument for at det underliggende pengekravet ikke blir foreldet i og med at retten fant å måtte foreta en realitetsvurdering, noe som ikke ville vært påkrevet hvis forholdet uansett ville vært foreldet.

Tar man ut påstand om at man skal tilkjennes et bestemt beløp eller på at avgjørelsen burde vært en annen kan det være mer nærliggende å vise til foreldelsesloven § 9 og den alminnelige tre års foreldelsesfristen her. Jeg synes imidlertid ikke den bestemmelsen passer her. Riktignok avbrytes fristen etter § 16 ved at bringer kravet inn for saksforberedende forvaltningsorgan. det er nok mest riktig å si  at kravet “fryses” fordi fristen fortsetter å løpe igjen senere. Etter § 22 nr 1 får skadelidte en tilleggsfrist på 1 år etter vedtaket for å ta ut søksmål dersom han ikke får fullt medhold i kravet fra nemnda.

Konklusjonen

Konklusjonen er at det skal ganske mye til for at et erstatningskrav med påstand om ugyldighet skal bli avvist som for sent fremsatt under henvisning til det underliggende pengekravet. Sålangt er vi ikke kjent med noen dom hvor det er gjort.

 

 

 

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring