Fikk 3,1 millioner kroner i erstatning etter grov familievold

Saken omhandlet en kvinne i slutten av 20-årene som anmeldte sin tidligere samboer for grov familievold som pågikk over to år. Kvinnen ble tilkjent 3,1 millioner kroner i erstatning.

Fravær oppsigelse, Utestengt fusk, Yrkessykdom krav, Utgifter yrkesskade, angrefrist ved kjøp av bobil, Hvordan beregnes AAP, krav til gyldig testamente, arvepakt, erstatning, familievold

Sakens bakgrunn

Saken omhandlet en kvinne som bodde med kjæresten sin i to år. I løpet av samboerforholdet ble kvinnen utsatt for grov fysisk vold, samt kontrollerende atferd og annen psykisk mishandling fra mannen. Etter å ha forlatt han, slet kvinnen med alvorlige psykiske traumer. Fem år senere fikk kvinnen endelig mot til å anmelde sin tidligere partner.

Selv om saken først ble henlagt, ble den gjenopptatt av statsadvokaten etter klage fra kvinnens advokat. Dette viser at det er mulig å oppnå rettferdighet, selv om saken i første omgang blir avvist.

Rettens vurdering

Saken gikk først for tingretten og ble deretter anket til lagmannsretten. Lagmannsretten konkluderte med at mannen hadde begått alvorlig familievold, og han ble dermed dømt til en betydelig fengselsstraff. Videre ble kvinnen tilkjent 3,1 millioner kroner i voldsoffererstatning for tapt inntekt, menerstatning for sine psykiske skader og oppreisning.

Har du vært utsatt for en straffbar handling som har ført til personskade?

Hvis du har vært utsatt for en straffbar handling som har ført til personskade, kan du ha krav på erstatning. I slike situasjoner er det viktig å bli bistått av en erfaren bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil sikre dine rettigheter gjennom etterforskningen, hele straffesaken og helt til rettsforhandlingene er avsluttet. Advokaten vil også undersøke om du har krav på erstatning, samt bistå med å fremsette erstatningskrav på dine vegne. Vi har flere dyktige og erfarne bistandsadvokater som sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Nye regler – Når har du krav på voldsoffererstatning?

Hovedregelen er at skadevolder skal stå økonomisk til ansvar overfor skadelidte. Det er imidlertid ikke sikkert at gjerningsmannen kan gjøre opp for seg. Da er det Kontoret for voldsoffererstatning som behandler kravet. Men hva er egentlig voldsoffererstatning og når kan du kreve det?

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatning som utbetales fra staten til den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling. Både fysiske og psykiske skader kan gi rett til voldserstatning.

Når har du krav på voldsoffererstatning?

I voldsoffererstatningsloven er det gitt en uttømmende oppramsing av hvilke skader som gir rett til voldsoffererstatning. Er du utsatt for en av disse handlingene, har du automatisk rett til erstatning.

Du vil for eksempel ha krav på voldsoffererstatning dersom du har blitt utsatt for grov vold, grove trusler, tvang, grov frihetsberøvelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade, ran og drap. Videre vil du også ha krav på voldserstatning dersom du har blitt utsatt for mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuelt krenkende atferd.

Du kan miste din rett på voldsoffererstatning om du ikke fremmer erstatningskravet i straffesaken.

Voldsoffererstatning kan være en viktig økonomisk kompensasjon i en vanskelig situasjon. Osloadvokatene bistår deg hele veien og har lang erfaring og høy kompetanse med voldsoffererstatning.

Voldsoffererstatning, Korona yrkessykdom, voldsoffererstatning erstatning

Vilkår for voldsoffererstatning

Den klare hovedregelen er at skadevolder skal stå økonomisk til ansvar overfor skadelidte. Voldsoffererstatning er et unntak fra denne hovedregelen og er en rettighet for de skadelidte som kvalifiserer for erstatningen. Men hva er egentlig voldsoffererstatning og når kan du kreve en slik erstatning? Vår dyktige advokater gir deg svarene.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Sivilt søksmål eller voldsoffersøknad?

Det finnes fortsatt mange gode grunner til å fremme eget krav direkte mot gjerningspersonen i stedet for eller i tillegg til en søknad om erstatning til KFV.

Ingen øvre grense  – får full erstatning

Lov om voldsoffererstatning angir et tak på hvor mye som kan utbetales i erstatning til skadelidte. I motsetning til skadelidte etter trafikkulykker, feilbehandling fra helsevesenet osv., får man altså ikke full erstatning, men bare erstatning opp til et nærmere angitt maksimumsbeløp.

Taket for erstatningsutbetaling fra kontoret for voldsoffererstatning har blitt hevet flere ganger gjennom de siste 20 årene – fra kr. 150.000,- til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.17 kr. 5.618.040,-)

Hva som er den maksimale erstatningsutbetalingen fra kontoret for voldsoffererstatning i den enkelte sak, og om skadelidte kan få full dekning for tapet sitt fra staten, beror følgelig på når den skadevoldende handlingen fant sted, tapets størrelse osv. Ved å reise krav direkte vil man kunne få full erstatning uten hensyn til dette taket i erstatningsutmålingen.

Lavere beviskrav

Beviskravet er lavere i sivile erstatningssaker enn i straffesaker. Det er derfor mange saker hvor skadevolder kan idømmes erstatningsansvar, selv om vedkommende ikke ble straffeforfulgt av politiet.

I lov om voldsoffererstatning kreves det at skadelidte gjør det “klart sannsynlig” at han/hun har vært utsatt for en straffbar skadevoldende handling. I en sivilrettslig erstatningssak mot skadevolder er hovedregelen at det er tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at vilkårene for erstatning er oppfylt. Unntak gjelder dog i saker hvor det aktuelle faktum må anses særlig belastende for skadevolder. I slik tilfeller vil det også i alminnelige sivilrettslige erstatningssaker direkte mot skadevolder, legges til grunn et skjerpet beviskrav – et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Umiddelbar og grundigere bevisføring

En sivil erstatningssak mot skadevolder føres for domstolen iht. sivilprosesslovens regler, mens saker etter voldsoffererstatningsloven behandles som ordinære forvaltningssaker, dvs. etter søknad og skriftlig behandling. Dette innebærer at man i sivile erstatningssaker får anledning til en langt grundigere og umiddelbar bevisføring, enn hva man gjør i saker som behandles hos kontoret for voldsoffererstatning. I saker som behandles for retten vil partene få anledning til å forklare seg muntlig, og evt. øvrige vitner, f.eks. vitner til hendelsen, leger osv., vil kunne avgi forklaring direkte for retten.

Slik umiddelbar bevisføring vil alltid belyse saken på en bedre måte enn det som lar seg gjøre gjennom en skriftlig saksbehandling for kontoret for voldsoffererstatning.

I realiteten kan dette innebære at det er lettere å vinne frem med krav om erstatning gjennom en prosess i domstolen, enn ved å søke kontoret for voldsoffererstatning.

Ikke krav til politianmeldelse

I lov om voldsoffererstatning er det satt som et (av flere) vilkår for å få erstatning, at den skadevoldende handling er anmeldt til politiet, og at skadelidte har krevd erstatningskrav mot skadevolder medtatt i en evt. straffesak.  Tilsvarende vilkår settes ikke for å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder.

Det kan være mange grunner til at anmeldelse og/eller krav om at erstatningskrav medtas i straffesak, ikke er inngitt/fremsatt. Det kan være at det har gått noe tid fra hendelsen og man av den grunn ikke ønsker å inngi anmeldelse, evt. skadevolder er en person man ikke ønsker å inngi anmeldelse mot (f.eks. nærstående familiemedlemmer el.). Videre kan det være at skadelidte unnlater å kreve erstatningskravet medtatt i straffesaken pga mangelfull informasjon om dette – herunder konsekvensene av dette – fra politiets side.

Ikke krav om straffbar skadevoldende handling

For å få voldsoffererstatning er det en forutsetning at skadelidte har vært utsatt for et straffbar handling. Et sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder er ikke betinget av at den skadevoldende handling er straffbar. Det er tilstrekkelig at den skadevoldende handling anses forvoldt ved uaktsomhet fra skadevolders side. Det blir dermed enklere å få erstatning og man trenger ikke bevise at man har vært utsatt for noe straffbart.

Kan få erstatningen raskere

Behandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning er pt.  over et år i helt enkle og ordinære saker. Et stadig økende antall søknader pr. år, gir dessuten grunn til å tro at saksbehandlingstiden vil bli enda lenger fremover. I større og mer komplekse saker, f.eks. der det er behov for sakkyndig utredning og gjerne en forutgående avklaring av om staten vil dekke utgiftene til slik utredning, erfarer en at saksbehandlingen trekker over flere år.

Selv om også en domstolsbehandling av saken kan trekke ut i tid, vil det ofte gå raskere å få dom for kravet fra gjerningsperson, enn å få vedtak fra kontoret for voldsoffererstatning. Dette kan i realiteten bety at skadelidte får tilkjent rettmessig erstatning raskere ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot gjerningsperson.

Mindre fradrag i erstatningen

I saker som behandles av kontoret for voldsoffererstatning gjøres det fullt fradrag for evt. forsikringsutbetalinger under skadelidtes private forsikringer (f.eks ulykkesforsikring, uføre-/livsforsikringer). Dette betyr at staten trekker beløpet skadelidte har fått utbetalt fra forsikringsselskapet fra erstatningsbeløpet som utbetales fra staten.

Adgangen til å gjøre slikt fradrag for forsikringsutbetalinger under privattegnede forsikringer er langt snevrere etter regelverket som gjelder i erstatningssak direkte mot skadevolder.

Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler kun 2/3 av ménerstatningen  for skader forvoldt før 01.07.01. Dette gjøres ikke i tilsvarende saker som fremmes for domstolen.

Dette innebærer at den samlede erstatningsutbetalingen kan bli vesentlig større ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder enn etter søknad om voldsoffererstatning fra staten.

Plassering av ansvar

Mange skadelidte føler det riktig å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder, rett og slett fordi man ønsker at vedkommende skal holdes personlig ansvarlig for skaden de har forvoldt. I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning vil skadelidte som oftest oppleve at skadevolder “slipper unna” ansvaret, fordi staten ikke søker regress/tilbakebetaling av det utbetalte erstatningsbeløpet fra skadevolder. Dette gjøres i praksis bare i de sakene hvor det foreligger straffedom mot skadevolder.

Den enkeltes motivasjon for å holde skadevolder personlig ansvarlig er ulik fra sak til sak, men noen føler at de “står opp for seg selv” og at prosessen mot gjerningsperson fungerer som et ledd i egen rehabilitering.

Ofte slår dette hensynet særlig igjennom i saker hvor politiet har henlagt straffesaken mot skadevolder, og vedkommende “slipper unna” straff.

Fri rettshjelp/forsikringsdekning – forutsigbarhet

Dersom skadelidte ønsker å forfølge erstatningskravet sitt direkte ovenfor skadevolder, finnes det flere økonomiske støtteordninger som avlaster skadelidte ift. utgifter til advokatbistand. Dersom skadelidte har innboforsikring, vil det under denne ligge en rettshjelpforsikring, som kan dekke store deler av de utgifter som påløper i saken. Det være seg til advokat, medisinsk sakkyndig osv.

I tillegg til rettshjelpdekning under privattegnet forsikring, har skadelidte etter straffbar skadevoldende handling, krav på gratis advokatbistand iht. lov om fri rettshjelp. Fri rettshjelp er som hovedregel ikke behovsprøvd i disse sakene, dvs. at skadelidte har krav på fri rettshjelp uavhengig av eget inntektsnivå, evt. formue osv. Det beregnes ei heller egenandel.

I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning gis det også fri rettshjelp, men kun til de som har en samlet skattepliktig årsinntekt under kr. 350.000,- (enslige) eller 540.000,- (samboende/ektefeller). Fri rettshjelp i disse sakene forutsetter også at skadelidte ikke har formue som overstiger kr. 150.000,-. De økonomiske grensene for å få fri rettshjelp etter lov om fri rettshjelp er veldig lave og et betydelig antall skadelidte vil ikke fylle vilkårene for fri rettshjelp under denne ordningen. Det skal sies at skadelidte kan få dekket sine utgifter til advokat via kontoret for voldsoffererstatning, men dette forutsetter at søknaden om erstatning innvilges. Som nevnt ovenfor er saksbehandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning lang, og det vil følgelig ikke bli avklart hvorvidt utgiftene til advokat dekkes eller ikke, før alt arbeidet er utført og utgiftene allerede er påløpt. Dette skaper en byrdefull uforutsigbarhet og usikkerhet for skadelidte, som i noen tilfelle medfører at skadelidte – i frykt for store utgifter til advokat – ikke våger å forfølge kravet sitt og derved lider rettstap.

Hvordan går jeg frem for å få erstatning?

Har du vært utsatt for et overgrep eller en erstatningsbetingende handling vil vi kunne hjelpe deg med hele prosessen. Vi har lang erfaring i særlige psykiske skader som angst og usikkerhet etter overgrep. Kommer du til oss ordner vi med hele erstatningssaken din og søker også om å få dekket alle advokatutgiftene dine. Vi ordner også med sakkyndig og bistår deg slik at du kan konsentrere deg om å forsøke å bli bedre igjen.

Har du blitt utsatt for vold, kan du har krav på voldsoffererstatning

Har du blitt påført skade som følge av en straffbar handling, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Prosessen frem til et erstatningsoppgjør kan imidlertid virke lang og komplisert. Ofte kan det være avgjørende å la seg representere av en advokat som er spesialisert innen voldsoffererstatning, og som har kjennskap til hvilke grep som kan gjøres for å oppnå et raskt og riktig erstatningsoppgjør.

Hvordan gå frem?

Dersom du blir utsatt for en straffbar handling som medfører personskade, må forholdet anmeldes til politiet.  I forbindelse med anmeldelsen må du også ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. KFV kan likevel gjøre unntak fra disse kravene i særlige tilfeller.

Søknad om voldsoffererstatning fremsettes overfor KFV. Det koster ingenting å søke, men det kan påløpe utgifter knyttet til innhenting av dokumentasjon fra lege, spesialister mv. Slik dokumentasjon er helt nødvendig for at KFV skal kunne behandle saken din, og for at du skal få et rettmessig erstatningsoppgjør. Ved advokatbistand vil advokaten din sørge for at alle nødvendige dokumenter er innhentet. Har du hatt bistandsadvokat i straffesaken, vil disse utgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen. Det samme gjelder dersom du får innvilget din erstatningssøknad.

Saksbehandlingen ved Kontoret for voldsoffererstatning

Saksbehandlingen ved KFV er skriftlig. Ved vurderingen av om søknaden skal innvilges, vil det vanligvis bli lagt stor vekt på politidokumentene i saken. Dette medfører at KFV i de fleste tilfeller vil vente med å treffe vedtak om erstatning til politiets etterforskning er avsluttet.

Selv om det legges stor vekt på politiets etterforskning, betyr ikke det at politiets resultat er avgjørende for om erstatning tilkjennes. Voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt, fordi erstatningssaken har et lavere krav til bevis enn i straffesakene. Dette viser at det er svært viktig å søke om voldsoffererstatning selv om straffesaken henlegges.

Skadevolderen er ikke part i erstatningssaken

Det er også greit å ha kjennskap til at gjerningsmannen ikke vil være part i erstatningssaken. Det betyr blant annet at skadevolderen ikke blir informert om at du har søkt om voldsoffererstatning.

Klage

Vedtak fra KFV kan klages inn for Erstatningsnemnda for voldsofre. Klagen må fremsettes innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.

Dekning av advokatkostnader

Advokatkostnader i forbindelse med bistand i voldsoffererstatningssak kan enten dekkes fra Kontoret for voldsoffererstatning, via ordningen om fri rettshjelp eller som ledd i oppnevning av bistandsadvokat.

Oppreisning og erstatning etter familievold

Ved familievold vil du ha krav på oppreisningserstatning. Erstatningen kan kreves direkte fra skadevolder eller fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsordningen innebærer at den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra staten selv om straffesaken mot gjerningspersonen har blitt henlagt.

Hva er familievold?

Vold i nære relasjoner betegnes gjerne som gjentatte krenkelser i form av vold eller trusler fra nær familie. For slike krenkelser vil den skadelidte ha krav på bistandsadvokat.

Oppreisning etter familievold

Ved familievold vil det ofte være aktuelt med oppreisningserstatning. Oppreisningen utgjør en “tort- og svie-erstatning” for de krenkelsene en har opplevd.  Oppreisningserstatningen kan enten kreves direkte av gjerningspersonen eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved krav om oppreisningserstatning direkte fra gjerningsperson må kravet tas med i forbindelse med straffesaken mot gjerningspersonen, eller ved å gå til sivilt søksmål.

Den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsofferestatning selv om straffesaken mot gjerningspersonen er henlagt. For at erstatning skal tilkjennes fra Kontoret for voldsoffererstatning er det imidlertid et vilkår at volden har medført en personskade. I begrepet personskade omfattes også psykiske skader.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.

Fikk medhold i krav om oppreisning etter familievold

I en sak som var oppe for lagmannsretten i 2013 fikk to sønner medhold i oppreisningskrav på 60 000 kroner hver. Guttene hadde blitt utsatt for vold av far. Volden bestod i at faren hadde “kastet” de to sønnene inn på soverommene sine og slått dem i overkroppen. Lagmannsretten fant at volden innebar en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd.

Advokatbistand ved familievold

Dersom du har blitt utsatt for vold i nære relasjoner vil det kunne være avgjørende for utfallet av saken at du tar kontakt med advokat. Skadelidte vil i slike saker ha krav på bistandsadvokat, hvilket innebærer at staten dekker advokatutgiftene. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Barn som har vært vitne til eller utsatt for vold, har også krav på voldsoffererstatning

Også barn som har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold kan kreve voldsofferstatning. Om det er grunnlag for erstatning må vurderes ut i fra de samme vilkår som gjelder ved vurderingen av om voksne har krav på voldsoffererstatning. Det kreves altså at barnet har blitt påført en personskade som krenker livet, helsen eller friheten. I tillegg kreves det at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barnet har blitt utsatt for volden.

Krav om voldsoffererstatning må søkes om hos Kontoret for voldsofferstatning på et særskilt skjema.

Voldsoffererstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående

Dersom et barn har vært vitne til overgrep mot en nærstående er i utgangspunktet dette ikke tilstrekkelig for å tilkjenne voldsoffererstatning, idet det kreves at vedkommende er påført en personskade. Loven åpner imidlertid for at barn som har opplevd vold mot en nærstående person kan kreve voldsoffererstatning. Forutsetningen er at volden mot den nærstående personen er egnet til å skade barnets trygghet og tillit.

Foreldelse av kravet

Hovedregelen er at krav om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning må være fremsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet.

Når det gjelder den strafferettslige foreldelsen er hovedregelen at foreldelsesfristen regnes fra den dagen forholdet opphørte. Hvor lang foreldelsesfristen er vil avhenge av hvilken straffbar handling som er blitt begått mot skadelidte, og hvor lang strafferamme handlingen har. For de mest alvorlige forbrytelser gjelder det en foreldelsesfrist på 25 år. Av straffeloven § 68 følger det en særregel for vold mot barn. Bestemmelsen angir at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før barnet har fylt 18 år i de tilfeller hvor den straffbare handlingen innebærer overtredelse av straffeloven§ 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2.

Advokatbistand

I saker om voldsoffererstatning vil det kunne være helt avgjørende for utfallet av saken med juridisk bistand. Barn som har blitt utsatt for vold eller opplevd vold mot nærstående vil som regel ha krav på fri rettshjelp eller bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene til advokatbistand dekkes av staten.

Foreldelsesfrist på krav på voldsoffererstatning

Dersom du har blitt påført en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten vil du kunne ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Både fysisk og psykisk skade godkjennes som personskade. Utbetaling av erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning er imidlertid betinget av at kravet ikke er foreldet.

For at kravet på erstatning skal være foreldet må det være både strafferettslig foreldet og sivilrettslig foreldet. Det er med andre ord tilstrekkelig at en av fristene er overholdt for å ha erstatningskravet i behold.

Strafferettslig foreldelse

Reglene om strafferettslig foreldelse følger av straffeloven §§ 67 og 68, lest i sammenheng med det enkelte straffebud som danner grunnlag for kravet om erstatning. Den straffererettslige foreldelsesfristen avhenger av hvilken strafferamme som gjelder for den aktuelle straffbare handling. Foreldelsesfristens varighet avhenger altså av handlingens alvorlighet. De mest alvorlige forbrytelser gir en foreldelsesfrist på 25 år.

Ved saker om seksuell omgang med barn under 16 år, følger det av straffeloven § 68 at fristen først begynner å løpe når skadelidte fyller 18 år. Ved de groveste tilfellene som innebærer en strafferamme på 21 år, vil den strafferettslige foreldelsesfristen altså løpe ut 25 år etter at skadelidte fylte 18 år.

Sivilrettslig foreldelse

Den alminnelige sivilrettslige foreldelsesfrist er 3 år fra søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1

Spørsmålet blir da på hvilket tidspunkt klager fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

I følge rettspraksis foreligger “skade” i foreldelseslovens forstand når en faktisk skade har manifestert seg på en slik måte at det objektivt sett kan konstateres grunnlag for å reise en sak om erstatning. For at det skal foreligge en konstaterbar skade, må den ha nedfelt seg i symptomer som er påviselige.

Hvordan avbrytes en foreldelsesfrist?

Foreldelsesfristen avbrytes ved å sende inn søknad til Kontorer for voldsoffererstatning.

 

Voldtektssaken ble henlagt – Fikk allikevel erstatning!

Hun ble voldtatt av en bekjent. Voldtektssaken ble henlagt av politiet, og kvinnen fikk avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Voldtatt på nachspiel

Voldtekten fant sted i 2007, og saken ble anmeldt til politiet etterfølgende dag. Det var tale om en såkalt “nachspielvoldtekt”. Kvinnen var svært beruset, og overgriperen var en bekjent. Politiet fant ikke grunnlag for å ta ut tiltale, da det er svært strengt beviskrav i strafferetten, og det ville være vanskelig å bevise utover enhver rimelig tvil at kvinnen ikke hadde samtykket til samleiet. Saken ble derfor henlagt.

Alvorlige traumer

Hun fikk alvorlige psykiske traumer som følge av overgrepet, og sliter fortsatt med depresjoner og posttraumatisk stresslidelse. Hun tok kontakt med oss i 2013 etter å ha lest at man kunne få voldsoffererstatning selv om straffesaken var blitt henlagt. Osloadvokatene ble kvinnens bistandsadvokat, og det ble søkt om voldsoffererstatning. Kravet ble avslått av Kontoret for voldsoffererstatning da de ikke fant det “klart sannsynliggjort” at hun hadde blitt voldtatt.

Omfattende klage

Det ble deretter utarbeidet en omfattende klage til Erstatningsnemnda for voldsofre, som på bakgrunn av dette omgjorde vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Kvinnen ble tilkjent oppreisning med 150 000,-. Vedtaket åpner også for videre erstatningskrav i form av inntektstapserstatning og menerstatning.

Voldsoffererstatning selv om straffesak blir henlagt

Det er viktig å merke seg at det er mulig å få voldsoffererstatning selv om en straffesak blir henlagt, eller om gjerningsmannen går fri i retten som følge av det strenge beviskravet i straffesaker. Kontoret for voldsoffererstatning har et lavere beviskrav enn det som kreves for å straffe noen. Den som har blitt utsatt for seksualforbrytelser vil ha krav på bistandsadvokat betalt av det offentlige, og bistandsadvokaten vil ta seg av krav ovenfor voldsoffermyndighetene.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring