Fikk to milioner kroner mer ved skifteoppgjøret

Nylig var en tvist om skilsmisse oppe i Oslo tingrett. Partene i saken var fra Kina og Japan, og ble skilt i 2012. Partene eide en leilighet i Kina og en i Norge. Spørsmålet i saken var om kvinnen kunne skjevdele deler av verdien av leiligheten i Kina. Videre var partene uenige om hvordan verdistigningen av leiligheten skulle deles.

advokat.no osloadvokatene

Enighet om at norsk rett skulle legges til grunn for skifteoppgjøret

Utgangspunktet ved en skilsmisse er at formuen skal skiftes etter reglene i det landet som ektefellene hadde sin første felles bolig. Partene var imidlertid enige om at norsk rett skulle legges til grunn. Saken ble derfor løst etter norsk rett.

Kvinnen fikk ikke medhold i at hun kunne skjevdele

Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått kreves holdt utenfor delingen. Partene var enige om at leiligheten ble betalt av mannens konto. For at kvinnen skulle kunne skjevdele måtte hun dermed bevise at deler av kjøpesummen var penger hun hadde fra før ekteskapet ble inngått. Videre måtte hun bevise at pengene var satt inn på mannens konto.

I kontoutskriftene fant ikke retten spor etter at hun har satt penger inn på mannens konto. Hun hadde dermed ikke bevist at deler av kjøpesummen var penger hun hadde fra før ekteskapet ble inngått. Kvinnen fikk derfor ikke medhold i at hun kunne skjevdele.

Verdien av leiligheten i Kina

De siste årene har det vært en betydelig verdistigning i Kina. Det var derfor viktig å avklare hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn for fastsettelsen av leilighetens verdi. Mannen hevdet at partene i et rettsmøte i 2014 bestemte at han skulle ta over leiligheten. Han mente derfor at verdien av leiligheten i 2014 måtte legges til grunn for skifteoppgjøret.

Utgangspunktet er at skiftetidspunktet skal legges til grunn for hvor mye leiligheten er verdt. Dersom partene har avtalt hvem som skal overta leiligheten på et tidligere tidspunkt, skal verdien av leiligheten på dette tidspunkt legges til grunn for oppgjøret.

Retten la vekt på at det ikke var enighet om pris, samt at partenes atferd tilsa at det ikke var inngått en avtale. Retten kom derfor til at det ikke var avtalt hvem som skulle ta over leiligheten i 2014. Verdien av leiligheten på skiftetidspunktet ble dermed lagt til grunn for oppgjøret.

Dagens verdi av leiligheten ble lagt til grunn ved skifteoppgjøret

Det var 4 millioner kroner i forskjell på den verdien mannen mente leiligheten var verdt i 2014, og dagens verdi. Som følge av at dagens verdi ble lagt til grunn ble kvinnen tilkjent 2 millioner kroner mer ved oppgjøret.

Bilen hadde feil og mangler- kjøper fikk heve kjøpet

I en sak som nylig var oppe i Asker og Bærum tingrett krevde kjøperen av en bruktbil heving, og dersom dette ikke førte frem krevde han prisavslag.

Mannen hadde kjøpt bilen for 460 000 kr og regnet med at alt skulle være i orden. Da kjøper var på vei hjem etter å ha hentet bilen, oppdaget han imidlertid det han mente var flere feil ved bilen. Bilen ble undersøkt av et verksted som fant flere feil. De fant feil med girkassen, motoren, volumknappen, oljetrykksensoren og eksosrøret. Videre måtte hjullagrene skiftes, samt at dekselet under girkassen var ødelagt. Om ikke det var nok fant verkstedet også lakk- og rustskader, i tillegg til at selger hadde holdt tilbake opplysninger om kollisjonsskade kort tid før salget.

Kjøpsrettslig mangel?

Det følger av forbrukerkjøpsloven at krav om heving er betinget av at det foreligger en “mangel” og at denne ikke er “uvesentlig”. Det foreligger en kjøpsrettslig mangel dersom bilen ikke er i samsvar med de opplysningene som følger av avtalen. Hvis ikke det følger noe spesielt av avtalen, skal bilen svare til det kjøperen har grunn til å forvente.

I denne sak mente retten at kjøperne som følge av opplysninger selger ga om bilen, hadde grunn til høye forventninger til bilens tilstand. Retten kom til at det forelå en kjøpsrettslig mangel med girkassen, dekselet under girkassen, volumknappen, motoren og eksosrøret. Kostnadene for å fikse disse manglene ble satt til 87 000 kr. Videre kom retten til at selger har gitt uriktige opplysninger om bilen. Bilen ble solgt med fullkasko, men ble levert med delkasko. Selger hadde heller ikke gitt opplysninger om en kollisjon som bilen nylig hadde vært utsatt for. Dette måtte anses som kjøpsrettslig mangler.

Måtte forvente noen feil med bilen

Retten kom imidlertid frem til at kjøper måtte forvente noen feil med bilen. Vurderingen av hvilke feil man må forvente, tar utgangspunkt i bilens alder og kilometerstand. Videre må det tas høyde for hva som må anses som naturlig slitasje. Bilen var fra 2012 og hadde gått 91 500 km. Feil som måtte anses påregnelig var støy fra hjullager, feil med oljetrykksensoren og noen lakk- og rustskader.

Heving

For at bilkjøpet skal kunne heves må mangelen ikke være “uvesentlig”. Hvorvidt en mangel ikke er “uvesentlig”, beror på en helhetsvurdering.

Ved vurderingen tok retten utgangspunkt i kostnadene for å utbedre de biltekniske feilene på 87 000 kr. Retten så disse kostnadene i sammenheng med at bilen ble kjøpt for 460 000 kr. Dette ble ansett for å være et betydelig avvik mellom den bilen kjøperne kunne forvente å få, og den bilen kjøperne fikk. Videre la retten vekt på at differansen mellom delkasko og fullkasko forsikringen som kjøperne egentlig skulle ha, var rundt 40 000 kr i året. Dette utgjorde en betydelig forskjell. Til slutt ble det lagt vekt på at de uriktige opplysningene kunne gjøre det vanskeligere å selge bilen videre. Konklusjonen ble etter dette at det forelå mangler som samlet ikke var uvesentlige. Kjøperne av bilen fikk dermed medhold i at de kunne heve bilkjøpet.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring