Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Category: Familie, arv og skifte

Dette skjer med økonomien når man kommer på sykehjem

Posted on by Henrik Dunsby

Eldrebølgen kommer mot oss i full fart, og vi kan forvente at behovet for sykehjemsplasser blir større fremover. Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene myndighet til å kreve at beboerne betaler en egenandel for langtidsopphold. Men hvordan beregnes dette? Har verdien på boligen, penger på sparekonto eller annen formue noe å si for egenandelens størrelse?

gaver, uskifte, NAV, offentlig skifte, testament, arvepakt, samboers død, forskudd på arv, medisinsk behandling, pasientskade, livsdisposisjoner, sykehjem

Egenandel for langtidsopphold

Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene myndighet til å kreve at beboere betaler en egenandel for sykehjemsopphold. Regler om beregning av egenandel for sykehjemsopphold finner vi i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Av forskriften fremgår det at egenandelen ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen skal altså ikke tjene penger på å drive sykehjem.

Egenandelen vurderes individuelt, og varierer derfor fra person til person. Kommunen kan kreve inntil 75 % av beboerens inntekter som ikke overstiger folketrygdens grunnbeløp etter at et fribeløp er trukket fra (for tiden 9400 kroner per år). Av inntekter som overstiger folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve en egenandel på inntil 85 % av sykehjembeboerens inntekt. Skatt og andre fradrag skal trekkes ut før egenandelen beregnes.

Hva er forloddskrav?

Posted on by Henrik Dunsby

Ved et skifte kan ektefeller normalt kreve visse personlige gjenstander og økonomiske rettigheter holdt utenfor delingen, så fremt det ikke vil virke åpenbart urimelig. Eiendeler og rettigheter man kan holde utenfor delingen kalles for forloddskrav.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav

Hva er forloddskrav?

Forloddskrav er en fellesbetegnelse på eiendeler eller rettigheter som kan holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 61. Bestemmelsen gir en ektefelle rett til å holde både gjenstanden og verdien av gjenstanden utenfor delingen selv om ektefellene har felleseie. Bakgrunnen for at man har slike regler er at det vil virke urimelig overfor den ektefellen som eier gjenstanden om den må inngå i delingsgrunnlaget.

Eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor delingen er gjenstander som utelukkende tjener til den ene ektefellens personlige bruk (eks. smykker og klær), familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygde- og pensjonsordninger, den beholde verdien av erstatning, trygd eller forsikring, samt eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna.

Sammensatt skifte

Posted on by Henrik Dunsby

Ved en ektefelles død er det mange spørsmål gjenlevende ektefelle og barn må ta stilling til. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva et sammensatt skifte betyr, og hva man bør tenke på før man setter i gang med arveoppgjøret.

leiekontrakt, sammensatt skifte

Sitte i uskifte

I mange tilfeller har lengstlevende ektefelle et valg om å sitte i uskifte med felleseiet eller gjennomføre et skifte. Et skifte innebærer at avdødes midler blir fordelt mellom arvingene og ektefellen. Å sitte i uskifte innebærer derimot at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at gjenlevende ektefelle overtar avdødes verdier og beholder disse frem til vedkommende selv dør eller skifte blir foretatt av andre grunner.

Det er viktig å merke seg at ikke alle gjenlevende ektefeller har rett til å sitte i uskiftet bo. Hvis ektefellene har særeie eller om førsteavdøde har særkullsbarn, er utgangspunktet at arveoppgjøret skal gjennomføres straks. Det gjelder imidlertid enkelte unntak. Dersom du er i tvil om retten til å sitte i uskifte, eller hvilke konsekvenser de ulike skifteformene kan få, kan det være lurt å søke råd fra en erfaren arverettsadvokat.

Sammensatt skifte

Et sammensatt skifte er et oppgjør i to etapper. Først foretas det et felleseieskifte mellom ektefellene, og deretter et dødsboskifte mellom avdødes arvinger. Navnet sammensatt skifte kommer av at det dreier seg om to oppgjør, som gjennomføres samtidig.

Hvordan gå frem når man finner et testament?

Posted on by Henrik Dunsby

Hvis du oppdager et testament lenge etter at den som opprettet testamentet er død og arven alt er gjort opp, reiser det seg en rekke spørsmål. Kanskje fremgår det av testamentet at du har krav på en større del av arven, men hvordan bør man gå frem i en slik situasjon?

vederlagskrav, fast bosted, lekkasje, voldsoffererstatningslov, oppreisningserstatning, dagpenger, pliktdelsarv, vaksine, samboerkontakt, tilkallingshjelp, styringsrett, reklamasjon, gjengjeldelse, rentes renter, skilsmisse, avskjed, testament

Oppbevaring av testament

De fleste testamenter som blir oppdaget i dag, oppbevares i tingretten. Dette er en ordning som innebærer at testamentet registreres, lagres og sendes til arvingene når testator dør. Det er imidlertid ikke et krav at man oppbevarer et testament på denne måten. Testamentet er like gyldig selv om det oppbevares i en safe eller nederst i en skuff.

Er testamentet gyldig?

Dersom du finner et testament etter at arven er gjort opp bør du starte med å kontrollere om testamentet er gyldig. Et gyldig testament må oppfylle både formelle og materielle krav. Testator må ha vært over 18 år og i stand til å vurdere og forstå disposisjonen. Videre må testamentet være skriftlig og underskrevet av arvelater og to myndige og habile vitner. Du kan lese mer om kravene til et gyldig testament her.

Er testamentet trukket tilbake eller endret?

Når du finner et testament må du undersøke om testamentet har blitt trukket tilbake eller endret. Dette kan ha skjedd på to måter.

For det første kan det ha blitt opprettet et nytt testament som spesifiserer at det eldre testamentet er trukket tilbake eller endret. For det andre kan testamentet ha blitt ødelagt eller strøket over på en slik måte at det er sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde. Det er ikke nødvendig at testator har utført handlingen selv, men handlingen må ha vært et uttrykk for han eller hennes vilje. For å bevise at testamentet er tilbakekalt, kreves det alminnelig sannsynlighetsovervekt, og det er den som hevder at testamentet er tilbakekalt som har bevisbyrden.

Gave eller arv fra utlandet

Posted on by Henrik Dunsby

Har du mottatt selskapsandeler eller aksjer i gave eller arv fra utlandet, er det viktig at inngangsverdien fastsettes korrekt.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv

Aksjer eller selskapsandeler i gave eller arv fra utlandet

Hvis aksjer eller selskapsandeler blir gitt som gave eller arv fra utlandet, skal inngangsverdien for disse aksjene justeres til omsetningsverdien på tidspunktet de mottas. Dette gjelder imidlertid kun dersom arvelateren eller giveren ikke var/er skattepliktig til Norge, eller når aksjene eller selskapsandelene ikke er knyttet til virksomhet i Norge.

Som følge av dette er det kun verdistigningen i egen eiertid det skal tas hensyn til ved beskatning av gevinst ved salg i Norge. Tilsvarende vil gjelde fradrag for tap ved et eventuelt verdifall. Resultatet er at verdiendringer aksjene eller andelene har vært gjenstand for i tiden disse ikke har hatt tilknytning til Norge, heller ikke skal underlegges norsk beskatning, selv om aksjene er tatt inn i norsk beskatningsområde.

Har du mottatt aksjer eller selskapsandeler fra utlandet?

Dersom du har mottatt aksjer eller andeler i et selskap fra en person som ikke er skattepliktig til Norge, bør du sørge for å skaffe deg dokumentasjon på hva omsetningsverdien var på det tidspunktet du mottok aksjene eller selskapsandelene. Slik dokumentasjon er viktig å kunne vise til dersom skattemyndighetene senere stiller spørsmål ved verdifastsettelsen.

Har du solgt videre aksjer eller selskapsandeler du har arvet eller fått i gave fra utlandet?

Hvis du har solgt aksjer eller andeler i selskap og gevinsten er beregnet på grunnlag av arvelater eller givers kostpris, bør du kreve endret skattefastsettelsen. Skattefastsettelsen kan gjennomføres ved egenfastsetting innenfor de seneste tre årene. Gjelder endringen tidligere år må eventuelt Skatteetaten bes om å ta opp skattefastsettingen til endring.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om arv og gave. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Kan den med best odelsprioritet nektes å løse eiendom på odel?

Posted on by Henrik Dunsby

Utgangspunktet er at den med best odelsprioritet har løsningsrett. Regelen er imidlertid ikke absolutt, og det fins unntak. I denne artikkelen vil du få oversikt over når det er mulig å nekte den med best odelsprioritet å løse eiendom på odel.

tomtefeste, odelsrett, odel

Unntak

Det ligger i odelsrettens natur at den med best odelsprioritet har rett til å løse en eiendom på odel. Denne regelen er imidlertid ikke absolutt, og det fins unntak. Etter odelslova § 21 kan den med best odelsprioritet nektes å løse eiendom på odel dersom det vil være “klårt urimelig”. Det skal relativt sterke grunner til for at vilkåret skal anses oppfylt. Det må foretas en konkret vurdering av forholdet mellom de to partene som strides om eiendommen. Partenes tilknytning og forventning til å overta eiendommen har betydning. Videre er det relevant å legge vekt på om partene har innrettet seg på å overta odelseiendommen ved yrkesvei og utdanning, om partene har bodd på eiendommen, partenes egnethet til å drive gården og konsekvensene for den som ikke får drive eiendommen.

Hva er åsetesrett?

Posted on by Henrik Dunsby

Åsetesrett er en særlig form for arverett til odelseiendom. I slike tilfeller overtar man landbrukseiendommen til en gunstigere pris, kalt åsetestakst.

høy hekk, veirett, beitejorde, plastavfall, prisavslag, odelsrett, åsetesrett

Åsetesrett

Åsetesrett er en fortrinnsrett til å overta en odelseiendom på spesielt gunstige vilkår. Denne retten tilkommer kun livsarvingene etter avdøde, og eiendommen overtas da til åsetestakst, som vanligvis er lavere enn markedsprisen. Formålet med dette er å bidra til at etterkommere skal kunne overta gårdsbruk til en pris som gjør det mulig å drive gården lønnsomt.

Åsetesrett tilkommer kun barn eller barnebarn av den siste eieren av landbrukseiendommen. Rekkefølgen for hvem av disse livsarvingene som har åsetesrett først, bestemmes etter en prioritert rekkefølge. Det eldste barnet går foran det nest eldste og så videre, uten hensyn til kjønn. Hvis det eldste barnet er død eller ikke ønsker å benytte seg av åsetesretten, vil hans eller hennes barn tre inn i stedet og gå foran arvelaterens øvrige barn.

Hva er odelsrett?

Posted on by Henrik Dunsby

Odelsrett gir bestemte slektsarvinger fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom når nåværende eier selger eiendommen eller dør.

tomtefeste, odelsrett

Hva er odelsrett?

Odelsrett handler om slektens rett til å overta en landbrukseiendom. Mest praktisk er odelsrett i tilfeller der en landbrukseiendom gis bort eller selges til noen uten odelsrett eller med lavere odelsprioritet enn deg. I slike tilfeller har du rett til å kreve å overta eiendommen på odel.

Formålet med odelsrett er å sikre at landbrukseiendommer blir i slektens eie. Eiendommene blir da ikke kjøpt opp av eksterne utbyggere og brukt til for eksempel boligbygging. På denne måten oppnår både slekten og landbruksnæringen større stabilitet og forutsigbarhet.

Hvem har odelsrett?

Odelsrett tilkommer kun barn eller barnebarn av den siste eieren av landbrukseiendommen. Rekkefølgen for hvem av disse livsarvingene som har rett til odelseiendommen først, bestemmes etter en prioritert rekkefølge. Det er den førstefødte og vedkommendes barn som har første prioritet til odelseiendommen. Hvis ingen av disse ønsker landbrukseiendommen, går retten til å innløse eiendommen på odel til søsken og hans eller hennes barn. Odelsretten gjelder uavhengig av kjønn.

Er dere uenige om arveoppgjøret?

Posted on by Henrik Dunsby

Når noen faller bort er det mange praktiske og økonomiske som må håndteres. Som regel klarer de etterlatte å bli enige om arveoppgjøret, men i noen situasjoner kan et dødsfall utløse en langvarig og kostbar konflikt. I slike tilfeller er det avgjørende med bistand fra en erfaren og dyktig advokat.

sykemelding, oppsigelse, artist, avlyser, foreldelse, reklamasjon, kansellert fly, arveoppgjøret

Arv

I Norge er det to grunnlag for arv, lov og testament. I utgangspunktet kan arvelater gjennom testament fritt bestemme hvordan formuen skal deles. Arvelaters testasjonsfrihet er imidlertid underlagt ulike begrensinger i loven, som for eksempel livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv. Videre må et testament oppfylle ulike formkrav. Hvis ikke formkravene er oppfylt, anses testamentet ugyldig, og arven blir fordelt etter arvelovens bestemmelser.

Utfordringer ved et arveoppgjør

I mange tilfeller har arvingene svært ulike utgangspunkt når det praktiske og økonomiske i et dødsbo skal håndteres. I noen tilfeller kan situasjonen være at arvingene ikke kjenner hverandre fra før eller ikke lenger er på talefot. Videre kan det ved et arveoppgjør plutselig komme flere arvinger inn i bildet enn man var klar over at eksisterte. Det kan også ofte oppstå problematikk knyttet til hvilke eiendeler og gjeld som tilhører boet. Dødsboet kan være så uoversiktlig og sammensatt at det ikke er mulig å få gjort det opp uten advokatbistand.

Avdødes livssituasjon har stor betydning for arveoppgjøret. Avdøde kan for eksempel ha inngått samboerkontrakt, ektepakt eller gjennomført andre formuesoverføringer som for eksempel gavesalg. Videre kan det hende at avdøde har opprettet et testament. Det er viktig at du setter deg godt inn i de ulike reglene, slik at du er sikker på at du får det du har krav på.

Tidsfrister ved arveoppgjøret

Det er flere tidsfrister ved et arveoppgjør som du må være klar over. Fristen for å melde privat skifte eller uskifte er 60 dager etter arvelaters død, mens fristen for å melde offentlig skifte er 3 år. Videre må arvinger etter testament varsle tingretten innen 6 måneder etter at de fikk kunnskap om dødsfallet. Dette er avgjørende for å unngå tap av arverett.

En annen viktig tidsfrist gjelder utstedelse av proklama. Proklama innebærer at domstolen utlyser en annonse der alle som skylder avdøde penger, må melde sine krav innen 6 uker. Hvis ikke kreditorene melder sine krav innen fristen, anses kravene som bortfalt.

Skilsmisse: Skjevdeling av næringsvirksomhet

Posted on by Henrik Dunsby

Skilsmisse medfører at verdiene som er skapt under ekteskapet i utgangspunktet skal deles likt. Dette gjelder også som hovedregel for en ektefelles næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid næringsvirksomhet holdes utenfor delingen etter reglene om skjevdeling.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet

Skjevdeling

Det fremgår av ekteskapslovens § 58 at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefellene kan helt eller delvis avtale seg bort fra dette ved særeie. Men dersom dette ikke er avtalt er utgangspunktet at ektefellenes samlede formue skal deles likt.

Skjevdelingsreglene er et unntak fra utgangspunktet om likedeling. Skjevdeling innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Alle ektefeller kan kreve skjevdeling, med mindre ektefellen eksplisitt har fraskrevet seg skjevdelingsrett ved ektepakt, jf. ekteskapsloven § 44.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring