Hvem skal betale reisekostnader ved samvær?

Etter et samlivsbrudd er det ikke uvanlig at foreldrene er uenige om hvem som skal betale reisekostnader ved samvær. For foreldre som bor i nærheten av hverandre er det normalt at foreldrene dekker sine egne kostnader, men hva med de tilfellene der foreldrene bor flere timer unna hverandre?

reisekostnader samvær

Hvem skal betale reisekostnader ved samvær?

Etter barneloven § 44 er utgangspunktet at reisekostnadene i forbindelse med samvær fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Hvis partene ikke blir enige om fordelingen av reisekostnadene, kan utgangspunktet om at kostnadene skal fordeles forholdsmessig i enkelte tilfeller fravikes. For at utgangspunktet skal fravikes må det foreligge særlige grunner som gjør det rimelig med en annen fordeling. Den forelderen som mener at det foreligger slike grunner kan reise sak for fylkesmannen eller forliksrådet.

Forskudd på arv: Alt du trenger å vite

Det er ulike grunner til at man ønsker å gi forskudd på arv. Ved å gi forskudd på arv har du muligheten til å hjelpe dine arvinger før din død, eller til å sørge for at arven etter deg fordeles som du ønsker.

forskudd på arv

Hva er forskudd på arv?

Forskudd på arv er en overføring av verdier til en arving før arvelaterens død. Forskudd på arv må ses i sammenheng med arveoppgjøret som finner sted ved arvelaterens bortgang. Dersom du har fått forskudd på arv trekkes dette fra i det senere arveoppgjøret. Forskudd på arv er en gyllen mulighet til å hjelpe dine arvinger økonomisk, eller til å sørge for at arven etter deg fordeles som ønsket.

Forskudd på arv skiller seg fra gaver ved at en gave ikke skal hensyntas i arveoppgjøret. En gave kan du i utgangspunktet gi til hvem du vil. For deg som sitter i uskiftet bo er det imidlertid noen begrensninger. Dette kan du lese mer om her.

Hvordan gi forskudd på arv?

Når man gir forskudd på arv, må dette settes som en betingelse for ytelsen. Mottakeren må altså samtykke til at ytelsen skal anses som forskudd på arv.

Av hensyn til etterprøvbarhet bør mottaker skriftlig samtykke til at ytelsen er å anse som forskudd på arv. De øvrige arvingene bør også gjøres kjent med arveforskuddet. Dette er ikke et vilkår, men noe vi anbefaler for å hindre overraskelser og uenigheter i ettertid.

Alle som eier formue kan gi forskudd på arv

Alle som eier formue kan i utgangspunktet gi forskudd på arv. For deg som sitter i uskiftet bo er det imidlertid visse begrensninger. Etter arveloven § 24 kan det bare gis forskudd på arv dersom arvingene får en like stor del, eller har gitt samtykke.

Dersom giver er under vergemål, kan forskudd på arv kun gis ved Statsforvalterens samtykke. For at Statsforvalteren skal samtykke må det foreligge særlige grunner eller skriftlige nedtegnelser om at dette er givers ønske. Dette er en av grunnene til at det kan være lurt å skrive en fremtidsfullmakt.

Hvor mye kan man gi?

Hvor mye man kan gi som forskudd på arv avhenger av den konkrete situasjonen, herunder arvelaterens formue, hvilken type arving det er snakk om, samt hvor mange arvinger arvelater har. Har man flere barn må ikke arveforskuddet gå ut over pliktdelsarven til de andre barna. Pliktdelsarven er 2/3 av arvelaterens formue, og er begrenset til 15 G per arving. 15 G tilsvarer ca 1 670 000 kr.

Hvor mye samvær har en forelder krav på?

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. I noen tilfeller blir imidlertid ikke foreldrene enige om en samværsordning. I slike situasjoner lønner det seg å bruke advokat.

samvær

Hvor mye samvær har en forelder krav på?

Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, har rett til samvær med barnet. Det skal mye til før en forelder kan nekte den andre forelderen samvær. Årsaken til dette er at det anses som det beste for barnet å ha kontakt med begge foreldrene. Er det fare for vold, overgrep eller misbruk kan det settes vilkår for samvær. Ett slikt vilkår kan for eksempel være at samvær skal skje under tilsyn, eller på et bestemt sted.

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Dersom partene ikke blir enige om en samværsordning på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Samvær fastsettes med utgangspunkt i hva som er best for barnet

Omfang og gjennomføring av samvær skal fastsettes med utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. I vurderingen av hva som er best for barnet skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvor stor grad barnet er tilknyttet sitt nærmiljø, reiseavstand mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Vanlig samvær

Som regel får den forelderen som barnet ikke bor fast hos “vanlig samvær”. Det kommer frem av barneloven § 43 at “vanlig samvær” er samvær en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jul-, vinter-, og påskeferie.

Andre samværsordninger

Vanlig samvær passer ikke for alle. Det er derfor mange ulike samværsordninger som praktiseres. Samvær kan forekomme opp til 50 % av tiden, eller det kan begrenses til det helt minimale. Et alminnelig utgangspunkt er imidlertid at samværene ikke bør bli for korte og oppstykkede. Dette av hensyn til barnets beste.

Barnets behov og rettigheter

Etterhvert som barnet blir større skal det legges mer vekt på hva barnet selv ønsker og mener. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av modenhet og utvikling. Når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på barnets meninger.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om foreldretvister. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Nekter den andre forelderen deg samvær?

Omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres er spørsmål som ofte dukker opp etter et samlivsbrudd. Utgangspunktet er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes forhold, og hvor foreldrene bor.

samvær

Hva betyr samvær?

Samvær betyr at barnet er sammen med sine foreldre. Den forelderen som ikke har den daglige omsorgen for barnet, har rett til samvær. Samværsretten gjelder uavhengig av om foreldrene har felles foreldreansvar.

Utgangspunktet er avtalefrihet om samværsordningen

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Etter et samlivsbrudd kan det imidlertid være vanskelig for foreldrene å bli enige om en samværsordning. Dersom foreldrene ikke blir enige om en samværsordning på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Så mye kan du få i ektefellebidrag

Under ekteskapet har ektefellene en gjensidig plikt til å underholde hverandre. Det vil si at ektefellene sammen har ansvar for utgifter og arbeid for felles hushold og barn, samt plikt til å ivareta hverandres særlige behov. Når ekteskapet tar slutt opphører i utgangspunktet underholdningsplikten og ektefellene må klare seg selv økonomisk. I enkelte situasjoner har imidlertid en ektefelle krav på bidrag fra den andre.

ektefellebidrag

Hvem kan få ektefellebidrag?

I enkelte situasjoner kan en ektefelle ha krav på bidrag fra den andre etter ekteskapets opphør. For å få ektefellebidrag må den som krever bidrag ha fått redusert sin mulighet til å skaffe seg arbeid på grunn av omsorg for felles barn eller fordeling av oppgaver under ekteskapet. Det kan også være aktuelt med bidrag dersom det er stor forskjell i ektefellenes økonomi, ekteskapet var langvarig eller en av ektefellene har mistet muligheten til å arbeide på grunn av sykdom. Les mer om hvem som kan få ektefellebidrag her.

Så mye kan du få i ektefellebidrag

Størrelsen på ektefellebidraget fastsettes på bakgrunn av behovet for bidrag, og betalingsevnen til den bidragspliktige. Ektefellene kan selv avtale størrelsen på bidraget. Dersom partene ikke blir enige kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden eller domstolene.

Hvor mye bidrag en ektefelle kan få avgjøres etter en konkret vurdering. Sentrale momenter er ekteskapets varighet, fordeling av oppgaver under ekteskapet, ektefellens muligheter for inntektsgivende arbeid og om ektefellen får andre ytelser eller stønader. Illustrerende er en sak som var oppe i Høyesterett. Dommen handlet om en mann og en kone som hadde vært gift i 21 år. Under ekteskapet hadde kvinnen vært hjemmearbeidene og tatt seg av barna. Da partene skilte seg var kvinnen ufør, noe som førte til at hun var i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Mannen i forholdet hadde veldig god økonomi. Retten kom derfor frem til at kvinne hadde rett på bidrag med 5 000 kr i måneden livet ut. Gitt normal levetid tilsvarer det til sammen 2 280 000 kr i ektefellebidrag.

I en lignende sak hadde ektefellene vært gift i 27 år før de skilte seg. Mannen drev eget firma, mens konen var hjemmeværende med barna. I dommen ble det lagt vekt på at kvinnen var uten arbeidsevne og at hun av andre inntekter kun mottok rehabiliteringspenger med et beskjedent beløp. Etter dette kom retten frem til at kvinnen hadde rett på bidrag med 15 000 kr i måneden livet ut. Gitt normal levetid tilsvarer det til sammen 5 200 000 kr i ektefellebidrag.

Sakene viser at størrelsen på ektefellebidrag kan variere stort. Vi anbefaler deg derfor å ta kontakt med en advokat for å sikre en rettferdig løsning. Vi sørger for at du får det du har krav på.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse og ektefellebidrag. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Etter et samlivsbrudd må foreldrene bestemme hvor barnet skal bo. Dette er saker som vekker mye følelser og forholdet mellom foreldrene er ofte ikke så godt. Da er det lurt å få bistand fra en advokat som arbeider for at det blir en fornuftig løsning.

barnet bo

Hvordan gå frem ved samlivsbrudd?

Foreldre som ikke bor sammen må avtale fast bosted og samvær for barnet. Samboere og ektefeller har de samme rettighetene knyttet til barnefordeling. Dersom paret har felles barn under 16 år er foreldrene forpliktet til å møte til mekling. Mekling foregår som regel på et familievernkontor. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig avtale til det beste for barnet. Hensikten er å komme frem til en avtale om blant annet foreldreansvar, samvær og barnets faste bosted.

Det kan ofte være fornuftig å få råd fra en advokat før et meklingsmøte. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvor barnet skal bo. Det skal imidlertid legges vekt på hva som er det beste for barnet. Videre har barn rett til å uttale seg. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets ønsker. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av alder og modenhet.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolene avgjøre saken. Når domstolene skal avgjøre saken tar de utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. Hva som er barnets beste avgjøres etter en samlet vurdering av forholdene i saken. Et sentralt spørsmål er hvor de beste oppvekst- og utviklingsmulighetene er. I vurderingen legges det vekt på foreldrenes sinnstilstand, skole- og vennekrets, miljø og hvor resten av søskenflokken og familien bor.

Hvilke rettigheter har far ved samlivsbrudd?

Mor og far har like rettigheter ved samlivsbrudd. Det betyr at begge foreldrene i utgangspunkt har rett til å være like mye med barnet. En del fedre opplever likevel å bli satt på sidelinjen i tiden etter samlivsbrudd. Dersom du føler deg urettferdig behandlet anbefaler vi å ta kontakt med advokat.

Samvær med den barnet ikke bor fast hos

Retten til samvær går ut på at barnet har rett til å være med begge foreldrene sine, selv om de ikke bor sammen. I norsk rett står retten til samvær veldig sterkt. Utgangspunktet er at foreldrene selv kan bestemme omfanget av samværet. Ved vurderingen av samværets omfang skal det legges vekt på hva som er det beste for barnet. Blir ikke foreldrene enige, kan retten avgjøre spørsmålet.

Det skal en del til før samvær kan nektes helt. Det som følge av at det er verdifullt for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene. I noen tilfeller kan det imidlertid settes vilkår for samvær. Det kan for eksempel avtales at samvær skal skje under tilsyn av en annen person, eller på et bestemt sted. Vilkår skal settes for å ivareta barnets beste. Hvis det for eksempel er fare for at barnet blir utsatt for vold under samvær, vil samvær normal skje under tilsyn av en annen person.

Vi anbefaler å bruke advokat

Dette er saker som vekker mye følelser og begge foreldrene ønsker vanligvis mest mulig samvær. Samtidig er det viktig at hensynet til barnets beste blir ivaretatt. Ved bruk av advokat sikrer du en rettferdig løsning for alle parter. Vi gir deg råd om hvordan du best går frem, samt sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Hvem kan få ektefellebidrag?

Under ekteskapet har ektefellene en gjensidig underholdningsplikt overfor hverandre. Når ekteskapet tar slutt må ektefellene i utgangspunktet klare seg selv økonomisk. I enkelte situasjoner kan imidlertid en ektefelle ha krav på bidrag fra den andre. Dette blir kalt for ektefellebidrag.

skilsmisse, ektefellebidrag

Hvem kan få ektefellebidrag?

Under ekteskapet har ektefellene en gjensidige underholdningsplikt overfor hverandre. Det vil si at ektefellene sammen har ansvar for utgifter og arbeid for felles hushold og behov. Plikten opphører normalt når samlivet tar slutt. I enkelte situasjoner kan imidlertid en ektefelle ha krav på bidrag fra den andre etter ekteskapets opphør. Vilkåret er at den ektefellen som krever bidrag har fått redusert sin mulighet til å skaffe seg passende arbeid på grunn av omsorg for felles barn eller fordeling av oppgaver under ekteskapet. Det kan også være aktuelt med ektefellebidrag dersom det er stor forskjell i ektefellenes økonomi, ekteskapet var langvarig eller en av ektefellene har mistet muligheten til å arbeide på grunn av sykdom.

Ved samlivsbrudd kan ektefellene sammen bli enige om ektefellebidrag. Hvis ikke partene blir enige kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden eller domstolene. Terskelen for å få ektefellebidrag er høy.

Hvor lenge betales ektefellebidrag?

Bidraget er ment som en økonomisk støtte i en overgangsperiode. Ektefellebidrag betales vanligvis i tre år, men kan også fastsettes uten tidsbegrensning hvis ekteskapet har vart lenge. Gifter du deg på nytt faller retten til bidrag bort.

Størrelsen på ektefellebidraget

Størrelsen på ektefellebidraget fastsettes på bakgrunn av behovet for bidrag, og betalingsevnen til den bidragspliktige. Ektefellene kan selv avtale størrelsen på bidraget. Dersom partene ikke blir enige kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden eller domstolene. Hvis ektefellene har hatt en høy levestandard kan ikke den som skal motta bidrag forvente å opprettholde sin livsstil. Bidraget kan fastsettes som et løpende bidrag eller som et engangsbeløp.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse og ektefellebidrag. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Skilsmisse ved dom

Ektefeller som ønsker skilsmisse må i utgangspunktet ha vært separert i ett år, eller bodd fra hverandre i minst to år. I noen tilfeller kan imidlertid skilsmisse kreves direkte. Direkte skilsmisse må innvilges av tingretten for å være gyldig.

skilsmisse ved dom

Skilsmisse ved dom

Det er tre ulike tilfeller som gir en ektefelle grunnlag for å kreve skilsmisse uten å ha vært separert eller bodd fra hverandre i minst to år. De tre ulike situasjonene er:

  1. Når den ene ektefellen har forsøkt å drepe den andre ektefellen eller deres barn. Direkte skilsmisse kan også kreves dersom ektefellen har utsatt dem for alvorlig mishandling, eller frykt for slik atferd. For at ektefellen skal kunne kreve skilsmisse må kravet fremsettes 6 måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at handlingen fant sted.
  2. Hvis en person blir gift på nytt uten at tidligere ekteskap er oppløst. I et slikt tilfelle kan den tidligere ektefellen kreve direkte skilsmisse.
  3. Når den ene ektefellen har blitt tvunget til å gifte seg. Direkte skilsmisse ved tvangsekteskap må være reist senest fem år etter ekteskapets inngåelse.

Barn under 16 år?

Dersom ektefellene har felles barn under 16 år må ektefellene normalt møte til mekling. I disse møtene er målet å bli enige om hvem som skal ha ansvaret for barnet, og hvor barnet skal bo. Dersom en ektefelle kan kreve skilsmisse ved dom stilles det imidlertid ikke krav til mekling.

Skilsmisse ved utroskap

Utroskap er et forholdsvis vanlig problem. I enkelte tilfeller klarer ektefellene å komme seg gjennom vanskelighetene, mens for andre er tilliten brutt for godt. At en ektefelle har vært utro gir ikke grunn til å kreve direkte skilsmisse. Utroskap medfører altså ingen annen fremgangsmåte enn den normale fremgangsmåten for skilsmisse. Det betyr at selv om en ektefelle har vært utro må ektefellene være separert i ett år, eller bo fra hverandre i to år for å bli skilt.

Hvordan går man frem?

Dersom du tror at du kan kreve skilsmisse ved dom er det anbefalt at du tar kontakt med advokat. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse. Ved å rådføre deg med en advokat vil det være enklere å bygge opp saken din, og sende de riktige papirene der de hører hjemme. Direkte skilsmisse må innvilges av tingretten for å være gyldig.

Hvordan søke om skilsmisse?

For at et ekteskap skal opphøre må man søke om skilsmisse. Det er altså ikke slik at man automatisk blir skilt når man har vært  separert i ett år. Søknad om skilsmisse sendes til statsforvalteren.

skilsmisse, søke om skilsmisse

Hvem kan søke om skilsmisse?

Utgangspunktet er at det økonomiske oppgjøret etter en skilsmisse bestemmes av retten i det landet ektefellene bodde da ekteskapet ble inngått. Dersom en av ektefellene har en tilknytning til Norge kan det gjøres unntak. For å søke om separasjon eller skilsmisse i Norge må for eksempel en av ektefellene ha statsborgerskap eller bodd i Norge i minst to år. Dersom ingen av ektefellene har en tilknytning til Norge avgjør statsforvalteren om ektefellene kan skille seg i Norge.

Begge ektefellene kan søke om å skille seg på egenhånd. Det er ingen krav om at den andre ektefellen er enig i søknaden. Søknaden trenger heller ikke å begrunnes.

Hvordan søke om skilsmisse?

For at et ekteskap skal opphøre må flere krav være oppfylt. Det første steget mot en skilsmisse er å søke om separasjon. Etter at man har vært separert i ett år kan man søke om skilsmisse. Søknad som skilsmisse gjøres digitalt eller per post til statsforvalteren. Mal finner du på statsforvalterens hjemmeside.

Når man søker om skilsmisse er begge ektefellene part i saken. Det innebærer at begge ektefellene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken. Videre vil statsforvalteren sende søknaden om skilsmisse til den andre ektefellen for å få underskrift.

Saksbehandlingstid

Hvor lang tid det tar fra søknaden er mottatt til den er behandlet varier fra fylke til fylke. Hvis en ektefelle søker alene, den ene ektefellen er bosatt i utlandet eller en av partene klager, er saksbehandlingstiden lenger. Slike situasjoner krever mer arbeid og flere vurderinger. Dersom ektefellene søker sammen og det ikke er noen mangler i søknaden, er saksbehandlingstiden rundt 3 uker.

Skilsmisse med felles barn

Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til mekling ved skilsmisse. Formålet er at foreldrene skal lage en avtale om ansvar, samvær og barnets faste bosted. Sentralt i vurderingen er hva som er best for barnet.

Mekling er en offentlig ordning som alle som ønsker å gå fra hverandre får tilbud om. Når mekling er gjennomført mottar man en attest som er gyldig i seks måneder. Attesten må sendes med søknaden om skilsmisse for at den skal bli godkjent.

Hva er forskjellen på separasjon og skilsmisse?

Et ekteskap oppløses ved skilsmisse. For at et ekteskap skal opphøre må flere krav være oppfylt. Det første steget mot en skilsmisse er å søke om separasjon.

Voldsoffererstatning, separasjon

Hva er forskjellen på separasjon og skilsmisse?

Forskjellen på separasjon og skilsmisse er at separasjon er en midlertidig løsning, mens skilsmisse avslutter ekteskapet permanent. For at en ektefelle skal kunne kreve skilsmisse må de ha vært separert i ett år. Når man er separert er man fortsatt formelt gifte. Ektefellene kan derfor ikke inngå nye ekteskap i denne perioden.

Separasjon er første steget mot en skilsmisse

Ektefeller som ønsker å gå fra hverandre, må ha vært separert i ett år, eller bodd fra hverandre i minst to år. For at ektefellene skal bli separert må en av ektefellene søke om separasjon til statsforvalteren. Det er ingen vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne søke om separasjon. Ektefellene trenger derfor ikke å være enige om at de skal skilles, eller begrunne søknaden.

En av grunnene til at man stiller krav om separasjon i ett år er at det er ønskelig at ektefellene bor fra hverandre og vurderer saken. På denne måten motvirker man forhastede beslutninger, og at ektefellene skal angre seg.

Kan man bo sammen når man er separert?

At ektefellene må ha vært separert i ett år innebærer at ektefellene ikke kan bo sammen. Dersom man forsetter eller tar opp samlivet igjen, vil separasjonen avbrytes. Det er ikke tilstrekkelig at ektefellene bor i hver sin etasje eller på hvert sitt soverom. Ektefellene må bo i to atskilte boenheter. At ektefellene bor sammen i en overgangstid, eller i et kortvarig forsøk på å gjenoppta samlivet som ektefeller, gjør ikke at separasjonen avbrytes.

Barn under 16 år?

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Mekling foregår som regel på et familievernkontor. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig avtale til det beste for barnet. Hensikten er å komme frem til en avtale om blant annet foreldreansvar, samvær og barnets faste bosted.

Skilsmisse

Etter at ektefellene har vært separert i ett år, må partene søke om skilsmisse. Det er altså ikke slik at ektefellene automatisk er skilt når de har vært separert i ett år. Søknad om skilsmisse sendes til statsforvalteren.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring