Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Category: Familie, arv og skifte

Vedtak om midlertidig flytteforbud omgjort

Posted on by Henrik Dunsby

Nylig var en sak om midlertidig flytteforbud oppe i Barneverns- og helsenemnda. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater ble vedtaket opphevet.

barnevernet tar barnet, barnets beste, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding, midlertidig flytteforbud

Hva er et vedtak om midlertidig flytteforbud?

Foreldre kan i kraft av foreldreansvaret overlate omsorgen for sine barn til andre uten at barnevernstjenesten er involvert i dette, eller som et frivillig hjelpetiltak i samarbeid med barneverntjenesten. Ved frivillig plassering beholder foreldrene formelt omsorgen for barnet og kan i utgangspunktet når som helst trekke samtykket eller endre plasseringen, eventuelt flytte barnet hjem igjen. Dersom foreldrene ønsker å flytte barnet hjem igjen, kan barneverntjenesten treffe vedtak om midlertidig flytteforbud. Det betyr at barneverntjenesten beslutter at barnet skal bli der det er, og dermed hindre foreldrene i å bestemme barnets bosted. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom det er sannsynlig at flytting vil være til skade for barnet.

Du har rett på opplysninger fra banken angående din ektefellers økonomi

Posted on by Nora Grønvold

En av våre advokater har nylig bistått en kleint i en sak om å få tilgang til opplysninger fra banken angående ektefellers økonomi etter en seperasjon. Banken har stilt seg kritisk til å utlevere informasjonen. Hvordan informasjon av denne typen skal håndteres og hva du som ektefelle har rett til, også etter separasjonen, er lovbestemt. I ekteskapsloven er det en rekke bestemmelser som regulerer diverse situasjoner og plikter mellom ektefeller.

vederlagskrav, samvær, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig

Ekteskapsloven § 39 fastsetter at ektefeller har en plikt til å gi hverandre den informasjonen som er nødvendig for å få en oversikt over ektefellens økonomiske stilling. Paragrafen faller innunder kapittel 7 i ekteskapsloven som omhandler ektefellenes gjensidige underholdningsplikt.

 

Ekteskapsloven § 39:

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.

 

Hvor langt går opplysningsplikten angående ektefellers økonomi?

 

Opplysningsplikten dekker de opplysningene som er nødvendig for at en ektefelle kan vurdere den økonomiske stillingen til den andre ektefellen. Det å være nysgjerrig er i selg selv ikke nok, opplysningene må være nødvendig. Det er skrevet i forarbeidene til ekteskapsloven § 39 at opplysningsplikten skal være generell. Bestemmelsen blir derfor en generell bestemmelse. At opplysningsplikten er generell skal sikre åpenhet mellom ektefeller, også innenfor økonomiske forhold.

Vitne på testament, hvilke krav gjelder?

Posted on by Nora Grønvold

Det stilles en rekke krav for opprettelsen av et testament, jf. arveloven kapittel 7. Alle kravene må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig i arveoppgjøret. For at testamentet skal være gyldig må det blant annet være underskrevet av to vitner, over 18 år, som den som lager testamentet (testator) har godkjent. En av de vanligste grunnene til at et testament blir erklært ugyldig er at vitne på testament ikke oppfyller kravene i loven.

feriepenger, usaklig oppsigelse, gjensidig testament, diskriminering

 

Hvilke krav gjelder for å være vitne på testament?

Formkravene et testament må oppfylle blir nevnt i arveloven § 42, her blir det nevnt hvem som kan være vitne på testament. En må være:

  • Myndig
  • Til stede når testator underskriver eller erkjenner sin egen underskrift
  • Må underskrive i nærvær av testator
  • Habile
  • Ved full sans og samling

 

Krav til underskriften på testament

Begge vitnene må godkjenne at testamentet er skrevet under av testator. Dette kan de gjøre én og én. De kan enten være til stede når det blir gjort, eller vitne at testar bekrefter sin underskrift i etterkant. Vitnen må også i nærvær av testator, skrive under testamentet selv, enten samtidig, eller hver for seg.

 

Habilitetsregelen for vitne

Habilitetsregelen sier at et vitne ikke kan underskrive et testament som er til fordel for en selv, eller en som står vitne nær. Andre relasjoner som vil gjøre et vitne inhabil:

  • Ektefelle eller samboer
  • Ektefelles eller samboers barn
  • Slektninger i rett opp- og nedstigende linje
  • Ektefellers eller samboers slektning i rett opp- og nedstigende linje

Foreldretvist om foreldreansvar og samvær

Posted on by Henrik Dunsby

Nylig var en foreldretvist oppe i Borgarting lagmannsrett. Partene var enige om at barnet skulle bo hos mor. De var imidlertid uenige om hvem som skulle ha foreldreansvaret, samt omfanget av samværene.

fornærmet, samvær

Forholdet mellom mor og far

Da samlivet tok slutt ble partene enige om at barnet skulle ha fast bosted hos mor, far skulle ha samvær og de skulle ha delt foreldreansvar. Kort tid etter samlivsbruddet sendte imidlertid mor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Bekymringsmeldingen handlet om fars oppførsel. Etter dette ble forholdet mellom foreldrene vanskelige, og faren så barnet lite. 

Mor flyttet til utlandet

Et år etter samlivsbruddet flyttet barnet og moren til utlandet. Moren hadde ikke innhentet samtykke fra far til flytting, og faren visste derfor ikke at datteren hans hadde flyttet til et annet land. Som følge av dette anmeldte far mor for barnebortføring. Senere tok han også ut stevning for Oslo tingrett og krevde samvær fastsatt etter rettens skjønn.

Oslo tingrett konkluderte med at mor skulle ha foreldreansvaret alene, mens far hadde rett til samvær med beskyttet tilsyn i 16 timer per år. Far mente imidlertid at dommen var feil i resultat og begrunnelse, og anket derfor saken til lagmannsretten.

Utgangspunktet er felles foreldreansvar

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet opphører. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

I vurderingen av om det forelå særlige grunner la lagmannsretten vekt på at far hadde hatt en vedvarende negativ holdning til mor. Videre la retten vekt på at foreldrene har hatt liten kontakt og samarbeidet dårlig over lang tid. Retten la også vekt på at fars atferd tydet på at han ikke hadde tilstrekkelig vilje eller evne til å samarbeide om barnet. Dette gjør at et nødvendig samarbeid om foreldreansvar er vanskelig. Lagmannsretten konkluderte derfor med at det forelå særlige grunner for å frata far foreldreansvaret. Mor fikk dermed ansvaret alene.

Samvær med far

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Avgjørelse om samvær skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet. Partene er enige om at far skal ha samvær. Det er imidlertid uenighet om omfanget av samværene, herunder om de skal finne sted i Norge, og i hvilken utstrekning de skal gjennomføres med beskyttet eller støttet tilsyn.

Foreldretvist – fast bosted hos far

Posted on by Henrik Dunsby

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barna skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barna skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid uenig i avgjørelsene, og anla endringssøksmål med påstand om at barna skulle bo hos henne. Ved bistand fra oss vant far frem med at barna skulle ha fast bosted hos han.

fast bosted, akuttplassering, bekymringsmelding

Foreldretvist

I tiden etter samlivsbruddet var partene uenige om hvor barna skulle bo. Far tok dermed ut søksmål med krav om fastsettelse av samvær og delt foreldreansvar. Partene inngikk rettsforlik, og det ble bestemt at partene skulle ha delt foreldreansvar. Datteren ønsket imidlertid ikke å være hos far, noe som førte til et begrenset samvær mellom dem. Faren tok dermed ut søksmål med krav om at barna skulle ha fast bosted hos han.

Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at datteren og sønnen skulle bytte omsorgshovedbase og ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke fornøyd med avgjørelsene, og anla endringssøksmål med krav om at barna skulle ha fast bosted hos henne.

Gaver av uskifteformuen – Ny dom fra Høyesterett

Posted on by Henrik Dunsby

For en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo er det visse begrensninger i retten til å gi gaver. Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det har i underrettspraksis og juridisk teori vært antydet hvor en slik “misforholds-grense” ligger, uten at spørsmålet har vært behandlet av Høyesterett. Den 9. november 2022 ava Høyesterett en dom i en sak hvor spørsmålet ble behandlet.

gaver, uskifte, NAV, offentlig skifte, testament, arvepakt, samboers død, forskudd på arv, medisinsk behandling, pasientskade

Gavesalg likestilles med gaver

En gave er en vederlagsfri formuesoverføring som har til hensikt å berike mottakeren. Gavesalg likestilles med gaver. Et gavesalg er når man kjøper en gjenstand til underpris. Det vil si at man overdrar en gjenstand mot et vederlag som er større enn symbolsk, men lavere enn markedspris. Et eksempel på et gavesalg kan være at lengstlevende ektefelle bytter sin verdifulle bolig mot en av barnas mindre leiligheter.

Ny dom fra Høyesterett

Saken handlet om en far som gikk bort i 2021, og hadde sittet i uskiftet bo i 22 år. I løpet av uskifteperioden fikk faren en ny samboer, som hadde tre barn. De kjøpte en bolig sammen hvor faren eide 1/3 av boligen. Da den nye samboeren gikk bort kjøpte faren boligen til full markedspris. Det ble ikke tatt hensyn til at han allerede eide 1/3 del av boligen. Kjøpet utgjorde derfor en gave fra uskifteboet til samboerens arvinger på 2 150 000 kr.

Stod gaven i misforhold til uskifteformuen?

Høyesterett bekreftet det som hittil har vært antatt i juridisk teori. Vurderingen av om gaven står i misforhold til uskifteformuen skal ta utgangspunkt i en matematisk beregning. Beregningen skal ta utgangspunkt i nettoverdien av hele boet, inkludert den delen som opprinnelig tilhørte gjenlevende. Det er verdien på gavetidspunktet som er avgjørende, ikke for eksempel verdien da uskiftet ble etablert.

Høyesterett uttalte at det gir en viss veiledning å bygge på en “faresone” i området 10-30 % av uskifteformuen. Dette betyr at hvis verdien av gaven tilsvarer over 30 % av uskifteformuen vil den nesten alltid kunne omstøtes. Gaver under 10 % av boets verdi vil sjeldent kunne omstøtes. Det må foretas en konkret vurdering, hvor særlige omstendigheter kan føre til en annen løsning.

Advokaten forklarer: Hva er pliktdelsarv?

Posted on by Peder

Arvelater har i utgangspunktet frihet til å bestemme hvordan formuen og eiendelene skal fordels gjennom et testament. Testator er derimot ikke helt fri og loven setter begrensninger på hvordan testator kan fordele verdiene. I denne artikkelen går våre advokater gjennom hva pliktdelsarv er og hvordan pliktdelsarven legger begrensninger på arvelaterens testasjonsfrihet.

Forbruker advokat, Yrkesskade råd, krav til gyldig testamente
Forbruker advokat

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring