Advokat Emma Udbye Ytterstad

Står du ovenfor en foreldretvist? Jeg har praktisk erfaring innen familierett og tvister. Kontakt meg for bistand i din sak.

Emma Udbye Ytterstad
Advokat

Dette hjelper vi deg med

Foreldretvister er et annet ord for barnefordelingssaker. Ved samlivsbrudd mellom foreldrene kan det oppstå konflikter rundt hvor barnet skal bo og hvem som skal ha foreldreansvaret. Utgangspunktet er at barnet har rett til kontakt med begge foreldrene sine. Konfliktene løses i hovedsak etter hva som anses som barnets beste, men hvordan man best løser foreldretvisten vil kunne variere fra sak til sak.

  • Barnets faste bosted
  • Foreldreansvar
  • Barnefordeling
  • Samvær
  • Barnebidrag
  • Full foreldrerett
  • Underholdsplikt
  • Barnets beste

Hvor skal barnet ha fast bosted ved samlivsbrudd?

Når det oppstår et samlivsbrudd er et av de mest sentrale spørsmålene hvor barnet skal ha fast bosted, og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha. Etter barneloven er utgangspunktet at foreldrene fritt kan bestemme dette ved avtale seg imellom. Det er imidlertid viktig å være klar over at jo eldre barnet blir, desto mer skal man legge vekt på barnets meninger. Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolene avgjøre saken. Har foreldrene barn under 16 år, er de pliktig til å gå til meklingsmøte før saken går for domstolene.

 

Når domstolene skal avgjøre hvor barnet skal bo fast, samt hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha, tar de utgangspunkt i hva som er barnets beste. Hva som er barnets beste avgjøres etter en samlet vurdering av den konkrete saken. Hva som er barnets beste kan avhenge av foreldrenes sinnstilstand, skole- og vennekrets, miljø og hvor resten av søskenflokken og familien bor. Når domstolene vurderer barnets beste ser de hen til hvor de beste oppvekst- og utviklingsmulighetene er.

 

Har man krav på samværsrett?

I norsk lov står retten til samvær veldig sterkt. Utgangspunktet er at barn og forelder har rett til samvær med hverandre. Foreldre kan selv bestemme omfanget av samværet, men blir de ikke enige kan retten avgjøre spørsmålet. For å få til at begge foreldrene skal ha muligheten til å tilbringe tid med barnet kreves det at foreldrene samarbeider. I mange tilfeller er vår erfaring at dette kan oppleves som vanskelig. Vi anbefaler da å holde barnet utenfor konflikten. Man må aldri glemme at det handler om å komme frem til den beste løsningen for barnet.

 

Barnet sine meninger

Fra barnet er fylt 7 år har det rett til å få informasjon og muligheten til å bli hørt før en avgjørelse tas. Yngre barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter har også rett til å bli hørt. Da må det imidlertid tas hensyns til deres alder og modenhet. I tråd med at barnet blir eldre skal deres meninger bli vektlagt mer og mer. Fra barnet er fylt 12 år skal deres meninger vektlegges i stor grad.

 

Hva med barnebidrag?

Den forelderen som ikke bor med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale et månedlig bidrag. Det er barnet som har rett på bidraget, ikke den forelderen barnet bor fast hos. Forelderen får imidlertid bidraget på vegne av barnet siden han eller hun betaler barnets kostnader. Foreldrene kan avtale barnebidragets størrelse i en privat avtale. Dersom de ikke blir enige, kan hver av dem be NAV om å fastsette bidraget.

Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag tar NAV utgangspunkt i hva barnets underhold koster. Deretter fordeles disse kostnadene mellom foreldrene etter inntektene deres. Det innebærer at den av foreldrene som har best økonomi, skal betale den største andelen av kostnadene til barnet. Ved fastsettelsen av barnebidraget skal det også tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne og samvær med barnet. Domstolen også kan ta stilling til bidrag sammen med resten av avgjørelsen.

 

Hvordan bør du gå frem ved en foreldretvist?

1

Privat avtale

Foreldre står fritt til å avtale løsninger som passer deres familie. Blir dere enige kan spørsmålet overlates til domstolene.

2

Kontakt en advokat

Ta kontakt med våre barnerettsadvokater. Bistand fra advokat kan gjøre konflikten mindre krevende. I saker som gjelder barnets fast bosted eller samværsrett kan du ha krav på at staten dekker dine advokatutgifter gjennom ordningen fri rettshjelp.

3

Mekling

Det første steget ved en foreldretvist er mekling ved familievernkontoret. Etter et slikt møte får du en meklingsattest som du er avhengig av å ha for å ta saken videre til domstolene.

4

Sak for domstolene

Blir ikke foreldretvisten løst ved mekling er neste steg domstolene. Prosessen i slike saker er særlig lagt til rette for en hurtig prosess for lukkede dører. 

Saker vi kan hjelpe deg med

Barnets faste bosted

Med fast bosted menes det stedet barnet bor mesteparten av tiden. Ved samlivsbrudd må foreldrene finne ut av hvor barnet skal bo fast, eller om hun eller han skal bo like mye hos begge foreldrene.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret går ut på at foreldre har rett og plikt til å utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Når barnet blir eldre skal man ta mer og mer hensyn til barnets ønsker og meninger.

Barnefordeling

Barnefordeling handler om hvor barnet skal bo. Dersom foreldrene skal ha en barnefordeling på 60/40, vil det si at barnet har fast bosted hos den som har barnet 60 % av tiden, men den andre forelderen har samværsrett med barnet i 40 % av tiden. Den som bare ha barnet i 40 % av tiden må da betale barnebidrag.

Samvær

Når det er bestemt at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, må samværsretten til den andre bestemmes. I norsk lov står retten til samvær svært sterkt, og barn og forelder har gjensidig rett til samvær.

Barnebidrag

Det er et bidrag som den forelderen som barnet ikke bor fast hos, må betale til den andre. Barnebidraget blir beregnet ut i fra foreldrenes inntekt og antall samværsdøgn foreldrene har med barnet.

Full foreldrerett

Full foreldrerett får man dersom vedkommende har foreldreansvaret alene. I de tilfellene der foreldrene har hatt foreldrerett sammen, skal det mye til for at en av dem får full foreldrerett.

Underholdsplikt

Underholdsplikt er den plikten en forelder har til å sørge for sitt barn. Denne plikten gjelder uavhengig av om man har foreldreansvaret eller ikke. Plikten innebærer blant annet at man skal sørge for at barnet får mat, klær og tak over hodet.

Barnets beste

Ved en foreldretvist spiller hensynet til barnets beste en stor rolle. Det skal da blant annet tas hensyn til risikoen ved miljøskifte for barnet, stabilitet i hjemmet og hvor resten av søskenflokken er bosatt.

Er du usikker på om du har en sak?

Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Fyll ut kontaktskjema

Vi lever av fornøyde klienter

Les sakene vi har vunnet for våre klienter

  • Sønnens ønske om å flytte til far ble avgjørende

    I 2009 flyttet foreldrene fra hverandre og sønnen har stort sett bodd hos moren, men hatt en del samvær med far. I 2013 ble det avsagt dom der det ble bestemt at sønnen skulle ha fast bosted hos mor. Sønnen hadde under hele prosessen uttrykt at han ville bo hos faren sin fordi han hadde hatt et tett forhold til faren, samt at hans venner og omgangskrets holder til i det området der far bor. Sønnen hadde ikke klart å få tilsvarende nettverk i området hvor moren bodde. Sønnens meninger ble imidlertid ikke vektlagt i særlig stor grad etter som han på domstidspunktet ikke var fylt 12 år.

     

    Når saken senere ble reist på nytt var sønnen blitt eldre enn 12 år og hans meninger skulle dermed tillegges mer vekt. Lagmannsretten mente at begge foreldrene var skikket til å ha han boende hos seg. Derfor mente retten at sønnens egen mening skulle være avgjørende. Sønnen hadde vært klar på at han ønsket å bo hos sin far i mange år, og dette ble derfor det tyngende argumentet. Sønnens faste bosted ble derfor endret til far, mens mor fikk ha samværsrett med sønnen på lik linje som sønnen hadde med faren tidligere.

  • Fast bosted hos far var best for barnet

    Da sønnen deres var to år gammel bestemte de seg for å flytte fra hverandre. I tiden etter bruddet hadde sønnen et godt forhold til begge foreldrene. Samtidig hadde moren vært guttens hoved omsorgsperson hele hans liv, ettersom det var der han hadde sitt fast bosted. Far hadde på sin side forholdsvis omfattende samvær med sønnen, men samværet ble alltid gjenstand for konflikt mellom foreldrene. Foreldrene maktet ikke å skjerme gutten fra kranglingen, og det var ofte de kranglet foran han. Ingen av foreldrene var fornøyde med situasjonen, og til slutt gikk far til sak for å overta ansvaret for gutten.

     

    Retten tok utgangspunkt i hva som er barnets beste. I denne vurderingen er barnets meninger sentralt. Ettersom barnet hadde fylt 12 år på dette tidspunktet skulle hans meninger tillegges betydelig vekt.

     

    Retten mente at moren var en god omsorgsperson, men at hun var konfliktskapende. Hun var blant annet sterkt kritisk til den offentlige skolen, og drev i stedet hjemmeundervisning for sønnen. Retten mente at det var sannsynlig at gutten hadde blitt påvirket av sin mor, slik at han var negativt innstilt til skole og det å bo hos far. Mors motstand gjorde samlivssituasjonen vanskelig. Retten mente at moren hindret far og sønn å skape en god relasjon. De mente derfor at faren var best skikket til å sørge for at gutten fikk en samlet familiekontakt. Konklusjonen ble dermed at det beste for barnet var å bo hos far. De mente dette ville gi gutten stabilitet og at han i større grad ville bli skånet fra konflikten mellom mor og far. Gutten hadde på sin side mest lyst til å bo hos mor. Men dette ble altså ikke tillagt vesentlig vekt. Konklusjonen ble at sønnen skulle bo fast hos far.

  • Barnas ønske ble avgjørende i sak om fast bosted

    Da samlivet mellom to foreldre opphørte, oppstod spørsmålet om hvor barnene på 9 og 12 år skulle bo. Før saken ble reist bodde barna fast hos far, men mor hadde en utvidet samværsordning. Det var mor som reiste sak, og krevde at hun skulle ha den daglige omsorgen alene. I vurderingen la Høyesterett betydelig vekt på hva som var best for barna.

     

    Foreldrene ble ansett for å være like godt skikket til å ha den daglige omsorgen. Valget stod dermed mellom to gode hjem. Høyesterett vurderte saken dithen at det måtte føre til en fordel å flytte til mor for at hun skulle få medhold i at barna skulle ha sitt faste bosted hos henne. Det på grunn av at barna i en lengre periode hadde bodd hos far, og at hensynet til risikoen ved miljøskifte i utgangspunktet taler i mot fast bosted hos mor. Dersom barna skulle flytte til mor måtte de blant annet bytte skole. Dette ble imidlertid ikke tillagt vesentlig vekt da barna også hadde et sosialt nettverk der moren bodde. Barna ble ansett for å takle et eventuelt miljøskifte godt.

     

    I saken hadde begge barna uttrykt at de ønsket å bo fast hos mor. Høyesterett la avgjørende vekt på barnas ønsker, og resultatet ble derfor at barna fikk fast bosted hos mor.

  • Kontinuitet for barnet ble tillagt avgjørende vekt

    I vurderingen av hvor barnet skal bo fast skal det legges vekt på barnets best på både kort og lang sikt. I en sak som gikk for lagmannsretten ble det lagt avgjørende vekt på at barnet hadde behov for kontinuitet. Spørsmålet i saken var om barnet skulle bo fast hos mor eller far.

     

    Boforholdene ble ansett for å være like gode hos mor og far. Fast bosted hos far ville imidlertid føre til at barnet måtte flytte fra det området barnet hadde bodd i mange år. Retten mente at dette ville føre til en stor forandring for gutten. De mente videre at gutten i dette tilfelle hadde større behov for kontinuitet enn det barn flest har. Konklusjonen ble dermed at barnet skulle bo fast hos mor

  • Kan det nektes samvær av frykt for bortføring?

    Barnevernet hadde overtatt omsorgen for barnet. I lavere instanser hadde foreldrene blitt nektet samvær av frykt for bortføring. Spørsmålet for Høyesterett var om man kunne nekte samvær på grunn av risiko for bortføring av barnet.

     

    Høyesterett tok utgangspunkt i at det kreves spesielle og sterke grunner for å nekte foreldrene samvær med barnet sitt. Det på grunn av at samværsnekt vil frata barnet muligheten for å bli kjent med familien og den kulturen som barnet ble født inn i. Videre uttalte retten at risikoen for bortføring må være aktuell og reell.

     

    Konklusjonen til Høyesterett var at det var usikkert om risikoen for bortføring var aktuell og reell. De kom dermed til at foreldrene ikke kunne nektes samvær.

  • Mor fikk foreldreansvar alene for å flytte til utlandet med barna

    Når foreldrene har foreldreansvaret sammen, må de være enige dersom barna skal flytte til utlandet. Foreldrene var imidlertid ikke enige i herværende sak, far nektet mor å ta med seg barna til utlandet. Mor måtte dermed bringe saken inn for retten for å få foreldreansvaret for barna alene.

     

    Terskelen for å få foreldreansvaret alene anses for å være høy. I denne sak måtte retten ta utgangspunkt i hva som ville være det beste for barnet. Retten la til grunn at moren ville flytte til utlandet uansett, vurderingen knyttet seg dermed til om det var best for barna å bo i Norge med far eller med mor i utlandet.

     

    Barna ga selv uttrykk for at de ønsket å flytte til utlandet med mor. Mor skulle flytte til utlandet for å studere. Høyesterett la vekt på at etter studietiden ville moren være bedre rustet i arbeidsmarkedet, og dermed kunne tilby større økonomisk sikkerhet for barna på lang sikt. Konklusjonen ble at mor fikk medhold i at hun skulle ha foreldreansvaret alene. Hun kunne dermed flytte til utlandet med barna.

Våre advokater

Advokat Emma Udbye Ytterstad

Emma Udbye Ytterstad
Advokat

Oversikt over våre priser

Vi har konkurransedyktige priser på våre tjenester. Hver sak er individuell og det kan dermed være vanskelig å angi en forhåndsdefinert pris. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak.

 

Fri rettshjelp

I en foreldretvist kan man ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker dine advokatutgifter. I foreldretvister er fri rettshjelp behovsprøvd. Det vil si at din økonomiske situasjon får betydning i forhold til om du har krav på fri rettshjelp. Det kan søkes om fri rettshjelp både før og etter advokaten har begynt å jobbe med saken din. Vi gjennomgår reglene med deg i første møte slik at du er sikker på dine advokatutgifter. Vi bistår deg også i søknadsprosessen.

Det påløper ingen kostnader før advokat og klient er enige om oppdrag. Ta kontakt for spørsmål.

 

StillingstypeTimesatser (eks.mva)
Advokat / Partner1121 - 3600 kr
Advokatfullmektig1121 - 2930 kr
Servicepersonale1500 kr

Tilbakemelding fra våre klienter:

Onepager Footer Form

Section

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)
Maximum upload size: 10.1MB

Section

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår personvernerklæring