Advokat Heidi Kristin Åsvang

Ønsker du å skrive et testament eller står du i et arveoppgjør? Det kan være avgjørende med god bistand fra advokat for å sikre dine interesser.

Heidi Kristin Åsvang
Advokat / Partner

Dette hjelper vi deg med

Arven skal fordeles etter lovens bestemmelser om ikke arvelater har etterlatt seg et gyldig testament. Testamentet må oppfylle flere formkrav og ikke overskride pliktig arv etter loven for å være gyldig. Hos Osloadvokatene kan vi reglene og unntakene. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.

  • Testasjonsfrihet
  • Pliktdelsarv for livsarvinger
  • Ektefellens minstearv
  • Uskifte
  • Opprettelse av testament
  • Ugyldige testamenter
  • Privat eller offentlig skifte
  • Rett til å overta en bestemt eiendel

Grunnlag for arv

Det er to grunnlag for arv i Norge, lov og testament. I utgangspunktet kan arvelater gjennom testament fritt bestemme hvordan formuen skal deles, dette kalles testasjonsfriheten. Arvelaters testasjonsfrihet er underlagt ulike begrensninger i arveloven. Dette er blant annet livsarvingers pliktdelsarv eller ektefellenes minstearv.

Arvelaters ønske

Dersom arvelater har etterlatt seg et testamentet skal testamentet tolkes i samsvar med det testator mente. Dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet skal blant annet:

 

  • Den som arver en bestemt ting gå foran den som skal arve en pengesum, dersom boet ikke strekker til.
  • Livsarvinger til testamentsarvinger skal tre inn i testamentarvingenes sted dersom testamentsarvingen ikke kan motta arven.
  • Testasjonen til en ektefelle eller samboer faller bort dersom samlivet tok slutt før testator døde.
  • Den som skal arve en bestemt ting kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen.
  • Dersom det finnes mer enn ett testament, gjelder alle, med mindre et nyere testament tilbakekaller eller står i strid med eldre testament.
  • Dersom boet ikke strekker til skal nyere disposisjoner gå foran eldre.

 

Rådighetsbegrensninger i uskiftet bo

Når en ektefelle dør må gjenlevende ektefelle bestemme om de ønsker å sitte i uskiftet bo, eller om de ønsker å gjøre opp boet. Hovedregelen er at en gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte kan rå over hele formuen som eier. Det kan derimot legges begrensninger på hvordan gjenlevende ektefelle kan forvalte formuen gjennom testament, lov eller avtale.

 

Etter arveloven kan gjenlevende ektefellen ikke:

 

  • Gi gaver som står i misforhold til formuen, med mindre arvingene samtykker.
  • Gi arveoppgjør på forskudd til kun enkelte arvinger.
  • Styre uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert.

 

Tidsfrister ved arveoppgjøret

Det er flere frister ved et arveoppgjør som du må være klar over:

 

  • Fristen for å melde privat skifte eller uskifte er 60 dager
  • Fristen for å melde offentlig skifte er 3 år.
  • Testamentsarvinger må varsle tingretten innen 6 måneder etter at de fikk kunnskap om dødsfallet.
  • Proklamafristen er på 6 uker
  • Arveretten foreldes 10 år etter dødsfallet

Sammensatt skifte

Hvis gjenlevende ektefelle ikke kan eller ønsker å sitte i uskiftet bo, skal det først gjennomføres skifte av ektefellenes felleseie og deretter arveoppgjør etter avdøde ektefelle. Dette skifte kalles et sammensatt skifte.

Hvordan gå frem i et arveoppgjør?

1

Testamentet

Dersom det finnes et testament må man undersøke hva dette sier og om det er innenfor lovens bestemmelser

2

Arveloven

Arveloven har visse bestemmelser for hva man kan og ikke kan gjøre som man må hensynta

3

Kontakt advokat

Dersom det er usikkerheter eller uenigheter rundt arveoppgjøret anbefaler vi å ta kontakt med en advokat som er spesialist på arv og arveoppgjør. Det finnes mange komplekse regler og lover rundt arv og arveoppgjør som vi har lang erfaring med.

Saker vi kan hjelpe deg med

Testasjonsfrihet

Arvelater har i utgangspunktet full testasjonsfrihet og bestemmer selv hvordan formuen skal fordeles. Dersom det er tvil om hvordan testamentet skal tolkes skal testamentet tolkes i samsvar med testators vilje.

Tusler

Pliktdelsarv for livsarvinger

Livsarvingene har alltid rett på pliktdelsarv. Pliktdelsarven skal deles likt på livsarvingene og er ⅔ av formuen. Dersom testator ønsker å begrense arven til livsarvingene kan denne begrenses til maks 15G (ca. 1,6 mill i 2021) per barn.

Ektefellens minstearv

Dersom avdøde har livsarvinger har ektefellen rett på ¼ av arven, med minstearv på 4G. Dersom arven er totalt på 4G, vil dermed ektefellen arve hele boet. Ektefellenes minstearv går altså foran livsarvingenes pliktdelsarv.

Uskifte

Både gjenlevende ektefelle og samboer kan sitte i uskifte. Å sitte i uskifte betyr å utsette arvefallet til de øvrige arvingene. Dette er særlig aktuelt der boet største verdi er i eiendommen og gjenlevende ikke har råd til å kjøpe ut øvrige arvinger.

Opprettelse av testament

Alle over 18 år kan i utgangspunktet opprette testament. Testamentet må være underskrevet av to vitner og oppfylle lovens øvrige krav for å være gyldig.

Ugyldige testamenter

Det er i hovedsak tre forhold som kan føre til at et testament er ugyldig. Testator kan lide av en sinnslidelse, ha blitt utnyttet eller testamentet oppfyller ikke lovens formkrav.

Privat eller offentlig skifte

De fleste skifter går som privat skifte. I privat skifte tar en eller flere arvinger ansvaret for å gjennomføre skifte. Ved offentlig skifte gjøres dette av retten, som da også tar en avgift for å gjennomføre skifte.

Rett til å overta en bestemt eiendel

Hvis ingen arvinger motsetter seg det, kan en arving velge å overta en bestemt eiendel i boet. Dersom det er uenighet om en arving skal få overta en eiendel kan arvinger overta hvis gode grunner taler for det og det ikke er noen andre rimelige grunner for at de øvrige arvingene skal motsette seg dette.

Er du usikker på om du har en sak?

Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Fyll ut kontaktskjema

Vi lever av fornøyde klienter

Les sakene vi har vunnet for våre klienter

  • Enke hadde gitt avkall på minstearv

    Ekteparet bodde i mannens hus. De hadde ingen felles barn, men begge hadde barn fra tidligere ekteskap. Sammen inngikk de ektepakt om særeie og et fellestestamentet. Mannen skrev også to øvrige testamenter om hvordan hans arv skulle fordeles, noe konen underskrev på at hun aksepterte.
    Ordningen var slik at ved mannens død skulle kona få bo i boligen vederlagsfritt, så lenge det var i orden med mannens barn. Dersom boligen ble solgt eller kvinnen døde skulle verdien av boligen i sin helhet tilfalle mannens barn, mens 500 000 kroner skulle tilfalle konas barn. Utover dette skulle alle andre eiendeler være i særeie, og ikke tilfalle den andre parten ved et arveoppgjør.
    Da mannen døde oppstod det tvist mellom den gjenlevende kona og mannens barn. Barna og kona hadde blitt enige om at hun skulle bo i boligen i 2-5 år vederlagsfritt. Når denne tiden var over og boligen ble solgt anførte kvinnen at hun hadde krav på arv fra mannens del av boet, utover de 500 000 som tilfalt hennes barn. Dersom hun ikke hadde krav på arv fra mannens del mente kvinnen at testamentet måtte være ugyldig.
    Etter rettens syn var ektepakten, hvor hver av ektefellene fikk særeie, og det felles testamentet et produkt av en gjennomtenkt plan. Etter sin ordlyd fremstod det klart at enken hadde gitt avkall på sin minstearv. Enken hadde fått en gode hun ønsket gjennom ordningen. Enken hadde fått vederlagsfri bruksrett til boligen mot å dekke boligens løpende kostander og hennes barn skulle motta 500 000 kroner ved salg av boligen.
    Enken hadde selv akseptert samtlige testamenter og ektepakten. Avslutningsvis pekte retten på enkes opptreden etter mannens død tydet på at hun selv ikke mente hun hadde krav på minstearv. Kravet om minstearv hadde først kommet på banen i tingrettens behandling av saken.
    Retten konkluderte med at kvinnen hadde gitt avkall på sin minstearv etter loven.

  • Salg av eiendommen var ikke gavesalg

    Mannen hadde sittet i uskiftet bo etter kona i ett år da han overførte boligen til sin datter. Boligen ble solgt for markedspris med et fratrekk av en livslang borett for mannen. Oppgjøret ble avtalt at skulle skje ved mannens død og det ble utstedt en panteobligasjon til mannen med pant i eiendommen. Dette medførte at datteren skulle betale oppgjøret ved sin fars død og det skulle ikke være renter på beløpet i den tiden faren levde.
    Mannens sønn ble kjent med overførselen og tok ut sak mot sin søster med krav om at salget skulle omstøtes ettersom overdragelsen var et gavesalg. Broren mente at siden det ikke var gjort kontant oppgjør og obligasjonen var rentefri var det foretatt et gavesalg. Søsteren motsatte seg kravet og mente det ikke var gitt noen gave. Saken gikk helt til tingretten.
    Retten konkluderte med at mannen ikke hadde ment å berike datteren foran sønnen og at overdragelsen derfor ikke hadde gavehensikt. For retten fortalte mannen at han hadde overført eiendommen fordi han begynte å bli gammel og han klarte ikke å ivareta huset. At eiendommen var overført til datteren og ikke sønnen var fordi sønnen bodde langt unna og datteren bodde i samme gate som han. Retten la særlig vekt på eiendommen var overdratt til markedspris og på en slik måte at transaksjonen fremstår balansert og likeverdig. Overdragelsen var derfor ikke ugyldig.

  • Testamentet var ikke ugyldig

    Kvinnen hadde skrevet flere testamenter hvor det siste skulle gjelde foran alle tidligere testamenter. I testamentet ble sønnens arv begrenset til minstearven, som på tidspunktet var en million, mens resten av boet skulle gå til kvinnens gode venninne og hennes barn.
    Ved kvinnens død var hennes egen sønn også død og det var sønnens barn som reiste innsigelser mot testamentet. Barnebarnet mente at kvinnen var i “høg grad sjeleleg svekt” når du skrev det siste testamentet. Kvinnens venninne og testamentsarving var uenig i dette og saken endte i tingretten.
    Barnebarnet viste til at kvinnen hadde begynt å få hukommelsestap, glemte medisinering og glemte hvilken dag det var. Legeerklæring fra tiden hvor testamentet ble skrevet viste at kvinnen hadde mild demens. Retten var uenig i at dette medførte at kvinnen var i “høg grad sjeleleg svekt”. Terskelen er høy og kvinnen bodde på tidspunktet alene, kun med besøk av hjelpepleier. Kvinnen bodde for seg selv i tre år etter at hun skrev testamentet før hun flyttet på sykehjem.
    Retten konkluderte med at kvinnen ikke var mentalt svekket og at hun hadde nødvendig innsikt i testamentets innhold. Testamentet ble kjent gyldig.

  • Testamentet var gyldig

    En av testators sønner reiste sak mot farens testament etter at hans arv ble begrenset til 1 million, mens broren arvet resten av boet, som tilsvarte ca. 7,5 millioner kroner. Sønnen mente at testamentet var ugyldig enten fordi faren var mentalt svekket eller på bakgrunn av at broren hadde ulovlig påvirket faren til å endre testamentet i hans fordel. Saken endte opp hos tingretten.
    Testator hadde over to år skrevet flere testamenter, med det formål om at sønnene skulle samtykke til at hans nye kone skulle få sitte i uskifte med hans særeie. Det var til slutt bare en av sønnene som ga aksept til at testators nye kone skulle sitte i uskifte og det siste testamentet tilgodeså da denne sønnen med resten av boet.
    Retten la vekt på at testator hadde funnet en rasjonell løsning på problemet han så for seg. Det var en gjennomtenkt plan og det fremgikk av legeerklæringene at han bare var lettere svekket. Retten la videre særlig vekt på testamentsvitnenes forklaring om at det ikke var noen tvil om at testator var ved sine fulle fem under undertegnelsen av det siste testamentet.
    Retten fant heller ikke at sønnen hadde påvirket faren til å tegne et nytt testament som tilgodeså han. Etter rettens syn var situasjonen heller motsatt; det var faren som hadde fortalt sønnen hva han skulle gjøre og at det var en klar plan bak testators handlinger.
    Resultatet ble at testamentet ble stående som gyldig. Saksøker måtte også dekke saksomkostninger i saken.

Våre advokater

Advokat Heidi Kristin Åsvang

Heidi Kristin Åsvang
Advokat / Partner

Oversikt over våre priser

Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på sine tjenester. Omfanget av slike saker varier stort noe som gjør at det varier hvor mange timer som medgår. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak.

StillingstypeTimesatser (eks.mva)
Advokat / partner2650 - 3600 kr
Advokatfullmektig1900 - 2650 kr
Servicepersonale1250 kr

Tilbakemelding fra våre klienter:

Onepager Footer Form

Section

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)
Maximum upload size: 10.1MB

Section

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår personvernerklæring