Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Category: Barn

Gangen i en sak etter barneloven

Posted on by Hanne Helene

I foreldretvister om forhold som berører felles barn, vil barneloven regulere hvordan saken skal løses. Formålet med saksgangen er at man på lavest mulig nivå skal kunne oppnå en minnelig løsning.

barnevernet tar barnet, barnets beste, omsorgssvikt, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding, midlertidig flytteforbud, barneloven

Mekling etter barneloven

Før det reises sak for domstolene om foreldretvister er det fastsatt i barneloven at partene skal møtes til mekling. Formålet med mekling er å forsøke å komme frem enighet gjennom en skriftlig avtale. Hovedregelen er at alle ektefeller og samboere som skiller lag og har felles barn under 16 år, må møte til mekling ved et familievernkontor.

Tingretten

Hvis ikke foreldrene kommer til enighet under meklingen, kan man bringe saken inn for den lokale tingrett i barnets rettskrets på det tidspunktet saken blir reist. Saker etter barneloven skal behandles raskt. Videre har den aktuelle dommeren ansvar for å vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene på ethvert trinn av saken. Advokater som opptrer i slike saker har også en lovfestet plikt til å vurdere slike muligheter.

Etter at begge foreldrene har uttrykt sine meninger i saken gjennom stevning og tilsvar, innkalles partene med sine advokater til et saksforberedende møte. Dette møtte skal avklare foreldrenes uenighet. Til dette møtet er det også vanlig at det oppnevnes en sakkyndig person, som gjennomfører samtaler med foreldrene på forhånd og presenterer deres syn i det saksforberedende møte.

Hvordan beregne barnebidrag? – En veiledning til foreldre

Posted on by Vera Selbo

Alle foreldre har en plikt til å forsørge barna sine uavhengig av hvem som har foreldrerett eller hvor barnet bor. Når foreldre skiller lag, er det ofte en rekke spørsmål og utfordringer som må løses, spesielt når det kommer til å beregne barnebidrag.

Hvordan beregne barnebidrag?

Et viktig spørsmål som ofte oppstår er hvordan man skal fastsette og beregne barnebidrag. Barnebidrag er det økonomiske bidraget et barn mottar som skal dekke barnets daglige behov. I denne artikkelen vil du få en innføring hvordan barnebidrag beregnes i Norge og hva det er ment å dekke.

Frivillig avtale eller NAV-fastsettelse

Foreldre som ikke bor sammen med barnet sitt fast, har plikt til å betale barnebidrag. Dette en viktig del av foreldreansvaret. Bidraget skal og dekke de nødvendige utgiftene for barnets trivsel. Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige om bidragets størrelse, kan de søke om at NAV beregner barnebidraget.

Hva skal barnebidraget dekke?

Når foreldre inngår en frivillig avtale om barnebidrag, bestemmer de selv hva dette beløpet skal dekke. Det skal blant annet omfatte utgifter til  mat og drikke, klær, skoleutstyr og fritidsaktiviteter. Dersom NAV fastsetter barnebidraget, brukes fastsatte satser. Disse satsene er basert på hva som er den gjennomsnittlige kostnaden for barn i de ulike aldersgruppene. Satsene justeres årlig for at de skal følge de økonomiske endringene.

NAV tar hensyn til foreldrenes inntekt når de beregner barnebidraget. Den forelderen som har høyest  inntekt, forventes å bidra mer til barnets økonomiske støtte. Dette sikrer at bidraget er rettferdig og proporsjonalt med foreldrenes økonomiske situasjon.

Når barnet fyller 18 år, opphører barnebidraget normalt sett. Imidlertid kan det være unntak dersom barnet fullfører videregående etter fylte 18 år. I slike tilfeller kan retten til barnebidrag utvides. Betalingen vil bli gjort direkte til barnet, ikke til den ene forelderen.

Samvær og fradrag i barnebidraget

Hvis foreldrene deler samværet med barnet jevnlig, kan dette påvirke barnebidragets størrelse. Antall netter barnet tilbringer hos hver forelder vil derfor ha betydning for barnebidragets fastsettelse. Samvær kan føre til fradrag i beløpet som skal betales. Samværet  spiller derfor en rolle i fastsettelsen av barnebidraget.

Les mer her om samvær.

Hvordan gå frem ved mistanke om omsorgssvikt?

Posted on by Hanne Helene

Er du bekymret for at et barn opplever vold, overgrep eller annen form for omsorgssvikt er det viktig at du handler raskt og effektivt. Ofte kan man være redd for å ta feil, og lar derfor være å gjøre noe. Barn trenger imidlertid modige voksne som bryr seg. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvordan du bør gå frem ved mistanke om omsorgssvikt.

atferdsplassering, omsorgssvikt, bekymringsmelding, foreldreansvaret

Mistanke om omsorgssvikt

Det kan være vanskelig å oppdage at et barn opplever omsorgssvikt. Barn som ikke har det bra viser det ofte på forskjellige måter. Barn som opplever vold, overgrep eller annen form for misbruk kan også selv prøve å skjule det fordi de føler skyld eller skam, eller er redde for hva som vil skje om noen får vite det.

Det er vanskelig å oppdage at et barn opplever misbruk ved kun å observere utenfra, og det er derfor viktig å snakke med barnet. Det er viktig å være åpen og lyttende, samt vise omsorg og være nysgjerrig på hvordan de har det.

Avvergingsplikt

Samfunnet er avhengig av at alle bryr seg om hverandre. Derfor har alle i Norge en avvergingsplikt. Vi har plikt til å avverge alvorlige lovbrudd som vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Plikten utløses i det man får kunnskap om at mishandling vil skje, eller når det er stor sannsynlighet for at slike handlinger vil finne sted. Avvergingsplikten gjelder for alle, også deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt. Du kan avverge ved å varsle politiet, barnevernet eller på annen måte prøve å forhindre at mishandlingen skjer.

Hvordan gå frem ved mistanke om omsorgssvikt?

Hvis du er bekymret for at et barn opplever, vold, overgrep, omsorgssvikt eller misbruk på internett bør du søke råd hos advokat. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i slike saker. Advokaten vil rådgi deg om hvordan du best bør gå frem, samt sørge for at du og barnets interesser blir ivaretatt.

Generell usikkerhet eller bekymring bør også meldes ifra til barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om vold eller seksuelle overgrep bør meldes til politiet, som er rette instans til å undersøke lovbruddet videre.

Vedtak om omsorgsovertakelse omgjort

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær oppe i Vestfold tingrett. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater ble vedtaket om omsorgsovertakelse opphevet.

fornærmet

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en familie som i lengre tid hadde blitt fulgt med på av barnevernet. Samspillet i hjemmet bar preg av å være kaotisk, og barnevernet mente at foreldrene ikke fulgte opp barnene tilstrekkelig. Videre var det flere familiemedlemmer som hadde vold- og rusproblemer, samt at det var også mye krangling mellom foreldrene og barnene. Etter hvert ble foreldrene skilt og barnene bodde fast hos mor. Dette gjorde imidlertid ikke at forholde ble særlig bedre. Barnevernet prøvde å iverksette veiledende tiltak, uten at dette førte til forbedring. Fylkesnemnda besluttet derfor at de to yngste barnene, på henholdsvis 7 og 12 år, skulle plasseres i fosterhjem og at kommunen skulle ta over omsorgen for dem.

Rettslig overprøving for tingretten

Både mor og far var uenige i beslutningen til fylkesnemnda, og mente at mor burde ha omsorgen for barna. Foreldrene begjærte derfor rettslig overprøving av vedtaket for tingretten.

Rettslig utgangspunkt

Omsorgsovertakelse innebærer at barna flyttes ut av hjemmet og plasseres i fosterhjem eller institusjon. Vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får jf. barnevernloven § 4-12 første ledd. Dette innebærer at ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner gjør det berettiget å treffe vedtak om omsorgsovertakelse. Vedtak om omsorgsovertakelse kan heller ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barna ved andre tiltak. Det avgjørende vil være hvilket omsorgsbehov barna har, og om mor er i stand til å dekke deres omsorgsbehov på en forsvarlig måte.

I vurderingen av om et vedtak om omsorgsovertakelse skal opprettholdes skal det legges vekt på barnets beste jf. barnevernloven § 4-1. Dette innebærer at barna har rett til å uttale seg.

Rettens vurdering

Retten mente at begge barna hadde særskilte omsorgsbehov, noe som stiller store krav til den eller de som skal ivareta omsorgen for barna. Barna hadde særlige utfordringer knyttet til atferd, og trenger en omsorgsperson som kan møte de med sensitivitet, åpenhet og aksept. Spørsmålet var om moren var i stand til å dekke de særskilte omsorgsbehovene barna har.

Retten påpekte at mor hele veien har samarbeidet med barnevernet og andre hjelpeinstanser med sikte på å bedre situasjonen til barna. Videre la retten vekt på at situasjonen i hjemmet er annerledes nå enn tidligere. Mor har to eldre barn som ikke lenger bor hjemme. I tillegg er mor og far lovlige skilt etter både norske og islamske regler. Dette frigjør tid for mor til å følge opp og fokusere mer på barna. Som følge av dette er muligheten for å nå frem med hjelpetiltak betydelig bedret i forhold til tidligere. Videre har begge barna et ønske om å bo hos moren sin. Etter en konkret vurdering ble konklusjonen derfor at vedtaket om omsorgsovertakelse skulle oppheves.

Tvist om samvær – seier etter endringssøksmål

Posted on by Hanne Helene

Etter at forholdet tok slutt var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo og hvilken samværsordning som skulle praktiseres. Den første gangen saken var oppe i tingretten kom retten frem til at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha samvær. Far var imidlertid uenig i samværsordningen, og anla derfor endringssøksmål. Med hjelp fra en av våre dyktige advokater vant far frem.

samvær

Sakens bakgrunn

Da samboerforholdet tok slutt ble partene enige om delt fast bosted. Etterhvert fikk imidlertid far mistanker om at mor ruset seg under samværene med barnet, og nektet dermed barnet å bo hos mor. Mor motsatte seg dette, og reiste sak for tingretten.

Tingretten bestemte at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha opptrappende samvær. Samværsordningen gikk ut på at det skulle skje en gradvis opptrapping av samvær, hvor samværene til slutt skulle foregå uten tilsyn. Opptrappingsplanen ble fulgt av begge partene, men etterhvert fikk far nye mistanker om at mor ruset seg. Far ønsket derfor at samværene igjen skulle foregå med tilsyn, og ønsket dermed å endre dommen fra tingretten.

Mor tapte fast bosted i tingretten og lagmannsretten – vant frem med endringssøksmål

Posted on by Hanne Helene

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barnet skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke enig i avgjørelsen, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle bo hos henne. Ved bistand fra en av våre dyktige advokater vant mor frem.

fast bosted

Bakgrunnen for saken

Partene traff hverandre i slutten av 2014, og flyttet sammen rett før deres felles barn ble født. Samboerforholdet gikk imidlertid dårlig, og partene flyttet fra hverandre omtrent tre måneder etter fødselen. Mor flyttet ut, og bosatte seg i nærheten av fars bopel. Barnet hadde fast bosted hos mor etter samlivsbruddet, og samvær med far. Fire år etter samlivsbruddet bestemte mor seg for å flytte lengre unna. Far tok da ut stevning i saken, med krav om at barnet skulle bo hos han. Far vant frem med fast bosted i både tingretten og lagmannsretten. Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og mente at det forelå særlige grunner for å endre dommen jf. barneloven § 63 (2). Hun anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Hvor skal barnet ha fast bosted?

Det kommer frem av barneloven § 36 (2) at når foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo, skal retten som hovedregel bestemme at barnet skal bo fast hos en av dem. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er best for barnet. Siktemålet for vurderingen er å finne det alternativet som best trygger barnets oppvekst og utvikling. De avgjørende momentene i vurderingen er barnets tilknytning, barnets mening, foreldrenes emosjonelle omsorgsevne, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hensynet til best mulig foreldresamarbeid, og risikoen ved et eventuelt miljøskifte.

Mor anla endringssøksmål

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne. Det fremgår av barneloven § 63 (2) at en dom kan endres når det foreligger “særlige grunner”. Det kan for eksempel foreligge “særlige grunner” dersom de faktiske forholdene har endret seg etter domsavgjørelsen. Et sentral moment i vurderingen er barnets mening.

Rettens vurdering

Lagmannsretten la til grunn at begge foreldrene var gode omsorgspersoner, og at barnet ikke hadde noen særskilte omsorgsbehov. Videre la retten vekt på at barnet hadde en noe nærmere følelsesmessig tilknytning til mor, enn til far. Retten la også vekt på at far ved flere anledninger ikke hadde lagt til rette for kontakt mellom barnet og moren. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt talte derfor for at barnet skulle bo hos mor.

Videre ble det lagt vekt på barnets mening. Dette var ikke blitt gjort tidligere, grunnet barnets lave alder. Barnet ønsket å “bo hos mamma, og være på besøk hos pappa”. Barnet uttrykte også at hun opplevde at mor forstod henne bedre enn pappa. Som følge av at barnet var konsekvent i sine uttalelser, samt hadde hatt et ønske om å bo hos mor i lengre tid, ble dette et avgjørende moment i rettens vurdering.

Mor vant fast bosted

Etter en samlet vurdering konkluderte retten med at det er til barnets beste å endre fast bosted til mor. Det forelå derfor “særlige grunner” for å endre avgjørelsen fra lagmannsretten. Ved hjelp fra oss vant dermed mor frem med at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Akuttplassering – akuttvedtak om omplassering

Posted on by Hanne Helene

Hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme kan det fattes akuttvedtak om omplassering. De fleste akuttplasseringer er tvangsvedtak, noe som betyr at verken barn eller foreldre må samtykke til plasseringen.

akuttplassering, bekymringsmelding

Hva er akuttplassering?

Akuttplassering vil si at det fattes et akuttvedtak om at barnet skal omplasseres. Akuttvedtak kan fattes dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme. Barnevernet kan for eksempel fatte vedtak på bakgrunn av opplysninger om at barn blir utsatt for vold i hjemmet eller at foreldrene ruser seg. Akuttvedtak kan også fattes dersom det er mistanke om at barn blir utsatt for menneskehandel eller for å forhindre tilbakeflytting av barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet. Det er bare barnevernet eller påtalemyndigheten som kan fatte slike vedtak.

Et akuttvedtak er midlertidig

Alle akuttvedtak om omplassering er midlertidige. Det betyr at vedtakene skal oppheves eller erstattes med andre vedtak som kan gi langvarige plasseringer.

Hensynet til barnets beste

I vurderingen av om det skal fattes et akuttvedtak skal det legges avgjørende vekt på hvilke tiltak som er til det beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabilitet, god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Alle barn er forskjellige, og det må derfor i hver akuttplassering vurderes hva som er barnets beste.

Akuttvedtak kan påklages

Akuttvedtak om omplassering kan påklages til fylkesnemnda. I møte hos fylkesnemnda vil nemndsleder være til stede, partene og deres advokater. Møtet skal være kortvarig. Hensikten med møtet er at partene skal redegjøre for sitt syn på saken, slike at fylkesnemnda kan vurdere om vilkårene for akuttplassering er oppfylt.

Fylkesnemnda har en uke på seg til å avgjøre om vedtaket skal opprettholdes, eller om barnet kan flytte hjem igjen. Dersom fylkesnemnda kommer til at vedtaket skal opprettholdes, skal de også ta stilling til omfanget av samvær.

Atferdsplassering

Posted on by Hanne Helene

Barn som har alvorlige atferdsproblemer kan plasseres på en institusjon uten samtykke. I en slik sak har både barnet og foreldrene krav på gratis advokathjelp. Bistand fra advokat kan få stor betydning for utviklingen av saken.

atferdsplassering, bekymringsmelding, foreldreansvaret

Vilkår for atferdsplassering

Grunnvilkåret for tvangsvedtak om atferdsplassering er at barnet har vist alvorlige atferdsvansker jf. barnevernloven § 4-24. Atferdsvansker som omfattes er for det første “alvorlig eller gjentatt kriminalitet”. Dette omfatter alvorlige volds- eller sedelighetsforbrytelser, og serier av tyverier eller hærværk.

For det andre omfattes atferdsvansker i form av “vedvarende misbruk av rusmidler”. Et hvert misbruk av rusmidler er ikke relevant. For at vilkåret skal være oppfylt må barnet ha et omfattende misbruk av rusmidler over tid. I vurderingen av misbrukets omfang og alvorlighet skal det legges vekt på barnets alder.

For det tredje omfattes atferdsvansker “på annen måte”. Dette vilkåret omfatter ungdom med sammensatte atferdsvansker som ikke oppfyller kriminalitetskriteriet eller ruskriteriet alene.

Barnevernet skal legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet

Posted on by Hanne Helene

Ved omsorgsovertakelse skal barnevernet legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Barnevernet skal arbeide aktivt for tilbakeføring av barnet i form av samvær, veiledning og oppfølging.

tilbakeføring av barn, barnevernet

Hva er omsorgsovertakelse?

Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse når et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. En omsorgsovertakelse innebærer at foreldrene blir tatt fra den daglige omsorgen for sitt barn. Barnevernet tar over omsorgen, og barnet blir plassert i et fosterhjem, beredskapshjem eller på en institusjon. Den daglige omsorgen blir da utført av de barnet bor hos på vegne av barneverntjenesten.

Vilkår for å få tilbake barnet fra barnevernet

Etter barnevernloven er det fire vilkår som må være oppfylt for å få tilbake omsorgen for barnet etter omsorgsovertakelse. Du kan lese mer om vilkårene her.

Rettigheter ved omsorgsovertakelse

Selv om et vedtak om omsorgsovertakelse gjerne oppleves som et inngripende tiltak, vil foreldrene fremdeles ha en del rettigheter i behold. Blir det fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda samtidig ta standpunkt til hvor mye samvær foreldrene skal ha med barnet. Det er kun i unntakstilfeller at det kan besluttes at det ikke skal gjennomføres samvær i det hele tatt.

Hva skal til for at barnevernet tar barnet?

Posted on by Hanne Helene

En sak hos barneverntjenesten starter gjerne med en bekymringsmelding. Mottar barnevernet en bekymringsmelding har de plikt til å undersøke saken. For at barnevernet skal kunne ta barnet må det foreligge alvorlig omsorgssvikt.

barnevernet tar barnet, barnets beste, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding

Saksgangen i en barnevernsak

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de én uke på seg til å vurdere om de skal iverksette en undersøkelsessak. Dersom meldingen inneholder opplysninger som gir grunn til bekymring, har barnevernet en plikt til å iverksette undersøkelser. Det er kun hvor bekymringsmeldingen er åpenbart grunnløs at saken henlegges. Dette er for eksempel tilfelle dersom en forelder bruker bekymringsmeldinger som et virkemiddel i en foreldretvist.

Fra barnevernet åpner en undersøkelsessak har de tre måneder på seg til å undersøke barnets omsorgssituasjon. For å kartlegge barnets situasjon vil barnevernet foreta samtaler med barnet og foreldrene. Det er også vanlig at barnevernet kommer på hjemmebesøk til familien, samt snakker med andre personer som kjenner barnet. Formålet med en undersøkelsessak er å opplyse barnets omsorgssituasjon best mulig slik at barnevernet kan bestemme seg for hvilke tiltak som skal iverksettes.

Undersøkelsessaken kan gi tre ulike utfall

Når undersøkelsessaken er over må barnevernet treffe en konklusjon. En mulig konklusjon er at undersøkelsene viser at det ikke er grunn til bekymring. Undersøkelsen blir da henlagt og saken avsluttet. En annen mulig konklusjon kan være at barnevernet mener at familien har behov for hjelp og støtte i form av hjelpetiltak og tilrettelegging. Dette kan for eksempel være hjelpetiltak i form av rådgivning, kurs og veiledning, eller avlastning i form av et avlastningshjem. Det vil være opp til foreldrene om de vil ta i mot hjelpetiltak som tilbys. Hvis foreldrene ikke samtykker henlegges normalt undersøkelsen og saken avsluttes.

Det tredje mulige utfallet er at barnevernet konkluderer med at barnet lever i en situasjon med alvorlig omsorgssvikt. Dersom barnevernet mener at situasjonen er så alvorlig at barnet ikke kan bo hjemme, og hjelpetiltak ikke vil være tilstrekkelig, vil barnevernet fremme sak for fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som har myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse.

Hva skal til for at barnevernet tar barnet?

Det er strenge vilkår for at Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse. For det første må det foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får. Ethvert avvik fra det man kan kalle normale normer eller situasjoner er altså ikke nok til å fatte et vedtak om omsorgsovertakelse. Videre kreves det at vedtak om omsorgsovertakelse er nødvendig. Vedtak kan altså ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse må med andre ord være siste utvei. I vurderingen av om det skal iverksettes tiltak skal det legges vekt på hva som er barnets beste.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring