Mor tapte fast bosted i tingretten og lagmannsretten – vant frem med endringssøksmål

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barnet skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke enig i avgjørelsen, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle bo hos henne. Ved bistand fra en av våre dyktige advokater vant mor frem.

fast bosted

Bakgrunnen for saken

Partene traff hverandre i slutten av 2014, og flyttet sammen rett før deres felles barn ble født. Samboerforholdet gikk imidlertid dårlig, og partene flyttet fra hverandre omtrent tre måneder etter fødselen. Mor flyttet ut, og bosatte seg i nærheten av fars bopel. Barnet hadde fast bosted hos mor etter samlivsbruddet, og samvær med far. Fire år etter samlivsbruddet bestemte mor seg for å flytte lengre unna. Far tok da ut stevning i saken, med krav om at barnet skulle bo hos han. Far vant frem med fast bosted i både tingretten og lagmannsretten. Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og mente at det forelå særlige grunner for å endre dommen jf. barneloven § 63 (2). Hun anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Hvor skal barnet ha fast bosted?

Det kommer frem av barneloven § 36 (2) at når foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo, skal retten som hovedregel bestemme at barnet skal bo fast hos en av dem. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er best for barnet. Siktemålet for vurderingen er å finne det alternativet som best trygger barnets oppvekst og utvikling. De avgjørende momentene i vurderingen er barnets tilknytning, barnets mening, foreldrenes emosjonelle omsorgsevne, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hensynet til best mulig foreldresamarbeid, og risikoen ved et eventuelt miljøskifte.

Mor anla endringssøksmål

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne. Det fremgår av barneloven § 63 (2) at en dom kan endres når det foreligger “særlige grunner”. Det kan for eksempel foreligge “særlige grunner” dersom de faktiske forholdene har endret seg etter domsavgjørelsen. Et sentral moment i vurderingen er barnets mening.

Rettens vurdering

Lagmannsretten la til grunn at begge foreldrene var gode omsorgspersoner, og at barnet ikke hadde noen særskilte omsorgsbehov. Videre la retten vekt på at barnet hadde en noe nærmere følelsesmessig tilknytning til mor, enn til far. Retten la også vekt på at far ved flere anledninger ikke hadde lagt til rette for kontakt mellom barnet og moren. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt talte derfor for at barnet skulle bo hos mor.

Videre ble det lagt vekt på barnets mening. Dette var ikke blitt gjort tidligere, grunnet barnets lave alder. Barnet ønsket å “bo hos mamma, og være på besøk hos pappa”. Barnet uttrykte også at hun opplevde at mor forstod henne bedre enn pappa. Som følge av at barnet var konsekvent i sine uttalelser, samt hadde hatt et ønske om å bo hos mor i lengre tid, ble dette et avgjørende moment i rettens vurdering.

Mor vant fast bosted

Etter en samlet vurdering konkluderte retten med at det er til barnets beste å endre fast bosted til mor. Det forelå derfor “særlige grunner” for å endre avgjørelsen fra lagmannsretten. Ved hjelp fra oss vant dermed mor frem med at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Akuttplassering – akuttvedtak om omplassering

Hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme kan det fattes akuttvedtak om omplassering. De fleste akuttplasseringer er tvangsvedtak, noe som betyr at verken barn eller foreldre må samtykke til plasseringen.

akuttplassering, bekymringsmelding

Hva er akuttplassering?

Akuttplassering vil si at det fattes et akuttvedtak om at barnet skal omplasseres. Akuttvedtak kan fattes dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme. Barnevernet kan for eksempel fatte vedtak på bakgrunn av opplysninger om at barn blir utsatt for vold i hjemmet eller at foreldrene ruser seg. Akuttvedtak kan også fattes dersom det er mistanke om at barn blir utsatt for menneskehandel eller for å forhindre tilbakeflytting av barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet. Det er bare barnevernet eller påtalemyndigheten som kan fatte slike vedtak.

Et akuttvedtak er midlertidig

Alle akuttvedtak om omplassering er midlertidige. Det betyr at vedtakene skal oppheves eller erstattes med andre vedtak som kan gi langvarige plasseringer.

Hensynet til barnets beste

I vurderingen av om det skal fattes et akuttvedtak skal det legges avgjørende vekt på hvilke tiltak som er til det beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabilitet, god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Alle barn er forskjellige, og det må derfor i hver akuttplassering vurderes hva som er barnets beste.

Akuttvedtak kan påklages

Akuttvedtak om omplassering kan påklages til fylkesnemnda. I møte hos fylkesnemnda vil nemndsleder være til stede, partene og deres advokater. Møtet skal være kortvarig. Hensikten med møtet er at partene skal redegjøre for sitt syn på saken, slike at fylkesnemnda kan vurdere om vilkårene for akuttplassering er oppfylt.

Fylkesnemnda har en uke på seg til å avgjøre om vedtaket skal opprettholdes, eller om barnet kan flytte hjem igjen. Dersom fylkesnemnda kommer til at vedtaket skal opprettholdes, skal de også ta stilling til omfanget av samvær.

Atferdsplassering

Barn som har alvorlige atferdsproblemer kan plasseres på en institusjon uten samtykke. I en slik sak har både barnet og foreldrene krav på gratis advokathjelp. Bistand fra advokat kan få stor betydning for utviklingen av saken.

atferdsplassering, bekymringsmelding, foreldreansvaret

Vilkår for atferdsplassering

Grunnvilkåret for tvangsvedtak om atferdsplassering er at barnet har vist alvorlige atferdsvansker jf. barnevernloven § 4-24. Atferdsvansker som omfattes er for det første “alvorlig eller gjentatt kriminalitet”. Dette omfatter alvorlige volds- eller sedelighetsforbrytelser, og serier av tyverier eller hærværk.

For det andre omfattes atferdsvansker i form av “vedvarende misbruk av rusmidler”. Et hvert misbruk av rusmidler er ikke relevant. For at vilkåret skal være oppfylt må barnet ha et omfattende misbruk av rusmidler over tid. I vurderingen av misbrukets omfang og alvorlighet skal det legges vekt på barnets alder.

For det tredje omfattes atferdsvansker “på annen måte”. Dette vilkåret omfatter ungdom med sammensatte atferdsvansker som ikke oppfyller kriminalitetskriteriet eller ruskriteriet alene.

Barnevernet skal legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet

Ved omsorgsovertakelse skal barnevernet legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Barnevernet skal arbeide aktivt for tilbakeføring av barnet i form av samvær, veiledning og oppfølging.

tilbakeføring av barn, barnevernet

Hva er omsorgsovertakelse?

Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse når et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. En omsorgsovertakelse innebærer at foreldrene blir tatt fra den daglige omsorgen for sitt barn. Barnevernet tar over omsorgen, og barnet blir plassert i et fosterhjem, beredskapshjem eller på en institusjon. Den daglige omsorgen blir da utført av de barnet bor hos på vegne av barneverntjenesten.

Vilkår for å få tilbake barnet fra barnevernet

Etter barnevernloven er det fire vilkår som må være oppfylt for å få tilbake omsorgen for barnet etter omsorgsovertakelse. Du kan lese mer om vilkårene her.

Rettigheter ved omsorgsovertakelse

Selv om et vedtak om omsorgsovertakelse gjerne oppleves som et inngripende tiltak, vil foreldrene fremdeles ha en del rettigheter i behold. Blir det fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda samtidig ta standpunkt til hvor mye samvær foreldrene skal ha med barnet. Det er kun i unntakstilfeller at det kan besluttes at det ikke skal gjennomføres samvær i det hele tatt.

Hva skal til for at barnevernet tar barnet?

En sak hos barneverntjenesten starter gjerne med en bekymringsmelding. Mottar barnevernet en bekymringsmelding har de plikt til å undersøke saken. For at barnevernet skal kunne ta barnet må det foreligge alvorlig omsorgssvikt.

barnevernet tar barnet, barnets beste, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding

Saksgangen i en barnevernsak

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de én uke på seg til å vurdere om de skal iverksette en undersøkelsessak. Dersom meldingen inneholder opplysninger som gir grunn til bekymring, har barnevernet en plikt til å iverksette undersøkelser. Det er kun hvor bekymringsmeldingen er åpenbart grunnløs at saken henlegges. Dette er for eksempel tilfelle dersom en forelder bruker bekymringsmeldinger som et virkemiddel i en foreldretvist.

Fra barnevernet åpner en undersøkelsessak har de tre måneder på seg til å undersøke barnets omsorgssituasjon. For å kartlegge barnets situasjon vil barnevernet foreta samtaler med barnet og foreldrene. Det er også vanlig at barnevernet kommer på hjemmebesøk til familien, samt snakker med andre personer som kjenner barnet. Formålet med en undersøkelsessak er å opplyse barnets omsorgssituasjon best mulig slik at barnevernet kan bestemme seg for hvilke tiltak som skal iverksettes.

Undersøkelsessaken kan gi tre ulike utfall

Når undersøkelsessaken er over må barnevernet treffe en konklusjon. En mulig konklusjon er at undersøkelsene viser at det ikke er grunn til bekymring. Undersøkelsen blir da henlagt og saken avsluttet. En annen mulig konklusjon kan være at barnevernet mener at familien har behov for hjelp og støtte i form av hjelpetiltak og tilrettelegging. Dette kan for eksempel være hjelpetiltak i form av rådgivning, kurs og veiledning, eller avlastning i form av et avlastningshjem. Det vil være opp til foreldrene om de vil ta i mot hjelpetiltak som tilbys. Hvis foreldrene ikke samtykker henlegges normalt undersøkelsen og saken avsluttes.

Det tredje mulige utfallet er at barnevernet konkluderer med at barnet lever i en situasjon med alvorlig omsorgssvikt. Dersom barnevernet mener at situasjonen er så alvorlig at barnet ikke kan bo hjemme, og hjelpetiltak ikke vil være tilstrekkelig, vil barnevernet fremme sak for fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som har myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse.

Hva skal til for at barnevernet tar barnet?

Det er strenge vilkår for at Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse. For det første må det foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får. Ethvert avvik fra det man kan kalle normale normer eller situasjoner er altså ikke nok til å fatte et vedtak om omsorgsovertakelse. Videre kreves det at vedtak om omsorgsovertakelse er nødvendig. Vedtak kan altså ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse må med andre ord være siste utvei. I vurderingen av om det skal iverksettes tiltak skal det legges vekt på hva som er barnets beste.

Barns rett til skolegang!

Barns rett til skolegang

Det er sikker rett at alle barn i Norge har rett på skolegang. Likevel har flere barn vært fratatt retten til skolegang over tid, både foregående år og i dag. Dette har tematisert hvorvidt barnas rett til skolegang krenkes ved at barna må være hjemme, uten nødvendig oppfølging og læring. Kan det tenkes at flere foreldre kan gå sammen og hevde sine barns rettigheter og i så tilfelle, hvordan kan en slik gruppe gå frem?

Nærværende artikkel tar utgangspunkt i barns rett til skolegang og viser hvorledes et gruppesøksmål kan se ut, artikkelen er aktualisert av debatten om barns skolegang som verserer i nyhetsbildet i dag.

Når er barnas rettighet krenket?

Far fikk delt foreldreansvar

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål om hvor barnet skal bo, og hvem som skal ha ansvar for det. Nylig vant en av våre advokater sak om foreldreansvar i Oslo tingrett. Retten ga far medhold i at han skal ta del i foreldreansvaret. Videre fikk far dekket sine advokatutgifter.

samvær, foreldreansvar

Hva er foreldreansvar?

Foreldreansvaret er retten foreldre har til å ta viktige beslutninger i barnets liv. Avgjørelser som faller inn under foreldreansvaret er blant annet økonomiske avgjørelser, avgjørelser om medisinske inngrep og behandling, valg av skole og utdanning, medlemskap i idrettsklubber, navnevalg og innmelding i trossamfunn. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar skal disse avgjørelsene tas i fellesskap.

Foreldreansvaret er ikke bare en rett, men også en plikt. Den som har foreldreansvar plikter å ta avgjørelser for barnet, samt sørge for at barnet får omsorg, omtanke og oppdragelse.

Mor hadde foreldreansvaret alene

Da barnet ble født var ikke foreldrene folkeregistrert på samme adresse. Dette medførte at far ikke automatisk fikk del i foreldreansvaret.

Samlivsbrudd

Da barnet var 1,5 år gikk foreldrene fra hverandre. Etter å ha bodd i samme by i ett år, flyttet moren til Oslo sammen med barnet. Noen år senere ble far oppmerksom på at barnevernstjenesten hadde opprettet undersøkelsessak. Ettersom far ikke hadde del i foreldreansvaret, fikk han ingen informasjon om bakgrunnen for undersøkelsen. Mor nektet barneverntjenesten å gi far informasjon om saken. Far valgte derfor å ta saken inn for retten med krav om delt foreldreansvar.

Delt foreldreansvar er lovens hovedregel

Utgangspunktet ved et samlivsbrudd er at foreldrene skal ha delt foreldreansvar, med mindre særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene burde ha foreldreansvaret alene. En avgjørelse om foreldreansvar må treffes etter en konkret vurdering, der barnets interesser og behov står sentralt. En forelder vil ikke få foreldreansvaret alene, bare fordi vedkommende motsetter seg at det skal være felles.

Du har krav på å få se bekymringsmelding om barnet ditt

Hvis barnevernstjenesten har fått en bekymringsmelding om ditt barn, har du krav på å få se denne. Du kan kreve å se bekymringsmeldingen før du kommer på møte med barnevernstjenesten.

bekymringsmelding

Bekymringsmelding

En barnevernssak startet med at barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding. Bekymringsmeldingen kan for eksempel komme fra helsepersonell, politiet, barnehage, skole eller private personer. Alle som utfører tjenester eller arbeid for et forvaltningsorgan har plikt til å melde ifra til barnevernet dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller lignende.

Undersøkelsessak

Med utgangspunkt i bekymringsmeldingen avgjør barnevernet om de skal følge opp saken videre, eller henlegge saken. Dersom det besluttes at det skal åpnes undersøkelsessak, vil barnevernet foreta undersøkelser. Barnevernet tar da kontakt med barnet og foreldrene for å få mer informasjon om hvordan barnet har det.

I denne fasen gjennomfører ofte barnevernet hjemmebesøk. Etter barnevernloven § 4-3 skal barnevernstjenesten gjennomføre undersøkelser slik at de involverte blir minst mulig skadet.

Hvem skal betale reisekostnader ved samvær?

Etter et samlivsbrudd er det ikke uvanlig at foreldrene er uenige om hvem som skal betale reisekostnader ved samvær. For foreldre som bor i nærheten av hverandre er det normalt at foreldrene dekker sine egne kostnader, men hva med de tilfellene der foreldrene bor flere timer unna hverandre?

reisekostnader samvær

Hvem skal betale reisekostnader ved samvær?

Etter barneloven § 44 er utgangspunktet at reisekostnadene i forbindelse med samvær fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Hvis partene ikke blir enige om fordelingen av reisekostnadene, kan utgangspunktet om at kostnadene skal fordeles forholdsmessig i enkelte tilfeller fravikes. For at utgangspunktet skal fravikes må det foreligge særlige grunner som gjør det rimelig med en annen fordeling. Den forelderen som mener at det foreligger slike grunner kan reise sak for fylkesmannen eller forliksrådet.

Far ønsket at mor skulle stå for all kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at barna skulle bo fast hos han og at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Mor opplevde situasjonen som vanskelig og tok kontakt med oss for bistand. Saken endte med at partene inngikk rettsforlik, hvor det blant annet ble bestemt at barna skulle fortsette å bo hos mor.

Kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Dette er et tema som svært sjeldent er omtvistet i foreldretvister. Hovedregelen er at foreldrene selv kan avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes. Et eksempel kan være i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som i utgangspunktet skal hente og bringe barnet. Dersom barnet reiser på egenhånd er utgangspunktet at reisekostnader fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Andre krav

Far stilte også en del andre unormale krav. Han krevde for eksempel at mor skulle flytte tilbake til hans bostedskommune, at barna skulle bo fast hos han, samt at de skulle ha delt foreldreansvar. Fars stevning var utarbeidet uten bistand fra advokat og kravene hans ga lite mening. Mor opplevde situasjonen som ganske uholdbar, og syns det var vanskelig å samarbeide med far. Mor tok dermed kontakt med oss for bistand.

Inngikk rettsforlik

I tilsvaret til stevningen argumenterte advokaten for at barna fortsatt burde bo hos mor, og ha samvær med far annenhver helg. Dette var også slik den tidligere samværsordningen hadde vært. Videre burde foreldrene bytte på å hente og levere barna ved samvær.

Partene ble innkalt til et saksforberedende rettsmøte for å få oversikt over tvistepunktene i saken, samt ta stilling til hvordan saken best kan gripes an. I det saksforberedende møte var det en sakkyndig til stede. I barnesaker pleier retten å oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61 nr 1. Sakkyndiges oppfatning av en sak veier svært tungt i barnesaker. Dette bidrar ofte til at partene blir mer klar over hvor god eller dårlig deres sak er, noe som igjen kan øke villigheten til å inngå forlik.

Saken endte med at det ble inngått rettsforlik. Rettsforliket var i samsvar med moren og vår advokats påstand. Saken viser at to parter som i utgangspunktet kan stå svært langt fra hverandre kan komme til enighet.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring