Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Tag: samvær

Tvist om samvær – seier etter endringssøksmål

Posted on by Hanne Helene

Etter at forholdet tok slutt var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo og hvilken samværsordning som skulle praktiseres. Den første gangen saken var oppe i tingretten kom retten frem til at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha samvær. Far var imidlertid uenig i samværsordningen, og anla derfor endringssøksmål. Med hjelp fra en av våre dyktige advokater vant far frem.

samvær

Sakens bakgrunn

Da samboerforholdet tok slutt ble partene enige om delt fast bosted. Etterhvert fikk imidlertid far mistanker om at mor ruset seg under samværene med barnet, og nektet dermed barnet å bo hos mor. Mor motsatte seg dette, og reiste sak for tingretten.

Tingretten bestemte at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha opptrappende samvær. Samværsordningen gikk ut på at det skulle skje en gradvis opptrapping av samvær, hvor samværene til slutt skulle foregå uten tilsyn. Opptrappingsplanen ble fulgt av begge partene, men etterhvert fikk far nye mistanker om at mor ruset seg. Far ønsket derfor at samværene igjen skulle foregå med tilsyn, og ønsket dermed å endre dommen fra tingretten.

Mistenker du overgrep eller vold under samvær?

Posted on by Hanne Helene

Hva gjør du dersom du mistenker at samværsforelderen utsetter barna for vold eller overgrep under samvær?

samvær

Plikt til å beskytte barnet

Foreldre som har foreldreansvar har plikt til å beskytte barnet mot vold og overgrep. Dette følger av reglene om foreldreansvar i barnelova § 30. Dersom du mistenker at samværsforelderen utsetter barnet for vold eller overgrep, trenger du ikke å levere barnet til samvær. Plikten til å beskytte barnet mot vold, overgrep eller andre skadelige handlinger, går foran samværsforelderens rett til samvær.

Hva er overgrep?

I forarbeidene til barneloven er det inntatt en definisjon av hva som menes med overgrep. Med overgrep menes psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Overgrep omfatter også å være vitne til vold som kan ha påført barnet skader, eller medført at barnet er redd for samværsforelderen.

Overgrep under samvær

I foreldretvister er utgangspunktet at avgjørelser skal gjøres ut fra hensynet til barnets beste jf. barnelova § 48. I saker som gjelder mistanke om overgep mot barn, skal det derfor gjelde et lavere beviskrav enn i vanlige saker. Det kommer frem av forarbeidene til barnelova at det ikke trengs sannsynlighetsovervekt for at mistanke om vold og overgrep skal legges til grunn. Bakgrunnen for dette er at retten aldri skal treffe en avgjørelse som kan medføre risiko for at et barn utsettes for vold eller overgrep.

Når retten skal vurdere en påstand om vold og overgrep, er et relevant moment om påstanden er blitt fremsatt under en konflikt mellom foreldrene. Noen foreldre fremsetter falske påstander for å svekke den andre. Dette gjør at retten krever at påstanden kan underbygges med bevis. Eksempler på bevis kan være uttalelser fra skole, barnehage, dokumenter fra barnevernet, helsesøster eller uttalelser fra barnet selv.

Samværsabotasje

Dersom ikke retten er enig i at det er en risiko for at barnet blir utsatt for vold eller overgrep, kan tilbakeholdelsen av barnet bli ansett for å være samværsabotasje. Dette kan slå svært uheldig ut i en sak for domstolene. Vi anbefaler derfor at du rådfører deg med en advokat som er spesialist på området.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i foreldretvister. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor mye samvær har en forelder krav på?

Posted on by Hanne Helene

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. I noen tilfeller blir imidlertid ikke foreldrene enige om en samværsordning. I slike situasjoner lønner det seg å bruke advokat.

samvær

Hvor mye samvær har en forelder krav på?

Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, har rett til samvær med barnet. Det skal mye til før en forelder kan nekte den andre forelderen samvær. Årsaken til dette er at det anses som det beste for barnet å ha kontakt med begge foreldrene. Er det fare for vold, overgrep eller misbruk kan det settes vilkår for samvær. Ett slikt vilkår kan for eksempel være at samvær skal skje under tilsyn, eller på et bestemt sted.

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Dersom partene ikke blir enige om en samværsordning på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Samvær fastsettes med utgangspunkt i hva som er best for barnet

Omfang og gjennomføring av samvær skal fastsettes med utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. I vurderingen av hva som er best for barnet skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvor stor grad barnet er tilknyttet sitt nærmiljø, reiseavstand mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Vanlig samvær

Som regel får den forelderen som barnet ikke bor fast hos “vanlig samvær”. Det kommer frem av barneloven § 43 at “vanlig samvær” er samvær en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jul-, vinter-, og påskeferie.

Andre samværsordninger

Vanlig samvær passer ikke for alle. Det er derfor mange ulike samværsordninger som praktiseres. Samvær kan forekomme opp til 50 % av tiden, eller det kan begrenses til det helt minimale. Et alminnelig utgangspunkt er imidlertid at samværene ikke bør bli for korte og oppstykkede. Dette av hensyn til barnets beste.

Barnets behov og rettigheter

Etterhvert som barnet blir større skal det legges mer vekt på hva barnet selv ønsker og mener. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av modenhet og utvikling. Når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på barnets meninger.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om foreldretvister. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Nekter den andre forelderen deg samvær?

Posted on by Hanne Helene

Omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres er spørsmål som ofte dukker opp etter et samlivsbrudd. Utgangspunktet er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes forhold, og hvor foreldrene bor.

samvær

Hva betyr samvær?

Samvær betyr at barnet er sammen med sine foreldre. Den forelderen som ikke har den daglige omsorgen for barnet, har rett til samvær. Samværsretten gjelder uavhengig av om foreldrene har felles foreldreansvar.

Utgangspunktet er avtalefrihet om samværsordningen

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Etter et samlivsbrudd kan det imidlertid være vanskelig for foreldrene å bli enige om en samværsordning. Dersom foreldrene ikke blir enige om en samværsordning på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Posted on by Hanne Helene

Etter et samlivsbrudd må foreldrene bestemme hvor barnet skal bo. Dette er saker som vekker mye følelser og forholdet mellom foreldrene er ofte ikke så godt. Da er det lurt å få bistand fra en advokat som arbeider for at det blir en fornuftig løsning.

barnet bo

Hvordan gå frem ved samlivsbrudd?

Foreldre som ikke bor sammen må avtale fast bosted og samvær for barnet. Samboere og ektefeller har de samme rettighetene knyttet til barnefordeling. Dersom paret har felles barn under 16 år er foreldrene forpliktet til å møte til mekling. Mekling foregår som regel på et familievernkontor. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig avtale til det beste for barnet. Hensikten er å komme frem til en avtale om blant annet foreldreansvar, samvær og barnets faste bosted.

Det kan ofte være fornuftig å få råd fra en advokat før et meklingsmøte. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvor barnet skal bo. Det skal imidlertid legges vekt på hva som er det beste for barnet. Videre har barn rett til å uttale seg. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets ønsker. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av alder og modenhet.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolene avgjøre saken. Når domstolene skal avgjøre saken tar de utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. Hva som er barnets beste avgjøres etter en samlet vurdering av forholdene i saken. Et sentralt spørsmål er hvor de beste oppvekst- og utviklingsmulighetene er. I vurderingen legges det vekt på foreldrenes sinnstilstand, skole- og vennekrets, miljø og hvor resten av søskenflokken og familien bor.

Hvilke rettigheter har far ved samlivsbrudd?

Mor og far har like rettigheter ved samlivsbrudd. Det betyr at begge foreldrene i utgangspunkt har rett til å være like mye med barnet. En del fedre opplever likevel å bli satt på sidelinjen i tiden etter samlivsbrudd. Dersom du føler deg urettferdig behandlet anbefaler vi å ta kontakt med advokat.

Samvær med den barnet ikke bor fast hos

Retten til samvær går ut på at barnet har rett til å være med begge foreldrene sine, selv om de ikke bor sammen. I norsk rett står retten til samvær veldig sterkt. Utgangspunktet er at foreldrene selv kan bestemme omfanget av samværet. Ved vurderingen av samværets omfang skal det legges vekt på hva som er det beste for barnet. Blir ikke foreldrene enige, kan retten avgjøre spørsmålet.

Det skal en del til før samvær kan nektes helt. Det som følge av at det er verdifullt for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene. I noen tilfeller kan det imidlertid settes vilkår for samvær. Det kan for eksempel avtales at samvær skal skje under tilsyn av en annen person, eller på et bestemt sted. Vilkår skal settes for å ivareta barnets beste. Hvis det for eksempel er fare for at barnet blir utsatt for vold under samvær, vil samvær normal skje under tilsyn av en annen person.

Vi anbefaler å bruke advokat

Dette er saker som vekker mye følelser og begge foreldrene ønsker vanligvis mest mulig samvær. Samtidig er det viktig at hensynet til barnets beste blir ivaretatt. Ved bruk av advokat sikrer du en rettferdig løsning for alle parter. Vi gir deg råd om hvordan du best går frem, samt sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Far ønsket at mor skulle stå for all kjøring i forbindelse med samvær

Posted on by Hanne Helene

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at barna skulle bo fast hos han og at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Mor opplevde situasjonen som vanskelig og tok kontakt med oss for bistand. Saken endte med at partene inngikk rettsforlik, hvor det blant annet ble bestemt at barna skulle fortsette å bo hos mor.

Kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Dette er et tema som svært sjeldent er omtvistet i foreldretvister. Hovedregelen er at foreldrene selv kan avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes. Et eksempel kan være i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som i utgangspunktet skal hente og bringe barnet. Dersom barnet reiser på egenhånd er utgangspunktet at reisekostnader fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Andre krav

Far stilte også en del andre unormale krav. Han krevde for eksempel at mor skulle flytte tilbake til hans bostedskommune, at barna skulle bo fast hos han, samt at de skulle ha delt foreldreansvar. Fars stevning var utarbeidet uten bistand fra advokat og kravene hans ga lite mening. Mor opplevde situasjonen som ganske uholdbar, og syns det var vanskelig å samarbeide med far. Mor tok dermed kontakt med oss for bistand.

Inngikk rettsforlik

I tilsvaret til stevningen argumenterte advokaten for at barna fortsatt burde bo hos mor, og ha samvær med far annenhver helg. Dette var også slik den tidligere samværsordningen hadde vært. Videre burde foreldrene bytte på å hente og levere barna ved samvær.

Partene ble innkalt til et saksforberedende rettsmøte for å få oversikt over tvistepunktene i saken, samt ta stilling til hvordan saken best kan gripes an. I det saksforberedende møte var det en sakkyndig til stede. I barnesaker pleier retten å oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61 nr 1. Sakkyndiges oppfatning av en sak veier svært tungt i barnesaker. Dette bidrar ofte til at partene blir mer klar over hvor god eller dårlig deres sak er, noe som igjen kan øke villigheten til å inngå forlik.

Saken endte med at det ble inngått rettsforlik. Rettsforliket var i samsvar med moren og vår advokats påstand. Saken viser at to parter som i utgangspunktet kan stå svært langt fra hverandre kan komme til enighet.

Fast bosted hos mor

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en sak om fast bosted og samvær for to barn oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. Ved bistand fra oss fikk moren medhold i at barna skulle ha fast bosted hos henne. Videre kom retten frem til at far hadde rett til samvær med datteren annenhver helg og i ferier.

Situasjonen etter bruddet

Da barna var 8 og 5 år tok forholdet mellom foreldrene slutt. Etter bruddet hadde barna delt bosted. Etterhvert begynte foreldrene å samarbeide dårlig og det ble et høyt konfliktnivå mellom dem. Det gjorde at barna, særlig sønnen, ikke ville ha noe med faren sin å gjøre. To år etter bruddet hadde barna nesten ikke kontakt med far, og datteren traff han bare ved enkelte tilfeller. Faren mente at dette var moren sin skyld, og meldte etterhvert bekymring til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten mottok også bekymringsmelding fra BUP vedrørende sønnen. Barnevernet iverksatte derfor hjelpetiltak i form av råd og veiledning.

Mekling mellom foreldrene

Etter at far hadde tatt ut stevning for retten, ble partene innkalt til flere saksforberedende rettsmøter. I forkant av det første rettsmøtet ble det oppnevnt en psykolog som hadde samtaler med både foreldrene og barna. Både datter og sønn hadde manglende ønske om å være med sin far. Sønnen uttrykte imidlertid mest motstand mot samvær med far.

I det første rettsmøtet ble det bestemt at datteren skulle ha samvær med sin far annenhver lørdag. Sønnen skulle ikke ha noe samvær med far. I de neste rettsmøtene ble samværet med datteren utvidet. I det tredje rettsmøtet ble det bestemt at far og datter skulle være sammen fra fredag til onsdag annenhver uke. Denne samværsordningen ble imidlertid ikke gjennomført. I påvente av rettssaken hadde far og datter samvær annenhver helg. Da faren flyttet lengre unna ble samværet sjeldnere.

Barnets beste ved avgjørelse om fast bosted

Utgangspunktet er at foreldrene fritt avgjør hvor barnet skal bo, jf. barneloven § 36. Dersom foreldrene ikke blir enige kan de be om at retten avgjør spørsmålet. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er det «beste for barnet», jf. barneloven § 48.

Fast bosted hos mor

Retten kom frem til at begge barna skal ha fast bosted hos mor. For sønnen sin del var det utelukket med fast bosted hos far som følge av deres fraværende kontakt, samt mangel på ønske om kontakt fra sønnens side. For datterens del har samværet mellom hun og far vært vellykket. Utvidelsen av samværet fungerte imidlertid ikke som følge av at datteren viste motstand. Det var dermed også utelukket at datteren skulle ha fast bosted hos far.

Når det gjelder delt bosted kan retten bestemme dette når det foreligger særlige grunner. Dette er en snever adgang eller mulighet retten har. Høyt konfliktnivå og manglende samarbeidsevne foreldre imellom gjorde at det ikke var grunnlag for delt bosted. Retten konkluderte dermed med at barna skulle ha fast bosted hos mor.

Samvær

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at sønnen har stor motvilje mot å ha noe med sin far å gjøre. Sønnen var 12 år gammel og det måtte følgelig legges stor vekt på hva han mente. Retten bestemte dermed at det ikke skal være samvær mellom far og sønn.

I forhold til datteren la retten vekt på at det har vært prøvd ulike samværsordninger med varierende hell. Videre ble det lagt vekt på at datteren har vist motvilje mot mer omfattende samvær, samt at psykologen anbefalte samvær annenhver helg. At faren har flyttet lengre unna setter også visse begrensninger. Etter dette konkluderte retten med at far skal ha samvær med datteren annenhver helg, samt at ferier skal fordeles likt mellom foreldrene.

Mor fikk foreldreansvar alene

Posted on by Hanne Helene

Nylig vant en av våre dyktige advokater sak om foreldreansvar og samvær i Oslo tingrett. Retten ga mor medhold i kravet om å få foreldreansvaret alene. Videre kom retten til at far hadde rett til samvær med datteren sin med beskyttet tilsyn i 16 timer per år.

Forholdet mellom mor og far

Da moren var 20 år og faren var 37 år fikk de en datter sammen. Da datteren var 3 år gammel tok forholdet slutt og faren flyttet ut. Partene ble enige om at datteren skulle ha fast bosted hos mor, men at de skulle ha delt foreldreansvar. Partene inngikk en avtale, som innebar at datteren var 78,5 % hos mor og 21,5 % hos far.

Mor flyttet til Østerrike

Da datteren var 4 år flyttet hun og moren til Østerrike. Moren hadde ikke innhentet samtykke fra far til flytting, og faren var derfor ikke gjort kjent med at datteren hans hadde flyttet til et annet land. Far anmeldte derfor mor for barnebortføring. Senere tok han også ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at datteren skal ha samvær med faren sin etter rettens skjønn.

Utgangspunktet er felles foreldreansvar

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet mellom mor og far opphører. Det er høy terskel for å fravike utgangspunktet. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

Under hovedforhandlingen tok retten stilling til om det forelå slike særlige grunner som tilsa at mor måtte få foreldreansvaret alene. I vurderingen la retten vekt på at far har hatt en negativ holdning til mor, og at denne har vært vedvarende. Det gjør at et nødvendig samarbeid om foreldreansvar er vanskelig, noe som taler for at mor bør ha ansvaret alene. Videre la retten vekt på at far var motstander av skolemedisin og andre typer vaksiner. Dersom datteren ville ha behov for medisinsk behandling ville det dermed bli vanskelig å samarbeide med han. Grunnet dårlige samarbeidsevner samt en nedlatende holdning til mor mente retten at det forelå særlige grunner til å frata han foreldreansvaret. Mor fikk dermed ansvaret alene.

Far fikk samvær under tilsyn

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at far til tider var aggressiv og snakket nedlatende om mor. Videre la retten vekt på datterens mening. Datteren ønsket ikke å være med sin far alene, og syns det var best at noen andre voksne var tilstede. Etter dette kom retten til at far skulle ha samvær med datteren sin med beskyttet tilsyn i 16 timer per år.

Mor ville nekte far samvær – far vant saken og fikk fast bosted

Posted on by a2n_adm

En advokat ved Osloadvokatene bistod nylig en mann i en sak som omhandlet fast bosted og samvær for mannens datter.

Mor ville nekte far samvær

Moren til barnet ønsket ikke at datteren skulle ha noe samvær med faren i det hele tatt. Hun stanset derfor samværet og tok ut stevning for retten med påstand om at far ikke skulle ha samvær med datteren sin. Mor påstod at far tidligere hadde utsatt henne for vold og at dette hadde påvirket datteren negativt.

Kontaktet advokat.no

Mannen tok kontakt med en advokat hos Osloadvokatene som bistod han i den videre prosessen. Han ønsket naturlig nok å ha mest mulig samvær med datteren sin.

Først samvær med tilsyn

Det ble derfor fattet midlertidig avgjørelse om at far skulle ha begrenset samvær med datteren, under tilsyn. Dette samværet gikk helt fint, og under det andre saksforberedende møtet i retten ble det besluttet at far skulle få utvidet samvær og at det ikke lenger var behov for tilsyn under disse samværene.

Mor kom med flere grove beskyldninger mot far

Mor kom, både i starten av prosessen og underveis med flere grove beskyldninger overfor far. Hun mente bl.a. at far hadde utsatt henne for vold og at barnet hadde fått reaksjoner på dette. Relativt kort tid før saken skulle behandles i retten anmeldte hun far for seksuelle overgrep mot datteren deres. Hun påstod at det var datteren selv som hadde kommet med opplysninger som tilsa at far hadde forgrepet seg på henne. Som følge av dette stoppet hun også samværet mellom far og datter.

Henlagt av politiet

Etter å ha etterforsket påstandene moren kom med i anmeldelsen, ble saken henlagt. Dette skjedde kort tid før saken skulle tas opp til doms.

Far fikk fast bosted – mor fikk kun samvær

Saken ble avgjort ved et rettsforlik hvor mor gikk med på at datteren fra nå av skulle bo fast hos far i stedet for hos henne. Det ble også enighet mellom partene at mor skulle få to samvær i uken med tilsyn. Etter noe tid skulle barnevernet vurdere om det var grunnlag for å utvide hennes samvær. Saken som mor reiste mot far for å nekte han samvær med datteren sin endte, etter bistand fra advokat Høyendahl, med at datteren fikk fast bosted hos far.

 

Fratakelse av foreldreansvar ved mistanke om vold i hjemmet

Posted on by a2n_adm

Ved mistanke om vold i hjemmet er fratakelse av foreldreansvar og samværsrett en nærliggende sanksjon.

Tannskader

Delt foreldreansvar

Foreldreansvaret skal være delt mellom foreldrene med mindre tungtveiende grunner tilsier at den ene forelderen bør ha dette alene. Ved vurderingen av om foreldreansvaret skal fratas vil domstolen ta utgangspunkt i hva som vil være til barnets beste; en konkret vurdering der det enkelte barns interesser og behov står i fokus.

Er forelderen skikket til å ha foreldreansvar?

Domstolen vil vurdere om det hefter personlige egenskaper ved forelderen som gjør at vedkommende ikke er skikket til å utøve foreldreansvar. Det legges videre vekt på graden av konflikt i forholdet mellom foreldrene, om barnet har bekymringsfulle reaksjoner etter samvær, og omsorgsforelderens helsemessige og sosiale situasjon. Det sentrale er hvorvidt forelderen er egnet til å ha foreldreansvaret.

Hva er til barnets beste?

Det er et grunnleggende synspunkt at det er et gode for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Å ha kjennskap til sitt biologiske og kulturelle opphav er en del av barnets identitet og har stor egenverdi. Bare dersom samvær ikke anses å være til barnets beste skal domstolen avgjøre at det ikke skal være samvær.

Mistanke om vold i hjemmet

Det skal helt spesielle forhold til for at domstolen skal kunne nekte samvær. Fare for at barnet ved samvær med den ene forelderen utsettes for overgrep av fysisk, psykisk eller seksuell art er et vektig moment mot samvær. At barnet har vært vitne til vold anses også som et overgrep mot barnet, og kan ha påført barnet psykiske skader.

Domstolen vil her legge vekt på graden av vold som har blitt utøvet, den voldeliges evne til å erkjenne sin adferd og villigheten til å anstrenge seg for å endre adferden. Videre vil foreldrenes samarbeid seg i mellom, samt deres adferd mot barnet være et moment av stor betydning.

Er man blitt utsatt for vold fra nærstående kan dette være grunnlag for å kreve erstatning enten direkte fra skadevolder, eller fra det statlige Kontoret for voldsoffererstatning. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

Bistandsadvokat og dekning av advokatutgifter

Dersom du har blitt utsatt for voldtekt, mishandling i nære relasjoner eller vold som har medført betydelig skade, har du krav på bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene for advokat betales av det offentlige.
Det finnes også andre ordninger på fri rettshjelp knyttet til voldsoffererstatning. Vi vil ta en vurdering for deg på hvilke muligheter du har for å få dekket advokatutgiftene i din sak.

 

 

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring