Far fikk delt foreldreansvar

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål om hvor barnet skal bo, og hvem som skal ha ansvar for det. Nylig vant en av våre advokater sak om foreldreansvar i Oslo tingrett. Retten ga far medhold i at han skal ta del i foreldreansvaret. Videre fikk far dekket sine advokatutgifter.

samvær, foreldreansvar

Hva er foreldreansvar?

Foreldreansvaret er retten foreldre har til å ta viktige beslutninger i barnets liv. Avgjørelser som faller inn under foreldreansvaret er blant annet økonomiske avgjørelser, avgjørelser om medisinske inngrep og behandling, valg av skole og utdanning, medlemskap i idrettsklubber, navnevalg og innmelding i trossamfunn. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar skal disse avgjørelsene tas i fellesskap.

Foreldreansvaret er ikke bare en rett, men også en plikt. Den som har foreldreansvar plikter å ta avgjørelser for barnet, samt sørge for at barnet får omsorg, omtanke og oppdragelse.

Mor hadde foreldreansvaret alene

Da barnet ble født var ikke foreldrene folkeregistrert på samme adresse. Dette medførte at far ikke automatisk fikk del i foreldreansvaret.

Samlivsbrudd

Da barnet var 1,5 år gikk foreldrene fra hverandre. Etter å ha bodd i samme by i ett år, flyttet moren til Oslo sammen med barnet. Noen år senere ble far oppmerksom på at barnevernstjenesten hadde opprettet undersøkelsessak. Ettersom far ikke hadde del i foreldreansvaret, fikk han ingen informasjon om bakgrunnen for undersøkelsen. Mor nektet barneverntjenesten å gi far informasjon om saken. Far valgte derfor å ta saken inn for retten med krav om delt foreldreansvar.

Delt foreldreansvar er lovens hovedregel

Utgangspunktet ved et samlivsbrudd er at foreldrene skal ha delt foreldreansvar, med mindre særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene burde ha foreldreansvaret alene. En avgjørelse om foreldreansvar må treffes etter en konkret vurdering, der barnets interesser og behov står sentralt. En forelder vil ikke få foreldreansvaret alene, bare fordi vedkommende motsetter seg at det skal være felles.

Foreldreansvar: Dine rettigheter

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål om hvor barnet skal bo, og hvem som skal ha ansvar for det. Utgangspunktet er at foreldre har foreldreansvar sammen. I enkelte tilfeller kan man imidlertid få foreldreansvaret alene.

bekymringsmelding, foreldreansvar

Hva er foreldreansvar?

Foreldreansvaret sier noe om hvem som har ansvaret for å ta viktige beslutninger i barnets liv. Avgjørelser som faller inn under foreldreansvaret er blant annet økonomiske avgjørelser, avgjørelser om medisinske inngrep og behandling, valg av skole og utdanning, medlemskap i foreninger og idrettsklubber, navnevalg og innmelding i trossamfunn. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar skal disse avgjørelsene tas i fellesskap.

Foreldreansvaret er ikke bare en rett, men også en plikt. Den som har foreldreansvar plikter å ta avgjørelser for barnet, samt sørge for at barnet får omsorg, omtanke og oppdragelse.

Hvem har foreldreansvaret?

Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvar sammen. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Dersom samlivet tar slutt, har foreldrene avtalefrihet om hvem som skal ha foreldreansvaret. De kan avtale at en av de skal ha ansvaret, eller at de skal ha det sammen. Foreldrene kan imidlertid ikke avtale at de skal dele oppgavene under foreldreansvaret mellom seg. Foreldre med felles foreldreansvar må altså ta beslutninger i fellesskap.

For foreldre som ikke er gift er også utgangspunktet felles foreldreansvar. Dersom foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, kan hver av dem gi melding til folkeregisteret om at moren skal ha foreldreansvaret alene. En far som gjennom slik melding ikke får del i foreldreansvaret, må reise sak for domstolene dersom han ønsker å ta del i ansvaret igjen.

Blir dere ikke enige om hvem som skal ha foreldreansvaret?

Frem til foreldrene er enige om hvem som skal ha ansvaret, har de felles foreldreansvar. For å komme frem til en avtale kan foreldrene benytte seg av adgangen til mekling på familievernkontor eller hos annen godkjent mekler. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan de reise sak for retten.

Mor fikk foreldreansvar alene

Nylig vant en av våre dyktige advokater sak om foreldreansvar og samvær i Oslo tingrett. Retten ga mor medhold i kravet om å få foreldreansvaret alene. Videre kom retten til at far hadde rett til samvær med datteren sin med beskyttet tilsyn i 16 timer per år.

Forholdet mellom mor og far

Da moren var 20 år og faren var 37 år fikk de en datter sammen. Da datteren var 3 år gammel tok forholdet slutt og faren flyttet ut. Partene ble enige om at datteren skulle ha fast bosted hos mor, men at de skulle ha delt foreldreansvar. Partene inngikk en avtale, som innebar at datteren var 78,5 % hos mor og 21,5 % hos far.

Mor flyttet til Østerrike

Da datteren var 4 år flyttet hun og moren til Østerrike. Moren hadde ikke innhentet samtykke fra far til flytting, og faren var derfor ikke gjort kjent med at datteren hans hadde flyttet til et annet land. Far anmeldte derfor mor for barnebortføring. Senere tok han også ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at datteren skal ha samvær med faren sin etter rettens skjønn.

Utgangspunktet er felles foreldreansvar

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet mellom mor og far opphører. Det er høy terskel for å fravike utgangspunktet. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

Under hovedforhandlingen tok retten stilling til om det forelå slike særlige grunner som tilsa at mor måtte få foreldreansvaret alene. I vurderingen la retten vekt på at far har hatt en negativ holdning til mor, og at denne har vært vedvarende. Det gjør at et nødvendig samarbeid om foreldreansvar er vanskelig, noe som taler for at mor bør ha ansvaret alene. Videre la retten vekt på at far var motstander av skolemedisin og andre typer vaksiner. Dersom datteren ville ha behov for medisinsk behandling ville det dermed bli vanskelig å samarbeide med han. Grunnet dårlige samarbeidsevner samt en nedlatende holdning til mor mente retten at det forelå særlige grunner til å frata han foreldreansvaret. Mor fikk dermed ansvaret alene.

Far fikk samvær under tilsyn

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at far til tider var aggressiv og snakket nedlatende om mor. Videre la retten vekt på datterens mening. Datteren ønsket ikke å være med sin far alene, og syns det var best at noen andre voksne var tilstede. Etter dette kom retten til at far skulle ha samvær med datteren sin med beskyttet tilsyn i 16 timer per år.

Fratakelse av foreldreansvar ved mistanke om vold i hjemmet

Ved mistanke om vold i hjemmet er fratakelse av foreldreansvar og samværsrett en nærliggende sanksjon.

Tannskader

Delt foreldreansvar

Foreldreansvaret skal være delt mellom foreldrene med mindre tungtveiende grunner tilsier at den ene forelderen bør ha dette alene. Ved vurderingen av om foreldreansvaret skal fratas vil domstolen ta utgangspunkt i hva som vil være til barnets beste; en konkret vurdering der det enkelte barns interesser og behov står i fokus.

Er forelderen skikket til å ha foreldreansvar?

Domstolen vil vurdere om det hefter personlige egenskaper ved forelderen som gjør at vedkommende ikke er skikket til å utøve foreldreansvar. Det legges videre vekt på graden av konflikt i forholdet mellom foreldrene, om barnet har bekymringsfulle reaksjoner etter samvær, og omsorgsforelderens helsemessige og sosiale situasjon. Det sentrale er hvorvidt forelderen er egnet til å ha foreldreansvaret.

Hva er til barnets beste?

Det er et grunnleggende synspunkt at det er et gode for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Å ha kjennskap til sitt biologiske og kulturelle opphav er en del av barnets identitet og har stor egenverdi. Bare dersom samvær ikke anses å være til barnets beste skal domstolen avgjøre at det ikke skal være samvær.

Mistanke om vold i hjemmet

Det skal helt spesielle forhold til for at domstolen skal kunne nekte samvær. Fare for at barnet ved samvær med den ene forelderen utsettes for overgrep av fysisk, psykisk eller seksuell art er et vektig moment mot samvær. At barnet har vært vitne til vold anses også som et overgrep mot barnet, og kan ha påført barnet psykiske skader.

Domstolen vil her legge vekt på graden av vold som har blitt utøvet, den voldeliges evne til å erkjenne sin adferd og villigheten til å anstrenge seg for å endre adferden. Videre vil foreldrenes samarbeid seg i mellom, samt deres adferd mot barnet være et moment av stor betydning.

Er man blitt utsatt for vold fra nærstående kan dette være grunnlag for å kreve erstatning enten direkte fra skadevolder, eller fra det statlige Kontoret for voldsoffererstatning. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

Bistandsadvokat og dekning av advokatutgifter

Dersom du har blitt utsatt for voldtekt, mishandling i nære relasjoner eller vold som har medført betydelig skade, har du krav på bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene for advokat betales av det offentlige.
Det finnes også andre ordninger på fri rettshjelp knyttet til voldsoffererstatning. Vi vil ta en vurdering for deg på hvilke muligheter du har for å få dekket advokatutgiftene i din sak.

 

 

 

Hva er foreldreansvar og hva er daglig omsorg for et barn?

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Skal barnet ha fast bosted hos en av foreldrene, eller skal barnet ha delt bosted? Hva innebærer det at foreldreansvaret er felles, og hva skal til for at foreldreansvaret skal deles? Hva er daglig omsorg?

Daglig omsorg

Daglig omsorg for barnet har den av foreldrene som barnet bor fast hos. At en av foreldrene har ansvaret for den daglige omsorgen innebærer at denne kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen i dagliglivet. Dette gjelder typisk avgjørelser i forhold til barnehage, hvor i landet barnet skal bo, avgjørelser vedrørende fritidsaktiviteter og skolefritidsordninger.

Samværsrett

Når en av foreldrene har daglig omsorg vil gjerne den andre ha samværsrett. Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder omfanget og praktiseringen av samværsretten. Samværsrett kan imidlertid nektes av retten dersom samvær ikke vil være til det beste for barnet.

Delt bosted

Som alternativ til fast bosted hos en av foreldrene kan barnet ha delt bosted. Dette kan avtales, og kan også bestemmes av retten dersom det foreligger “særlige grunner”. Delt bosted forutsettes å være noe annet enn utvidet samvær.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret gir beslutningsmyndighet til å ta større avgjørelser i barnets liv. Dette gjelder blant annet vergemål, valg av skole, religion, medisinske spørsmål, pass og flytting utenlands. Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvaret sammen for barnet. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født har mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født, og ønsker delt foreldreansvar kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de ønsker delt foreldreansvar.

Ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvaret vil domstolene treffe en avgjørelse ut i fra hva som er barnets beste. Det kreves særlige grunner for at domstolene skal treffe avgjørelse som innebærer fratagelse av foreldreansvaret.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring