Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende og overordnet hensyn ved alle foreldretvister. Hva som er barnets beste skal vurderes konkret for hvert enkelt barn.
Barnets beste
Barnets beste er et sentralt hensyn ved alle avgjørelser om barns bosted, samvær og kontakt med foreldrene etter et samlivsbrudd. Hva som er til barnets beste skal vurderes konkret. Det finnes ingen definisjon av hva som er til det beste for barnet, og det er vanlig at foreldrene ikke enige. Dersom foreldre ikke kommer til enighet om foreldreansvar, bosted og samvær kan uenigheten bringes inn for rettslig avklaring for domstolen.
Hvordan går domstolene frem ved vurderingen av barnets beste?
Ofte begynner domstolene med å innhente barnefaglig bistand fra en rettsoppnevnt sakkyndig. Som regel er dette en psykolog som bistår med å innhente barnets mening, mekle mellom partene og komme med barnefaglige vurderinger av de spørsmålene retten trenger å få belyst for å avgjøre saken.
Den sakkyndige vil få et mandat for sitt oppdrag, som foreldrene skal få anledning til å være med å utforme. Det er domstolene som dekker utgiftene til sakkyndige.
Mekling
De fleste foreldretvister starter med mekling i domstolene. Dette som følge av at det i de fleste tilfeller er til barnets best om foreldrene kommer til enighet. Dommere, sakkyndige og advokater har derfor en selvstendig plikt til å bidra til at foreldrene kommer til enighet under en rettslig prosess.
Barnets mening
Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av hva som er til det beste for barnet. Barn som er i en alder hvor de er modne nok til å forstå de spørsmål som saken reiser skal gis anledning til å uttale seg. Hvor stor vekt som blir lagt på barnets tanker beror på dets alder og modning. Jo eldre og mer modent barnet er, desto mer vekt skal barnets mening tillegges. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
