Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Tag: foreldretvist

Foreldretvist – Mor fikk foreldreansvaret alene

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en foreldretvist oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant mor frem med at hun skulle ha foreldreansvaret alene.

barnevernet tar barnet, barnets beste, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding, midlertidig flytteforbud, foreldreansvaret

Sakens bakgrunn

Etter samlivsbruddet klarte ikke mor og far å samarbeide, noe som medførte lite kontakt mellom barnet og faren. Barnet har ikke hatt kontakt med faren sin på flere år, men likevel hadde foreldrene delt foreldreansvar. Barnet trengte nå et nytt pass, og for dette kreves det samtykke fra begge foreldrene. Moren og barnet lyktes ikke i å oppnå kontakt med faren, og de var således avhengig av at moren fikk foreldreansvaret alene for at datteren skulle få nytt pass. Ved hjelp fra en av våre advokater reiste moren derfor sak for Romerike og Glåmdal tingrett.

Foreldreansvaret

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet opphører. At foreldre har felles foreldreansvar betyr at de sammen har plikt til å ivareta omsorgen for barnet, og at de i fellesskap skal ta viktige beslutninger i barnets liv. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

Rettens vurdering

I vurderingen av om det forelå særlige grunner la tingretten vekt på at barnet ikke har hatt samvær med far siden samlivsbruddet, og at dette nå er nærmere fire år siden. Videre har barnet selv uttrykt at hun ønsker at mor skal bestemme over henne, noe som er et tungtveiende moment. Retten la også vekt på at mor ikke hadde lykkes i å oppnå kontakt med far de siste årene. Det var således vanskelig å treffe viktige beslutninger i barnets liv i fellesskap med far.

Videre la retten vekt på at det også i fremtiden mest sannsynlig vil være betydelige praktiske problemer med å samarbeide med far. Det var således klart at det beste for barnet er at mor har foreldreansvaret alene. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant dermed mor frem med at hun alene skulle ha ansvar for barnet.

Far måtte betale sakskostnader

Det er uvanlig at man får dom på sakskostnader i en sak etter barneloven. Ved bistand fra oss vant mor fullt ut, og fikk sakskostnader dekket. Far ble dømt til å erstatte sakskostnader med 35 312 kr.

Foreldretvist om foreldreansvar og samvær

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en foreldretvist oppe i Borgarting lagmannsrett. Partene var enige om at barnet skulle bo hos mor. De var imidlertid uenige om hvem som skulle ha foreldreansvaret, samt omfanget av samværene.

fornærmet, samvær

Forholdet mellom mor og far

Da samlivet tok slutt ble partene enige om at barnet skulle ha fast bosted hos mor, far skulle ha samvær og de skulle ha delt foreldreansvar. Kort tid etter samlivsbruddet sendte imidlertid mor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Bekymringsmeldingen handlet om fars oppførsel. Etter dette ble forholdet mellom foreldrene vanskelige, og faren så barnet lite. 

Mor flyttet til utlandet

Et år etter samlivsbruddet flyttet barnet og moren til utlandet. Moren hadde ikke innhentet samtykke fra far til flytting, og faren visste derfor ikke at datteren hans hadde flyttet til et annet land. Som følge av dette anmeldte far mor for barnebortføring. Senere tok han også ut stevning for Oslo tingrett og krevde samvær fastsatt etter rettens skjønn.

Oslo tingrett konkluderte med at mor skulle ha foreldreansvaret alene, mens far hadde rett til samvær med beskyttet tilsyn i 16 timer per år. Far mente imidlertid at dommen var feil i resultat og begrunnelse, og anket derfor saken til lagmannsretten.

Utgangspunktet er felles foreldreansvar

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet opphører. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

I vurderingen av om det forelå særlige grunner la lagmannsretten vekt på at far hadde hatt en vedvarende negativ holdning til mor. Videre la retten vekt på at foreldrene har hatt liten kontakt og samarbeidet dårlig over lang tid. Retten la også vekt på at fars atferd tydet på at han ikke hadde tilstrekkelig vilje eller evne til å samarbeide om barnet. Dette gjør at et nødvendig samarbeid om foreldreansvar er vanskelig. Lagmannsretten konkluderte derfor med at det forelå særlige grunner for å frata far foreldreansvaret. Mor fikk dermed ansvaret alene.

Samvær med far

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Avgjørelse om samvær skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet. Partene er enige om at far skal ha samvær. Det er imidlertid uenighet om omfanget av samværene, herunder om de skal finne sted i Norge, og i hvilken utstrekning de skal gjennomføres med beskyttet eller støttet tilsyn.

Nekter den andre forelderen deg samvær?

Posted on by Hanne Helene

Omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres er spørsmål som ofte dukker opp etter et samlivsbrudd. Utgangspunktet er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes forhold, og hvor foreldrene bor.

samvær

Hva betyr samvær?

Samvær betyr at barnet er sammen med sine foreldre. Den forelderen som ikke har den daglige omsorgen for barnet, har rett til samvær. Samværsretten gjelder uavhengig av om foreldrene har felles foreldreansvar.

Utgangspunktet er avtalefrihet om samværsordningen

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Etter et samlivsbrudd kan det imidlertid være vanskelig for foreldrene å bli enige om en samværsordning. Dersom foreldrene ikke blir enige om en samværsordning på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Posted on by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Posted on by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Hvor skal barnet ha fast bosted ved samlivsbrudd?

Posted on by a2n_adm

Når foreldrene skilles, er det mange spørsmål som oppstår. Det mest grunnleggende spørsmålet er hvor barna skal ha fast bosted, og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha.

Barneloven

Barneloven kapittel 5 regulerer disse spørsmålene. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan løse disse spørsmålene ved avtale seg imellom, jf. barneloven § 34 annet ledd. Det er imidlertid viktig å ha kjennskap til at barn over 7 år skal få si sin mening om hvor det skal bo, jf. barneloven § 34 annet ledd.

Blir foreldrene ikke enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolene avgjøre spørsmålet. Dersom barnet er under 16 år, foreligger det en meklingsplikt før saken kan avgjøres av domstolene. Partene må altså ha meklet om hvor barnet skal bo fast, før domstolene kan behandle saken. Dette følger av barneloven § 51.

Barnets beste

Når domstolene skal avgjøre hvor barnet skal bo fast, skal den først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Hva som er til barnets beste må alltid avgjøres etter en sammensatt helhetsvurdering. Det er altså de konkrete forhold i den enkelte sak som vil være avgjørende.

Domstolen skal altså forsøke å finne ut hvor dette barnet i denne saken vil få de beste oppvekst- og utviklingsmuligheter.  Det er sentralt at domstolen skal foreta en fremtidsrettet vurdering av hva som vil være til barnets beste. Avgjørelsen skal ikke bare være barnets beste på kort sikt, men også på lang sikt frem til barnets voksne alder.

Risiko knyttet til miljøskifte?

Domstolene legger ofte stor vekt på ønsket om at barnet fortsatt skal kunne leve i det tilvante miljø. Dette ses i sammenheng med at det ofte kan være knyttet risiko til det å flytte barnet fra ett miljø til et annet. Når foreldrene skilles, vil ofte skolen, vennekretsen mv. være viktig for barnet.

Ønsket om best mulig kontakt med begge foreldrene

Et sentralt moment som domstolene legger stor vekt på, er hensynet til en best mulig kontakt med begge foreldrene. At barn ved foreldrenes brudd ikke skal miste kontakten med en av dem, veier særlig tungt ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast. At den ene forelderen nekter den andre kontakt med barnet, kan således føre til at den andre forelderen får fast bosted.

I tillegg skal det legges vekt på hvem av foreldrene som kan gi barnet det mest stabile hjem.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Samvær under tilsyn – når er det aktuelt å innføre?

Posted on by a2n_adm

Etter barneloven § 43 tredje ledd kan det fastsettes samvær under tilsyn. Denne artikkelen vil redegjøre for hvilke tilsynsformer som finnes, og i hvilke situasjoner det kan være aktuelt.

Når er samvær under tilsyn aktuelt?

Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene. Det vil være aktuelt i foreldretvister der det er problemer eller påstander knyttet til vold, rus, psykiske lidelser, barnebortføring eller seksuelle overgrep. Samvær med tilsyn kan også være aktuelt i en overgangsperiode dersom barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. I slike tilfeller bør tilsynspersonen være en person barnet kjenner, og er trygg på.

Hvem kan være tilsynsperson?

Tilsynspersonen er ofte en person som foreldrene og barnet kjenner, eksempelvis en venn eller et familiemedlem. Hvor ingen slike personer er tilgjengelige, har domstolen i særlige tilfeller adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson. Det vil da være Bufetat som oppnevner tilsynspersonen.

Ulike former

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn.

  • 1. Beskyttet tilsyn, der forelder/barn overvåkes under samværet. Hovedformålet er å beskytte barnet.
  • 2. Støttet tilsyn, der det er forsvarlig med mer fleksible løsninger. Hovedformålet er her å gi støtte til samværsforelderen.

Beskyttet tilsyn er altså den strengeste formen. Beskyttet tilsyn vil derfor være begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær, eksempelvis der det har vært problemer knyttet til vold, rus og psykiske lidelser. Omfanget og varigheten av tilsynssamværet skal fastsettes ut fra barnets behov og begrunnelsen for tilsynet.

Samværet kan imidlertid ikke overstige 16 timer per år. Et tilsynsår beregnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær, og følger således ikke kalenderåret.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring