Foreldretvist – fast bosted hos far

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barna skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barna skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid uenig i avgjørelsene, og anla endringssøksmål med påstand om at barna skulle bo hos henne. Ved bistand fra oss vant far frem med at barna skulle ha fast bosted hos han.

fast bosted, akuttplassering, bekymringsmelding

Foreldretvist

I tiden etter samlivsbruddet var partene uenige om hvor barna skulle bo. Far tok dermed ut søksmål med krav om fastsettelse av samvær og delt foreldreansvar. Partene inngikk rettsforlik, og det ble bestemt at partene skulle ha delt foreldreansvar. Datteren ønsket imidlertid ikke å være hos far, noe som førte til et begrenset samvær mellom dem. Faren tok dermed ut søksmål med krav om at barna skulle ha fast bosted hos han.

Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at datteren og sønnen skulle bytte omsorgshovedbase og ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke fornøyd med avgjørelsene, og anla endringssøksmål med krav om at barna skulle ha fast bosted hos henne.

Mor tapte fast bosted i tingretten og lagmannsretten – vant frem med endringssøksmål

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barnet skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke enig i avgjørelsen, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle bo hos henne. Ved bistand fra en av våre dyktige advokater vant mor frem.

fast bosted

Bakgrunnen for saken

Partene traff hverandre i slutten av 2014, og flyttet sammen rett før deres felles barn ble født. Samboerforholdet gikk imidlertid dårlig, og partene flyttet fra hverandre omtrent tre måneder etter fødselen. Mor flyttet ut, og bosatte seg i nærheten av fars bopel. Barnet hadde fast bosted hos mor etter samlivsbruddet, og samvær med far. Fire år etter samlivsbruddet bestemte mor seg for å flytte lengre unna. Far tok da ut stevning i saken, med krav om at barnet skulle bo hos han. Far vant frem med fast bosted i både tingretten og lagmannsretten. Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og mente at det forelå særlige grunner for å endre dommen jf. barneloven § 63 (2). Hun anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Hvor skal barnet ha fast bosted?

Det kommer frem av barneloven § 36 (2) at når foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo, skal retten som hovedregel bestemme at barnet skal bo fast hos en av dem. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er best for barnet. Siktemålet for vurderingen er å finne det alternativet som best trygger barnets oppvekst og utvikling. De avgjørende momentene i vurderingen er barnets tilknytning, barnets mening, foreldrenes emosjonelle omsorgsevne, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hensynet til best mulig foreldresamarbeid, og risikoen ved et eventuelt miljøskifte.

Mor anla endringssøksmål

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne. Det fremgår av barneloven § 63 (2) at en dom kan endres når det foreligger “særlige grunner”. Det kan for eksempel foreligge “særlige grunner” dersom de faktiske forholdene har endret seg etter domsavgjørelsen. Et sentral moment i vurderingen er barnets mening.

Rettens vurdering

Lagmannsretten la til grunn at begge foreldrene var gode omsorgspersoner, og at barnet ikke hadde noen særskilte omsorgsbehov. Videre la retten vekt på at barnet hadde en noe nærmere følelsesmessig tilknytning til mor, enn til far. Retten la også vekt på at far ved flere anledninger ikke hadde lagt til rette for kontakt mellom barnet og moren. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt talte derfor for at barnet skulle bo hos mor.

Videre ble det lagt vekt på barnets mening. Dette var ikke blitt gjort tidligere, grunnet barnets lave alder. Barnet ønsket å “bo hos mamma, og være på besøk hos pappa”. Barnet uttrykte også at hun opplevde at mor forstod henne bedre enn pappa. Som følge av at barnet var konsekvent i sine uttalelser, samt hadde hatt et ønske om å bo hos mor i lengre tid, ble dette et avgjørende moment i rettens vurdering.

Mor vant fast bosted

Etter en samlet vurdering konkluderte retten med at det er til barnets beste å endre fast bosted til mor. Det forelå derfor “særlige grunner” for å endre avgjørelsen fra lagmannsretten. Ved hjelp fra oss vant dermed mor frem med at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Etter et samlivsbrudd må foreldrene bestemme hvor barnet skal bo. Dette er saker som vekker mye følelser og forholdet mellom foreldrene er ofte ikke så godt. Da er det lurt å få bistand fra en advokat som arbeider for at det blir en fornuftig løsning.

barnet bo

Hvordan gå frem ved samlivsbrudd?

Foreldre som ikke bor sammen må avtale fast bosted og samvær for barnet. Samboere og ektefeller har de samme rettighetene knyttet til barnefordeling. Dersom paret har felles barn under 16 år er foreldrene forpliktet til å møte til mekling. Mekling foregår som regel på et familievernkontor. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig avtale til det beste for barnet. Hensikten er å komme frem til en avtale om blant annet foreldreansvar, samvær og barnets faste bosted.

Det kan ofte være fornuftig å få råd fra en advokat før et meklingsmøte. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvor barnet skal bo. Det skal imidlertid legges vekt på hva som er det beste for barnet. Videre har barn rett til å uttale seg. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets ønsker. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av alder og modenhet.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolene avgjøre saken. Når domstolene skal avgjøre saken tar de utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. Hva som er barnets beste avgjøres etter en samlet vurdering av forholdene i saken. Et sentralt spørsmål er hvor de beste oppvekst- og utviklingsmulighetene er. I vurderingen legges det vekt på foreldrenes sinnstilstand, skole- og vennekrets, miljø og hvor resten av søskenflokken og familien bor.

Hvilke rettigheter har far ved samlivsbrudd?

Mor og far har like rettigheter ved samlivsbrudd. Det betyr at begge foreldrene i utgangspunkt har rett til å være like mye med barnet. En del fedre opplever likevel å bli satt på sidelinjen i tiden etter samlivsbrudd. Dersom du føler deg urettferdig behandlet anbefaler vi å ta kontakt med advokat.

Samvær med den barnet ikke bor fast hos

Retten til samvær går ut på at barnet har rett til å være med begge foreldrene sine, selv om de ikke bor sammen. I norsk rett står retten til samvær veldig sterkt. Utgangspunktet er at foreldrene selv kan bestemme omfanget av samværet. Ved vurderingen av samværets omfang skal det legges vekt på hva som er det beste for barnet. Blir ikke foreldrene enige, kan retten avgjøre spørsmålet.

Det skal en del til før samvær kan nektes helt. Det som følge av at det er verdifullt for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene. I noen tilfeller kan det imidlertid settes vilkår for samvær. Det kan for eksempel avtales at samvær skal skje under tilsyn av en annen person, eller på et bestemt sted. Vilkår skal settes for å ivareta barnets beste. Hvis det for eksempel er fare for at barnet blir utsatt for vold under samvær, vil samvær normal skje under tilsyn av en annen person.

Vi anbefaler å bruke advokat

Dette er saker som vekker mye følelser og begge foreldrene ønsker vanligvis mest mulig samvær. Samtidig er det viktig at hensynet til barnets beste blir ivaretatt. Ved bruk av advokat sikrer du en rettferdig løsning for alle parter. Vi gir deg råd om hvordan du best går frem, samt sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Fast bosted hos mor

Nylig var en sak om fast bosted og samvær for to barn oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. Ved bistand fra oss fikk moren medhold i at barna skulle ha fast bosted hos henne. Videre kom retten frem til at far hadde rett til samvær med datteren annenhver helg og i ferier.

Situasjonen etter bruddet

Da barna var 8 og 5 år tok forholdet mellom foreldrene slutt. Etter bruddet hadde barna delt bosted. Etterhvert begynte foreldrene å samarbeide dårlig og det ble et høyt konfliktnivå mellom dem. Det gjorde at barna, særlig sønnen, ikke ville ha noe med faren sin å gjøre. To år etter bruddet hadde barna nesten ikke kontakt med far, og datteren traff han bare ved enkelte tilfeller. Faren mente at dette var moren sin skyld, og meldte etterhvert bekymring til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten mottok også bekymringsmelding fra BUP vedrørende sønnen. Barnevernet iverksatte derfor hjelpetiltak i form av råd og veiledning.

Mekling mellom foreldrene

Etter at far hadde tatt ut stevning for retten, ble partene innkalt til flere saksforberedende rettsmøter. I forkant av det første rettsmøtet ble det oppnevnt en psykolog som hadde samtaler med både foreldrene og barna. Både datter og sønn hadde manglende ønske om å være med sin far. Sønnen uttrykte imidlertid mest motstand mot samvær med far.

I det første rettsmøtet ble det bestemt at datteren skulle ha samvær med sin far annenhver lørdag. Sønnen skulle ikke ha noe samvær med far. I de neste rettsmøtene ble samværet med datteren utvidet. I det tredje rettsmøtet ble det bestemt at far og datter skulle være sammen fra fredag til onsdag annenhver uke. Denne samværsordningen ble imidlertid ikke gjennomført. I påvente av rettssaken hadde far og datter samvær annenhver helg. Da faren flyttet lengre unna ble samværet sjeldnere.

Barnets beste ved avgjørelse om fast bosted

Utgangspunktet er at foreldrene fritt avgjør hvor barnet skal bo, jf. barneloven § 36. Dersom foreldrene ikke blir enige kan de be om at retten avgjør spørsmålet. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er det «beste for barnet», jf. barneloven § 48.

Fast bosted hos mor

Retten kom frem til at begge barna skal ha fast bosted hos mor. For sønnen sin del var det utelukket med fast bosted hos far som følge av deres fraværende kontakt, samt mangel på ønske om kontakt fra sønnens side. For datterens del har samværet mellom hun og far vært vellykket. Utvidelsen av samværet fungerte imidlertid ikke som følge av at datteren viste motstand. Det var dermed også utelukket at datteren skulle ha fast bosted hos far.

Når det gjelder delt bosted kan retten bestemme dette når det foreligger særlige grunner. Dette er en snever adgang eller mulighet retten har. Høyt konfliktnivå og manglende samarbeidsevne foreldre imellom gjorde at det ikke var grunnlag for delt bosted. Retten konkluderte dermed med at barna skulle ha fast bosted hos mor.

Samvær

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at sønnen har stor motvilje mot å ha noe med sin far å gjøre. Sønnen var 12 år gammel og det måtte følgelig legges stor vekt på hva han mente. Retten bestemte dermed at det ikke skal være samvær mellom far og sønn.

I forhold til datteren la retten vekt på at det har vært prøvd ulike samværsordninger med varierende hell. Videre ble det lagt vekt på at datteren har vist motvilje mot mer omfattende samvær, samt at psykologen anbefalte samvær annenhver helg. At faren har flyttet lengre unna setter også visse begrensninger. Etter dette konkluderte retten med at far skal ha samvær med datteren annenhver helg, samt at ferier skal fordeles likt mellom foreldrene.

Mor ville nekte far samvær – far vant saken og fikk fast bosted

En advokat ved Osloadvokatene bistod nylig en mann i en sak som omhandlet fast bosted og samvær for mannens datter.

Mor ville nekte far samvær

Moren til barnet ønsket ikke at datteren skulle ha noe samvær med faren i det hele tatt. Hun stanset derfor samværet og tok ut stevning for retten med påstand om at far ikke skulle ha samvær med datteren sin. Mor påstod at far tidligere hadde utsatt henne for vold og at dette hadde påvirket datteren negativt.

Kontaktet advokat.no

Mannen tok kontakt med en advokat hos Osloadvokatene som bistod han i den videre prosessen. Han ønsket naturlig nok å ha mest mulig samvær med datteren sin.

Først samvær med tilsyn

Det ble derfor fattet midlertidig avgjørelse om at far skulle ha begrenset samvær med datteren, under tilsyn. Dette samværet gikk helt fint, og under det andre saksforberedende møtet i retten ble det besluttet at far skulle få utvidet samvær og at det ikke lenger var behov for tilsyn under disse samværene.

Mor kom med flere grove beskyldninger mot far

Mor kom, både i starten av prosessen og underveis med flere grove beskyldninger overfor far. Hun mente bl.a. at far hadde utsatt henne for vold og at barnet hadde fått reaksjoner på dette. Relativt kort tid før saken skulle behandles i retten anmeldte hun far for seksuelle overgrep mot datteren deres. Hun påstod at det var datteren selv som hadde kommet med opplysninger som tilsa at far hadde forgrepet seg på henne. Som følge av dette stoppet hun også samværet mellom far og datter.

Henlagt av politiet

Etter å ha etterforsket påstandene moren kom med i anmeldelsen, ble saken henlagt. Dette skjedde kort tid før saken skulle tas opp til doms.

Far fikk fast bosted – mor fikk kun samvær

Saken ble avgjort ved et rettsforlik hvor mor gikk med på at datteren fra nå av skulle bo fast hos far i stedet for hos henne. Det ble også enighet mellom partene at mor skulle få to samvær i uken med tilsyn. Etter noe tid skulle barnevernet vurdere om det var grunnlag for å utvide hennes samvær. Saken som mor reiste mot far for å nekte han samvær med datteren sin endte, etter bistand fra advokat Høyendahl, med at datteren fikk fast bosted hos far.

 

Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Hvor skal barnet ha fast bosted ved samlivsbrudd?

Når foreldrene skilles, er det mange spørsmål som oppstår. Det mest grunnleggende spørsmålet er hvor barna skal ha fast bosted, og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha.

Barneloven

Barneloven kapittel 5 regulerer disse spørsmålene. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan løse disse spørsmålene ved avtale seg imellom, jf. barneloven § 34 annet ledd. Det er imidlertid viktig å ha kjennskap til at barn over 7 år skal få si sin mening om hvor det skal bo, jf. barneloven § 34 annet ledd.

Blir foreldrene ikke enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolene avgjøre spørsmålet. Dersom barnet er under 16 år, foreligger det en meklingsplikt før saken kan avgjøres av domstolene. Partene må altså ha meklet om hvor barnet skal bo fast, før domstolene kan behandle saken. Dette følger av barneloven § 51.

Barnets beste

Når domstolene skal avgjøre hvor barnet skal bo fast, skal den først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Hva som er til barnets beste må alltid avgjøres etter en sammensatt helhetsvurdering. Det er altså de konkrete forhold i den enkelte sak som vil være avgjørende.

Domstolen skal altså forsøke å finne ut hvor dette barnet i denne saken vil få de beste oppvekst- og utviklingsmuligheter.  Det er sentralt at domstolen skal foreta en fremtidsrettet vurdering av hva som vil være til barnets beste. Avgjørelsen skal ikke bare være barnets beste på kort sikt, men også på lang sikt frem til barnets voksne alder.

Risiko knyttet til miljøskifte?

Domstolene legger ofte stor vekt på ønsket om at barnet fortsatt skal kunne leve i det tilvante miljø. Dette ses i sammenheng med at det ofte kan være knyttet risiko til det å flytte barnet fra ett miljø til et annet. Når foreldrene skilles, vil ofte skolen, vennekretsen mv. være viktig for barnet.

Ønsket om best mulig kontakt med begge foreldrene

Et sentralt moment som domstolene legger stor vekt på, er hensynet til en best mulig kontakt med begge foreldrene. At barn ved foreldrenes brudd ikke skal miste kontakten med en av dem, veier særlig tungt ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast. At den ene forelderen nekter den andre kontakt med barnet, kan således føre til at den andre forelderen får fast bosted.

I tillegg skal det legges vekt på hvem av foreldrene som kan gi barnet det mest stabile hjem.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Barna fikk fast bosted hos mor da det ble stilt spørsmål om fars omsorgsevne

Kvinnen ble samboer med en mann i 2002 og giftet seg i 2003. De fikk to jenter sammen, men samlivet opphørte i 2007. Partene inngikk ved samlivsbruddet en avtale om at hver av barna skulle ha fast bosted sammen med en av foreldrene hver.

Likt samvær med begge foreldrene

Det ble videre bestemt at begge barna skulle ha 50% samvær med hver av foreldrene. Dette er en ganske vanlig ordning fordi begge foreldrene da kommer i skatteklasse to og får status som enslige foreldre. Dette har betydning i forhold til blant annet barnetrygden. Ordningen er dermed veldig økonomiske lønnsom. Imidlertid forutsetter ordningen at partene er gode til å samarbeide. Begge foreldrene bodde sammen utenfor Oslo, men mor flyttet i 2009 til Oslo, mens far ble boende der de hadde bodd sammen. Det var videre avtalt at begge barna skulle gå på skole i Oslo, og at far skulle hente dem på skolen.

Barnevernet ble kontaktet

Det hadde vært enkelte episoder hvor man hadde stilt spørsmål om fars omsorgsevne og barnevernet hadde vært kontaktet ved to anledninger. En gang av mor og en gang av en nabo. Barnevernet henla sakene begge ganger. I 2011 kom det frem at en ansatt ved barnas skole hadde sett far være litt hardhendt mot barna og sagt fra til rektor. Barnet fortalte senere at far hadde vært hardhendt ved flere anledninger. Barnevernet åpnet undersøkelsessak og fant ut at barnet hadde fått tegn på atferdsvansker og trengte stabilitet. Jenta som var født i 2003 og nå var 9 år hadde vist seksualisert adferd og snakket om sex og fyll. Barnevernet konkluderte med at det nok ville være best for jenta å bo sammen med sin mor.

Nektet å skrive under på ny avtale

Far aksepterte etter dette å begrense sitt samvær til 2 helger i måneden, men nektet å skrive under på en ny avtale. Den yngste av jentene hadde ikke lyst til å ha mye samvær med far og mor hadde heller ikke presset henne til det. Hun hadde derfor hatt ytterst få samvær med sin far.

På vegne av mor tok vi ut stevning i saken. Det ble gjort gjeldende at mor burde ha den daglige omsorgen for begge jentene. Det ble av retten oppnevnt en sakkyndig psykolog for å utrede saken.

Sakkyndiges råd

Det ble avholdt hovedforhandling i saken etter enkelte saksforberedende rettsmøter. Den sakkyndige rådet retten til å gi mor omsorg for barna. Den eldste datteren ble også hørt i saken. Hun hadde da opplyst at hun ville ha fast bosted hos sin far og ikke sammen med sin mor. I og med at barnet er nesten 10 år gammelt så skal det legges stor vekt på barnets eget ønske. Retten kom likevel etter en helhetsvurdering til at barna skulle bo fast sammen med mor.

Far fikk begrenset samvær

Når det gjaldt samvær måtte far før samværene kom i stand gå med på å søke råd hos barnevernet. Videre mente den sakkyndige at fars samvær burde begrenses til en overnatting, altså fra lørdag til søndag annenhver helg. Retten mente at datteren også måtte ha samtaler med barnevernet før samvær kom i stand. Retten mente derfor at det skulle ikke være noe samvær før dette var gjennomført. Far fikk også svært lite feriesamvær. Det ble satt til bare 2 dager i julen. Det ble videre sagt at samværene kunne trappes opp såfremt dette fungerte bra.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring