Gangen i en sak etter barneloven

I foreldretvister om forhold som berører felles barn, vil barneloven regulere hvordan saken skal løses. Formålet med saksgangen er at man på lavest mulig nivå skal kunne oppnå en minnelig løsning.

Mekling etter barneloven

Før det reises sak for domstolene om foreldretvister er det fastsatt i barneloven at partene skal møtes til mekling. Formålet med mekling er å forsøke å komme frem enighet gjennom en skriftlig avtale. Hovedregelen er at alle ektefeller og samboere som skiller lag og har felles barn under 16 år, må møte til mekling ved et familievernkontor.

Tingretten

Hvis ikke foreldrene kommer til enighet under meklingen, kan man bringe saken inn for den lokale tingrett i barnets rettskrets på det tidspunktet saken blir reist. Saker etter barneloven skal behandles raskt. Videre har den aktuelle dommeren ansvar for å vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene på ethvert trinn av saken. Advokater som opptrer i slike saker har også en lovfestet plikt til å vurdere slike muligheter.

Etter at begge foreldrene har uttrykt sine meninger i saken gjennom stevning og tilsvar, innkalles partene med sine advokater til et saksforberedende møte. Dette møtte skal avklare foreldrenes uenighet. Til dette møtet er det også vanlig at det oppnevnes en sakkyndig person, som gjennomfører samtaler med foreldrene på forhånd og presenterer deres syn i det saksforberedende møte.

Saksforberedende møte

I det saksforberedende møtet vil dommeren vurdere muligheten for om det vil inngås avtale mellom foreldrene, enten midlertidig eller endelig. Saken kan ved dette møtet få sin ende ved at foreldrene blir enige, men det kan også inngås en midlertidig avtale som en prøveordning. Dernest avtaler man tidspunktet for et andre saksforberedende møte, hvor partene møtes for å evaluere den midlertidige avtalen, og ser på alternativer for veien videre.

Dersom det i de saksforberedende møtene blir klart at foreldrene ikke vil komme til enighet, vil tidspunkt for hovedbehandling berammes.

Barnets mening

I saker som berører barn skal barnets mening vektlegges ut i fra hvor gammelt og modent det er. Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få informasjon om saken og mulighet til å si sin mening. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Som oftest blir det den sakkyndiges oppgave å gjennomføre samtaler med barnet, slik at barnet på denne måten skal kunne komme til ordet med sin mening.