Hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme kan det fattes akuttvedtak om omplassering. De fleste akuttplasseringer er tvangsvedtak, noe som betyr at verken barn eller foreldre må samtykke til plasseringen.
Hva er akuttplassering?
Akuttplassering vil si at det fattes et akuttvedtak om at barnet skal omplasseres. Akuttvedtak kan fattes dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme. Barnevernet kan for eksempel fatte vedtak på bakgrunn av opplysninger om at barn blir utsatt for vold i hjemmet eller at foreldrene ruser seg. Akuttvedtak kan også fattes dersom det er mistanke om at barn blir utsatt for menneskehandel eller for å forhindre tilbakeflytting av barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet. Det er bare barnevernet eller påtalemyndigheten som kan fatte slike vedtak.
Et akuttvedtak er midlertidig
Alle akuttvedtak om omplassering er midlertidige. Det betyr at vedtakene skal oppheves eller erstattes med andre vedtak som kan gi langvarige plasseringer.
Hensynet til barnets beste
I vurderingen av om det skal fattes et akuttvedtak skal det legges avgjørende vekt på hvilke tiltak som er til det beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabilitet, god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Alle barn er forskjellige, og det må derfor i hver akuttplassering vurderes hva som er barnets beste.
Akuttvedtak kan påklages
Akuttvedtak om omplassering kan påklages til fylkesnemnda. I møte hos fylkesnemnda vil nemndsleder være til stede, partene og deres advokater. Møtet skal være kortvarig. Hensikten med møtet er at partene skal redegjøre for sitt syn på saken, slike at fylkesnemnda kan vurdere om vilkårene for akuttplassering er oppfylt.
Fylkesnemnda har en uke på seg til å avgjøre om vedtaket skal opprettholdes, eller om barnet kan flytte hjem igjen. Dersom fylkesnemnda kommer til at vedtaket skal opprettholdes, skal de også ta stilling til omfanget av samvær.
