Akuttvedtak om omplassering av barn omgjort

Klient tok kontakt for hjelp i pågående sak hos barnevernet. Barnevernet hadde anmeldte foreldrene for mishandling i nære relasjoner overfor hverandre og barna, og fattet akuttvedtak om omplassering av klientens barn. Etter hjelp fra oss ble vedtaket omgjort, og barnene ført tilbake til foreldrene.

Ble fattet akuttvedtak

Barnevernet hadde hatt kontakt med familien over lengre tid, og mente at tiltak nå måtte gjennomføres. Ved bytte av ansvarlig leder ble foreldrene anmeldt og det ble fattet akuttvedtak. Som følge av vedtaket ble barnene plassert hos mannens bror.

Klaget på vedtaket

Ved hjelp fra oss ble vedtaket påklaget, og det ble avholdt et møte med barnevernet. Etter møtet ble vedtaket omgjort, og barna ført tilbake til foreldrene sine. Barna fikk komme tilbake til foreldrene sine under forutsetning om tett samarbeid og oppfølging av barnevernet. Selv om foreldrene opplevde barnevernets fremtreden som en alvorlig krenkelse, har de i ettertid vært villig til å samarbeide. Barnene bor nå sammen med foreldrene og straffesaken mot dem er henlagt.

Når kan barnevernet fatte akuttvedtak?

Barnevernet kan fatte akuttvedtak dersom de mener at barnet er i en utsatt situasjon og har behov for umiddelbar hjelp. Dette følger av barnevernloven § 4-6 annet ledd. Barnevernet kan for eksempel fatte vedtak på bakgrunn av opplysninger om at barn blir utsatt for vold i hjemmet eller at foreldrene ruser seg. Dersom barnevernet mener at det foreligger en slik situasjon kan de umiddelbart flytte barna, uten at foreldrene blir varslet på forhånd.

Vi hjelper deg gratis!

Når barnevernet fatter akuttvedtak har foreldrene krav på gratis advokatbistand. Alle foreldre, uansett inntekt eller formue har krav på fri rettshjelp. Det er lurt å ta kontakt med en advokat så tidlig som mulig, slik at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Fikk langtidsopphold på sykehjem etter klage på vedtaket

En dement dame på over 90 år fikk avslag på søknad om langtidsopphold på et sykehjem i Bærum. Avslaget var begrunnet med at kvinnen var fra Latvia, og at hun i stedet kunne reise ditt å få hjelp. Kvinnens datter tok kontakt med oss for å få hjelp til å klage på vedtaket. Klagen resulterte i at Bærum kommune omgjorde vedtaket slik at kvinnen likevel fikk innvilget langtidsopphold på sykehjemmet.

Datteren hentet kvinnen til Norge

Den eldre kvinnen bodde i Latvia, mens hennes datter bodde i Norge. Over en periode på et halvt år fikk ikke datteren kontakt med sin mor ettersom moren var blitt utnyttet og frarøvet sine eiendeler. Da datteren endelig fikk kontakt, fant hun ut at moren hennes antakeligvis var blitt dopet ned for så å bli tvangsinnlagt på et psykisk sykehus i Litauen. Datteren bestemte seg da for å dra ned for å hente moren sin til Norge. I Norge møtte datteren på store problemer i forbindelse med å få nødvendig helsehjelp til sin mor. Bærum kommune mente at kvinnen kunne dra hjem til Latvia og få hjelp der i stedet. Datteren tok dermed kontakt med oss for å få hjelp til å klage på vedtaket.

Klagemuligheter på vedtak fattet av kommune

Statforvalteren er klageinstans for kommunale enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at man ble informert om vedtaket, og klagen sender man til den instansen som gjorde vedtaket. I vedtaket fra kommunen skal det være opplysninger om klageretten og adresse som klagen skal sendes til. Endrer ikke det kommunale organet vedtaket sitt etter å ha mottatt klage, blir klagen automatisk sendt til Statsforvalteren. Dersom Statsforvalteren regner med at det tar lengre tid enn en måned å få svar på klagen, vil du bli kontaktet og opplyst om når du kan regne med å få svar.

Fikk innvilget langtidsopphold på sykehjem etter klage på vedtaket

Etter hjelp fra oss fikk kvinnen medhold i klagen slik at hun fikk innvilget langtidsopphold på sykehjemmet. Damen på over 90 år fikk dermed også den nødvendige legehjelpen hun trengte.

Fikk innvilget rettigheter som ung ufør etter klage på vedtak

En kvinne fikk innvilget uføretrygd på bakgrunn av psykiske lidelser, men ikke rettigheter som ung ufør. Hun tok dermed kontakt med oss for hjelp til å klage på vedtaket. Klagen resulterte i at NAV omgjorde vedtaket og at kvinnen fikk ung ufør-tillegg på uføretrygden.

Hva vil det si å være ung ufør?

For personer som blir varig uføre i ung alder, finnes det særregler som skal sikre noe høyere uførepensjon enn det som følger av de vanlige reglene. Særreglene kommer til anvendelse hvis varig uførhet inntreffer før fylte 26 år. Det er imidlertid ikke slik at alle som blir varig uføre før fylte 26 år, får uføretrygd beregnet etter særreglene. Loven angir også et alvorlighetskriterie, hvor det kreves at det må foreligge en klart dokumentert, varig og alvorlig skade/sykdom for å få rettigheter som ung ufør.

Etter klage fikk kvinnen innvilget rettigheter som ung ufør

Kvinnen fikk uføretrygd på bakgrunn av diagnosene «personlighetsforstyrrelse med vekt på engstelig, unnvikende, tvangspregede og avhengige trekk og uspesifisert spiseforstyrrelse». Hun hadde imidlertid ikke fått innvilget rettigheter som ung ufør og tok dermed kontakt med oss for å klage på vedtaket. Vi anbefaler å påklage vedtak om avslag på ung ufør, ettersom dette få stor økonomisk betydning for resten av livet.

Det ble innhentet sakspapirer fra NAV og skrevet en utfyllende klage for klienten. NAV klageinstans la vekt på at det er dokumentert betydelig psykisk sykdom som setter betydelige begrensninger for kvinnen i dagliglivet. Videre ble det lagt vekt på at behandling av diagnosene har vært resultatløse, og verken gitt bedre livskvalitet eller funksjon. NAV klageinstans kom frem til at kvinnen skulle få medhold i klagen. Hun fikk dermed innvilget rettigheter som ung ufør. Det betyr at kvinnen får omtrent 2000 kr mer hver måned frem til pensjonsalder. Til sammen utgjør dette en betydelig sum for klienten.

Ønsker du hjelp til å klage på et vedtak fra NAV?

Det kan oppleves som tøft å få avslag på en søknad fra NAV. Et avslag kan få store negative konsekvenser, og det kan være vanskelig å vite hva klagen bør inneholde. Dersom du har fått avslag på en søknad kan vi hjelpe deg med å klage på vedtaket. Dersom du vinner frem i klagesaken, får du dekket advokatutgiftene dine av NAV. I slike saker vil også ofte vilkårene for fri rettshjelp være oppfylt. Våre advokater undersøker alltid om du har krav på å få dine advokatkostnader dekket.

Diffuse lidelser i møte med NAV

Av og til kan man kjenne seg unormalt sliten eller tungpustet uten spesiell grunn. For andre handler det om ubehaget som følger med konflikter på arbeidsplassen eller en belastende hjemmesituasjon. I begge tilfeller kan påkjenningen over tid bli så stor at det utvikler seg til sykdom på en slik måte at man kan ha rett til ytelser fra NAV.

Flere regelsett om sykdom

For å ha rett til ytelser fra folketrygden, for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er gjerne det første vilkåret som vurderes om du hadde en sykdom da du søkte ytelsen. Men hva innebærer det å være syk i folketrygdlovens forstand?

Hvilke krav som stilles

Sykdomsbegrepet er dynamisk. Det betyr at det utvikler seg i takt med hvor langt legevitenskapen er kommet, og hva denne til enhver tid definerer som sykdom. Både ME og fibromyalgi er eksempler på mer diffuse lidelser som i dag aksepteres som diagnoser.

Har man en anerkjent medisinsk diagnose, er kravet til sykdom som oftest oppfylt. Men også sykdomslignende symptomer kan oppfylle kravet til sykdom i noen tilfeller. Det kreves da at legen har gjort funn som tyder på sykdom, men hvor funnene ikke fullt ut er tilstrekkelig til å sette en medisinsk diagnose.

I en sak fra 2018 viste Høyesterett til “Faglig veileder for sykmeldere” som var utarbeidet av Helsedirektoratet. I denne saken hadde kvinnen diagnosen P02 “psykisk ubalanse situasjonsbetinget” på grunn av en syk sønn og konflikt på arbeidsplassen. I tråd med veiledningsmanualen uttalte Høyesterett generelt at det måtte foretas

“[…]  en individuell vurdering av tilstanden, og at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom”

I slike saker har det altså stor betydning hvordan legene har beskrevet symptomer og funksjonsnivå hos pasienten. Det kan dermed være lurt å kontakte en advokat som har erfaring med å tolke og bedømme legeerklæringer for å få den beste bistanden.

Sorgreaksjoner og sykdom i nær familie

Mange ganger kan man oppleve sterke livspåkjenninger på grunn av at noen som står en nær, blir syk eller skadet. Dette vurderes ofte som naturlige reaksjoner, og det skal en del til før dette regnes som egen sykdom etter folketrygdloven. Men da vil man kunne ha rett til andre ytelser, slik som omsorgs- eller pleiepenger.

Når det gjelder reaksjoner på andres dødsfall, anses dette normalt ikke som sykdom hos en selv. I enkelte tilfeller kan likevel den psykiske reaksjonen bli så sterk at tilstanden vurderes som sykdom som gir rett til sykepenger. Dette må vurderes individuelt i hver sak.

Ønsker du å bli orientert om regelverket eller hjelp for å få vurdert din sak, kan vi enkelt kontaktes.

Trygderetten hadde lagt feil forståelse av loven til grunn

Osloadvokatene hadde nylig en sak for lagmannsretten, der spørsmålet i saken var om Trygderettens avslag på en søknad om fri rettshjelp var rettmessig.
Avslaget var uriktig og lagmannsretten ga Høyendahl medhold fullt ut.
Trygderetten hadde tolket loven feil og lagt til grunn en uriktig generell lovforståelse ved behandlingen av søknaden.

 

 

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er en ordning hvor det offentlige helt eller delvis dekker advokatbistanden i enkelte sakstyper.
Fri rettshjelp er forbeholdt personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å ivareta eget rettshjelpbehov.

Fri rettshjelp deles i fritt rettsråd og fri sakførsel.
Mens fritt rettsråd er veiledning og juridisk bistand utenfor rettergang, er fri sakførsel rettshjelp i saker som går for domstolene.

Vilkårene for fri rettshjelp i NAV-saker

I NAV-saker stilles det krav om at søkeren har en inntekt som ligger under inntektsgrensene i rettshjelpforskriften.
I § 1-1 fremgår det at:

Avslag på AAP – fri rettshjelp

Fikk avslag på arbeidsavklaringspenger, men med fri rettshjelp fra Osloadvokatene ble saken vunnet i Trygderetten.

Forbruker advokat

Over lengre tid hadde mannen slitt med en leddsykdom. Han hadde mottatt sykepenger og arbeidsavklaringspenger over flere år da ytelsen ble stanset i 2014. Begrunnelsen var at arbeidsavklaringspenger i utgangspunktet bare skal tilstås i 4 år. Loven åpner imidlertid for at det i «særlige tilfeller» kan tilstås arbeidsavklaringspenger utover dette.

Fikk fri rettshjelp i NAVsak

Etter avslag også i NAV Klageinstans tok Osloadvokatene saken videre til Trygderetten. Mannen hadde fått fri rettshjelp, det var uten betydning hvor i landet mannen bodde.

Hadde vurdert sykdommen feil

Osloadvokatene som er spesialister i trygderett, oppdaget at NAV hadde vurdert mannens sykdom feil. Han hadde behov for jevnlig behandling av sykdommen og burde derfor fått innvilget arbeidsavklaringspenger utover fireårsperioden.

Trygderetten var enig med Osloadvokatenes eksperter

Trygderetten var enig med Osloadvokatene. Mannen ble dermed innvilget arbeidsavklaringspenger utover fireårsperioden som er lovens utgangspunkt.

Gratis advokathjelp

Når Trygderetten endrer vedtaket til gunst for brukeren skal brukeren få dekket sine kostnader til advokatbistand. Dette følger av trygderettsloven § 29. Mannen fikk dermed både medhold i sitt krav om arbeidsavklaringspenger og bistand fra en av landets dyktigste advokater i trygderett – uten å betale for det.

Tar saker i hele landet

Osloadvokatenes trygderettsgruppe tar saker i hele landet. Dermed kan du nyte godt av fri rettshjelp hos Osloadvokatene uansett hvor i landet du bor. Våre faste og grundige rutiner gjør det mulig å gi bistand og fri rettshjelp i NAVsaker i hele Norge. Kontakt oss i dag for å få eksperthjelp i din NAVsak!

Har du opplevd at NAV har overprøvet legens vurdering?

Mange opplever at saksbehandlerne i NAV ikke legger tilstrekkelig vekt på legens vurdering, og kanskje til og med går imot den. Dette kan virke uforståelig og belastende for en person som av legen ikke er ansett for å være i stand til å jobbe.

NAVs utredningsplikt

Saksbehandlere i NAV har en plikt til å utrede saken din så godt som mulig. Dette innebærer at all relevant informasjon må tas med i vurderingen. Dersom denne utredningsplikten ikke er oppfylt skal det foretas en ny vurdering av saken din.

NAV overprøvde legens vurdering – vant frem i trygderetten

En kvinne som var ansatt i en kommunal barnehage ble sykmeldt, men mistet retten til sykepenger etter 8 uker fordi hun ikke prøvde seg i arbeidsrelatert aktivitet. Legen hennes hadde imidlertid sendt legeerklæring til NAV som sa at hun av medisinske grunner ikke var i stand til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Dette innebar at saksbehandlerne i NAV i realiteten overprøvde legens medisinske vurdering.

Saksbehandlingsfeil

Trygderetten (TRR-2013-1208) mente at i en slik situasjon hvor behandlende lege hadde vurdert kvinnen som forhindret fra å delta i arbeidsrelatert aktivitet, og NAV vurderte å overprøve dette, burde NAV bedt legen om en nærmere begrunnelse for sitt standpunkt. Når NAV overprøvde den medisinske vurderingen til legen uten å få en slik nærmere begrunnelse, var dette en saksbehandlingsfeil fordi saken ikke var godt nok opplyst. Dermed ble avslaget opphevet og saken ble sendt til ny behandling hos NAV.

Når slike feil blir begått, kan det føre til enkeltpersoner taper retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger ol. Det er derfor viktig at du tar kontakt med en advokat som vil vurdere om avslaget er rettmessig.

Har du fått avslag fra NAV? – Fri rettshjelp

Hvis du har fått avslag fra NAV kan du ha rett til fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Våre advokater vil søke om fri rettshjelp for deg.

I saker der du har fått avslag fra NAV vil inntektene ofte være lave, slik at vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt. Det kan ha betydning om samboeren/ektefellen din har en høy inntekt, eller om du har en høy formue. Advokaten hos Osloadvokatene vil gjennomgå reglene med deg i første møte her, slik at du kan være trygg i forhold til advokatutgifter. I saker der du får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.

Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

  • Når du “får aktiv behandling”
  • Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
  • Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

  • Søker må være mellom 18 og 67 år
  • Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
  • 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
  • Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade

Nedsatt arbeidsevne

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.

Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.

NAV snudde i avslag om arbeidsavklaringspenger

Kvinnen søkte NAV om såkalte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Hun hadde vært hos sin fastlege og fått en erklæring herfra.

Nav hadde lest erklæringen, men hadde likevel avslått søknaden.

Nav’s avslag på arbeidsavklaringspenger

Kvinnens søknad om arbeidsavklaringspenger ble avslått med blant annet følgende begrunnelse:

“Ifølge legeerklæring så sliter du med migrene og tiltagende hodepine.

Det har blitt oppdaget en kul i hodet og du er sendt til utredning for dette, men sannsynligvis har dette ikke sammenheng med dine hodepineplager.

Du sliter med depresjoner og blir behandlet medikamentelt for dette.

De medisinske dokumentene i saken er forelagt NAVs rådgivende lege som vurderer at din arbeidsevne ikke er vesentlig nedsatt på grunn av dokumentert sykdom”

Nav kommenterte medisinske opplysninger som de ikke hadde noen forutsetninger for.

Dette var en søknad om arbeidsavklaringspenger. Videre sto det i avslaget følgende:
“Din nedsatte arbeidsevne skyldes ikke sykdom, skade eller lyte. Se folketrygdlovens § 11-15”.

Osloadvokatene skrev følgende i klage:

Det må bemerkes at denne formulering og henvisning til § 11-5 ikke gir mening i denne konkrete sammenhengen.

Det er i vedtaket vist til at klager har sykdom i form av migrene, hodepine og depresjon.

Spørsmålet til vurdering for NAV i denne saken er i hvilken grad arbeidsevnen er nedsatt, ikke om en nedsatt arbeidsevne har andre årsaker enn sykdom.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger heter det i folketrygdlovens § 11-5 første ledd:

“Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. “

NAV snudde etter avslag på sykepenger grunnet yrkesskade

Kvinnen fikk avslag på søknad om sykepenger fra NAV etter en yrkesskade.

NAV avslo sykepenger

Hun søkte NAV om sykepenger etter at hun ble utsatt for en yrkesskade. Hun hadde hatt et fall på jobben og dette fallet hadde ført til at klient hadde blitt sittende i rullestol i flere måneder etter arbeidsulykken.

NAV nektet henne sykepenger fordi hun ikke hadde lang nok opptjeningstid i folketrygden. Nav viste til folketrygdloven § 8-2 og mente at bestemmelsen ikke var oppfylt. Klient fikk dermed ikke utbetalt noe som helst mens hun satt i rullestol.

Kvinnen kontaktet Osloadvokatene. Etter å ha gjennomgått dokumentene og lest loven grundig fant Osloadvokatene ut at NAV ikke hadde tolket reglene riktig. Osloadvokatene fant ut at folketrygdloven § 8-2 ikke kunne brukes i saker om yrkesskade.

Klage til NAV

Osloadvokatene sendte deretter inn en klage på vegne av klient. I klagen ble det argumentert med at regelen ikke gjelder ved yrkesskader. Begrunnelsen er jo nettopp at skader i arbeidslivet like gjerne kan skje første som siste arbeidsdag og da er det urimelig å ha forskjellige regler avhengig av når du blir skadet.

NAV måtte snu

Osloadvokatene vant klagesaken og NAV måtte oppheve sitt avslag. Det ble deretter truffet nytt vedtak hvor klient fikk 100 % sykepenger og i tillegg fikk klient både etterbetalt det hun hadde gått glipp av og i tillegg fikk klient dekket advokatutgifter. Klient ble kjempeglad etter først å få 0,- pr mnd til deretter å få 100% sykepenger.

NAV kan gjøre feil og at det derfor er lurt å kontakte advokat om du er i tvil om NAV har fattet et korrekt vedtak i saken din. Som regel dekker fri rettshjelp eller NAV advokatutgiftene i slike saker.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring