Sak gjenopptatt – kvinne tilkjent uføretrygd

Nylig var en sak om uføretrygd oppe i Trygderetten. Spørsmålet i saken var om saken kunne kreves gjenopptatt, og hvis den kunne det, om vilkårene for uføretrygd var oppfylt. Ved hjelp fra en av våre advokater vant kvinnen frem.

fusk på eksamen, mobbing, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt, voldsoffererstatning, uføretrygd

Sakens bakgrunn

Kvinnens krav om uføretrygd ble avslått av NAV. Hun bestemte seg derfor for å klage til NAV Klageinstans. NAV Klageinstans avslo også søknaden om uføretrygd, og etter anke ble vedtaket stadfestet av Trygderetten. Trygderetten la vesentlig vekt på at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at kvinnen hadde gjennomgått all hensiktsmessig behandling, og pekte på en spesifikk behandling de mente at hun burde ha prøvd. Kvinnen bestemte seg derfor for å prøve behandlingen. Behandlingen førte imidlertid ikke til bedring, og hun mente derfor at hun måtte kunne kreve saken gjenopptatt.

Hvordan kan man få gjenopptatt en sak?

Etter trygderettsloven § 27 kan en sak gjenopptas dersom

a) det er kommet til nye opplysninger om det tidligere faktiske forholdet som er egnet til å føre til et annet resultat, eller

b) et foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil, uforsvarlig rettsanvendelse eller uforsvarlig skjønnsutøvelse.

Saken gjenopptatt

Trygderetten uttalte at det ikke er et krav om at de nye opplysningene må eller skal føre til et nytt resultat. Det er tilstrekkelig at opplysningene er “egnet” til å føre til en ny konklusjon. Ettersom det tidligere var blitt lagt avgjørende vekt på at hun ikke hadde prøvd en spesifikk behandling, måtte vilkåret være oppfylt nå som hun hadde prøvd behandlingen uten at det førte til bedring. Trygderetten kom dermed frem til at saken skulle gjenopptas, og at det skulle foretas en ny vurdering av om kvinnen hadde rett til uføretrygd.

Uføretrygd

Etter folketrygdloven § 12-5 er det et vilkår for rett til uføretrygd at man har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Videre må hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak være forsøkt uten at inntektsevnen er bedret.

Seier i sak om virkningstidspunkt for uføretrygd

Nylig var en sak om uføretrygd oppe i Trygderetten. Spørsmålet i saken var om vilkårene for ung ufør var oppfylt, samt fra hvilket tidspunkt man har krav på uføretrygd. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant kvinnen frem i Trygderetten.

samboeravtale, vederlagskrav, uføretrygd

Sakens bakgrunn

Da kvinnen fremsatte krav om uføretrygd fikk hun medhold i vedtak av 27. februar. Virkningstidspunktet ble satt til 1. mars, og hun ble informert om at hun ville motta arbeidsavklaringspenger frem til den dato. Vilkårene for å bli tilkjent uføretrygd etter reglene om ung ufør ble imidlertid ikke ansett for å være oppfylt. Kvinnen tok dermed kontakt med oss og fikk hjelp til å klage på vedtaket. Ved bistand fra oss hevdet kvinnen at vilkårene for ung ufør var oppfylt, samt at NAV ikke har hjemmel for å sette virkningstidspunktet for uføretrygd frem i tid.

NAV Klageinstans vurderte vedtaket på nytt, og konkluderte med at vilkårene for å beregne uføretrygden etter reglene om ung ufør var oppfylt. NAV Klageinstans mente imidlertid at NAV har hjemmel for å sette virkningstidspunktet for uføretrygd frem i tid. Vår advokat var ikke enig, og rådet derfor klienten til å anke spørsmålet inn for Trygderetten.

Fra hvilket tidspunkt har man krav på uføretrygd?

Etter folketrygdloven § 22-12 utbetales folketrygd vanligvis fra og med måneden etter vedkommende oppfyller vilkårene for rett til ytelsen. Videre fulgte det av bestemmelsen slik den lød på kravtidspunktet, at uføretrygd ikke utbetales for perioder medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger. Kvinnen fikk innvilget uføretrygd den 27. februar, og hadde mottatt arbeidsavklaringspenger til og med 23. februar. NAV mente derfor at kvinnen hadde rett til uføretrygd fra 1. mars.

Rettens vurdering

Retten uttalte at når arbeidsavklaringspenger er utbetalt til og med siste dag i måneden, er det klart at virkningstidspunktet for uføretrygd kan settes til første dag i den påfølgende måned. Bestemmelsens ordlyd er imidlertid ikke like treffende for de tilfeller der utbetaling av arbeidsavklaringspenger enda ikke har skjedd for hele måneden.

Etter folketrygdlovens § 11-27 kan et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig oppfyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet, velge ytelse. Ser man folketrygdloven § 22-12 i sammenheng med folketrygdlovens § 11-27, er det etter rettens syn best harmonisering mellom reglene dersom virkningstidspunktet settes til dagen etter siste dag det ble utbetalt arbeidsavklaringspenger. Retten konkluderte derfor med at NAV ikke kunne sette virkningstidspunktet for uføretrygd etter 24. februar.

Full seier

Trygderetten konkluderte med at kvinnen hadde krav på uføretrygd fra det tidspunktet hun sist mottok arbeidsavklaringspenger. Kvinnen hadde derfor rett til uføretrygd fra 24. februar. Ved bistand fra oss vant dermed kvinnen fullt ut i Trygderetten, samt fikk sine advokatutgifter dekket av NAV.

Sakens betydning

Lovteksten ble endret i juni 2021, og det er nå klart at virkningstidspunktet for uføretrygd ikke kan settes frem i tid. Siden lovteksten er endret, får ikke saken betydning for nye uførevedtak. Sakens utfall tilsier imidlertid at de fleste uførevedtak som er fattet før juni 2021 er feil hva gjelder virkningstidspunkt. Dersom du har fått uførevedtak fra tidligere enn dette, kan saken dermed ha betydning for deg.

Hvordan få uføretrygd?

Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av skade eller sykdom. Dersom du har fått avslag på søknad om uføretrygd anbefaler vi deg å ta kontakt med advokat. Da øker sannsynlig for å vinne frem i klagesaken.

uføretrygd

Hvem kan få uføretrygd?

For å få uføretrygd må sykdom og/eller skade være hovedårsaken til at du har nedsatt arbeids- og inntektsevne. Videre må du være mellom 18 og 67 år, ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før du ble syk eller skadet, og inntektsevnen må være redusert med minst 50 %. Mulighetene dine til å arbeide må også være avklart. Det innebærer at du må ha gjennomført hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen, samt arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din og avklare hvor mye du kan jobbe.

Unntak fra krav om 50 % nedsatt inntektsevne

I enkelte tilfeller er det tilstrekkelig at inntektsevnen reduseres med mindre enn 50 %. Har du arbeidsavklaringspenger når du søker om uføretrygd er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig redusert med 40 %. Skyldes uførheten din en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med 30 %.

Skal utøves skjønn

Lovens vilkår for å bli tilkjent uføretrygd forutsetter at det foretas grundige juridiske og medisinske vurderinger. Vår erfaring er at det gjøres en rekke feil fra NAV i disse sakene. Et typisk eksempel er at NAV ikke sørger for å utrede saken på en tilfredsstillende måte før vedtak fattes, eller at de legger uriktig faktum til grunn for vedtaket. En advokat vil enklere ofte oppdage feil og mangler ved NAV sitt vedtak, som personer uten erfaring og relevant kompetanse ikke er i stand til å se. Dette kan være avgjørende for om du vinner frem i klagesaken eller ikke.

Advokatens råd: Hvordan få AAP

Arbeidsavklaringspenger er en viktig stønad når du har behov for hjelp fra NAV. Det kan være krevende å møte NAV, særlig etter at du har fått avslag. Osloadvokatene har lang erfaring med å få  omgjort vedtak fra NAV til fordel for våre klienter. Vi har erfaringen du trenger for å få medhold i din sak.

Tannskader, Hvordan få AAP

Advokaten forklarer: Aktivitetsplikt når du mottar AAP

AAP, eller arbeidsavklaringspenger, er en viktig ytelse i perioder hvor du har behov for stønad fra NAV som følge av sykdom eller skade. Et vilkår for AAP er aktivitetsplikten. I denne artikkelen gir våre advokater deg svaret på hva aktivitetsplikten betyr.

Voldsoffererstatning, Korona yrkessykdom, voldsoffererstatning erstatning,Aktivitetsplikt AAP
Voldsoffererstatnin

Sykemelding og sykepenger

Er det medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb kan du bli sykemeldt. Når du er sykemeldt kan du ha krav på sykepenger. Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.

bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt

Hvordan bli sykemeldt?

En sykemelding er aktuelt når det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb. Du kan få sykemelding fra fastlegen din, eller en annen som har rett til å sykemelde deg. Dette kan for eksempel være tannlegen, kiropraktoren eller manuelterapeuten din.

Hvis sykemelding er nødvendig, skal gradert sykemelding være første alternativ. Gradert sykemelding vil si at du er delvis sykemeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe, hvis det er medisinsk forsvarlig.

Ditt ansvar når du er sykemeldt

Dersom du er sykemeldt har du en plikt til å ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Målet er at sykefraværet ditt ikke skal bli unødvendig langt. Er du ansatt hos en arbeidsgiver, er det arbeidsgiveren som har ansvar for å følge deg opp. Sammen skal dere lage en oppfølgingsplan, og du har plikt til å delta på dialogmøter. Har du ikke en arbeidsgiver, har NAV ansvar for å følge deg opp.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring