Arbeidsavklaringspenger er en viktig stønad når du har behov for hjelp fra NAV. Det kan være krevende å møte NAV, særlig etter at du har fått avslag. Osloadvokatene har lang erfaring med å få omgjort vedtak fra NAV til fordel for våre klienter. Vi har erfaringen du trenger for å få medhold i din sak.
AAP, eller arbeidsavklaringspenger, er en viktig ytelse i perioder hvor du har behov for stønad fra NAV som følge av sykdom eller skade. Et vilkår for AAP er aktivitetsplikten. I denne artikkelen gir våre advokater deg svaret på hva aktivitetsplikten betyr.
AAP, eller arbeidsavklaringspenger, kan være en helt avgjørende stønad fra NAV dersom du har behov for hjelp som følge av en sykdom eller skade. I denne artikkelen gir Osloadvokatenes advokater deg svaret på hvordan AAP beregnes.
Er det medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb kan du bli sykemeldt. Når du er sykemeldt kan du ha krav på sykepenger. Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
En sykemelding er aktuelt når det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb. Du kan få sykemelding fra fastlegen din, eller en annen som har rett til å sykemelde deg. Dette kan for eksempel være tannlegen, kiropraktoren eller manuelterapeuten din.
Hvis sykemelding er nødvendig, skal gradert sykemelding være første alternativ. Gradert sykemelding vil si at du er delvis sykemeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe, hvis det er medisinsk forsvarlig.
Dersom du er sykemeldt har du en plikt til å ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Målet er at sykefraværet ditt ikke skal bli unødvendig langt. Er du ansatt hos en arbeidsgiver, er det arbeidsgiveren som har ansvar for å følge deg opp. Sammen skal dere lage en oppfølgingsplan, og du har plikt til å delta på dialogmøter. Har du ikke en arbeidsgiver, har NAV ansvar for å følge deg opp.
NAV forvalter en rekke velferdsordninger som skal sikre arbeidssøkende, syke og uføre økonomiske ytelser. Loven angir bestemte vilkår for å motta de forskjellige ytelsene og det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt. Dersom du har fått avslag på søknad fra NAV, anbefaler vi deg å ta kontakt med advokat. Vår erfaring er at sjansen for å få omgjort et vedtak er betydelig større ved bruk av advokat.
For at et avslag på søknad om ytelse fra NAV skal være gyldig må de materielle og prosessuelle reglene i loven være overholdt. Et eksempel på en prosessuell feil er at saken ikke er tilstrekkelig utredet. En slik feil vil kunne føre til at vedtaket er ugyldig. For personer som ikke har god kjennskap til folketrygdloven og forvaltningsloven er det vanskelig å avdekke feil og mangler ved NAV sin saksbehandling. For å vinne frem i klagesaken kan det derfor være avgjørende å bruke advokat.
Dersom du får avslag på søknad om ytelse fra NAV, kan du klage. NAV vurderer ofte en søknad strengt, og det er ikke sjeldent at vedtak omgjøres. Når man klager til NAV er det den enheten som har skrevet vedtaket, som vurderer saken på nytt. Hvis man får medhold i klagen, utarbeider NAV et nytt vedtak. Dersom man ikke får medhold, sendes saken til NAV klageinstans. Dette er en selvstendig enhet som vurderer saken på nytt. Hvis man mener at vedtaket fra NAV klageinstans også er feil, kan man i enkelte tilfeller anke saken til Trygderetten, eller bringe saken inn for domstolene.
Dersom man ønsker å klage, er det viktig å overholde klagefristene. Vi kan reglene og unntakene, og sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.
Dersom du har fått avslag på søknad om ytelse fra NAV anbefaler vi å søke bistand fra advokat. Folketrygdlovens bestemmelser er mange, og tildels kompliserte. En del bestemmelser forutsetter at NAV foretar skjønnsmessige vurderinger. Dette gir grunnlag for feiltolkning av loven og uriktig skjønnsutøvelse, noe som igjen kan forårsake uriktige vedtak. Videre er NAV forpliktet til å følge strenge saksbehandlingsregler. En advokat vil ofte oppdage feil og mangler ved et vedtak, som personer uten relevant kompetanse og erfaring ikke er i stand til å se. Vår erfaring er at sjansen for å få omgjort et vedtak er betydelig større ved bruk av advokat.
Vinner du frem i klagesaken, dekker NAV advokatutgiftene dine. Selv om du ikke vinner saken, kan du få dekket advokatutgiftene dine gjennom ordningen Fri rettshjelp. Din økonomiske situasjon får betydning for om du får fri rettshjelp. I utgangspunktet vil du få fri rettshjelp om du er enslig med inntekt under 350 000 kroner. Dersom du er samboer eller gift er kravet for fri rettshjelp at husstanden sammen har en inntekt under 540 000 kroner. Er inntekten under kr 150 000 blir det heller ingen egenandel.
Hvis NAV nekter å betale ytelse eller betaler for lite og senere omgjør vedtaket kan du ha krav på renter på betalingen. Prosessen med NAV kan være lang og krevende. Vi hos Osloadvokatene hjelper deg få pengene du har krav på.
Hvis NAV etterbetaler ytelser kan du ha krav på renter fra den dagen du skulle ha utbetalt ytelsen. Slike renter kan utgjøre store summer. I 2019 gikk en sak for Trygderetten om krav på etterbetalt ung ufør-tillegg.
Arbeidsavklaringspenger kan være en helt avgjørende stønad fra NAV dersom du er ute fra arbeid som følge av sykdom.
For å ha krav på uføretrygd må inntektsevnen din være varig nedsatt. Dersom den varige nedsettelsen inntreffer før du 26 år kan du ha krav på ung ufør-tillegg. I 2019 avsa Trygderetten en dom hvor en mann krevde ung ufør-tillegg som følge av hans psykiske lidelser.
Uføretrygd er en offentlig ytelse, som skal fungere som erstatning for bortfalt inntekt og tapt inntektsevne. Som ung ufør har man krav på en minstesats som er høyere enn for andre.
Vanligvis baseres uføretrygd på tidligere års inntekt. Når man er ung ufør har man imidlertid ikke rukket å tjene seg opp et godt beregningsgrunnlag, nettopp fordi man har fått en skade eller sykdom i tidlig alder. Derfor har man regler som gir ekstra beskyttelse for de unge. Som ung ufør har man krav på en minstesats som er høyere enn for andre. Dette tillegget ytes tidligst fra man er 20 år.
Reglene om ung ufør finner man i folketrygdloven § 12-13. For å få innvilget rettigheter som ung ufør må man ha blitt alvorlig og varig syk før man fyller 26 år. Sykdommen og arbeidsuførheten må dokumenteres av en lege eller spesialist. Selv om du har arbeidet mer enn 50 % etter fylte 26 år, kan du få rettigheter som ung ufør dersom det kan dokumenteres at du var alvorlig og varig syk før fylte 26 år, samt at krav om uføretrygd fremsettes før du fyller 36 år.
Hovedvilkåret er at det må foreligge en alvorlig og varig sykdom som kan dokumenteres tilbake til før fylte 26 år. Med alvorlig menes at skaden må gi en tidlig og varig, samt betydelig funksjonssvikt. Hvorvidt en sykdom eller skade er alvorlig må vurderes i forhold til muligheten for at arbeidsuførheten kan overvinnes gjennom behandling eller yrkesaktiv attføring.
Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.
