Nylig var en sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær oppe i Vestfold tingrett. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater ble vedtaket om omsorgsovertakelse opphevet.
Sakens bakgrunn
Saken handlet om en familie som i lengre tid hadde blitt fulgt med på av barnevernet. Samspillet i hjemmet bar preg av å være kaotisk, og barnevernet mente at foreldrene ikke fulgte opp barnene tilstrekkelig. Videre var det flere familiemedlemmer som hadde vold- og rusproblemer, samt at det var også mye krangling mellom foreldrene og barnene. Etter hvert ble foreldrene skilt og barnene bodde fast hos mor. Dette gjorde imidlertid ikke at forholde ble særlig bedre. Barnevernet prøvde å iverksette veiledende tiltak, uten at dette førte til forbedring. Fylkesnemnda besluttet derfor at de to yngste barnene, på henholdsvis 7 og 12 år, skulle plasseres i fosterhjem og at kommunen skulle ta over omsorgen for dem.
Rettslig overprøving for tingretten
Både mor og far var uenige i beslutningen til fylkesnemnda, og mente at mor burde ha omsorgen for barna. Foreldrene begjærte derfor rettslig overprøving av vedtaket for tingretten.
Rettslig utgangspunkt
Omsorgsovertakelse innebærer at barna flyttes ut av hjemmet og plasseres i fosterhjem eller institusjon. Vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får jf. barnevernloven § 4-12 første ledd. Dette innebærer at ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner gjør det berettiget å treffe vedtak om omsorgsovertakelse. Vedtak om omsorgsovertakelse kan heller ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barna ved andre tiltak. Det avgjørende vil være hvilket omsorgsbehov barna har, og om mor er i stand til å dekke deres omsorgsbehov på en forsvarlig måte.
I vurderingen av om et vedtak om omsorgsovertakelse skal opprettholdes skal det legges vekt på barnets beste jf. barnevernloven § 4-1. Dette innebærer at barna har rett til å uttale seg.
Rettens vurdering
Retten mente at begge barna hadde særskilte omsorgsbehov, noe som stiller store krav til den eller de som skal ivareta omsorgen for barna. Barna hadde særlige utfordringer knyttet til atferd, og trenger en omsorgsperson som kan møte de med sensitivitet, åpenhet og aksept. Spørsmålet var om moren var i stand til å dekke de særskilte omsorgsbehovene barna har.
Retten påpekte at mor hele veien har samarbeidet med barnevernet og andre hjelpeinstanser med sikte på å bedre situasjonen til barna. Videre la retten vekt på at situasjonen i hjemmet er annerledes nå enn tidligere. Mor har to eldre barn som ikke lenger bor hjemme. I tillegg er mor og far lovlige skilt etter både norske og islamske regler. Dette frigjør tid for mor til å følge opp og fokusere mer på barna. Som følge av dette er muligheten for å nå frem med hjelpetiltak betydelig bedret i forhold til tidligere. Videre har begge barna et ønske om å bo hos moren sin. Etter en konkret vurdering ble konklusjonen derfor at vedtaket om omsorgsovertakelse skulle oppheves.
