Nylig hadde en av våre dyktige advokater en sak for Pasientskadenemnda. Pasienten krevde erstatning som følge av smerter i benet etter at en injeksjon med smertestillende ble satt feil. Etter hjelp fra oss økte erstatningen fra 300 000 kr til 7, 4 millioner kroner.
Sakens bakgrunn
Pasienten fikk varige skader etter at hun fikk en injeksjon med smertestillende i hoften. Det viste seg at sprøyten var blitt satt feil, og i ettertid har pasienten vært plaget med smerter, kramper og kraftsvikt i benet. Som følge av dette krevde pasienten erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Erstatningsreglene for pasientskade
Erstatningsreglene for pasientskade bygger på tre grunnleggende forutsetninger. Pasientskaden må ha ført til et økonomisk tap, skaden må skyldes behandlingssvikt og det må være årsakssammenheng mellom skaden og behandlingssvikten. I denne saken var det omstridte vilkåret om det forelå årsakssammheng mellom pasientskaden og inntektstapet.
Erstatning for inntektstap skal beregnes ut fra den inntekten pasienten mest sannsynlig ville fått utbetalt dersom skaden ikke hadde skjedd, og den inntekten pasienten får utbetalt med skaden. I erstatningsretten skal skadelidte tas som han eller hun er. Det betyr at vurderingen må gjøres ut i fra skadelidtes egne forutsetninger, og ikke ut fra egenskaper hos en gjennomsnittspersonen. Det avgjørende spørsmålet ble derfor om pasienten ville falt heller eller delvis ut av arbeidslivet, skaden tenkt borte.
Årsakssammenheng?
Pasienten slet med forskjellige typer sykdommer, og på skadetidspunktet var hun derfor ikke student eller hadde jobb. NPE mente at pasientens øvrige sykdommer uansett ville ha ført til uføretrygd, dersom pasientskaden ikke hadde skjedd. NPE mente derfor at vilkåret om årsakssammenheng ikke var oppfylt, og at hun dermed bare hadde krav på menerstatning og erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet med til sammen 300 000 kr. Pasienten motsatte seg imidlertid dette, og hevdet at hun ville vært sykepleier dersom hun ikke hadde blitt utsatt for behandlingssvikten. Pasienten hevdet derfor at hun også hadde krav på erstatning for fremtidig og påført inntektstap.
Pasientskadenemnda konkluderte med at det var årsakssammenheng mellom behandlingsskaden og at pasienten har en varig nedsatt ervervsevne. Videre konkluderte nemnda med at det var sannsynlig at pasienten ville fullført sykepleierutdanning, skaden tenkt borte. Pasienten fikk dermed erstatning for påført og fremtidig inntektstap, med til sammen 6, 7 millioner kroner.
Erstatningen for pasientskade økte fra 300 000 kr til 7, 4 millioner kroner
I tillegg til erstatning for inntektstap, ble pasienten tilkjent erstatning for pensjonstap, redusert evne til å arbeide i hjemmet, utgifter som følge av pasientskaden, utgifter til advokathjelp og menerstatning. Til sammen utgjorde dette litt over 7 millioner kroner. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater økte dermed erstatningsutmålingen fra 300 000 kroner til 7, 4 millioner kroner.
