Nerveskade etter en operasjon? Ny dom fra Høyesterett

For at en nerveskade etter operasjon skal kunne kvalifiseres som en erstatningsrelevant skade må den har blitt voldt under en operasjon eller annen helsemessig aktivitet.  Tidlig i desember 2022 kom det en ny dom fra Høyesterett, der de tok stilling til vurderingen, altså hva skal til for å få erstatning etter en nerveskade etter operasjon. En nerveskade etter en operasjon kvalifiseres som en pasientskade.

fornærmet, samvær

Ny dom fra Høyesterett

Saken handlet om en kvinne som fikk en nerveskade etter en operasjonen som førte til kroniske smerter og hun søkte dermed om erstatning. Kvinnen jobbet, før operasjonen, som kantinemedarbeider og rengjører, og hadde i flere år vært plaget av urininkontinens. Det å være plaget av urinkontinens vil si å være plaget av må urinlekasjoer. Den 18. mars 2014 ble kvinnen slyngeoperert på et sykehus. Hun har fra januar 2019 vært 60 prosent uføretrygd, og jobber nå bare 40 prosent, med tilrettelegging.

Loven dommen tok utgangspunkt i var Pasientskadeloven § 2 tredje ledd.

Pasientskadeloven § 2 tredje ledd

Det står i Pasientskadeloven § 2 tredje ledd at en kan få erstatning når pasientskaden er særlig stor eller særlig uventet. Det er også vesentlig at skaden ligger utenfor det som en pasient må tåle, eller akseptere. Og om det er gitt tilstrekkelig med informasjon om komplikasjoner og annet. Pasientskaden må også komme fra operasjonen og kan ikke være et resultat av den tidligere skaden/sykdommen.

Den konkrete vurderingen av nerveskaden

Vurderingen i dommen gikk ut på om nerveskaden var utenfor det kvinnen kunne forvente å tåle. Høyesterett sa at dette måtte sees i sammenheng med skadens størrelse, og hvor uventet den var. Det må også sees til hvor nødvendig operasjonen var. For operasjonen hadde kvinnen muligheten til å jobb, men var sterkt plaget av urinkontinensen. Dette gjorde at Høyesterett sa at behovet for operasjonen var moderat. De påpeker at det ville vært noe annet om det var en alvorlig skade eller om operasjonen måtte gjennomføres for å redde et liv. Da ville det kunne være forventet at pasienten tålte mer plagsomme ettervirkninger.

Høyesterett til avgjørelse valgt å legge vekt på den veiledende grensen på 35% medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditeten tar utgangspunkt i en vurdering fra en lege eller annen spesialist. Kvinnen var vurdert til 30% medisinsk invalid, og høyesterett mente dette ikke lå helt uvesentlig unna 35%. Dette ble brukt som et argument mot at kvinnen skulle få erstatning. Det kan sies at det fremover vil bli lagt mer vekt på den veiledende grensen, nå som også høyesterett har brukt den aktivt i sin vurdering. Nervesmerter er heller ikke en ukjent ettervirkning som følge av en slyngeoperasjon mot urinkontinens, og det er forventet at ca. 15% kan oppleve slike ettervirkninger.

Dommen var enstemmig, høyesterett var enig i sin uttalelse om at nerveskaden ikke, samlet sett, var nok for å få erstatning.

Ta kontakt

Har du en lignende sak, ta kontakt! Vi vil hjelpe deg med din sak. Ved andre tilfeller enn i denne dommen kan det være aktuelt med erstatning. Ta kontakt og hør med en av våre dyktige advokater, så kan du være sikker på at du får den riktige vurderingen av akkurat din sak.

Feil medisinsk behandling? Da kan du ha krav på erstatning

Blir du påført skader som følge av feil medisinsk behandling har du krav på pasientskadeerstatning. Vi sørger for at du får den erstatningen du har krav på.

forskudd på arv, medisinsk behandling, pasientskade

Pasientskade

Med pasientskade menes skade som følge av feil medisinsk behandling. Dersom du har fått en pasientskade kan du ha krav på erstatning. Du har krav på erstatning uavhengig av om feilen er gjort av en sykepleier eller kirurg. Pasientskadebegrepet omfatter også dødsfall.

Eksempler på ulike pasientskader som kan gi rett til erstatning er fødselsskade, feildiagnostisering, hjerneslag, infeksjon, nerveskade, vaksineskade og ortopedi.

Hvor retter man krav om pasientskadeerstatning?

Krav om pasientskadeerstatning retter man mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE vil i første omfang innhente nødvendig informasjon om skadehendelsen, som for eksempel medisinske journaler og utalelser fra behandlingsstedet. Når NPE har tilstrekkelig informasjon om skaden og skadehendelsen, sendes saken til en eller flere sakkyndige. Den sakkyndige vil så vurdere om det er begått feil, og om skaden din skyldes feilen. Du vil få anledning til å komme med en kommentar til den sakkyndiges vurderinger før NPE tar stilling til om du har krav på erstatning. Det kan være krevende å komme med en relevant og fornuftig kommentar. Vi anbefaler derfor å få hjelp til dette av en advokat.

Klage og erstatning ved pasientskader

Klage på pasientskade

Du kan klage på skader oppstått ved medisinsk behandling utført av helsepersonell. Både offentlige og private helseinstitusjoner er nå omfattet av ordningen med pasientskadeerstatning.

Erstatningsreglene for pasientskader bygger på tre grunnleggende forutsetninger; det må foreligge et økonomisk tap, skaden må skyldes behandlingssvikt og det må være årsakssammenheng mellom skaden og behandlingssvikten.

 

Økonomisk tap

Et økonomisk tap oppstår for det første hvis du opplever et inntektstap. Dette kan for eksempel oppstå hvis du blir borte fra jobben en lengre periode eller du går glipp av annen inntekt. Husk at eventuelle trygdeinntekter, forsikringsutbetalinger eller lignende som kommer i stedet for inntekten din, går til fradrag i det eventuelle tapet.

Videre kan du ha et økonomisk tap i form av blant annet (økte) utgifter til legebehandling, medisiner eller transport. Du kan også få dekket utgifter til arbeid i hjemmet.

I tillegg kan du ha krav på det som kalles menerstatning. Her beregnes erstatningsbeløpet ut ifra hvor stor varig medisinsk skade du har blitt påført.

Dersom du har hatt et økonomisk tap, og det foreligger en svikt ved behandlingen, er det et vilkår at selve tapet ditt skyldes behandlingssvikten.

Behandlingssvikt

Behandlingssvikt foreligger når den behandlingen du har fått, ikke er i tråd med alminnelige medisinske retningslinjer og prinsipper. Dette noe kryptiske begrepet betyr på godt norsk at det må være gjort en feil fra legen eller annet helsepersonell som har behandlet deg. Slik feil, eller svikt, kan oppstå ved undersøkelse, diagnostisering, behandling og oppfølging.

Dersom legen oppdager en sykdom på et senere tidspunkt enn da han eller hun burde ha oppdaget den, kan dette utgjøre et grunnlag for erstatning. Svikt kan også oppstå dersom legen opererer feil fot (ja, det kan faktisk skje!) eller gjør en annen form for feil under operasjonen.

En form for svikt er det også hvis du ikke har fått tilstrekkelig informasjon om inngrepet/behandlingen og mulige konsekvenser før inngrepet skal foretas. Dette er særlig aktuelt ved operasjoner og bivirkninger av medisiner. Dette skyldes at man vanligvis skal kunne velge fritt om man ønsker å gjennomgå behandlingen eller ikke. Det er da viktig å vite hvilke konsekvenser behandlingen kan ha, slik at man kan vurdere om utsiktene til bedring er verdt den risikoen som inngrepet tross alt innebærer.

I enkelte særlige tilfeller kan man også ha krav på erstatning selv om det ikke er skjedd en svikt i behandlingen. Dette kan være aktuelt dersom man har fått en særlig stor eller særlig uventet skade. Husk at dette er en unntaksregel som bare gir erstatning i helt spesielle tilfeller.

Følgene av infeksjoner som oppstår i forbindelse med for eksempel operasjoner gir dessuten rett til erstatning.

 

Pasientskade

Alle former for medisinsk behandling innebærer en form for risiko, og av og til kan det gå galt. Dersom du påføres en skade, og denne skyldes svikt ved den medisinske behandlingen du har mottatt, kan du ha krav på erstatning.

Krav på erstatning ved pasientskade

Tidligere var man henvist til å kreve erstatning fra behandlingsstedet, noe som medførte advokatutgifter og risikoen som en rettslig prosess innebærer. Nå er det Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som behandler erstatningskrav etter pasientskader. Selve behandlingen i NPE er kostnadsfri.

Pasientskadeloven

Det følger av pasientskadeloven at det må foreligge en svikt ved den helsehjelpen du har undergått. Typiske eksempler er feilbehandling under operasjon, mangelfull informasjon om behandlingen og forsinket diagnose. Det kan også ytes erstatning dersom skaden er oppstått grunnet teknisk svikt ved behandlingsstedets utstyr, smitte eller infeksjon, bivirkninger ved vaksinasjon eller dersom skaden er ekstraordinær.

Pasientskaden må også ha medført et erstatningsmessig tap. Dette kan være inntektstap, merutgifter til egenandeler for medisinsk behandling, transportutgifter mv. Videre vil du ha krav på menerstatning dersom skaden er varig og betydelig. Det må dessuten være rimelig sammenheng mellom feilbehandlingen og skaden/tapet (årsakssammenheng). Dette er komplisert erstatningsrett, som våre advokater hjelper deg med.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring