Gangen i en personskadesak

Som trafikkskadet eller yrkesskadet har man krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som kjennes ansvarlig for ulykken. I tillegg har du normalt også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet, skal til sammen dekke ditt totale tap.

Når du engasjerer advokat plikter advokaten å sørge for at rettigheter du har fra forsikring og trygd ikke går tapt, og at du får det du har krav på. Men du har også selv plikter overfor din advokat, da det er du som er ansvarlig for at advokaten mottar korrekte opplysninger om de forhold som angår saken.

Generelt om gangen i en personskadesak

 Hvordan foregår en skadesak?

I de fleste tilfeller vil skadelidte allerede ha sendt inn skademelding etc. til sitt forsikringsselskap før advokat kontaktes. Det vil da være opprettet en skadesak i selskapet med eget skadenummer. Dette skadenummeret bør du meddele advokaten straks du tar kontakt. Advokaten kan da innhente de opplysninger selskapet måtte sitte på og som du selv ikke har. I en trafikkskadesak kan det for eksempel dreie seg om motpartens skademelding, takstrapporter og reparasjonsfakturaer.

Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger

Det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap. Skadelidte må derfor utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig.

For at advokaten skal kunne danne seg et bilde av personskaden, er det nødvendig å innhente journaler fra de leger og sykehus som har hatt deg til behandling. Legene har taushetsplikt, og for at advokaten skal få opplysningene, er det nødvendig at du gir ham en fullmakt. På den måten løser du legen fra taushetsplikten. Advokaten utsteder fullmaktsskjemaet som du må undertegne.

Det er vanlig at forsikringsselskapene også ber om en fullmakt slik at selskapet selv kan innhente opplysninger fra leger m.fl. om skadelidtes helse før og etter ulykken. For at skadelidte skal ha kontroll over faktainnsamlingen, fraråder vi at man uten videre gir forsikringsselskapet en utvidet fullmakt. Dersom man gir en utvidet fullmakt har selskapet anledning til å innhente alle opplysninger om deg, også de som ikke er relevante for saken.

Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.

Advokaten vil kunne ha behov for erklæringer fra din faste lege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister. I noen tilfeller hvor skaden er mangeartet kan det være nødvendig å innhente flere spesialisterklæringer. Hver gang det skal utarbeides slik spesialisterklæring må du fremstille deg for undersøkelse hos angjeldende spesialist. Normalt vil vedkommende være nevrolog, ortoped eller spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.

Valget av spesialist kan ha stor betydning for utfallet av din sak. Selve valget bør derfor skje i samarbeide med din advokat og eventuelt med din primærlege. Spørsmålet om valg av spesialist er forøvrig et stadig tilbakevendende diskusjonstema fordi forsikringsselskapene – uten rett – ofte forsøker å påvirke legevalget.

Vanligvis vil ikke spesialistene avgi noen endelig erklæring før det er gått minst to år fra skaden skjedde. Men ofte tar det lengre tid. En av grunnene til dette er at skaden skal ha stabilisert seg og det skal være liten sannsynlighet for forbedring. Ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister er vanligvis lang – et halvt til ett år er ikke uvanlig. Vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og timebestilling, kan derfor skje ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger.

 Saksbehandlingstiden

Saksbehandlingstiden i en personskadesak kan strekke seg over flere år. Normalt kommer man til en løsning innen 3-4 år etter skadedato dersom saken løses i minnelighet, dvs. at saken ikke går til retten. Noen saker er relativt greie og oversiktlig fra et medisinsk synspunkt, slik at saksbehandlingstiden blir kortere.

Dersom det ikke lykkes å komme til enighet med forsikringsselskapet om erstatningens størrelse, kan det bli nødvendig å gå til søksmål mot selskapet. Om dette skjer, kan det gå ytterligere 2-4 år før saken blir endelig avgjort.

Det hører med til sjeldenhetene, men som advokat for skadelidte har man dessverre sett saker som forsikringsselskapet ikke har avsluttet før 10-15 år etter skadetidspunktet.

 

 

Benytt personskadeadvokat etter ulykker

Her har vi listet opp en rekke årsaker til å benytte en personskadeadvokat ved bistand etter trafikkskade, yrkesskade og andre personskader.

 

Melde- og foreldelsesfrister

I de fleste forsikringsforhold er det relativt korte meldefrister å forholde seg til. Vanligvis er det meldefrist på 1 år etter ulykken. I tillegg løper det foreldelsesfrister både fra ulykkestidspunktet og fra da man burde være klar over at man har et erstatningskrav. Hovedregelen er at kravet foreldes 3 år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige. Vi anbefaler å kontakte en av våre personskadeadvokater så tidlig som mulig etter en ulykke. Vi kan raskt vurdere hvorvidt eventuelle krav er foreldet, og med å fremme krav ovenfor skadevolder eller forsikringsselskap.

Flere forsikringsdekninger

Ofte er man dekket av flere forsikringer. Dette kan gjelde helseforsikringer, reiseforsikringer, ulykkes- eller uføreforsikringer. Mange som er tilsluttet gruppelivsforsikring har ikke oversikt over i hvilken grad de er dekket av ulike forsikringer. Våre personskadeadvokater gjennomgår dine forsikringer, og dokumenterer og fremmer krav mot disse forsikringsselskapene.

Trygderettigheter

Etter en alvorlig ulykke vil det ofte være aktuelt med arbeidsavklaringspenger og etterhvert uførepensjon. Dersom skaden har skjedd på jobb er det og viktig at skaden blir godkjent som yrkesskade, og at man får menerstatning fra NAV. Våre advokater kan trygderett, og hjelper deg dersom det oppstår problemer i forhold til NAV.

Valg av medisinsk spesialist

Når skaden har blitt varig er det på tide å innhente en spesialistvurdering. Denne legger i svært stor grad premissene for om forsikringsselskapet er ansvarlig, og for utmålingen av det endelige erstatningsoppgjøret. Det er derfor av stor viktighet for et riktig oppgjør at det velges en uavhengig lege, altså en som ikke er “forsikringsvennlig”. Gjennom vår lange erfaring med personskade kjenner våre personskadeadvokater godt til hvilke leger som må unngås, og hvilke leger som etter vår mening gjør riktige vurderinger.

Erstatningsutmåling

Reglene om utmåling av erstatning er komplekse. Visste du for eksempel at du har krav på erstatning for at du ikke lenger klarer å male huset ditt etter ulykken? Det er skadelidte selv som må sannsynliggjøre hva han har krav på, og mange aksepterer selskapenes tilbud uten å konferere med advokat. La våre advokater bistå deg i forhandlinger med forsikringsselskapet. Vi har høy kompetanse innen erstatningsutmåling, og de mest moderne beregningsverktøyene. Vi hjelper deg med å få riktig erstatning.

Advokatutgifter dekkes av selskapet

Det ansvarlige forsikringsselskap dekker rimelige og nødvendige advokatutgifter. Ved uenighet med forsikringsselskapet eller skadevolder vil ofte innboforsikringen dekke advokatens salær. Våre personskadeadvokater vurderer også om du har krav på fri rettshjelp i erstatningssaken.

Falt på isen, fikk 1,9 millioner

Fallulykker er vanlige

Fallulykker er en ulykkestype som er svært fremtredende på norske arbeidsplasser. Spesielt bygg- og anleggsbransjen har registrert mange fallulykker. Enkelte fallulykker er dramatiske og ender med store skader eller dødsfall, mens andre fremstår som mindre alvorlige. Men også mindre fallulykker kan medføre høy invaliditetsgrad.

Tilsynelatende liten skade

Osloadvokatene representerte en mann som hadde sklidd på isen mens han var på jobb. Det så tilsynelatende ut som en helt “vanlig” skade med smerter i hånd og albue. Røntgenbildene viste ingen tegn til brudd. I løpet av et par måneder ble det imidlertid klart at skaden var det som kalles komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS).

Hånden kunne ikke brukes

Mannen greide til slutt ikke å bruke hånden. Den var hoven, kald og smertefull. I tillegg var bevegeligheten i fingrene svært nedsatt. Hånden var dermed blitt nærmest ubrukelig.

Varig medisinsk invalid

Med en hoven og smertefull hånd ble det klart at mannen ikke lenger kunne fungere i arbeidslivet. Fallet på isen – som i utgangspunktet så ufarlig ut – hadde gjort mannen 50% varig medisinsk invalid.

1,9 millioner i erstatning

Ulykken hadde skjedd på jobb og var dermed en yrkesskade. Ettersom mannen ikke lenger fungerte i arbeidslivet hadde han lidt et økonomisk tap som måtte erstattes. Med bistand fra advokat Henriksen ble det forhandlet frem en avtale med yrkesskadeforsikringen. Mannen fikk 1,9 millioner kroner i erstatning.

CPRS blir misforstått av helsevesenet

Fallet på isen hadde gitt en høy invaliditetsgrad som følge av denne diagnosen og som igjen ga høy erstatning. Det hadde tatt over ett år fra mannen hadde falt på isen til skaden for første gang ble avdekket på røntgen. Det var vanskelig å diagnostisere skaden. Det er dermed grunn til å tro at det er flere mennesker der ute som sliter med tilsvarende lidelser.

Mange er forsikret

Stadig flere arbeidsgivere forsikrer sine ansatte også når de er på vei til eller fra jobb, enkelte er også forsikret for fritidsskader. Dette innebærer at du kan ha krav på erstatning hvis du faller på vei hjem. Skader du deg på jobb har du krav på erstatning selv om ingen er skyld i skaden.

Du kan ha krav på erstatning

Har du skadet deg på jobb eller i fritiden? Kontakt Osloadvokatene og få bistand av noen av de dyktigste erstatningsadvoktene i landet. Våre advokater har mange års erfaring fra erstatningssaker og hjelper deg å få det du har krav på fra forsikringsselskapet eller staten.

Fikk fri rettshjelp til bagatellmessig personskadesak

Saken i tingretten gjaldt spørsmålet om fri rettshjelp til erstatning for personskade.

Fikk avslag i tingretten

En kvinne hadde blitt dyttet og falt mot bassengkanten på ferie i utlandet. Det ble konstatert ribbensbrudd. Hun hadde ikke reiseforsikring og regningen fra sykehuset kom på 18 400,-.
I saken for tingretten fikk hun avslag på fri rettshjelp selv om hun lå innenfor inntekts- og formuesgrensene.
Retten mente at tvistesummen var for lav og at sakskostnadene sannsynligvis ville overstige tvistegjenstandens verdi.
Tvisten gjaldt et rent økonomisk krav uten innslag av ideelle interesser.
Retten mente det ikke var rimelig å yte bistand fra det offentlige selv om tvistesummen utgjorde en stor del av hennes inntekt.
Tingretten benyttet lovens unntaksregel som sier at fri rettshjelp ikke skal gis dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

 

Rett til balanse i meklingen

Lagmannsretten var uenig i denne rettsanvendelsen. Retten uttalte at unntaksregelen skal anvendes med varsomhet.
Den skal virke som en sikkerhetsventil i de tilfeller hvor det vil være klart urimelig å gi bistand.
Selv om tvistesummen i seg selv var liten, ville utgiftene som utgjorde 16 % av hennes inntekt, ramme henne relativt hardt.
Selv om saken var noe bagatellmessig, mente lagmannsretten at kvinnen skulle få dekket juridisk bistand til rettsmekling.
Den annen part hadde bistand av advokat. Det ville da skape ubalanse i meklingen dersom kvinnen selv ikke hadde bistand fra advokat.
Rettshjelploven bestemmer at fri sakførsel omfatter “hel eller delvis” dekning av salær.
Retten fant etter en samlet vurdering at det offentlige skulle dekke bistanden i saken, men bare til og med rettsmeklingen.

Har du blitt påført personskade, kan du ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg

Har du blitt påført en personskade, er det viktig å ha kjennskap til at du kan ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg.

I alvorlige skadesaker vil korrekt erstatning for utgifter til pleie og omsorg, kunne utgjøre mye penger. Dette er erstatning som kommer i tillegg til erstatning for tapt inntekt og menerstatning. Det er derfor helt nødvendig å ha kjennskap til hvilke rettigheter du har med hensyn til erstatning for pleieutgifter som følge av en skade.

Merutgifter ved behov for pleie og omsorg

Skadeserstatningsloven § 3-1 slår fast at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte. Det er etter denne bestemmelsen skadelidte kan kreve erstatning for de merutgifter han/hun påføres når skaden har utløst et behov for pleie og omsorg. Bestemmelsen gjelder både der skadelidte er en voksen person og når skadelidte er et barn.

Hvilke utgifter omfattes?

Erstatning for utgifter til pleie og omsorg omfatter de merutgifter skadelidte har til å dekke assistanse, tilsyn og hjelp fra andre i hverdagen. Erstatningen omfatter også medisinske utgifter skadelidte vil ha i forbindelse med avvikling av ferie og fritid. I tillegg til dekning av utgifter til ledsager og hjelpere i slike sammenhenger.

Hva kan kreves erstattet?

Høyesterett har flere ganger vurdert hva som skal erstattes, særlig i alvorlige pasientskadesaker. Det er lagt til grunn at nødvendige og rimelige utgifter kan erstattes etter nevnte bestemmelse. Dette innebærer at det offentliges tilbud skal være et utgangspunkt, slik at erstatningen skal fungere som supplement til det offentlige tilbud. Det sentrale er at erstatningen skal avbøte følgene av skaden så langt det er mulig.

Erstatningen

Erstatningen skal sikre skadelidte selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Erstatningen skal også muliggjøre utvikling og progresjon i skadelidtes behandling.

Høyesterett har lagt til grunn at erstatningsberegningen må bero på en helt individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering, og ikke utelukkende på matematiske beregninger.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring