Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Ved samlivsbrudd er det en rekke spørsmål som oppstår. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som skal ta over de ulike eiendelene. Hovedregelen er at samboerne beholder sine eiendeler og sin gjeld. I et samboerforhold er det imidlertid ikke alltid avklart hvem som eier de ulike eiendelene. I enkelte tilfeller kan også en samboer ha rett til å overta felles bolig og innbo. Ved hjelp fra advokat sikrer du en rettferdig løsning.

samboer

Hvilke regler gjelder for samboere?

Det fins ingen “samboerlov”. Det økonomiske oppgjøret reguleres derfor av de alminnelige fomuerettslige prinsippene. Dersom samboerne har inngått en samboeravtale regulerer denne ofte det økonomiske oppgjøret.

Noen sentrale samboerspørsmål har blitt behandlet av domstolene slik at det etterhvert har vokst frem regler i rettspraksis. Fordelingen av felles bolig og innbo har lovgiver valgt å regulere i husstandsfellesskapsloven.

Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at hver samboer har krav på det han eller hun eier. Eierforholdene blir derfor avgjørende ved et samlivsbrudd. Samboere har krav på det de selv eier ettersom samboerskap ikke medfører at eiendeler blir sameie.

Booppgjør etter samlivsbrudd

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen.
Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke.
Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Opphør av ekteskap

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen.
Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke.
Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Opphør av samboerskap

For de samboende er det derfor viktig at det lages avtaler for hvordan boet skal deles hvis det går galt, man bør lage en samlivsavtale som sier noe om hvilke gjenstander den enkelte har tatt med seg inn i samlivet og hvilke eierandeler man har i de øvrige gjenstandene. I tillegg bør det sies noen om hvordan gjelden og andre felles utgifter skal betales. Opprettelse av en samlivsavtale vil derfor være en god investering.

Dersom en ikke har laget en slik avtale vil en stå ovenfor store bevis problemer ved en senere fordeling, noe som vil kunne lede til at det blir rettssak om delingen.

Domstolene har behandlet flere tilfeller det en samboer blir tilkjent vederlag eller eiendomsrett i den annens bolig.

I disse sakene har det vært spesielle forhold som gjør at retten har kommet til en slik løsning i strid med det vanlige utgangspunkt, nemlig at partene eier og disponerer over det de selv kjøper og har brakt med seg inn i samlivet.

Vederlagskrav og økonomisk oppgjør etter endt samboerskap

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan ofte være vanskelig og anstrengende. I en dom fra Frostating lagmannsrett, vurderte retten hvorvidt mannen hadde krav på vederlagskrav som følge av at han hadde høyere inntekt og således bidratt mer til samboerparets økonomi.

Saken gikk som følgende

Dommen tas til inntekt for at det i langvarige samboerforhold hvor den ene tar seg av barn, og den andre innehar det økonomiske hovedansvaret, skal mye til for å tilkjenne vederlagskrav til den som i det vesentlige stod for tilførsel av økonomiske midler.

Tvist om parets felles bolig

Ved endt samboerskap hadde partene inngått en avtale om fordeling av eiendeler og gjeld. I denne avtalen ble kvinnen tildelt den felles bolig. Her skulle også barna bo fast. Det fremgikk videre av avtalen at partene eide den felles bolig med en halvpart hver. Mannen skulle overta bil, hytte og aksjer. Avtalen åpnet for fremsettelse av vederlagskrav innen en gitt frist, dvs. at mannen tok forbehold om fremsettelse av vederlagskrav i etterkant av avtaleinngåelsen.

Krav om høyere eierandel i den felles bolig

I etterkant av avtaleinngåelsen anførte mannen at han måtte ha en høyere eierandel i huset enn det som fulgte av avtalen. På grunnlag av økonomiske beregninger hevdet mannen at han var eier av 82,88% av eiendommen, mens kvinnen eide 17,2%.

Lagmannsretten la til grunn at kravet klart ikke kunne føre frem. Den inngåtte avtalen anga tydelig at partene eide hver sin ideelle halvdel av huset. Avtalen sa også at eiendommen skulle tilfalle kvinnen mot at hun overtok gjelden. Den var på dette punktet klar, og det forelå ikke grunnlag for noen annen tolkning enn den som fulgte av ordlyden i avtalen.

Dommen illustrerer på dette punkt viktigheten av klare samboeravtaler.

Urimelig avtale etter avtaleloven § 36?

Neste spørsmål var hvorvidt avtalen måtte settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36. Til dette bemerket lagmannsretten at innholdet i avtalen var klart. Den fremsto ikke som urimelig. Det hadde også betydning at mannen hadde vært representert av en advokat, som må forutsettes å ha gitt han de råd han trengte.

Når kan en samboeravtale anses å være urimelig?

Det er blitt svært vanlig at samboere inngår avtaler om formuesordningen. Slike avtaler kalles gjerne samboeravtale.

Lag en gjennomtenkt avtale

En gjennomtenkt avtale kan gjøre det enklere for begge parter ved et opphør av samboerskapet. Den kan skape klarhet i eierforholdene og bidra til å hindre konflikt. For noen samboere kan det også være nødvendig med samboeravtale for å sikre overføring av verdier mellom dem.

Avtalefrihet

Ved opprettelse av en samboeravtale har samboere i utgangspunktet avtalefrihet. Avtalefriheten er imidlertid begrenset i visse henseender. For det første kreves det testamentsform for avtaler som inneholder en dødsdisposisjon. For det andre oppstiller avtaleloven § 36 en begrensning i avtalefriheten ved at en “urimelig avtale” kan settes helt eller delvis til side.

Urimelig avtale

Det skal i utgangspunktet mye til for at en avtale blir satt til side fordi den blir karakterisert som “urimelig” etter avtaleloven § 36. Hvorvidt en samboeravtale er “urimelig” vil bero på en sammenligning av hva den aktuelle samboeren vil ha krav på med og uten den aktuelle avtalen. Uten en samboeravtale vil samboere ha krav på oppgjør etter eiendomsgrensene eventuelt justert med et vederlagskrav.

Vurdering av samboeravtale

Det særlig de samboeravtaler hvor avtalen i realiteten innebærer en ensidig og betydelig formuesoverføring til den ene samboeren som har blitt satt til side av domstolene. Ved vurderingen av om samboeravtalen skal settes til side har domstolene en rekke ganger lagt vekt på graden av press den ene samboeren har blitt utsatt for i forbindelse med utformingen av avtalen.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring