Vederlagskrav for samboere

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan være vanskelig og anstrengende. Ved samlivsbrudd er utgangspunktet at hver samboer beholder sine eiendeler og gjeld. Dette utgangspunktet kan imidlertid føre til urimelige resultater. Det vil da være aktuelt med vederlagskrav for en av samboerne.

vederlagskrav

Hva er vederlagskrav?

Det følger av ulovfestet rett at det ved økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd kan tilkjennes vederlag. Et vederlagskrav er en pengesum som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet.

Når har man krav på vederlag?

Dersom du har beriket den andre samboeren, kan du ha krav på vederlag. Berikelse kan skje gjennom direkte og indirekte bidrag. Direkte bidrag er at man for eksempel betaler ned på lånet til samboeren eller betaler for å pusse opp badet. Indirekte bidrag er at man frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeidet eller forbruksutgifter. Rettspraksis viser at man også kan ha krav på vederlag for stell og pleie av samboeren. For å bli tilkjent vederlag må to vilkår være oppfylt.

Vilkår for vederlagskrav

På grunnlag av Høyesterettspraksis må det oppstilles to vilkår for å bli tilkjent vederlag. For det første må samboeren ha fått en betydelig økonomisk fordel. Den økonomiske fordelen kan bestå av en berikelse eller besparelse. Det andre vilkåret er at det må være rimelig å tilkjenne vederlag.

Rett til felles bolig etter samboers død

Når en samboer dør er utgangspunktet at avdødes arvinger tar over han eller hennes eiendeler og verdier. I enkelte tilfeller har imidlertid avdødes samboer rett til å overta parets felles bolig.

forskudd på arv, medisinsk behandling, pasientskade, samboers død

Hovedregelen ved samboerens død

Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver part beholder sine eiendeler og gjeld. Ved en samboers død er derfor utgangspunktet at avdødes arvinger tar over han eller hennes eiendeler. I noen tilfeller har imidlertid samboeren rett til å overta felles bolig og innbo. Retten til felles bolig følger av husstandsfellesskapsloven § 2. Husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse dersom samboerforholdet har vart i minimum to år, eller samboerne har, venter eller har hatt barn sammen.

Husstandsfellesskapsloven § 2

Ved samboers død kan den gjenlevende ektefellen ta over felles bolig når “særlige grunner” taler for det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Et sentralt moment er om gjenlevende samboer har ansvar for felles barn. I situasjoner hvor det beste for barnet er å bli boende i hjemmet sammen med den gjenlevende forelderen skal dette veie tungt. Andre sentrale momenter er samboerens tilknytning til boligen, samboerskapets varighet og eierforholdene i boligen.

Dersom partene har avtalt hvem som skal overta boligen før samlivsbruddet, vil dette være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger “særlige grunner”. Slike forhåndsavtaler går ikke foran loven, men fungerer som et moment i vurderingen. Dette av hensyn til at partene ikke skal kunne avtale seg bort fra det vernet loven er ment å gi.

Hvem har rett til felles bolig etter samlivsbrudd?

Når et samboerforhold tar slutt, kan hver av samboerne ha et ønske om å forsette å bo i deres felles bolig. Hvem som har rett til å overta felles bolig reguleres av husstandsfellesskapsloven.

felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, samlivsbrudd

Hovedregelen ved samlivsbrudd

Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver part beholder sine eiendeler og gjeld. I noen tilfeller har imidlertid en samboer rett til å overta felles bolig og innbo. Retten til felles bolig følger av husstandsfellesskapsloven § 3. Husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse dersom samboerforholdet har vart i minimum to år, eller samboerne har, venter eller har hatt barn sammen.

Husstandsfellesskapsloven § 3

Ved samlivsbrudd kan en samboer ta over felles bolig når “sterke grunner” taler for det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Et sentralt moment er om den som ønsker å ta over felles bolig også skal ha den daglige omsorgen for felles barn. Andre sentrale momenter er samboerens tilknytning til boligen, samboerskapets varighet og eierforholdene i boligen.

Dersom partene har avtalt hvem som skal overta boligen før samlivsbruddet, vil dette være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger “sterke grunner”. Slike forhåndsavtaler skal imidlertid ikke utelukkende legges til grunn. Dette av hensyn til at partene ikke skal kunne avtale seg bort fra det vernet loven er ment å gi. Er det inngått avtale om hvem som skal overta felles bolig etter samlivsbruddet, går imidlertid avtalen foran loven.

Kan en samboer sitte i uskiftet bo?

Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende samboer tar over avdødes formue, eiendeler og gjeld, og at arveoppgjøret med avdødes arvinger blir utsatt. En samboers muligheter til å sitte i uskiftet bo avhenger av om samboerne har felles barn.

uskiftet bo, samboere

Når har samboeren rett til å sitte i uskifte?

Vilkårene for at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte følger av arveloven § 32. Det første vilkåret er at samboerskapet består ved dødsfallet. Videre må gjenlevende samboer ha barn med avdøde, ha hatt barn med avdøde eller vente barn med avdøde. Felles barn omfatter både biologiske barn og adoptivbarn. Felles fosterbarn oppfyller imidlertid ikke kravet.

Når har en samboer arverett?

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. I mange tilfeller er det behov for å opprette testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter. I denne artikkelen vil du få en kort innføring i samboerens arverettigheter.

arverett

Samboers arverett

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. En samboers arverettigheter avhenger av om partene har felles barn. Har ikke samboerne felles barn, må partene opprette testament for å sikre hverandre arv.

Samboere med felles barn

Et langvarig samboerskap vil ikke i seg seg utløse arverett for samboeren. For at en samboer skal ha arverett etter arveloven må gjenlevende samboer ha barn med avdøde, ha hatt barn med avdøde, eller vente barn med den avdøde. Felles barn omfatter både biologiske barn og adoptivbarn. Felles fosterbarn oppfyller imidlertid ikke kravet.

Skrevet samboerkontrakt?

Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Med en samboeravtale sikrer dere hva som skjer hvis samboerforholdet tar slutt.

vaksine, samboerkontakt

Hva er en samboerkontrakt?

En samboerkontrakt er en avtale mellom samboerne om eierforhold og fordeling av økonomisk ansvar. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som for eksempel innbo, hytte og kjæledyr. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten.

Det er store forskjeller på hvilke rettigheter man har dersom man er ektefeller eller samboere. Velger man samboerskap, fremfor å gifte seg, er det lurt å inngå en samboeravtale. Det er ingen lov som direkte regulerer forholdet mellom samboere, og det er derfor fornuftig å inngå en avtale som regulerer dette. I fravær av samboerkontrakt vil det økonomiske oppgjøret måtte suppleres av regler i sameieloven, husstandsfellesskapsloven og ulovfestet rett.

Det økonomiske oppgjøret med samboerkontrakt

Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Har man inngått en slik avtale, vil man enkelt unngå diskusjoner ved et samlivsbrudd.

Hvis det ikke foreligger en samboeravtale, vil det ofte være mer krevende å kartlegge eierforhold og gjeldsansvar. Vårt klare råd er derfor at samboere bør skrive samboerkontrakt. Du kan lese mer om samboeravtaler her.

Gir avtalen et urimelig resultat?

Dersom samboerkontrakten gir et urimelig resultat for en av partene, vil den kunne kjennes helt eller delvis ugyldig etter avtalelovens § 36. Sentrale momenter i vurderingen er partenes innsats under samlivet, forholdets varighet, partenes forståelse av avtalen og styrkeforhold. Vurderingen av om samboeravtalen gir et urimelig resultat er komplisert og svært skjønnsmessig. Vi anbefaler deg derfor å bruke advokat til å vurdere om avtalen kan tilsidesettes på dette grunnlag.

Samboeravtale

Det er store forskjeller på hvilke rettigheter man har dersom man er ektefeller eller samboere. Velger man samboerskap, fremfor å gifte seg, er vårt klare råd at man bør skrive samboerkontrakt.

samboeravtale

Hva er en samboeravtale?

En samboeravtale er en avtale mellom samboere om eierforhold og fordeling av økonomisk ansvar. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som for eksempel innbo, hytte og kjæledyr. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten.

Samboerskap og ekteskap er ikke likestilt

Samboerskap har i praksis mange likheter med et ekteskap. Det er imidlertid en viktig forskjell. I motsetning til ekteskap er det ingen lov som direkte regulerer forholdet mellom samboere. Samboere bør derfor inngå en avtale som regulerer forholdet mellom dem. En samboeravtale vil gi forutsigbarhet og økonomisk trygghet, samt hindre at det oppstår diskusjoner ved et eventuelt samlivsbrudd.

Samboeravtale

En samboeravtale bør inngås på et tidlig stadium i parforholdet. En samboeravtale bør definere hvem som eier hva, og dokumentere hva den enkelte har brakt med seg inn i samboerskapet. Videre bør samboerkontrakten avklare om eiendelene eies i eneeie eller sameie.

Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Ved samlivsbrudd er det en rekke spørsmål som oppstår. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som skal ta over de ulike eiendelene. Hovedregelen er at samboerne beholder sine eiendeler og sin gjeld. I et samboerforhold er det imidlertid ikke alltid avklart hvem som eier de ulike eiendelene. I enkelte tilfeller kan også en samboer ha rett til å overta felles bolig og innbo. Ved hjelp fra advokat sikrer du en rettferdig løsning.

samboer

Hvilke regler gjelder for samboere?

Det fins ingen “samboerlov”. Det økonomiske oppgjøret reguleres derfor av de alminnelige fomuerettslige prinsippene. Dersom samboerne har inngått en samboeravtale regulerer denne ofte det økonomiske oppgjøret.

Noen sentrale samboerspørsmål har blitt behandlet av domstolene slik at det etterhvert har vokst frem regler i rettspraksis. Fordelingen av felles bolig og innbo har lovgiver valgt å regulere i husstandsfellesskapsloven.

Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at hver samboer har krav på det han eller hun eier. Eierforholdene blir derfor avgjørende ved et samlivsbrudd. Samboere har krav på det de selv eier ettersom samboerskap ikke medfører at eiendeler blir sameie.

Booppgjør etter samlivsbrudd

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen.
Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke.
Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Opphør av ekteskap

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen.
Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke.
Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Opphør av samboerskap

For de samboende er det derfor viktig at det lages avtaler for hvordan boet skal deles hvis det går galt, man bør lage en samlivsavtale som sier noe om hvilke gjenstander den enkelte har tatt med seg inn i samlivet og hvilke eierandeler man har i de øvrige gjenstandene. I tillegg bør det sies noen om hvordan gjelden og andre felles utgifter skal betales. Opprettelse av en samlivsavtale vil derfor være en god investering.

Dersom en ikke har laget en slik avtale vil en stå ovenfor store bevis problemer ved en senere fordeling, noe som vil kunne lede til at det blir rettssak om delingen.

Domstolene har behandlet flere tilfeller det en samboer blir tilkjent vederlag eller eiendomsrett i den annens bolig.

I disse sakene har det vært spesielle forhold som gjør at retten har kommet til en slik løsning i strid med det vanlige utgangspunkt, nemlig at partene eier og disponerer over det de selv kjøper og har brakt med seg inn i samlivet.

Vederlagskrav og økonomisk oppgjør etter endt samboerskap

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan ofte være vanskelig og anstrengende. I en dom fra Frostating lagmannsrett, vurderte retten hvorvidt mannen hadde krav på vederlagskrav som følge av at han hadde høyere inntekt og således bidratt mer til samboerparets økonomi.

Saken gikk som følgende

Dommen tas til inntekt for at det i langvarige samboerforhold hvor den ene tar seg av barn, og den andre innehar det økonomiske hovedansvaret, skal mye til for å tilkjenne vederlagskrav til den som i det vesentlige stod for tilførsel av økonomiske midler.

Tvist om parets felles bolig

Ved endt samboerskap hadde partene inngått en avtale om fordeling av eiendeler og gjeld. I denne avtalen ble kvinnen tildelt den felles bolig. Her skulle også barna bo fast. Det fremgikk videre av avtalen at partene eide den felles bolig med en halvpart hver. Mannen skulle overta bil, hytte og aksjer. Avtalen åpnet for fremsettelse av vederlagskrav innen en gitt frist, dvs. at mannen tok forbehold om fremsettelse av vederlagskrav i etterkant av avtaleinngåelsen.

Krav om høyere eierandel i den felles bolig

I etterkant av avtaleinngåelsen anførte mannen at han måtte ha en høyere eierandel i huset enn det som fulgte av avtalen. På grunnlag av økonomiske beregninger hevdet mannen at han var eier av 82,88% av eiendommen, mens kvinnen eide 17,2%.

Lagmannsretten la til grunn at kravet klart ikke kunne føre frem. Den inngåtte avtalen anga tydelig at partene eide hver sin ideelle halvdel av huset. Avtalen sa også at eiendommen skulle tilfalle kvinnen mot at hun overtok gjelden. Den var på dette punktet klar, og det forelå ikke grunnlag for noen annen tolkning enn den som fulgte av ordlyden i avtalen.

Dommen illustrerer på dette punkt viktigheten av klare samboeravtaler.

Urimelig avtale etter avtaleloven § 36?

Neste spørsmål var hvorvidt avtalen måtte settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36. Til dette bemerket lagmannsretten at innholdet i avtalen var klart. Den fremsto ikke som urimelig. Det hadde også betydning at mannen hadde vært representert av en advokat, som må forutsettes å ha gitt han de råd han trengte.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring