Du har rett på opplysninger fra banken angående din ektefellers økonomi

En av våre advokater har nylig bistått en kleint i en sak om å få tilgang til opplysninger fra banken angående ektefellers økonomi etter en seperasjon. Banken har stilt seg kritisk til å utlevere informasjonen. Hvordan informasjon av denne typen skal håndteres og hva du som ektefelle har rett til, også etter separasjonen, er lovbestemt. I ekteskapsloven er det en rekke bestemmelser som regulerer diverse situasjoner og plikter mellom ektefeller.

vederlagskrav, samvær, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig

Ekteskapsloven § 39 fastsetter at ektefeller har en plikt til å gi hverandre den informasjonen som er nødvendig for å få en oversikt over ektefellens økonomiske stilling. Paragrafen faller innunder kapittel 7 i ekteskapsloven som omhandler ektefellenes gjensidige underholdningsplikt.

 

Ekteskapsloven § 39:

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.

 

Hvor langt går opplysningsplikten angående ektefellers økonomi?

 

Opplysningsplikten dekker de opplysningene som er nødvendig for at en ektefelle kan vurdere den økonomiske stillingen til den andre ektefellen. Det å være nysgjerrig er i selg selv ikke nok, opplysningene må være nødvendig. Det er skrevet i forarbeidene til ekteskapsloven § 39 at opplysningsplikten skal være generell. Bestemmelsen blir derfor en generell bestemmelse. At opplysningsplikten er generell skal sikre åpenhet mellom ektefeller, også innenfor økonomiske forhold.

Kan du kreve innsyn i din ektefelles økonomi?

Det er et viktig spørsmål i forholdet mellom ektefellene om den ene kan kreve alle opplysninger om den andres økonomi.

Rettsstillingen er på dette punkt regulert i ekteskapsloven § 39 første punktum: ektefellene har “plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling”, jf. ekteskapsloven § 39 første punktum.

Hvor langt går opplysningsplikten?

Selv om den ovennevnte formuleringen kan skape noe tvil om hvor langt opplysningsplikten går, er forutsetningen at den er generell, og at den skal sikre åpenhet mellom ektefellene knyttet til de økonomiske forhold. Bestemmelsen medfører at en ektefelle ikke kan nekte å svare på spørsmål om sin økonomi.

Det er imidlertid ikke slik at lovbestemmelsen i seg selv sikrer ektefellene innsikt i den andre ektefellens økonomi. Det kan jo tenkes at ektefellen likevel nekter å svare på spørsmål, eller at vedkommende ikke forteller hele sannheten.

Loven sikrer reell åpenhet på dette punkt ved at en rekke instanser er pålagt opplysningsplikt overfor ektefellen. Denne opplysningsplikten gjelder også for tide før ekteskapet ble inngått, i den grad det har betydning for å vurdere ektefellens aktuelle økonomi.

Hvilke opplysninger?

Det er flere opplysninger ektefellen har rett til innsyn i. For det første har ektefellen rett til opplysninger om eller kopi av “den felles eller den andre ektefelles selvangivelse eller ligning”, jf. ekteskapsloven § 39 annet punktum. Disse opplysningene vil normalt være tilstrekkelig får å få et korrekt bilde av ektefellens økonomiske situasjon.

Hvem har ansvaret for gjeld ved ekteskapets opphør?

Som ektefeller er dere økonomisk selvstendige. Det betyr at dere fritt kan bruke penger, selge eiendeler, pantsette m.v. Denne økonomiske selvstendigheten omfatter også stiftelse av gjeld.

 

Hva vil det si for ektefeller med gjeld?

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre. Dette betyr at du for eksempel ikke er ansvarlig for din ektefelles studiegjeld. Tilsvarende gjelder dette for en ektefelle som pådrar seg spillegjeld. Han eller hun er alene ansvarlig for tilbakebetalingen av gjelden.

Felles gjeld

Lån som er tatt opp i fellesskap er dere begge ansvarlige for overfor banken. Dette kalles solidaransvar. For at lånet skal være tatt opp i fellesskap kreves det at begge har forpliktet seg overfor kreditor. Dette skjer typisk ved at begge skriver under på lånedokumentene.

Hvem er formelt ansvarlig overfor kreditor?

Det skilles mellom gjeldsansvar utad og gjeldsansvar innad. Gjeldsansvar utad er en betegnelse på den ansvarlige for gjeld overfor kreditor. Gjeldsansvar innad er en betegnelse på hvem av ektefellene som er internt ansvarlig for gjeld. I noen tilfeller kan gjeldsansvaret utad og innad være forskjellig. Det praktiske eksemplet er at den ene ektefellen har signert lånedokumenetene. Han er således alene ansvarlig utad. Den andre ektefellen kan likevel være ansvarlig for gjeld innad mellom ektefellene. For at en ektefelle skal bli ansvarlig innad for lånet kreves det et rettsgrunnlag, eksempelvis avtale eller lovhjemmel.

 

Ansvaret for gjeld innad er ofte avhengig av avtale

Det finnes ikke så mange lovbestemmelser som regulerer gjeldsansvaret innad. Det vanlige er derfor at en ektefelle blir innad ansvarlig for gjelden på avtalemessig grunnlag. For at dette skal skje kreves det konkrete indikasjoner på at ektefellene har ment å forplikte seg. Det er ikke tilstrekkelig til å bli forpliktet at den som har tatt opp lånet har gjort det for familiens beste. Viktige momenter i vurderingen er:

  • graden av fellesskap rundt låneopptaket
  • hvorvidt ektefellene var enige
  • årsaken til at bare den ene stod ansvarlig utad
  • om tilbakebetalingen av lånet var basert på begge parters innsats.

Gave mellom ektefeller – er det lov? Og hvordan gjør vi det?

Gave mellom ektefeller kan skape problemer både ved et eventuelt skilsmisseoppgjør, arveoppgjør og ved kreditorforfølgelse. Det rettslige spørsmålet som er felles for de tre situasjonene er spørsmålet om gaven er gyldig. Gavens gyldighet kan få stor økonomisk betydning.

Forbruker advokat

Hva er en gave mellom ektefeller?

En gave er en overføring av verdier fra den ene ektefellen til den andre. Såkalte ”vanlige” gaver er ikke problematiske. Det er altså gaver av større økonomisk verdi hvor spørsmålet om gyldigheten kan komme på spissen. Dette kan være gaver som ytes i hensikt av å berike den andre, for å gi vedkommende større økonomisk trygghet, eller det kan være gaver som ytes som ledd i økonomisk planlegging.

Hva avgjør om en gave er gyldig?

For at en gave mellom ektefeller skal være gyldig kreves det at gaven er skjedd i ektepakts form. Formkravene som er angitt i ekteskapsloven må således være overholdt for at gaven skal anses for å være gyldig.

Ektepakt kan settes ut av kraft dersom den ene parten kommer urimelig ut

Ektefeller har adgang til å inngå avtale om formuesordningen. En slik avtale kalles ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må ekteskapslovens formregler være overholdt. Ektepakter binder ikke bare ektefellene, men også arvingene.

Urimelig ektepakt?

En ektepakt som vil virke ”urimelig overfor en av partene” kan settes helt eller delvis ut av kraft, jf. ekteskapsloven § 46 annet ledd. Istedenfor å sette en urimelig ektepakt til side har domstolene adgang til å bestemme at den ektefellen som blir dårlig stilt har krav på å bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 46 andre ledd andre punktum.

Fikk medhold i at ektepakt var “urimelig”

I en sak som var oppe for Sør-Trøndelag tingrett var spørsmålet om en ektepakt kunne settes helt eller delvis til side som følge av at ektepakten var ”urimelig overfor en av partene”. I den aktuelle ektepakten var det inngått avtale om at ektefellene skulle ha fullstendig særeie. Senere var hele formuen til den ene ektefellen blitt overført til den andre. Et oppgjør i henhold til ektepakten ville lede til at den ene ektefellen ville bli stående på bar bakke, mens den andre ektefellen fikk 9 millioner.

Bakgrunnen for opprettelsen av ektepakten var at den ene ektefellen ønsket å gjøre sønnen arveløs. Ektefellen trodde ikke at skilsmisse ville komme til å bli aktuelt, og så derfor for seg at ektepakten bare ville få betydning ved hans død. Ett år etter opprettelsen av ektepakten krevde imidlertid den andre ektefellen skilsmisse.

Ektepakten måtte settes til side

Sør-Trøndelag tingrett uttalte at hvorvidt ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd berodde på en helhetsvurdering. I denne helhetsvurderingen ble det blant annet vektlagt at ektefellen som hadde opprettet ektepakten arbeidet som advokat. At han var den som ville bli dårlig stilt etter ektepakten burde han derfor ha forutsett. Dette talte mot å sette ektepakten til side.

At formålet med ektepakten var å omgå arvereglene talte også mot å sette ektepakten til side. At mannen hadde vært i en rettslig tvist med sin tidligere kone talte også mot lemping av ektepakten. På tross av dette kom tingretten frem til at ektepakten ville virke ”urimelig” overfor ektefellen, og at den dermed måtte settes til side. Resultatet av å gjøre ektepakten gjeldende fremstod etter rettens syn som så urettferdig at den måtte settes ut av kraft.

Dersom du har spørsmål vedrørende ektepakter, ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Vet du forskjellen på felleseie og særeie?

Særeie og felleseie er betegnelser på formuesordningen mellom ektefeller. Begrepene har ingenting med eierforholdene mellom ektefellene å gjøre, men angir derimot om verdiene kan deles likt eller ikke ved ekteskapets opphør. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av et ekteskap. For at særeie skal inntre kreves det derimot avtale.

Felleseie

Begrepet felleseie gir inntrykk av at alt ektefellene eier blir til sameie. Dette stemmer imidlertid ikke. Under ekteskapet råder hver av ektefellene over sitt, og er i realiteten eneeier av sin formue. Betydningen av at det er felleseie mellom ektefellene viser seg først ved ekteskapets opphør. Da innebærer felleseie at ektefellenes nettoformue skal likedeles. Ved en slik likedeling skal det først gjøres fradrag for hver av ektefellenes gjeld. Videre kan ektefellene ha skjevdelingskrav og forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og 61. Etter at det er gjort fradrag for disse postene skal det resterende deles likt mellom ektefellene.

Særeie

For at særeie skal være formuesordningen mellom ektefeller må det avtales i ektepakts form, eller det må være bestemt av giver eller arvelater jf. el. §§ 42 og 48. Særeie innebærer at ektefellene ved ekteskapets opphør tar hvert sitt. Delingen skjer altså etter eiendomsgrensene. Det kan både avtales fullstendig særeie og delvis særeie.

Bør du velge felleseie eller særeie?

Ved inngåelse av et ekteskap har ektefeller frihet til å velge hvilken formuesordning de vil ha. Friheten er imidlertid ikke fullstendig, idet formuesordningen må ligge innenfor de alternativer som ekteskapsloven angir. Ekteskapsloven angir mange ulike ordninger som kan avtales. For eksempel kan det avtales at det skal være fullstendig særeie eller delvis særeie. Ektefellene kan også inngå avtale om at skjevdelingsretten ikke skal gjelde.

Hvorvidt ektefeller velger å følge lovens normalordning om felleseie, eller inngå avtale om særeie har i utgangspunktet lite å si under samlivet. Betydningen av hvilken formuesordning som velges viser seg først ved et skifte.

Det kan ikke gis et generelt svar på hvilken formuesordning som bør velges av ektefeller. Forholdene varierer for mye til at dette er mulig. Det er derfor viktig at dere som ektefeller finner en ordning som passer for dere.

Uskifterett

Hvilken formuesordning som velges kan også få betydning for gjenlevende ektefelles uskifterett. At en ektefelle har uskifterett innebærer at gjenlevende ektefelle kan velge å utsette skifteoppgjøret til han eller hun selv faller fra. Uskifterett har i utgangspunktet bare ektefeller som har hatt felleseie som formuesordning.

Avtaler om formuesordningen kan gjelde store verdier, og det er ikke alltid så lett å se konsekvensene av en slik avtale. For å finne ordning som passer for dere kan det være gunstig å ta kontakt med advokat for juridisk bistand.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring