Etter hjelp fra oss fikk kvinnen en betydelig høyere eierandel i felles bolig

Nylig var en tvist om skilsmisse oppe i Follo og Nordre Østfold tingrett. Saken handlet om eierskap til tidligere felles bolig. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant kvinnen frem med at partene eide halve boligen hver.

fuktskader, salg av bolig, felles bolig

Sakens bakgrunn

I 2010 kjøpte partene en enebolig sammen for 5 600 000 kr. Samtidig solgte mannen leiligheten sin. Ved kjøpet av eneboligen tok partene opp mellomfinansiering og boliglån. Pengene fra salget til leiligheten til mannen ble brukt til å betale mellomfinansieringen på 4 715 000 kr.

Fordelingen ved skilsmisse

Utgangspunktet ved en skilsmisse er at partenes formue skal deles likt etter at hver av partene har gjort fradrag for gjeld. Når partene kjøpte huset, var de imidlertid ikke ektefeller, men samboere. I slike tilfeller vil grunnlaget for sameie kunne være avtale mellom partene eller partenes bidrag til ervervet.

Skilsmisse: Hva gjør man med gjeld?

Ved en skilsmisse er utgangspunktet at ektefellenes midler skal deles likt, men hva gjør man med gjeld? Gjeldsavleggelsen en av de mest krevende temaene å ta hånd om. Vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat som er ekspert på området.

gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt

Hva er gjeldsavleggelsen?

Gjeldsavleggelsen handler om at ektefellene ved en skilsmisse kan gjøre fradrag for gjeld før midlene går likedeling. Gjeldsavleggelsen fører altså til at det går mindre penger til likedeling. Det følger dermed visse regler for hvilken gjeld det kan gjøres fradrag for.

Formålet med gjeldsavleggelsen er å finne ut hvor store verdier som skal gå til likedeling. Ved gjeldsavleggelsen er det viktig å skille mellom den gjelden som ektefellene hefter for alene, og den gjelden de begge er ansvarlig for. Dette får betydning for om gjelden kan trekkes fra i felleseiemidlene eller ikke. Hva som er forskjellen på felleseie og særeie kan du lese om her.

Hvilken gjeld kan det gjøres fradrag for?

Det kommer frem av ekteskapsloven § 58 (2) at en ektefelle som bare har formue som har felleseie og som ikke holder midler utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59, kan gjøre fullt fradrag for gjeld han eller hun har. Dette gjelder selv om ektefellen har mer gjeld enn formue. I et slikt tilfelle kan ikke den “rike” ektefellen kreve noe av den “fattige” ektefellen. Da er det bare formuen til den “rike” ektefellen som skal deles.

Det kommer frem av ekteskapsloven § 58 (3) at en ektefelle som har formue som er særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59, kan gjøre fradrag for følgende gjeld i formue som er felleseie:

  1. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie.
  2. For gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det samme gjelder gjeld som er pådratt i forbindelse med eiendeler som holdes utenfor likedelingen etter ekteskapsloven § 61 bokstav b eller c, eller gjeld som er pådratt ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Dette vil for eksempel være gjeld knyttet til gambling eller liknende.
  3. For annen gjeld kan det gjøres fradrag for en forholdsmessig del. Dette kan for eksempel være studiegjeld eller forbruksgjeld.

Oppsummering av gjeldsavleggelsen

Om man får fullt fradrag for gjeld eller ikke avhenger av om man holder midler utenfor delingen. Dersom man ikke holder midler utenfor delingen, kan man fullt ut gjøre fradrag for den gjeld han eller hun har. En ektefelle som har særeie eller holder midler utenfor likedelingen etter ekteskapsloven §§ 59 eller 61, kan kunne gjøre fradrag for gjeld som er brukt på eiendeler som er felleseie, gjeld som overstiger verdien av særeie og skjevdelingsmidler samt “annen gjeld”.

Skjæringstidspunktet

Når det skal foretas et økonomisk oppgjør må man bli enige om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for beregningen av ektefellenes formue. Dette tidspunktet blir kalt skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil i de fleste tilfeller være da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til Statsforvalteren. Skjæringstidspunktet kan også være da stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da «samlivet ble brutt», hvis dette skjedde først. I de fleste tilfeller vil samlivet bli brutt ved fraflytting.

Mannen var ikke kjent med reglene om skjevdeling

Da ekteskapet tok slutt engasjerte kvinnen en advokat, og krevde likedeling. Siden motpart engasjerte advokat, tok mannen kontakt med oss. Ved bistand fra oss fikk mannen medhold i sitt krav om skjevdeling.

Mannen var ikke kjent med reglene om skjevdeling

Mannen var ikke kjent med at han hadde rett på avkastning fra sin investering i eiendom med skjevdelingsmidler. Klient var dermed i utgangspunktet klar for å etterfølge kravet om likedeling, noe som ville ført til et langt dårligere resultat for han. Som følge av vår bistand endte mannen opp med 820 985 kr mer enn han var innstilt på.

Når kan man kreve skjevdeling?

Utgangspunktet ved et skifteoppgjør er at ektefellenes samlede formue skal deles likt. Etter ekteskapsloven § 59 kan imidlertid en ektefelle skjevdele midler i visse tilfeller. Skjevdelingsregelen er en verdiregel, som vil si at den omfatter kroner og øre, og ikke bestemte eiendeler. Etter ekteskapsloven § 59 kan man skjevdele verdien av formue som «klart kan føre tilbake til» før «ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen». Det må altså finnes midler på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en av de nevnte postene for at man skal kunne skjevdele. Er skjevdelingsmidlene brukt opp, kan man ikke kreve skjevdeling.

Ble inngått skifteavtale

Det ble inngått en skifteavtale hvor mannen fikk utbetalt 2 550 408,98 kr, mens kvinnen fikk utbetalt 745 762,98 kr. Skjevdelingskravet utgjorde 53,3 % av eiendommens verdi som utgjorde 2 116 010 kr. Mannen endte opp med 820 985 kr mer enn han var innstilt på som følge av vår bistand.

Skilsmisse og firma

Vi har de siste årene hatt svært mange skifteoppgjør der en av partene eier et firma eller en næringsvirksomhet. Mange av disse ektefellene har ingen avtale og heller ikke noen ektepakt med særeie.

Skifteoppgjør for firmaeiere

Mange ulike situasjoner

Noen eide en forretning eller et firma før man ble gift, mens andre har etablert eller startet firma mens man er gift.

De største problemene kommer i de sakene der man eier et firma før man gifter seg. man skal da gjerne foreta såkalt skjevdeling. Det kan også hende at man har arvet i løpet av ekteskapet. Både det man hadde før man giftet seg og det man har arvet under ekteskapet er gjenstand for skjevdeling. Det er her ekteskapsloven § 59 som regulerer dette. Les mer om skilsmisse her.

Spørsmålet er dermed store verdier kan «klart føres tilbake til» den næringsvirksomheten som ektefellen eide ved ekteskapsinngåelsen?

Det er viktig å være klar over at dette er en verdiregel og ikke en gjenstandsregel. Det betyr at det er verdien av firmaet eller butikken man kan holde utenfor skiftet og ikke selve firmaet som sådan. Mange blander dette sammen og det gjør til og med enkelte advokater.

Vurderer du skilsmisse?

Hvis du eller din ektefelle ikke ønsker å fortsette samlivet er det naturlig at dere flytter i fra hverandre. Har dere bestemt dere, bør dere ta ut separasjon å få separasjonsbevilling. Da vil dere få avgjort flere viktige spørsmål, blant annet om hvem som skal ha bruksrett til boligen, barnebidrag osv.

Skilsmisse får du via fylkesmannen

Separasjon gir deg også rett til å kreve deling av boet, og skilsmisse etter kortere tid enn ved et samlivsbrudd. Er dere enige om å søke separasjon er det enkleste å underskrive en felles begjæring og sende den til Fylkesmannen.no. En slik begjæring settes opp på et eget skjema. Her finner du dette skjemaet.

Etter ett år kan dere sende inn begjæring om skilsmisse til fylkesmannen. I tillegg til søknaden må du sende inn vigselsattest. Har du ikke vigselsattesten lenger kan du få en ny hos Skatteetaten.  Separasjonsbevilling som gis av fylkesmannen, dåpsattest/navneattest hvis du ønsker å skifte navn, og til slutt adskillelseserklæring. Det siste er en bekreftelse fra to vitner om at dere har bodd adskilt i separasjonstiden. Skilsmissen er ikke endelig før klagefristen er utløpt, og det tar ca. 3 uker. Det er vanlig at partene frafaller klageretten, slik at bevillingen blir endelig når vedtaket foreligger.

I tvil? Søk rådgivning først

Familievernkontoret  kan hjelpe deg med å løse konflikter i ekteskapet gjennom ekteparterapi og familieterapi.

Til hvert familievernkontor er det tilknyttet lege, sosionom, psykolog og psykiater. Noen kontorer har også kontakt med jurist og prest. Disse kontorene drives av fylket, kommunen eller bispedømmet. Kontoret kan kontaktes direkte uten henvisning, og all hjelp og veiledning er gratis.

Barn? Mekling er påkrevet

Det første du gjør dersom du ønsker å skille deg og har barn er å søke om mekling. Dette gjør du før du tar ut separasjon. Er barna over 16 år, faller kravet om mekling vekk. Fylkesmannen har ansvaret for meklingen i fylket. Han eller hun godkjenner hvem som kan være mekler og gir meklingsbevilgning. Formålet med meklingen er å komme frem til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten og hvor barnet skal bo. Avtalen skal legge vekt på hva som er barnets beste og de økonomiske konsekvensene. Dere har plikt til å forsørge barna etter evne, og størrelsen på barnebidraget kan avtales. Blir dere ikke enige har NAV utarbeidet prosentsatser for hvor stort bidraget skal være.

Meklingsattest

Hva med firmaet ved skilsmisse?

Driver firma sammen med skal skilles?

Veldig mange av de sakene vi har gjelder personer der en eller begge ektefellene driver et firma. Firmaene kan være store eller små. Det kan være et enkeltmannsforetak eller et stort firma med flere hundre ansatte. Det kan også være snakk om at en av partene eier en større eller mindre aksjepost eller eierandel i et selskap. Veldig mange tenker ikke over at dette er en del av formuen som skal deles ved en skilsmisse.

Hvilke lover og regler gjelder når dere har skilt dere?

Lovens formelle utgangspunkt er at formuen skal likedeles ved skilsmisser. Dette gjelder også de firmaene ektefellene eier. Vi har hatt flere saker der en av ektefellene eier firma verdt over 100 millioner kroner. Dette kan ofte være det største aktivaet hos ektefellene og temaet er derfor svært viktig for mange. Ofte verdt mer enn bolig og bil og båter.

Ofte vil ektefeller også være sameiere i firmaet ved at begge har vært med på å bygge opp firmaet gjennom mange år. Det kan f.eks. være at mannen har brukt all sin tid på å bygge opp firmaet, mens ektefellen har tatt seg av regnskapet og andre sider av driften.

Ektefellers underholdsplikt

Visste du at ektefeller har en underholdsplikt overfor hverandre? Prinsippet etter norsk rett har lenge vært at ektefellene har plikt til å bidra til “familiens underhold”, og hver av partene plikter å gjøre dette etter “evne”.

I dag er dette prinsippet blitt noe modernisert. Grunnregelen etter ekteskapsloven § 38 er likevel fortsatt at ektefellene sammen har “ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov”. Ektefellenes “felles behov” vil typisk være større investeringer i bolig og dekning av løpende forbruksutgifter.

Hvem har ansvaret for gjeld ved ekteskapets opphør?

Som ektefeller er dere økonomisk selvstendige. Det betyr at dere fritt kan bruke penger, selge eiendeler, pantsette m.v. Denne økonomiske selvstendigheten omfatter også stiftelse av gjeld.

Hva vil det si for ektefeller med gjeld?

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre. Dette betyr at du for eksempel ikke er ansvarlig for din ektefelles studiegjeld. Tilsvarende gjelder dette for en ektefelle som pådrar seg spillegjeld. Han eller hun er alene ansvarlig for tilbakebetalingen av gjelden.

Felles gjeld

Lån som er tatt opp i fellesskap er dere begge ansvarlige for overfor banken. Dette kalles solidaransvar. For at lånet skal være tatt opp i fellesskap kreves det at begge har forpliktet seg overfor kreditor. Dette skjer typisk ved at begge skriver under på lånedokumentene.

Hvem er formelt ansvarlig overfor kreditor?

Det skilles mellom gjeldsansvar utad og gjeldsansvar innad. Gjeldsansvar utad er en betegnelse på den ansvarlige for gjeld overfor kreditor. Gjeldsansvar innad er en betegnelse på hvem av ektefellene som er internt ansvarlig for gjeld. I noen tilfeller kan gjeldsansvaret utad og innad være forskjellig. Det praktiske eksemplet er at den ene ektefellen har signert lånedokumenetene. Han er således alene ansvarlig utad. Den andre ektefellen kan likevel være ansvarlig for gjeld innad mellom ektefellene. For at en ektefelle skal bli ansvarlig innad for lånet kreves det et rettsgrunnlag, eksempelvis avtale eller lovhjemmel.

 

Ansvaret for gjeld innad er ofte avhengig av avtale

Det finnes ikke så mange lovbestemmelser som regulerer gjeldsansvaret innad. Det vanlige er derfor at en ektefelle blir innad ansvarlig for gjelden på avtalemessig grunnlag. For at dette skal skje kreves det konkrete indikasjoner på at ektefellene har ment å forplikte seg. Det er ikke tilstrekkelig til å bli forpliktet at den som har tatt opp lånet har gjort det for familiens beste. Viktige momenter i vurderingen er:

  • graden av fellesskap rundt låneopptaket
  • hvorvidt ektefellene var enige
  • årsaken til at bare den ene stod ansvarlig utad
  • om tilbakebetalingen av lånet var basert på begge parters innsats.

Ektepakt kan settes ut av kraft dersom den ene parten kommer urimelig ut

Ektefeller har adgang til å inngå avtale om formuesordningen. En slik avtale kalles ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må ekteskapslovens formregler være overholdt. Ektepakter binder ikke bare ektefellene, men også arvingene.

Urimelig ektepakt?

En ektepakt som vil virke ”urimelig overfor en av partene” kan settes helt eller delvis ut av kraft, jf. ekteskapsloven § 46 annet ledd. Istedenfor å sette en urimelig ektepakt til side har domstolene adgang til å bestemme at den ektefellen som blir dårlig stilt har krav på å bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 46 andre ledd andre punktum.

Fikk medhold i at ektepakt var “urimelig”

I en sak som var oppe for Sør-Trøndelag tingrett var spørsmålet om en ektepakt kunne settes helt eller delvis til side som følge av at ektepakten var ”urimelig overfor en av partene”. I den aktuelle ektepakten var det inngått avtale om at ektefellene skulle ha fullstendig særeie. Senere var hele formuen til den ene ektefellen blitt overført til den andre. Et oppgjør i henhold til ektepakten ville lede til at den ene ektefellen ville bli stående på bar bakke, mens den andre ektefellen fikk 9 millioner.

Bakgrunnen for opprettelsen av ektepakten var at den ene ektefellen ønsket å gjøre sønnen arveløs. Ektefellen trodde ikke at skilsmisse ville komme til å bli aktuelt, og så derfor for seg at ektepakten bare ville få betydning ved hans død. Ett år etter opprettelsen av ektepakten krevde imidlertid den andre ektefellen skilsmisse.

Ektepakten måtte settes til side

Sør-Trøndelag tingrett uttalte at hvorvidt ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd berodde på en helhetsvurdering. I denne helhetsvurderingen ble det blant annet vektlagt at ektefellen som hadde opprettet ektepakten arbeidet som advokat. At han var den som ville bli dårlig stilt etter ektepakten burde han derfor ha forutsett. Dette talte mot å sette ektepakten til side.

At formålet med ektepakten var å omgå arvereglene talte også mot å sette ektepakten til side. At mannen hadde vært i en rettslig tvist med sin tidligere kone talte også mot lemping av ektepakten. På tross av dette kom tingretten frem til at ektepakten ville virke ”urimelig” overfor ektefellen, og at den dermed måtte settes til side. Resultatet av å gjøre ektepakten gjeldende fremstod etter rettens syn som så urettferdig at den måtte settes ut av kraft.

Dersom du har spørsmål vedrørende ektepakter, ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Skjevdeling ved skilsmisse – hva er det?

Ved opphør av et ekteskap har formuesordningen ektefellene velger ofte stor betydning for det økonomiske oppgjøret.

Felleseie og særeie

Det finnes to ulike typer formuesordninger, felleseie og særeie. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av ekteskap. Felleseie innebærer at nettoformue skal deles likt mellom ektefellene på et skifte. Særeie innebærer derimot at formuen ikke skal deles, men at hver av ektefellene beholder sine egne eiendeler og hver sin gjeld. Det skjer med andre ord et oppgjør etter eiendomsgrensene. Ved deling av felleseiet er hovedregelen likedeling mellom ektefellene. Fra denne hovedregelen gjelder det imidlertid viktige unntak, som innebærer at ektefellene kan holde visse verdier utenfor delingsgrunnlaget. Ett viktig unntak er regelen om skjevdeling.

Regelen om skjevdeling

Regelen om skjevdeling er angitt i ekteskapslovens § 59. Bestemmelsen angir at skjevdelingskrav er betinget av at den ene ektefellen enten har hatt midler da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. I tillegg kreves det at det finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en eller flere av disse postene.

Skjevdelingskrav

Verdier en ektefelle kan holde utenfor delingsoppgjøret som følge av skjevdelingskrav kan være av stor økonomisk verdi. For eksempel vil en ektefelle som eide en bolig før ekteskapets inngåelse kunne holde hele verdien av boligen utenfor delingsoppjøret.

Det at formuen må kunne føres tilbake til midlene ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, mottatt arv eller gave leder noen ganger til bevisproblemer. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor de opprinnelige eiendelene er blitt byttet ut, eller midlene er blitt blandet med likedelingsmidler.

Skjevdelingsmidler

Kravet til at verdien av skjevdelingsmidlene må være i behold på skiftetidspunktet leder til at skjevdelingsmidler som er gått til forbruk ikke omfattes av regelen.

Det følger av rettspraksis at skjevdelingsmidler som er blitt benyttet til nedbetaling av gjeld kan danne grunnlag for skjevdelingskrav. Hvorvidt dette er tilfellet beror på hva slags type lån det dreier seg om. Dersom lånet finansierte kjøp av bolig vil det fremdeles være i behold, og skjevdelingsmidlene som er gått til nedbetaling av gjelden kan holdes utenfor skiftet. Hvor det derimot er tale om et forbrukslån, vil ikke nedbetalingen av dette med arvemidler gi grunnlag for skjevdeling.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring