Skjevdeling ved skilsmisse – hva er det?

Ved opphør av et ekteskap har formuesordningen ektefellene velger ofte stor betydning for det økonomiske oppgjøret. Det finnes to ulike typer formuesordninger, felleseie og særeie. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av ekteskap. Felleseie innebærer at nettoformue skal deles likt mellom ektefellene på et skifte. Særeie innebærer derimot at formuen ikke skal deles, men at hver av ektefellene beholder sine egne eiendeler og hver sin gjeld. Det skjer med andre ord et oppgjør etter eiendomsgrensene. Ved deling av felleseiet er hovedregelen likedeling mellom ektefellene. Fra denne hovedregelen gjelder det imidlertid viktige unntak, som innebærer at ektefellene kan holde visse verdier utenfor delingsgrunnlaget. Ett viktig unntak er regelen om skjevdeling.

Regelen om skjevdeling

Regelen om skjevdeling er angitt i ekteskapslovens § 59. Bestemmelsen angir at skjevdelingskrav er betinget av at den ene ektefellen enten har hatt midler da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. I tillegg kreves det at det finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en eller flere av disse postene.

Skjevdelingskrav

Verdier en ektefelle kan holde utenfor delingsoppgjøret som følge av skjevdelingskrav kan være av stor økonomisk verdi. For eksempel vil en ektefelle som eide en bolig før ekteskapets inngåelse kunne holde hele verdien av boligen utenfor delingsoppjøret.

Det at formuen må kunne føres tilbake til midlene ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, mottatt arv eller gave leder noen ganger til bevisproblemer. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor de opprinnelige eiendelene er blitt byttet ut, eller midlene er blitt blandet med likedelingsmidler.

Skjevdelingsmidler

Kravet til at verdien av skjevdelingsmidlene må være i behold på skiftetidspunktet leder til at skjevdelingsmidler som er gått til forbruk ikke omfattes av regelen.

Det følger av rettspraksis at skjevdelingsmidler som er blitt benyttet til nedbetaling av gjeld kan danne grunnlag for skjevdelingskrav. Hvorvidt dette er tilfellet beror på hva slags type lån det dreier seg om. Dersom lånet finansierte kjøp av bolig vil det fremdeles være i behold, og skjevdelingsmidlene som er gått til nedbetaling av gjelden kan holdes utenfor skiftet. Hvor det derimot er tale om et forbrukslån, vil ikke nedbetalingen av dette med arvemidler gi grunnlag for skjevdeling.

Har du spørsmål angående skjevdeling? 

Kontakt Osloadvokatene
Ved advokat Kristoffer Dalvang

epost:dalvang@advokat.no eller på telefon 922 65 960

Relaterte saker:

Ektefellers underholdsplikt
Urimelig ektepakt