Vedlikeholdsplikt for felles privatvei

Et stadig omdiskutert tema som kan skape konflikt er vedlikehold og drift av privateid vei som benyttes av flere. Disse veiene kan fungere som fremkomst til hytter, boliger eller tomter. Det kan være få deleiere eller mange – problemene er som regel de samme. Hvordan skal kostnadene fordeles? Hvem er ansvarlig for arbeidet som må gjøres på veien? Hvem må tette hullene etter kraftig nedbør?

veirett, høy hekk, arealavvik, tre, gjerde mot nabo, åsetesrett, eiendomsskatt

Hva er en vedlikeholdsplikt?

Det å eie en vei fører også med seg noen plikter – vedlikeholdsplikten. Mange er ikke klar over at det er et felles ansvar at veien ikke forfaller eller at kvaliteten blir så dårlig at den ikke kan bli brukt til det formål den er ment for. Det kan da oppstå konflikter ved hvem som skal dekke kostnadene og arbeidet som må gjøres for å vedlikeholde veien.

Hva sier loven?

Veiloven sier at alle eiere og brukere av private veier har et ansvar om å holde veien i “forsvarlig og brukbar” stand. Det er ikke en generell standar for hva som er “forsvarlig og brukbar” stand. Det vil selv om være nærliggende å tenke at veien må være i en slik stand at den kan bli brukt til sitt formål. Er formålet å frakte tungtransport som tømmer eller annen gårdsdrift, må veien være i stand til det. Det vil derfor kreve mer for at veien da skal være i “forsvarlig og brukbar” stand, enn ved om veien for eksempel bare er tiltenkt for gående eller syklende.

Hvordan skal vedlikeholdsutgiftene fordeles?

Hvordan vedlikeholdsutgiftene – både i kostnader og arbeid – skal fordeles med utgangspunkt i den enkelte eiers nytteverdi av veien. Nytteverdien er hvor mye en eier bruker veien, eller med andre ord hvor mye nytte en eier har av veien. Nytteverdien vil variere ut fra hvor mye en bruker veien, hvor omfattende og til hvilket bruk.

Arbeidsgivers ansvar ved arbeidsulykker

Arbeidsgivere har et kontinuerlig ansvar for å sikre et trygt arbeidsmiljø. På tross av dette kan arbeidsulykker likevel inntre. I denne artikkelen vil du få oversikt over hva du som arbeidsgiver må gjøre dersom det inntrer en arbeidsulykke.

ekspropriere, arbeidsulykker

Hva er en arbeidsulykke?

Det fremgår av folketrygdloven at en arbeidsulykke er “en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid”.

Dersom det inntrer en arbeidsulykke er du som arbeidsgiver pålagt å melde ulykken til Arbeidstilsynet. Ved alvorlig personskade eller dødsfall må ulykken også meldes inn til nærmeste politimyndighet.

Dette må du gjøre

Når en arbeidsulykke inntreffer må du som arbeidsgiver kontakte nødetatene for å sikre assistanse på ulykkesstedet. Deretter er det viktig å sikre ulykkesstedet for å hindre ytterligere skader og bevare bevis.

Etter en arbeidsulykke er det viktig å følge opp skadelidte, kollegaer og vitner, samtidig som man sørger for at alle involverte parter får nødvendig hjelp og omsorg. En del av denne prosessen er også å klarlegge hendelsesforløpet, da dette kan gi verdifull informasjon for etterfølgende undersøkelser og rapporter.

Ekspropriasjon av private aktører

For at et prosjekt skal kunne gjennomføres er det avgjørende at eiendommen er tilknyttet infrastruktur som vei, vann- og avløp. En eiendomsutvikler kan i enkelte tilfeller ekspropriere rettigheter og areal for å sikre gjennomføring av et prosjekt.

ekspropriere

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon innebærer at man blir tvunget til å gi fra seg eiendomsrett eller andre rettigheter mot full erstatning. Det vanligste er at det er stat, fylkeskommunen eller kommunen som gjennomfører ekspropriasjon. Ekspropriasjon kan imidlertid også gjennomføres av private aktører.

Plan- og bygningsloven § 16-5 gir private adgang til å ekspropriere grunn eller rettigheter for å sikre adkomst, avløpsanlegg, fellesareal og parkbelte i industriområde. Vilkåret for dette er at kommunestyret samtykker til det. Dersom vilkårene for ekspropriasjon er oppfylt, fatter kommunestyret ekspropriasjonsvedtak som gir utvikler rett til å ekspropriere areal eller rettigheter. Utvikleren kan da gjennomføre ekspropriasjonsprosessen i egen regi, uten at det er kommunen selv som må ekspropriere med et etterfølgende salg til utvikleren.

Er skader på hjemmekontor å anse som yrkesskade?

Nylig behandlet lagmannsretten en sak om en kvinne som tråkket over på hjemmekontor. Spørsmålet i saken var om skaden kunne anses for å ha oppstått mens kvinnen var “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”.

hjemmekontor

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en kvinne som tråkket over på hjemmekontor mens hun var på vei for å spise lunsj i hagen. Som følge av overtråkket ble hun 50 % arbeidsufør.

Yrkesskade

Det fremgår av folketrygdloven § 13-6 (2) at yrkesskadebegrepet omfatter skader og sykdommer som oppstår mens arbeidstakeren “er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”. Dersom du har fått en yrkesskade kan du ha krav på yrkesskadeerstatning. Erstatningen skal dekke påførte og fremtidige utgifter, tapt arbeidsevne i hjemmet, inntektstap og menerstatning.

Lagmannsrettens vurdering

Regjeringsadvokaten anførte på vegne av NAV at skaden hadde en nærmere tilknytning til kvinnens private sfære enn til selve arbeidet. Advokaten mente således at en lunsjpause på hjemmekontor ikke kan likestilles med en lunsjpause på arbeidsstedet. Lagmannsretten var ikke enig med regjeringsadvokaten. Lagmannsretten mente at en matpause er en naturlig del av arbeidsdagen. Kvinnen fikk derfor medhold, og ble tilkjent yrkesskadeerstatning.

Arv av pensjon

Hva skjer med oppspart pensjon når du dør? Med noen pensjonsordninger arver de etterlatte opp til flere millioner.

pensjon

Pensjon

Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold og eventuell privat sparing. Hva som skjer med pensjonen din ved dødsfall avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.

Pensjonsordninger som arves er egen pensjonskonto, pensjonskapitalbevis og egen sparing, som for eksempel IPS. Pensjonsordninger som ikke arves er NAV/folketrygd, ytelsespensjon/Statens pensjonskasse, avtalefestet pensjon og fripolise.

Pensjon gjennom arbeidsforhold

De to vanligste pensjonsordningene gjennom arbeidsforhold er ytelsespensjon og innskuddspensjon. Ytelsespensjon har man hvis man jobber i offentlig sektor, mens innskuddspensjon er det klart vanligste for ansatte i privat næringsliv.

Dersom den avdøde har hatt ytelsespensjon, er det ingen som arver denne. Ektefellen kan ha krav på ektefellepensjon, eller barna kan ha krav på barnepensjon, men dette avhenger av en rekke ulike faktorer og utgjør normalt mindre beløp. For innskuddspensjon er det annerledes. Hvis man ikke skulle få glede av innskuddspensjonen selv, vil den gå i arv. Gjennom et langt arbeidsliv kan dette bli mange millioner.

Hva skjer med pensjonsoppsparing ved samlivsbrudd?

I enkelte tilfeller vil din tidigere ektefelle ha krav på halvparten av det du trodde du hadde spart opp til egen pensjon. Det er derfor viktig at du kjenner til hvilke regler som gjelder ved samlivsbrudd, slik at du kan innrette sparingen din deretter.

pensjonsoppsparing, samlivsbrudd

Samboere eller ektefeller?

Ved samlivsbrudd mellom samboere gjelder det ingen regler om felleseie og formuesdeling. For samboere er derfor utgangspunktet at all egen sparing til pensjon er den enkeltes. For ektefeller er det annerledes. Da kan din tidligere ektefelle i enkelte tilfeller ha krav på halvparten av det du trodde du hadde spart opp til egen pensjon.

Hva skjer med pensjonsoppsparing ved samlivsbrudd?

For ektefeller skal all egen sparing til pensjon deles ved skilsmisse. Det betyr at den tidligere ektefellen din som hovedregel vil ha krav på halvparten av egen oppspart pensjon. Eksempler på slike midler er sparing til pensjon på en aksjesparekonto eller en fondskonto.

Pensjonskapital opparbeidet gjennom arbeidsgiver, pensjon fra folketrygden og sparing i IPS-ordning skal holdes utenfor delingen ved en skilsmisse. Slike former for pensjonsoppsparing er dermed ikke gjenstand for deling ved et samlivsbrudd.

Særeie

Ektefeller kan inngå avtale om pensjonssparing. Et typisk eksempel hvor dette vil være aktuelt er dersom den ene ektefellen er hjemmeværende for å ivareta felles barn. Da vil vedkommende få dårlige pensjonsrettigheter i fremtiden. I et slikt tilfelle kan man sette av penger til den hjemmeværende ektefellens pensjon, og bestemme at dette skal være hennes særeie.

Arv mellom samboere

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. I mange tilfeller må man derfor opprette testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Ingen felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har krav på arv av hverandre. Arveretten utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2023 tilsvarer 474 480 kr. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett etter hverandre. I slike tilfeller vil arven gå til avdødes barn, foreldre, søsken eller øvrige familie.

Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn må opprette testament for å sikre hverandre arv. Samboere med felles barn kan også gjennom testament øke arveretten utover 4 G. Hvor mye man kan råde over ved testament avhenger av om man etterlater seg livsarvinger. Dette kan du lese mer om her.

Samboere sin rett til å sitte i uskifte

Samboere som har, har hatt eller venter barn har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Å sitte i uskiftet bo innebærer at den lengstlevende tar over eiendelene til avdøde, og at man venter med å gjennomføre arveoppgjøret til vedkommende også dør.

Skifteretten gjelder ikke øvrige verdier, herunder bankinnskudd og verdipapirer. Disse verdiene kan barna kreve å få utbetalt straks. Dersom lengstlevende samboer skal sitte med disse verdiene til vedkommende faller fra, må dette fastsettes i testament. Alternativt kan barna samtykke til en slik utvidet uskifterett.

Vedlikeholdsplikt for trær på din eiendom

Hovedregelen er at eieren av treet er ansvarlig for at et tre som vokser på egen eiendom er sunt og ikke utgjør en trussel for omstendighetene. Dersom det oppstår en skade vil også eier bli ansvarlig for denne. Innunder dette ansvaret ligger grunneier sin vedlikeholdsplikt.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon

En eier er ansvarlig for nødvendig vedlikehold og at treet ikke skader andre, eller andre sin eiendom. Eieren av treet er ansvarlig for en potensiell skade, men du må ikke alltid selv stå alene om de økonomiske utgiftene. Din forsikring kan dekke noe – men ikke alltid alt.

Skade på nærliggende boliger

Din boligforsikring vil dekke kostnadene dersom et tre på din eiendom faller ned på huset til naboen. Du som eier av treet trenger bare å betale forsikringens egenandel. Dette forutsetter at du oppfyller dine forsikringsvilkår.

Dersom din oppførsel strider med forsikringsvilkårene i din avtale, må du dekke kostnadene selv. En slik situasjon kan være om du med vilje velter et tre over naboens hus – selv om dette svært sjeldent er tilfelle. Du vil også kunne bli stående ansvarlig dersom du vet at treet enten er sykt, veldig gammelt eller at det på annen måte utgjør en fare for å påføre andre skade.

Skade på person og/eller løsøre

Boligforsikringen din vil bare dekke skade som er påført naboens eiendom eller bolig. Boligforsikringen vil ikke dekke en eventuell skade på personer og/eller løsøre.

Hva er et varsel etter arbeidsmiljøloven?

Nylig ble det avsagt en Høyesterettsdom som avklarer hva som menes med et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

fusk på eksamen, mobbing, uføretrygd, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt, voldsoffererstatning, egenmelding, sykepenger, permittering, arveoppgjøret, overtidsarbeid, forloddskrav, hjemmekontor, skilsmissefellen, varsel

Bakgrunnen for saken

Saken handlet om en tillitsvalgt som bistod en arbeidskollega i et møte med en HR-ansvarlig, hvor kollegaen ble ilagt en muntlig advarsel. Dagen etter sendte den tillitsvalgte en e-post til en leder i bedriften, hvor vedkommende kritiserte den HR-ansvarliges opptreden i møtet. Spørsmålet i saken var om denne e-posten var et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Hva er et varsel?

Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 2 A-1 at en arbeidstaker “har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet”. Loven har ingen nærmere definisjon av uttrykket “å varsle”. Det er imidlertid klart at det kreves noe mer enn å si i fra. Loven stiller ingen krav til varselets form. Det kan derfor varsles både skriftlig og muntlig, og i hvilken som helst sammenheng. Det er heller ikke noe krav om at arbeidstakeren må kunne bevise at det er noe hold i det som det varsles om. Av dette følger det at det må foretas en nærmere tolkning av ytringen arbeidstakeren har fremsatt, for å avgjøre om det er tale om et varsel etter arbeidsmiljøloven.

Høyesterett uttalte at det avgjørende er om det for arbeidsgiveren er “rimelig grunn til å oppfatte” ytringen som et varsel om kritikkverdige forhold i virksomheten. Kritikkverdige forhold er forhold som strider mot rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer det er bred oppslutning om i samfunnet.

Høyesteretts vurdering

E-posten uttrykte mer enn at den tillitsvalgte var uenig i bedriftens advarsel til kollegaen. E-posten beskrev en oppførsel som var i strid med en regel i bedriftens arbeidsreglement om hensynsfull og korrekt opptreden. For Høyesterett var det derfor klart at e-posten var et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Forbrukerkjøpsloven: Kan ikke lenger selge “som den er”

Tidligere har man kunnet selge produkter som reguleres av forbrukerkjøpsloven “som den er”. Dette har vært en mulighet for selger til å frasi seg ansvar for skjulte feil og mangler. Ved lovendringen som trer i kraft 1. januar 2024 kan man imidlertid ikke lenger selge en vare “som den er”.

Reglene om at varer selges “som den er”

Lovendringen medfører at det ikke lenger er lov å selge en vare “som den er”, eller å ta generelle forbehold om varens egenskaper. Etter lovendringen må det ved avtaleinngåelsen spesifikt opplyses om at en bestemt egenskap ved produktet avviker fra lovens krav. Videre må forbruker uttrykkelig og særskilt akseptere dette avviket. Selger kan følgelig ikke lenger frasi seg ansvaret for skjulte feil og mangler.

Hva har endringen å si for deg?

Som en forbruker kan en føle seg maktesløs dersom en oppdager feil. Lovendringen styrker imidlertid forbrukerens (kjøperens) rettigheter. Kravene vil gjøre at det stilles høyere krav til selger om å gi riktig informasjon i forkant av kjøpet.

Skjerping av selger-ansvaret

I tillegg til at varen ikke lenger kan selges “som den er”, vil selgeren få et mer omfattende ansvar. Etter lovendringen skal feil som oppdages inntil to år etter kjøpet, anses for å være til stedet da produktet ble kjøpt. Endringen gjør at selgeren må dokumentere at feilen ikke var til stedet på kjøpstidspunktet eller skyldes forhold før salget. Endringene i forbrukerkjøpsloven innebærer derfor en betydelig styrkning av rettighetene til kjøper.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i tvister om kjøpsrett. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring