Advokat Heidi Kristin Åsvang

Har du blitt nektet å bruke en vei du alltid har brukt? Vi kan hjelpe deg med å finne ut hvem som har rett til å bruke veien.

Heidi Kristin Åsvang
Advokat / Partner

Dette hjelper vi deg med

Dersom du ikke eier en vei, må du ha en veirett for å bruke den. En veirett er enkelt forklart en servitutt, altså en rettighet som ligger til en fast eiendom. Veiretten er som oftest basert på en avtale, men kan også ha sitt opphav fra hevd.

  • Avtalt veirett
  • Hevdet veirett
  • Fraskilte tomter
  • Tinglysing
  • Personlig veirett
  • Bruk av veiretten
  • Overføring av veirett
  • Salg av veirett

Grunnlag for å stifte veirett

Det finnes to grunnlag for å stifte en veirett. De fleste veiretter har sitt grunnlag i avtaler. Det andre grunnlaget er hevd. Innholdet av veiretten er også av interesse for å finne ut av hva din veirett omfatter. I noen tilfeller er det rett til å gå, i andre til å kjøre bil. Men kan du kjøre lastebil på vei du rett til å kjøre bil på? Dette avhenger av en tolkning av veiretten.

Er det inngått avtale om veirett?

En avtale om veirett er vanligvis en skriftlig avtale. I slike tilfeller er det sjeldent noe tvil om det er inngått en avtale. Problemet oppstår gjerne ved muntlige avtaler eller annen bruk som eieren stilltiende har akseptert. I norsk rett er muntlige avtaler like bindende som skriftlige og det er helt klart at det kan inngås avtaler gjennom blant annet stilltiende aksept, eller såkalt konkludent atferd. Vurderingen av om det er inngått en avtale er komplisert og vil bero på en rekke faktorer i den konkrete situasjonen.

Hva omfatter veiretten min?

Dersom din tippoldefar hadde rett til å kjøre med hest og kjerre på veien for 100 år siden, har du nå rett til å kjøre bil på samme veien? Ofte kommer spørsmålet om hvem som kan bruke veiretten, og på hvilken måte. Utgangspunktet er at partene selv avtaler slike problemer seg i mellom. Dersom det ikke er avtalt er lovens kravs at hverken eieren eller brukeren av veirett må bruke denne retten på en slik måte at den er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre.

Veirett for fraskilte tomter

Dersom en eiendom deles opp eller fraskiller enkelte tomter, oppstår gjerne spørsmålet om de veirett for de fraskilte tomtene. Vil disse tomtene ha veirett på lik linje med den fradelte tomten? På den ene siden har parsellene behov for vei til og fra tomten, mens på den andre siden har eieren av veien behov for at bruken ikke blir urimelig eller unødvendig stor. 

 

Hovedregelen ble slått fast av Høyesterett i 2015. Det kan gis veirett til fradelte tomter så lenge dette ikke føre til en urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for eieren av veien.

Hvordan gå frem i forhold til loven om veirett

1

Uenighet ved veirett

Har det oppstått uenigheter om en vei og hvem som har rettigheter til å bruke den?

2

Blir du nektet å bruke veien?

Dersom du ikke eier en vei, må du ha en veirett for å bruke den. En veirett er en rettighet som ligger til en fast eiendom, og er ofte basert på en avtale, men kan også ha sitt opphav fra hevd.

3

Hvem har bruksrett?

Har du blitt nektet å bruke en vei du alltid har brukt? Vi kan hjelpe deg med å finne ut hvem som har rett til å bruke veien.

4

Ta kontakt med en advokat

Våre advokater er spesialister på veirett og kan bistå deg i rettighetene ved bruk av vei.

Saker vi kan hjelpe deg med

Avtalt veirett

Dette er det vanligste grunnlaget for veirett i Norge. Partene kan selv bestemme hvem retten skal gjelde for og hvor omfattende veiretten skal være.

Hevdet veirett

Dersom du eller noen før deg har brukt veien som om dere var eiere i 20 år, har dere i utgangspunktet hevdet veirett. Hevdsloven stiller øvrige krav til blant annet god tro. Du vil ikke hevde veirett dersom du vet at du ikke eier en slik rett.

Fraskilte tomter

Fraskilte tomter kan som hovedregel gis veirett av den eiendom de ble fraskilt fra så lenge den samlede bruken ikke blir urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den som eier veien.

Tinglysing

Du både kan og bør tinglyse veiretten din. Både veiretten som ligger til eiendommen din eller deg personlig kan tinglyses. Vi hjelper deg med tinglysning.

Personlig veirett

En veirett ligger vanligvis til eiendommen for å oppfylle et manglende behov eiendommen har. Veiretten kan også ligge til privatpersoner og andre juridiske personer.

Bruk av veiretten

Hverken eieren av veien eller veiretten må bruke denne retten slik at den er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for den andre parten.

Overføring av veirett

I utgangspunktet vil det bero på en tolkning av avtalen om veiretten kan overføres til andre. Her vil det blant annet være av interesse om veiretten ligger til en eiendom eller en person.

Salg av veirett

Rettighetshaveren kan i utgangspunktet selge veiretten til hvem han vil. Rettighetshaver kan derimot ikke selge en veirett som ligger til en fast eiendom uten å også selge den faste eiendommen.

Er du usikker på om du har en sak?

Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Fyll ut kontaktskjema

Vi lever av fornøyde klienter

Les sakene vi har vunnet for våre klienter

  • Veirett over naboens eiendom

    Partene i saken var to naboer som var uenige om bruksrett til en vei. Klageren var den innerste eiendommen. Klager reiste sak da naboen bygget en utebod som delvis stengte for området der klager mener å ha veirett. Klager anførte at hennes eiendom hadde bruksrett på veien som gikk over naboens tomt. Naboen var uenig med klager.

    Partene var enige om at klager hadde gangrett over naboens eiendommen. Dette var den eneste adgangen til eiendommen. Partene var derimot uenige om klageren hadde rett til å bruke veien til nyttekjøring.

    Naboen hevdet at dersom klageren hadde en veirett til eiendommen hadde denne retten falt bort da naboen overtok eiendommen, siden veiretten ikke var tinglyst eller hadde rettsvern. Utgangspunktet er at rettigheter som har hevdet rettsvern ikke faller bort ved ny eier av eiendommen, jf. tinglysingsloven § 21 andre ledd. Lagmannsretten konkluderte med at veiretten ikke hadde falt bort som følge av at eiendommen hadde skiftet eier. Veiretten var brukt sammenhengende fra 1949 til 2005 uten innsigelser. Det ble først anført at det ikke fantes en veirett i 2017. Klagerens eiendom hadde derfor hevdet rettsvern mot ekstingvering for veiretten.

  • Osloadvokatene vant tvist om veirett

    Grunneier søkte bistand hos Osloadvokatene etter at det hadde oppstått tvist om en veirett som gikk over hans eiendom. Vår klient opplevde store ulemper ved at veien gikk der den gikk og ønsket å flytte veien, men naboen motsatte seg flyttingen.

    Veien ble ikke bare brukt av naboen, men også av turgåere og andre som ikke hadde veirett. Dette førte til mye mer trafikk enn det som var tanken da veiretten ble gitt. Trafikken hadde gått utover gårdsdriften til grunneieren. I tillegg var det begått flere innbrudd i fjøset til grunneieren. Sauene var blitt sluppet ut og hesten fikk manken klippet av. For grunneieren var situasjonen blitt så uholdbar at han så seg nødt til å flytte veien.

    Partene ble ikke enige og saken endte til slutt i tingretten. Dommeren var enig med Osloadvokatene og grunneieren i at det innebar langt større ulemper ved å beholde veien som den var enn ved omlegging av veien. Naboen måtte derfor godta at grunneieren la om veien slik at turgåere og andre i mindre grad ville benytte den, til tross for at dette medførte at hun ikke lenger kunne bruke grunneierens tomt som snuplass.

    Vår klient hadde også rettshjelpdekning gjennom sin forsikringsavtale og fikk dekket kostandene til advokat gjennom forsikringsavtalen.

  • Hadde veirett frem til hytta

    Eieren av en privat vei ønsket å hindre flere hytteeiere fra å bruke veien som adkomst til deres respektive eiendommer. Grunneieren hadde ganske nylig overtatt eiendommen. Tidligere eier hadde aldri hatt noen innsigelse mot at hytteeierne brukte veien til og fra hyttene sine. Hytteeierne mente at de hadde veirett over eiendommen hennes.

    Den omtvistede veien gikk gjennom tunet til grunneieren. Derfor mente hun at det var til sjenanse for henne at hytteeierne hadde veirett med bil. Det var imidlertid klart at hytteeierne hadde kjørt på veien i minst 40-50 år. Dette var også den eneste adkomstveien til hyttene deres.

    Lagmannsretten var enig med hytteeierne og bekreftet at hytteeierne hadde veirett med bil frem til sine respektive eiendommer. Lagmannsretten fant imidlertid ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om veiretten hadde grunnlag i hevd eller alders tids bruk. Lagmannsretten mente at veiretten hadde grunnlag i en stilltiende avtale mellom den tidligere grunneieren og eierne av hyttene.

  • Kollisjon av veiretter

    Hytteeierne hadde inngått festekontrakter med staten. I kontraktene stod det at det var forbudt å opparbeide vei uten bortfesters samtykke. Det stod imidlertid ingenting om retten til å benytte seg av de veier som allerede lå der. Retten la til grunn at det måtte ha vært en forutsetning mellom partene at veinettet som allerede lå der kunne brukes som adkomst til hyttene. Spørsmålet var deretter om veiretten også omfattet bruk på vinterstid.

    Utgangspunktet var at veiretten til en eiendom måtte kunne brukes året rundt når bruken var nødvendig. Selv om dette var utgangspunktet, presiserte retten at det måtte foretas en konkret vurdering av hvorvidt veiretten var begrenset til en viss slags bruk eller viss årstid. Bruken av veiene til skiløyper hadde vedvart siden 70-tallet. Det ble konstatert at bruken var sammenhengende og over lang tid, uten at den hadde skapt noen konflikter før de siste fem årene. Retten måtte dermed vurdere hvorvidt hytteeiernes manglende bruk av veiene som kjørevei på vinterstid frem til de siste fem årene skyldtes manglende veirett, eller eget valg.

    Hytteeiernes ikke-bruk av veiene måtte sees i sammenheng med idrettslagets bruk. Idrettslagets faktiske bruk hadde vart i nesten 50 år og var basert på en tinglyst leiekontrakt. Dette fikk avgjørende vekt og ingen av hytteeierne fikk dermed medhold i sine krav om rett til å bruke veiene til motorisert ferdsel på vinterstid.

Våre advokater

Advokat Heidi Kristin Åsvang

Heidi Kristin Åsvang
Advokat / Partner

Oversikt over våre priser

Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på sine tjenester. Hver sak er individuell, og det er dermed vanskelig å tilby en forhåndsberegnet pris. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak. Advokatkostnader løper ikke før vi er enige om oppdrag.

StillingstypeTimesatser (eks.mva)
Advokat / partner2650 - 3600 kr
Advokatfullmektig1900 - 2650 kr
Servicepersonale1250 kr

 

Dekker forsikringen min advokatutgifter?

 

Dersom du er i tvist om en veirett vil ofte innboforsikringen dekke advokatutgifter opp til 100 000,-. Forsikringen gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Våre advokater kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen. Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap og sender deg bare regning på egenandelen. Vi undersøker alltid om du har krav på rettshjelp.

Tilbakemelding fra våre klienter:

Onepager Footer Form

Section

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)
Maximum upload size: 10.1MB

Section

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår personvernerklæring