Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Hvem arver etter barnløs fetter?

Posted on by Hanne Helene

Dersom fetteren ikke etterlater seg testament, skal arven fordeles i tråd med arvelovens regler. Arveloven kapittel 12 regulerer slektens arverett.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs, tapsbegrensningsplikt, oppdragstaker, opplysningsplikt, arver, fetter

Arvegangsklasser

Arveloven opererer med tre ulike arvegangsklasser. Slekt i andre arvegangsklasse arver bare dersom det ikke er noen arvinger i første arvegangsklasse. Slektninger i tredje arvegangsklasse arver kun dersom avdøde ikke har arvinger i første eller andre arvegangsklasse.

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, vil ektefellen/samboeren også ha krav på arv.

Første arvegangsklasse

Den første arvegangsklassen består av arvelaterens livsarvinger. Dette omfatter slektninger i rett nedstigende linje, som for eksempel avdødes barn, barnebarn og oldebarn. Arven deles i utgangspunktet likt mellom arvelaters barn. Hvis et barn er død, vil dette barnets etterkommere arve forelderens del, slik at hver gren arver en like stor andel av arven.

Svikt i barnevernet førte til at kvinne fikk millionerstatning

Posted on by Hanne Helene

Bekymringsmeldinger om husbråk, rus, vold og stjeling var ikke nok for at barnevernet grep inn. Nå må kommunen betale 1,2 millioner kroner i erstatning til den unge kvinnen.

fusk på eksamen, mobbing, uføretrygd, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt, voldsoffererstatning, egenmelding, sykepenger, permittering, arveoppgjøret, overtidsarbeid, forloddskrav, hjemmekontor, skilsmissefellen, varsel, barnevernet, millionerstatning

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en ung kvinne som hadde hatt en svært utfordrende oppvekst. Barnevernet hadde mottatt flere bekymringsmeldinger om henne, som blant annet omhandlet husbråk hvor foreldrene var beruset og sloss. I tillegg ble jenta passet på av familiemedlemmer som var tydelig beruset. I en av bekymringsmeldingene var det for eksempel påpekt at jenta ble passet på av en tante som hadde “store problemer med å gå”. Da kvinnen var seks år, ble barnevernet varslet om at moren bevisst utnyttet barnet til å stjele i dagligvarebutikker, uten at tiltak ble iverksatt.

Senere ble det fattet vedtak om omsorgsovertakelse for jenta, og hun tilbrakte en periode på institusjon før hun ble plassert i et fosterhjem. Kvinnen hevdet imidlertid at Oslo kommune handlet uaktsomt ved å unnlate å gripe inn tidligere, til tross for deres kjennskap til omfattende omsorgssvikt i hjemmet. Hun gikk derfor til sak mot kommunen med krav om erstatning.

Erstatning

En sentral del i erstatningssaken var de psykiske lidelsene kvinnen mente den vanskelige oppveksten resulterte i. Kommunen erkjente at de hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Videre fant retten det sannsynliggjort at dersom kommunen hadde grepet inn tidligere, hadde kvinnen hatt langt mindre alvorlige skader enn hun har i dag. Det forelå derfor grunnlag for erstatning. Kvinnen ble tilkjent erstatning på 1,2 millioner, og kommunen måte betale kvinnens saksomkostninger på 750 000 kr.

Hvordan overføre eiendom til neste generasjon?

Posted on by Hanne Helene

Det vil ha stor betydning om overføring av eiendom skjer i levende livet, eller om overføring av eiendom først skal skje etter at nåværende eier dør. I denne artikkelen vil du få oversikt over hva som er viktig å tenke gjennom ved overføring av eiendom til neste generasjon.

samvær, næringslokale, opplysningsplikt, undersøkelsesplikt, eiendom, neste generasjon

Overføring av eiendom i levende live

For å oppnå et smidig generasjonsskifte, kan det være lurt å overføre eiendom til neste generasjon mens man lever. Dette kan gjøres ved gave, salg eller forskudd på arv.

Gave og salg

Når man er i live har man full råderett over sin egen formue. Dersom man har flere barn, og ikke ønsker å dele likt mellom dem, står man derfor fritt til å overføre eiendom til kun et av barna som en gave. Utgangspunktet er at gaver fra foreldre ikke regnes som forskudd på arv, med mindre det er bestemt noe annet. Dersom man sitter i uskiftet bo, er det begrensinger på hvor mye man kan gi i gave. Gjenlevende ektefelle, kan ikke uten samtykke fra de andre barna, gi gaver som står i “misforhold til formuen i uskifteboet”.

Foreldre kan også selge eiendom til barna sine. Vederlaget kan settes til markedspris eller avtalt gavepris. Gaveelementet, som er forskjellen mellom avtalt vederlag og markedsverdi, vil ikke være skattepliktig for mottakeren. Ved et salg bør det inngås skriftlig avtale som inneholder bestemmelser om partene, salgsobjektet, betaling, oppgjør, heftelser og overtakelse. Dette kan potensielt hindre eller redusere risikoen for konflikt. Videre er det viktig å være oppmerksom på at avhendingsloven gjelder ved gaveoverføring og gavesalg fra foreldre til barn.

Forskudd på arv

Foreldre kan gi eiendom som forskudd på arv til barna. Et arveforskudd skal det tas hensyn til ved et senere arveoppgjør, slik at foreldre kan sikre at verdier deles likt. Overføring av eiendom vil bare regnes som forskudd på arv, dersom dette settes som en betingelse på overføringstidspunktet. Hvis ikke dette klart fremgår, vil overføringen regnes som en gave. De andre barna kan da ikke kreve gaven hensyntatt ved det senere arveoppgjøret. Dersom man som foreldre ønsker full likedeling ved arvefallet, kan det være lurt å presisere at ytelsen skal reguleres etter konsumprisindeksen eller eiendomsprisveksten.

Dersom den ene forelderen sitter i uskiftet bo, er det begrensninger i adgangen til å gi arveforskudd. Videre må man ved forskudd på arv ta hensyn til arvelovens regler om pliktdelsarv, som utgjør en skranke for hvor mye man kan gi i arveforskudd. Du kan lese mer om pliktdelsarv her.

Dine rettigheter som etterlatt i en drapssak

Posted on by Hanne Helene

Å miste en nærstående som følge av et drap er svært tungt. De etterlatte står i slike tilfeller foran en lang og vanskelig sorgprosess. Som etterlatt har du en rekke rettigheter. I denne artikkelen vil du få oversikt over dine rettigheter som etterlatt i en drapssak.

samboeravtale, oppsigelse, uføretrygd, sykepenger, gjengjeldelse, oppholdstillatelse, familiegjenforening, dagpenger, drapssak

Rettigheter som etterlatt

Når en person er død som følge av en straffbar handling, regnes avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre som etterlatte. Etterlatte har en rekke rettigheter i forbindelse med den rettslige prosessen etter drapet. For det første har etterlatte som utgangspunkt rett til å være til stedet i alle rettsmøter, følge hele rettssaken og forklare seg. Videre har etterlatte rett til å kreve erstatning fra gjerningspersonen.

Etterlatte med rett til bistandsadvokat har ytterligere rettigheter. En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar dine interesser på det offentliges regning. Etterlatte med foreldreansvar til en person under 18 år som er død som følge av en straffbar handling, har alltid rett til bistandsadvokat. I andre tilfeller kan domstolen oppnevne bistandsadvokat dersom “særlige forhold” tilsier det. I denne vurderingen vil det være relevant å legge vekt på sakens art og alvor, forholdet mellom avdøde og etterlatte, samt om det er behov for advokatbistand og de prosessuelle rettigheter som oppnevning av bistandsadvokat innebærer.

Bistandsadvokat – Vold i nære relasjoner

Posted on by Hanne Helene

Den som har vært utsatt for vold i nære relasjoner har krav på bistandsadvokat på statens regning.

arbeidsulykker, arbeidsulykke, opplysningsplikt, vold i nære relasjoner, bistandsadvokat

Vold i nære relasjoner

Hvis du har vært utsatt for vold i nære relasjoner, har du rett til gratis bistand fra advokat. Vold i nære relasjoner omfatter ulike former for vold og overgrep mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer, samt barn som er vitne til slik vold. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse faller også inn under begrepet.

Bistandsadvokat

Når du har krav på bistandsadvokat har du også rett til å bestemme hvilken advokat du ønsker. Du kan også kreve å få oppnevnt en ny bistandsadvokat, dersom du ikke trives med nåværende. Du har fritt advokatvalg, og kan derfor velge en dyktig og erfaren bistandsadvokat hos oss.

Før anmeldelse

Mange kvier seg for å anmelde vold i nære relasjoner, og er redde for hva voldsutøveren eventuelt vil gjøre. Før anmeldelse kan du diskutere hvorvidt du skal anmelde familievolden med bistandsadvokaten. Advokater kan besvare alle dine spørsmål om prosessen, og fortelle deg hva du kan forvente videre i saken.

Under etterforskning

Dersom du velger å anmelde forholdet, vil bistandsadvokaten hjelpe deg med dette. Advokaten vil holde deg oppdatert, ivareta dine interesser, samt gi deg råd om hvordan du best skal forholde seg til saken. Bistandsadvokaten kan innhente bevis og oversende disse til politiet. Han vil også kunne begjære etterforskningsskritt som politiet må vurdere, for eksempel avhør av vitner som ikke allerede er avhørt, eller eventuelt andre skritt som politiet ikke har foretatt på eget initiativ.

Under straffesaken

Under rettssaken vil advokaten representere deg, samt bistå med å fremsette erstatningskrav på dine vegne. Videre kan bistandsadvokaten stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. Dette for å belyse saken best mulig, samt sørge for at du får det du har krav på.

Voldsoffererstatning

Dersom straffesaken blir henlagt eller gjerningsmannen ikke kan gjøre opp for seg, vil du fortsatt kunne ha krav på erstatning. I slike tilfeller vil bistandsadvokaten søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning for deg.

Nye regler om håndtering av overvann

Posted on by Hanne Helene

Den 1. januar 2024 trådte det i kraft nye regler om håndtering av overvann i TEK og SAK.

overvann

Overvann kan føre til store kostnader

Overvann er vann fra nedbør og snøsmelting som ikke siger ned i grunnen, men renner på overflaten. Med klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting vil overvann i fremtiden kunne forårsake utfordring og skade bygninger, infrastruktur, helse og miljø. For å kunne bøte på disse utfordringene har lovgiver iverksatt nye regler for håndtering av overvann.

Endringer i TEK og SAK

TEK står for byggtekninsk forskrift mens SAK er forkortelsen for byggesaksforskriften. Den 1. januar 2024 trådte det i kraft endringer i TEK og SAK som følge av en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann. Plan- og bygningsloven § 28-10 bestemmer nå at tiltak skal gjennomføres slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Dette gjelder imidlertid bare dersom kommunen ikke har egne bestemmelser om overvann i egne arealplaner.

TEK 17 § 15-8

I TEK 17 § 15-8 er det kommet et nytt første og annet ledd. Etter de nye reglene skal løsninger for å håndtere overvann kunne stå i mot nedbør i fremtiden. Endringene medfører at beregningene skal gjøres ut fra nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall. Det vil si at reglene krever at man ruster seg for den kraftigste nedbøren man kan regne med at kommer i løpet av de neste 100 årene.

Bestemmelsen regulerer kun håndtering av overvann på en eiendom i forbindelse med utføring av byggetiltak. Naturlig avrenning fra areal som ikke er utbygd eller overvann som renner inn fra andre eiendommer, faller utenfor bestemmelsen.

Ny høyesterettsdom om erstatning ved heving av boligkjøp

Posted on by Hanne Helene

Nylig avsa Høyesterett en dom om forholdet mellom erstatning for tapt verdistigning ved heving av et boligkjøp, og utbetaling forsinkelsesrenter.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninge, offentlige godkjennelser, eiendomsgrenser, ferien, ferie, erstatning, naboforhold, boligkjøp, heving, erstatning

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt kjøp av en bolig hvor det ble avdekket betydelige mangler. Kjøperne fremsatte derfor krav om heving av kjøpet, noe lagmannsretten konkluderte med at det var grunnlag for. Retten tilkjente også kjøperne forsinkelsesrenter for en periode på ca. 3 år, ettersom det var omtrent 3 år siden hevingskravet ble fremsatt.

I den samme perioden hadde det vært en verdistigning på boligen. Kjøperne mente de også hadde krav på å få dette erstattet, og anket derfor saken til Høyesterett. Partene var uenige om hvordan forsinkelsesrentene og erstatningskravet skulle beregnes. Spørsmålet for Høyesterett var derfor om kjøperne hadde krav på erstatning for tapt verdistigning på eiendommen og utbetaling av forsinkelsesrenter, eller om det måtte foretas en samordning mellom disse kravene.

Erstatning ved heving av boligkjøp

Høyesterett tok utgangspunkt i avhendingsloven § 7-1. Etter denne bestemmelsen skal erstatning ved heving tilsvare “det økonomiske tapet partene har hatt som følgje av avtalebrotet”. Høyesterett la derfor til grunn at kjøperne skulle stilles i den samme økonomiske situasjonen som om selgeren hadde oppfylt kontrakten riktig. Det var således klart at kjøperne hadde krav på erstatning for tapt verdistigning. Høyesterett la imidlertid til grunn at kjøperne ikke skulle tjene på kontraktsbruddet. Ved erstatningsutmålingen måtte det dermed tas hensyn til utbetaling av forsinkelsesrenter.

Høyesteretts vurdering

For at kjøperne ikke skulle tjene på kontraktsbruddet, konkluderte Høyesterett med at beregningen av forsinkelsesrenter og erstatning for tapt verdistigning måtte samordnes. Samordningen ble gjennomført ved at det måtte gjøres fradrag for netto utbetalte forsinkelsesrenter i erstatningen for tapt verdistigning.

Dommens rekkevidde

Ut fra Høyesteretts generelle begrunnelse må det antas at samordning av forsinkelsesrenter og erstatning også kan gjøres i andre saker enn ved boligsalg. Det blir derfor spennende å se hvordan domstolene og forsikringsselskapene løser dette i fremtiden.

Høyesterett med avklaring om selgers opplysningsplikt

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en sak om selgers opplysningsplikt oppe i Høyesterett. Spørsmålet i saken var om selger hadde brutt opplysningsplikten når han ikke opplyste om at en nabo var dømt for seksuelle krenkelser av sine stedøtre og nedlasting av ulovlig materiale.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon, flytte, opplysningsplikt

Selgers opplysningsplikt

Selgers opplysningsplikt innebærer at man må opplyse om omstendigheter ved eiendommen som man kjenner eller burde kjenne til, og som kjøperen har grunn til å regne med å få. Hvis ikke man gjør dette risikerer man å bli møtt med mangelskrav. Som selger er man også forpliktet til å gi riktige opplysninger om eiendommen. Dette inkluderer opplysninger i annonser, salgsprospekt eller annen markedsføring av boligen.

Høyesteretts vurdering

Spørsmålet i saken var om selger hadde brutt opplysningsplikten når han ikke opplyste om at en nabo var dømt for seksuelle krenkelser av sine stedøtre og nedlasting av ulovlig materiale. Høyesterett konkluderte med at selgeren ikke pliktet å gi opplysninger om dette, ettersom handlingene naboen var domfelt for var begått i naboens hjem. Handlingene hadde derfor ikke betydning for eiendommen som ble solgt, og det kunne derfor ikke kreves at selgeren opplyste om dette.

Høyesterett påpekte imidlertid at opplysningsplikt om en nabos straffbare forhold kan være aktuelt hvis en nabo har begått handlinger som “kunne ha fått direkte virkning for den eiendommen som selges”. Selgere kan altså i noen tilfeller ha plikt til å opplyse om naboens straffbare forhold, men terskelen for dette er høy.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om boligkjøp. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt

Posted on by Hanne Helene

Kjøp av bolig er en stor investering, og det er derfor viktig at man i forkant avklarer mest mulig om eiendommen. For å redusere risikoen for overraskelser, har selger opplysningsplikt og kjøper undersøkelsesplikt. Men hva går disse to pliktene ut på, og hvor omfattende er de?

samvær, næringslokale, opplysningsplikt, undersøkelsesplikt

Selgers opplysningsplikt

Selgers opplysningsplikt innebærer at man må opplyse om omstendigheter ved eiendommen som man kjenner eller burde kjenne til, og som kjøperen har grunn til å regne med å få. Overholder man ikke opplysningsplikten risikerer man å bli møtt med mangelskrav. Opplysningsplikten innebærer for eksempel at man må opplyse om feil og svakheter ved eiendommen. Videre bør man som selger i forkant av et salg innhente en tilstandsrapport. En tilstandsrapport vil være et resultat av grundige undersøkelser av eiendommen. Ved fremleggelse av en slik rapport, vil man derfor som hovedregel ha overholdt opplysningsplikten om tekniske forhold ved boligen.

Som selger er man også forpliktet til å gi riktige opplysninger om eiendommen. Dette inkluderer opplysninger i annonser, salgsprospekt eller annen markedsføring av boligen. Selger har også plikt til å opplyse om andre sjenerende forhold, hvis de har et visst omfang. Det kan dreie seg om kjente byggeplaner i området som kan ha negativ betydning for eiendommen, vedvarende bråk i nabolaget eller andre former for utfordringer med naboene. Forutsetningen for opplysningsplikt om slike forhold er at det er tale om et omfang som ligger utenfor det selger med rimelighet kan forvente.

Kan man tvinge eksen til å flytte ut?

Posted on by Hanne Helene

Hvorvidt man kan tvinge eksen til å flytte ut, avhenger av flere forhold. I denne artikkelen vil du få svar på når du kan tvinge eksen din til å flytte ut.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon, flytte

Muntlig eller skriftlig husleieavtale

I noen tilfeller har den ene samboeren inngått husleieavtale med den andre. Dette betyr at den ene i praksis er leietaker hos den andre, og betaler et fast månedlig leiebeløp. Leieavtalen kan være muntlig, og er i praksis ofte det mellom samboere.

Når samboere leier av hverandre gjelder husleielovens regler om oppsigelsestid. Hvis ikke det er avtalt noe annet, er oppsigelsestiden tre måneder regnet fra utløpet av den måneden oppsigelsen ble fremsatt jf. husleieloven § 9-6.

Ingen husleieavtale?

Hvis dere ikke har inngått noen husleieavtale, er utgangspunktet at du kan be eksen din om å flytte ut straks. Det gjelder imidlertid et unntak i husstandsfellesskapsloven § 3 dersom det foreligger “sterke grunner” og samlivet har vart i minst to år, eller dere har, har hatt eller venter barn sammen. Da kan eksen din få bruksrett til boligen i en overgangsfase. Ved vurderingen vil eventuelle barns interesser stå sentralt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring