Ny høyesterettsdom om fritak fra arbeidstidsordning

Høyesterett avsa nylig en dom om krav om fritak fra arbeidstidsordning etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (2). Høyesterett konkluderte med at arbeidstakeren ikke hadde rett på fritak fra nattarbeid.

krav skilsmisse, Krav sluttpakke, krav yrkesskade, hva er en yrkesskade, arbeidsavtaler, arbeidstidsordning

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en offshorearbeider som krevde fritak fra nattarbeid av helsemessige årsaker. Arbeidstakeren fikk hjerteinfarkt i 2020 og han ble derfor frarådet å jobbe om natten av legen. Arbeidsgiveren la til rette for at arbeidstakeren skulle unngå nattarbeid, og han hadde siden 2020 kun blitt satt opp på noen få nattvakter. Arbeidstakeren ønsket likevel et formelt fritak fra nattarbeid.

Arbeidsmiljøloven § 10-2

Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 10-2 (2) at en arbeidstaker som regelmessig jobber om natten har rett til fritak fra arbeidstidsordningen dersom “vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten”. At arbeidstakeren har rett til fritak dersom det ikke medfører en “vesentlig ulempe” for arbeidsgiveren, innebærer at det legges opp til en konkret interesseavveining.

Høyesteretts vurdering

Partene var enige om at arbeidstakeren regelmessig jobbet natt og at han grunnet helsemessige årsaker hadde behov for fritak. Det avgjørende var dermed om fritaket medførte en “vesentlig ulempe” for arbeidsgiveren.

Høyesterett la til grunn at det gjelder en høy terskel for hva som kan utgjøre “vesentlig ulempe” for virksomheten. Et fritak for nattarbeid medførte imidlertid organisatoriske problemer for arbeidsgiveren. Videre hadde virksomheten forsøkt å ta hensyn til arbeidstakerens ønske om å ikke jobbe natt, men at dette ikke alltid lot seg gjøre av hensyn til krav om faglig kompetanse på oppdrag og for å unngå overtid hos andre ansatte. I tillegg la Høyesterett vekt på at arbeidstakeren hadde avvist et tilbud om arbeid på land. Som følge av dette konkluderte Høyesterett med at fritak for nattarbeid for arbeidstakeren ville medføre en “vesentlig ulempe” for virksomheten.

Dommens rekkevidde

Dommen klargjør hva som kan utgjøre en “vesentlig ulempe” for virksomheter med arbeidstidsordninger. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dommen illustrer imidlertid at der arbeidsgiver vil få store organisatoriske utfordringer og har prøvd å tilby annet passende arbeid, skal det mye til for at en arbeidstaker har rett til fritak.

Innskrenkning i antall retteforsøk

Tidligere har selger hatt rett til å foreta to avhjelpsforsøk for samme mangel. Etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2024 har selger kun et retteforsøk.

retteforsøk

Avhjelp

Når det foreligger en mangel har selgeren for egen kostnad rett til å kreve avhjelp. Dette innebærer at selgeren kan gjennomføre retting eller omlevering uten at kjøperen krever det. Selgeren kan imidlertid ikke kreve avhjelp dersom det vil påføre kjøperen vesentlig ulempe eller risiko for å ikke få dekket sine utlegg av selgeren. 

Antall retteforsøk

Tidligere hadde selgeren rett til å gjennomføre to avhjelpsforsøk etter forbrukerkjøpsloven. Etter lovendringen har imidlertid selgeren kun et avhjelpsforsøk. Forbrukeren kan dermed som hovedregel avslå et ytterligere avhjelpsforsøk dersom det første forsøket mislykkes. Dette gjør at det i praksis blir enklere for forbrukere å kreve prisavslag eller heving.

Loven åpner for flere retteforsøk dersom det anses rimelig. I forarbeidene er det lagt til grunn at det ikke skal gjelde en høy terskel for at selgeren har rett til å gjøre ytterligere forsøk på å avhjelpe mangelen. Ved vurderingen vil gjenstandens type og verdi, mangelens art og betydning, samt om forbrukeren kan forventes å ha tillit til at selgeren er i stand til å utbedre varen ha betydning. Det kan også tas hensyn til miljø- og bærekraftshensyn, og om den første reparasjonen ble gjennomført på en god måte.

Hva utgjør “samme mangel” ved avhjelp?

Avhjelp innebærer at selgeren reparerer tingen eller gir kjøperen en ny vare, slik at kjøperen får en mangelfri gjenstand i samsvar med avtalen. I denne artikkelen vil du få en oversikt over selgers rett til avhjelp.

heve kjøp motorsykkel forhandler, avhjelp

Avhjelp

Avhjelp er en fellesbetegnelse på retting og omlevering. Når det foreligger en mangel har selgeren for egen kostnad rett til å gjennomføre retting eller omlevering uten at kjøperen krever det. Selgeren kan imidlertid bare kreve avhjelp dersom det ikke vil påføre kjøperen vesentlig ulempe eller risiko for å ikke få dekket sine utlegg av selgeren. 

At en ulempe må være “vesentlig” innebærer at ikke enhver ulempe er relevant. En vesentlig ulempe kan for eksempel foreligge dersom rettingen vil ta lang tid. Et annet eksempel på “vesentlig ulempe” kan være at kjøperen er avhengig av tingen, og at det i påvente av at tingen utbedres ikke er mulig å skaffe en erstatningsting.

Har selgeren flere avhjelpsforsøk?

Etter kjøpsloven har selger som hovedregel rett til å gjennomføre flere avhjelpsforsøk. Kjøpsloven kommer til anvendelse ved kjøp mellom to næringsdrivende eller to forbrukere. Ved flere avhjelpsforsøk kan imidlertid den samlede ulempen bli vesentlig. Blir den samlede ulempen for stor, kan kjøperen avvise ytterligere forsøk.

Kjøpte bruktbil med feil og mangler – fikk medhold i krav om heving

Nylig var en sak om reklamasjon ved kjøp av bruktbil oppe i Trøndelag tingrett. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater fikk kjøperen medhold i sitt krav om heving, og vant dermed saken fullt ut.

Obligatorisk treningsøvelse yrkesskade, bruktbil, heving

Kjøpte bruktbil med feil og mangler

Kort tid etter kjøpet oppdaget kjøperen vanninntrenging ved høyre bakdør. Feilen ble utbedret, og fakturaen ble dekket av selger. En måned senere oppdaget kjøperen lekkasje ved venstre bakdør. Noe senere oppdaget kjøperen også lekkasje flere steder i taket.

Et verksted forsøkte å utbedre lekkasjene i taket, samt ved venstre bakdør. Lekkasjen i taket forsvant ikke, og denne ble derfor på nytt forsøkt utbedret. Kjøperen var imidlertid nå lei av alle manglene og feilene ved bruktbilen, og tok derfor ut stevning med krav om heving.

Det må foreligge en ikke uvesentlig mangel

For at man skal kunne heve et kjøp, må det foreligge en ikke uvesentlig mangel. Utgangspunktet er at det foreligger en mangel hvis bilen ikke er i samsvar med det som er avtalt. Videre foreligger det en mangel dersom det er gitt uriktige eller misvisende opplysninger, eller hvis bilen ikke passer til de formålene som tilsvarende biler vanligvis brukes til. Det foreligger også en mangel hvis selgeren har unnlatt å opplyse om forhold som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.

Risikerer du å bli sagt opp grunnet nedbemanning i bedriften?

En oppsigelse grunnet nedbemanning skal være saklig begrunnet.

angrefrist ved kjøp av bobil, renter ung ufør, Nekte å overta boligen, lån hui, skjevdeling arveoppgjør, listesykdom, nedbemanning

Oppsigelse grunnet nedbemanning

En oppsigelse må være saklig begrunnet. Dette innebærer for det første at bedriften må kunne vise til at det er et økonomisk behov for nedbemanning.

Når det gjelder vurderingen om hvem av de ansatte som skal bli oppsagt, er det grove utgangspunktet at virksomheten må ses under ett, altså som hovedregel skal ansatte i hele virksomheten/konsernet vurderes. De vanligste utvelgelseskriteriene arbeidsgiver kartlegger før beslutning om oppsigelse treffes er de ansattes kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Her vil det i tillegg til din kompetanse/erfaring være av betydning hvor lenge du har vært i bedriften, og hvor hardt en oppsigelse vil kunne ramme akkurat deg.

Nye regler om arbeidsavtaler

Lovforslaget om nye krav til arbeidsavtaler er nå vedtatt. Reglene trer i kraft 1. juli 2024.

krav skilsmisse, Krav sluttpakke, krav yrkesskade, hva er en yrkesskade, arbeidsavtaler

Nye regler om arbeidsavtaler

De nye reglene skal sikre arbeidstakere mer forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dette er blant annet gjort ved å øke kravet til opplysninger og informasjon som skal være med i en arbeidsavtale. Som følge av lovendringene, bør nye arbeidsavtaler som inngås være i tråd med regelendringene. Videre bør alle arbeidsgivere oppdatere sine maler og standardarbeidsavtaler så snart som mulig.

Nye innholdskrav

Lovendringen medfører at det stilles en rekke nye krav til innholdet i arbeidsavtaler. Nå må følgende opplysninger være med i arbeidsavtalen:

  • Hvis ikke arbeidstaker har et fast arbeidssted eller hovedarbeidssted, må det opplyses i arbeidsavtalen om fritt valg av arbeidssted
  • Retten til feriepenger skal fremgå eksplisitt av arbeidsavtalen, samt retten til eventuelt annet betalt fravær enn ferie
  • Fremgangsmåten ved opphør av arbeidsforholdet
  • Alle lønnselementene skal angis særskilt
  • Dersom arbeidstiden vil variere, skal det opplyses om dette
  • Ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid og betaling for slikt arbeid skal spesifiseres
  • Eventuell rett til kompetanseutvikling må angis i arbeidsavtalen
  • Ytelser fra arbeidsgiver til sosial trygghet og navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i den forbindelse, skal oppgis

Bruksordning for privat vei

Den stadige fortettingen av både fritidsboliger og privatboliger har medført at antall brukere av de private veiene har økt. Tilsvarende har også konfliktnivået økt. I slike tilfeller vil krav om bruksordning etter jordskiftelova § 3-8 være et effektivt virkemiddel for å organisere bruken.

bruksordning

Jordskifteretten

Etter jordskifteloven § 3-8 kan jordskifteretten gi eller endre eksisterende sambruk mellom eiendommer, herunder veier. Dersom vilkårene for å kreve bruksordningssak er til stede, kan retten opprette et veilag for drift og vedlikehold med tilhørende vedtekter.

Jordskifteretten kan opprette et veilag dersom minst en eiendom eller bruksrett er “vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva”, jordskifte skaper mer “tenlege eigedomstilhøve” på område og jordskifteløsningen ikke fører til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten. I praksis er det ofte vilkåret om “tenlege eigedomstilhøve” som blir satt på spissen. Forarbeidene presiserer at jordskifte må føre til “ei forbetring av bruken” og at et eksempel på en slik forbedring er at samarbeidet mellom partene blir bedre og at konfliktnivået blir lavere.

Har eiendomsmegleren gitt feil opplysninger?

Hva skjer dersom informasjonen i salgsannonsen ikke stemmer? Kan erstatningsansvar rettes mot eiendomsmegler?

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs, tapsbegrensningsplikt, oppdragstaker, opplysningsplikt, arver, fetter, boligkjøp, eiendomsmegleren, opplysninger

Eiendomsmeglerens ansvar for opplysninger

Eiendomsmeglingsloven stiller krav om at eiendomsmeglere skal utføre sin virksomhet i samsvar med god meglerskikk og med omsorg for begge parters interesser. Megleren må gi råd og opplysninger av betydning for handelen til både selger og kjøper.

Det fremgår av eiendomsmeglingsloven § 6-7 at megleren må “sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen”. Meglers ansvar ovenfor forbrukere suppleres også av markedsføringsloven. Denne forbyr blant annet urimelig handelspraksis som for eksempel omfatter villedende handlinger og utelatelser.

Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester

Nylig var en sak som gjaldt et boligkjøp til nesten 13 millioner kroner oppe i Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester. På Finn.no var boligen innredet og markedsført med kjellerstue og kinorom i underetasjen. Etter kjøpet viste det seg at underetasjen ikke oppfylte krav til lysinnslipp, og dermed ikke var godkjent for varig opphold. I realiteten var disse rommene kun godkjent som lagerrom og bod/teknisk rom. Kjøperen reiste derfor sak med påstand om at megleren hadde brutt sin opplysningsplikt ved å gi uriktig informasjon.

Nemnda sin vurdering

Spørsmålet for nemnda var om megleren var skyldig i villedende markedsføring. Reklamasjonsnemnda fant det bevist at megleren var kjent med at Plan- og bygningsetaten etter offentlig tilsyn hadde pålagt selger å tilbakeføre kjellerstuen og kinosalen til lagerrom og bod/teknisk rom. Likevel var ikke denne informasjonen eksplisitt meddelt kjøper.

Av salgsoppgaven fremgikk det riktignok ved en setning at “U.etg. er ikke byggemeldt for varig opphold”. Kjøper hadde også fått med seg at selger hadde trukket en byggesøknad hos kommunen. Når kjøper spurte om dette, hadde imidlertid megler svart at det var en søknad om fasadeendring, med større vindu. Søknaden var trukket da prosessen ikke ville være klar til planlagt visning og salg. Megleren mente at kjøperen på grunn av dette burde skjønt at kjellerstuen og kinorommet ikke kunne brukes. Kjøperen motsatte seg dette, og mente at megleren eksplisitt burde gitt uttrykk for det.

Reklamasjonsnemnda sin konklusjon

Nemnda konkluderte med at megleren var skyldig i villedende uttalelser etter markedsføringsloven. Dette ved at annonsen på Finn.no tydelig markedsførte objektet med kjellerstue og kinorom, uten at det fremgikk av annonsen at rommene ikke var godkjent for slik bruk. Avgjørelsen viser at meglere kan havne i ansvar dersom opplysninger som gis i annonsen er egnet til å villede kjøper, selv om riktig informasjon fremkommer av salgsoppgaven.

Reklamasjonsnemnda vurderte i denne saken at det ikke var grunnlag for å ta stilling til erstatningskravet ut fra sakens opplysninger. Det finnes imidlertid flere eksempler fra andre saker, som viser at det er kurant å bli tilkjent erstatning i slike tilfeller.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Hvis du har kjøpt en bolig med feil lurer du kanskje på hva du bør gjøre, og om du selv står ansvarlig for feilen. Hvordan du best går frem avhenger av de konkrete omstendighetene i saken. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om bolig og eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best går frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Styreleder dømt til fengsel og erstatningskrav på mange millioner

Nylig var en sak om straff- og erstatningsansvar for en styreleder oppe i Søndre Østfold tingrett. Styrelederen ble dømt til 10 måneders fengsel og til å betale 26 millioner kroner i erstatning til konkursboet.

ekspropriere, arbeidsulykker, styreleder

Straffansvar og erstatningskrav

Dersom man ikke handler i samsvar med loven som styreleder eller styremedlem, risikerer man personlig erstatningsansvar og straffansvar. Det fremgår av straffeloven § 407 bokstav b at unnlatelse av å begjære konkurs er straffbart dersom næringsvirksomheten “klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid”.

Fikk tilbake 1,2 millioner kroner etter boligkjøp

Nylig var en sak om mangler ved et boligkjøp oppe i Vestfold tingrett. Huset ble solgt med fuktskader, råte, rotter og stokkmaur. Dette utgjorde mangler i avhendingslovens forstand, og selgeren ble derfor dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning, samt dekke kjøpernes sakskostnader.

boligkjøp

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt et boligkjøp til 7,6 millioner kroner. Da kjøperne skulle pusse opp boligen året etter kjøpet, oppdaget de flere feil og mangler. Kjøperne fant skader som lekkasje i taket, råte, sopp, stokkmaur og rotteganger i isolasjonen. Kjøperne hevdet at selgeren måtte ha visst om disse forholdene, og at han således hadde holdt tilbake informasjon de hadde krav på. På bakgrunn av dette reiste de sak med krav om erstatning.

Når foreligger det en mangel?

For at man skal ha krav på erstatning, må det foreligge en mangel. Det foreligger en mangel dersom det er gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Videre foreligger det en mangel dersom eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut i fra forhold ved eiendommen, alder og synlige tilstand.

Det foreligger også en mangel hvis kjøperen ikke har fått opplysninger om eiendommen som selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Dette gjelder imidlertid kun dersom man kan anta at opplysningene ville virket inn på kjøpsavtalen.

Rettens vurdering

Retten fant det bevist at selgeren hadde holdt tilbake opplysninger om forhold ved huset. Videre var det klart at disse opplysningene ville virket inn på avtalen dersom de hadde vært gitt. Kvaliteten på boligen var også dårligere enn det man kunne forvente. Det var derfor klart at det forelå en mangel, og at kjøperne hadde krav på erstatning. Som følge av dette ble selgeren pålagt å betale litt over 1,2 millioner kroner til kjøperne, i tillegg til å betale deres sakskostnader.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Hvis du har kjøpt en bolig med feil lurer du kanskje på hva du bør gjøre, og om du selv står ansvarlig for feilen. Hvordan du best går frem avhenger av de konkrete omstendighetene i saken. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om bolig og eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best går frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring