Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Bilansvaret: “gjer”-vilkåret

Posted on by Hanne Helene

Etter bilansvarsloven § 4 har den ansvarlige bileiers forsikringsselskap et objektivt ansvar for skade som motorvognen “gjer”. Men hva innebærer egentlig “gjer”-kriteriet?

bilkjøp, bilansvaret

Bilansvaret

Statistikk viser at trafikkulykker utgjør en av de mest dominerende risikofaktorene i moderne tid. Trafikkskadene skyldes hovedsakelig bilens farlige egenskaper i lys av å være et motorisert kjøretøy med fart, tyngde og motor. Det farekomplekset en motorvogn utgjør, gjorde at man i 1961 vedtok en egen bilansvarslov og etablerte bilansvaret. Bilansvaret innebærer at bileiers forsikringsselskap er objektivt ansvarlig for skader som motorvognen “gjer”.

“Gjer”-vilkåret

Etter bilansvarsloven § 4 er den ansvarlige bileiers forsikringsselskap objektivt ansvarlig for skade som motorvognen “gjer”. At ansvaret er objektivt, innebærer at skadevolder ikke trenger å ha utvist skyld. I tvister om trafikkulykker har “gjer”-kriteriet en sentral plass, og rettsutviklingen viser at stadig flere skadehendelser omfattes av dette kriteriet.

“Gjer”-vilkåret innebærer at skaden må være forårsaket av motorvognen. Motorvognen må med andre ord være en nødvendig betingelse for skaden. Ved samvirkende årsaker, hvor flere årsaksfaktorer har bidratt til skaden, kreves det at motorvognen utgjør en ikke uvesentlig del av hendelsesforløpet. Bilansvaret omfatter dermed enhver skade som har noenlunde naturlig sammenheng med motorvognens tilstand, egenskaper eller andre forhold, såfremt skaden ikke er voldt ved at motorvognen brukes til annet formål enn som kjøretøy.

Erstatning ved bilulykke

Posted on by Hanne Helene

Dersom du blir utsatt for en bilulykke og får fysiske og/eller psykiske personskader, kan du ha krav på erstatning. Erstatningskravet må rettes mot den ansvarlige bilens ansvarsforsikring. Ansvarsforsikringen vil også dekke dine advokatutgifter.

erstatning for nakkeskade, mangler, heving, bilulykke

Ansvarsforsikring

I Norge er alle motoriserte kjøretøy pålagt å ha en ansvarsforsikring. Dette betyr at hvis du blir utsatt for en trafikkulykke, skal du rette erstatningskravet ditt mot den ansvarlige bilens ansvarsforsikring.

Hvis skadevolder er ukjent, utenlandsk eller uforsikret kan du rette erstatningskravet ditt mot trafikkforsikringsforeningen. Trafikkforsikringsforeningen er en norsk organisasjon som sikrer oppgjør hvis erstatning av ulike grunner ikke kan kreves av den ansvarlige bilens forsikringsselskap.

Erstatning ved bilulykke

Etter bilansvarsloven er den ansvarlige bileiers forsikringsselskap objektivt ansvarlig for skader som motorvogn forårsaker. Dette innebærer at forsikringsselskapet til det kjøretøyet som forårsaker skaden blir ansvarlig, uavhengig av om føreren av bilen har utvist skyld. For at du skal ha krav på erstatning må det i tillegg foreligge et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom tapet og ulykken.

Kravet om årsakssammenheng innebærer at du ikke vil få erstatning for fjerne og indirekte skader av ulykken. Det må altså foreligge en viss nærhet mellom ulykken og det økonomiske tapet som har oppstått. Vurderingen av om skadelidte har krav på erstatning kan være kompleks og omfattende, og det anbefales derfor å bli bistått av en advokat. Våre advokater har lang erfaring i saker om bilulykker og skader, og vil sørge for at du får det du har krav på.

Utmåling av erstatning

Hovedregelen er at skadelidte har krav på full erstatning. Det betyr at skadelidte som et utgangspunkt skal stilles som om skaden aldri har skjedd.

Etter en bilulykke er det flere ulike tapsposter du kan kreve erstatning for. Du kan blant annet kreve menerstatning dersom du på grunn av bilulykken har fått en personskade som medfører minst 15 % varig medisinsk invaliditet. Videre kan du kreve erstatning for påført inntektstap, fremtidig inntektstap, påførte og fremtidige utgifter, tapt hjemmearbeidsevne og oppreisning. Det er du selv som har ansvar for å dokumentere og bevise at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Kan den med best odelsprioritet nektes å løse eiendom på odel?

Posted on by Hanne Helene

Utgangspunktet er at den med best odelsprioritet har løsningsrett. Regelen er imidlertid ikke absolutt, og det fins unntak. I denne artikkelen vil du få oversikt over når det er mulig å nekte den med best odelsprioritet å løse eiendom på odel.

tomtefeste, odelsrett, odel

Unntak

Det ligger i odelsrettens natur at den med best odelsprioritet har rett til å løse en eiendom på odel. Denne regelen er imidlertid ikke absolutt, og det fins unntak. Etter odelslova § 21 kan den med best odelsprioritet nektes å løse eiendom på odel dersom det vil være “klårt urimelig”. Det skal relativt sterke grunner til for at vilkåret skal anses oppfylt. Det må foretas en konkret vurdering av forholdet mellom de to partene som strides om eiendommen. Partenes tilknytning og forventning til å overta eiendommen har betydning. Videre er det relevant å legge vekt på om partene har innrettet seg på å overta odelseiendommen ved yrkesvei og utdanning, om partene har bodd på eiendommen, partenes egnethet til å drive gården og konsekvensene for den som ikke får drive eiendommen.

Hva er åsetesrett?

Posted on by Hanne Helene

Åsetesrett er en særlig form for arverett til odelseiendom. I slike tilfeller overtar man landbrukseiendommen til en gunstigere pris, kalt åsetestakst.

høy hekk, veirett, beitejorde, plastavfall, prisavslag, odelsrett, åsetesrett

Åsetesrett

Åsetesrett er en fortrinnsrett til å overta en odelseiendom på spesielt gunstige vilkår. Denne retten tilkommer kun livsarvingene etter avdøde, og eiendommen overtas da til åsetestakst, som vanligvis er lavere enn markedsprisen. Formålet med dette er å bidra til at etterkommere skal kunne overta gårdsbruk til en pris som gjør det mulig å drive gården lønnsomt.

Åsetesrett tilkommer kun barn eller barnebarn av den siste eieren av landbrukseiendommen. Rekkefølgen for hvem av disse livsarvingene som har åsetesrett først, bestemmes etter en prioritert rekkefølge. Det eldste barnet går foran det nest eldste og så videre, uten hensyn til kjønn. Hvis det eldste barnet er død eller ikke ønsker å benytte seg av åsetesretten, vil hans eller hennes barn tre inn i stedet og gå foran arvelaterens øvrige barn.

Hva er odelsrett?

Posted on by Hanne Helene

Odelsrett gir bestemte slektsarvinger fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom når nåværende eier selger eiendommen eller dør.

erstatning motorsykkel

Hva er odelsrett?

Odelsrett handler om slektens rett til å overta en landbrukseiendom. Mest praktisk er odelsrett i tilfeller der en landbrukseiendom gis bort eller selges til noen uten odelsrett eller med lavere odelsprioritet enn deg. I slike tilfeller har du rett til å kreve å overta eiendommen på odel.

Formålet med odelsrett er å sikre at landbrukseiendommer blir i slektens eie. Eiendommene blir da ikke kjøpt opp av eksterne utbyggere og brukt til for eksempel boligbygging. På denne måten oppnår både slekten og landbruksnæringen større stabilitet og forutsigbarhet.

Hvem har odelsrett?

Odelsrett tilkommer kun barn eller barnebarn av den siste eieren av landbrukseiendommen. Rekkefølgen for hvem av disse livsarvingene som har rett til odelseiendommen først, bestemmes etter en prioritert rekkefølge. Det er den førstefødte og vedkommendes barn som har første prioritet til odelseiendommen. Hvis ingen av disse ønsker landbrukseiendommen, går retten til å innløse eiendommen på odel til søsken og hans eller hennes barn. Odelsretten gjelder uavhengig av kjønn.

Fastsetting av eiendomsgrenser

Posted on by Hanne Helene

Det er ikke uvanlig at det oppstår tvister om eiendomsgrenser. Spørsmål som ofte dukker opp er hvor grensen går, hvem som kan sette grensen og hvordan man eventuelt får justert den. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvilke regler som gjelder for eiendomsgrenser.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninge, offentlige godkjennelser, eiendomsgrenser

Eiendomsgrenser

Eiendomsgrenser bestemmer hvilket område eieren har full råderett og mulighet til å utnytte etter eget ønske. I tillegg legger eiendomsgrenser føringer for rettsforholdet til naboer og offentlige myndigheter. Det er derfor viktig å være eksakt klar over hvor grensene går, slik at du unngå potensielle konflikter og beskytte dine rettigheter.

Boligkjøp – Manglende offentlige godkjennelser

Posted on by Hanne Helene

Ved et boligkjøp kan det i ettertid avdekkes mangelfulle offentlige godkjennelser for søknadspliktige tiltak. Dette er forhold som kan være ukjent for både kjøper og selger. Men hvordan stiller det offentlige seg til dette, og hva bør du som kjøper gjøre?

Hvordan stiller det offentlige seg til mangelfulle godkjennelser?

Plan- og bygningsmyndighetene tar vanligvis ikke hensyn til om forholdet oppstod under en tidligere eier. Det offentlige bryr seg altså ikke om nåværende eiers kunnskap eller unnskyldelig uvitenhet. Som et eksempel vil ikke en brygge som ble oppført uten nødvendig søknad for 30 år siden være lovlig, selv om nåværende selger eller kjøper trodde at alt var i orden.

Det offentlige vurderer situasjonen ut ifra reglene som gjaldt da tiltaket ble iverksatt, uavhengig av nåværende eiers kunnskap. Plan- og bygningsmyndighetene vil derfor kunne kreve forholdet utbedret av nåværende eier, og manglende etterlevelse kan følges opp med tvangsmulkt eller forelegg for å tvinge eier til å rette forholdet.

Når kan håndverkere kreve pristillegg?

Posted on by Hanne Helene

I en tid med økende utbygging og høy prisvekst er det mange som opplever at håndverkere i ettertid krever høyere betaling enn det som først ble avtalt. Men når har egentlig håndverkere rett til å kreve pristillegg?

håndverkere

Avtalen er utgangspunktet

Det vil alltid foreligge en form for avtale, enten muntlig eller skriftlig, mellom håndverkeren og forbrukeren. Det er denne avtalen som i utgangspunktet bestemmer hvilket arbeid som skal utføres. Typisk kan det være utbedring av en trapp, maling av en vegg eller å sette opp en ny vegg. Under arbeidet kan imidlertid håndverkeren oppdage uforutsette ting, og det kan bli behov for å gjøre arbeid utover det avtale. Spørsmålet blir da hvorvidt håndverkeren har rett på betaling for slikt arbeid eller ikke.

Håndverkerens rett til pristillegg

Hvis avtalen mellom partene regulerer når det kan kreves vederlag for tilleggsarbeid, er det denne avtalen som gjelder. Er det ingen slik avtale, vil det være håndverkertjenesteloven som regulerer forholdet. Etter håndverkertjenesteloven § 33 kan pristillegg kreves for tilleggsarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med håndverkertjenesteloven § 9.

Etter håndverkertjenesteloven § 9 er utgangspunktet at håndverkeren skal kontakte forbrukeren ved behov for tilleggsarbeid. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med forbrukeren eller forbrukeren bruker urimelig lang tid på å svare, kan tilleggsarbeid likevel utføres dersom forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og prisen for arbeidet er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten. En håndverker kan også kreve pristillegg for ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. 

Kan utleier si opp leieforholdet hvis leietaker ikke finner et annet bosted?

Posted on by Hanne Helene

Nylig ble en sak om retten til tak over hodet behandlet av Husleietvistutvalget. Spørsmålet i saken var om utleieren kunne si opp leieforholdet når leietakeren ikke hadde funnet et annet bosted. Etter en samlet vurdering konkluderte utvalget med at leietakeren hadde rett til å fortsatt bo i boligen.

diskriminering, nabostøy, mangler, boligen er mindre, barnets beste, brannsikkerhet, si opp, leieforholdet, leietaker, utleier

Sakens bakgrunn

Utleieren ønsket å si opp leieforholdet for å renovere bygget og bruke det som lager, redskapsbod og hobbyvirksomhet. Leietakeren motsatte seg imidlertid oppsigelsen, da det var vanskelig å finne et annet sted å bo. Leietakeren mente han hadde rett til tak over hodet, og brakte dermed saken inn for Husleietvistutvalget.

Når er en utleiers oppsigelse lovlig?

For at en utleiers oppsigelse skal være lovlig, kreves det at oppsigelsen er saklig begrunnet, jf. husleielovens § 9-5. Etter husleielovens § 9-8 kan imidlertid en oppsigelse settes til side dersom oppsigelsen etter en konkret vurdering av begge parters forhold virker urimelig.

Utvalgets vurdering

Utvalget konkluderte med at det forelå saklig grunn til oppsigelse, ettersom utleier ønsket å renovere leieobjektet, og deretter ta det i bruk som lager, redskapsbod og hobbyverksted. Spørsmålet var da om oppsigelsen kunne settes til side som følge av at den var urimelig. I vurderingen av om oppsigelsen er urimelig må utleiers behov for å avslutte leieforholdet vurderes opp mot leietakers behov for at leieforholdet består.

Utleier ønsket å benytte boligen til andre formål, og påpekte at leieobjektet var i dårlig stand med betydelige kostnader og arbeid knyttet til drift og utleie. Utvalget fant likevel ikke utleiers behov for oppsigelse særlig tungtveiende. Det ble lagt særlig vekt på at utleier hadde flere bygninger som kunne brukes til lagerformål, samt at det ikke var dokumentert at leieobjektet var i en slik forfatning at det måtte rives eller renoveres. Leietaker sitt behov for leieobjektet som bolig, og risikoen for å bli stående uten bolig, veide dermed tyngre enn utleiers behov for leieobjektet som lager. Etter en samlet vurdering konkluderte derfor utvalget med at oppsigelsen var urimelig.

Leietaker vant

Etter en konkret helhetsvurdering konkluderte Husleietvistutvalget med at oppsigelsen var urimelig. Leietakeren hadde derfor rett til å fortsette å bo i boligen.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring