Har du blitt utsatt for vold, kan du har krav på voldsoffererstatning

Har du blitt påført skade som følge av en straffbar handling, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Prosessen frem til et erstatningsoppgjør kan imidlertid virke lang og komplisert. Ofte kan det være avgjørende å la seg representere av en advokat som er spesialisert innen voldsoffererstatning, og som har kjennskap til hvilke grep som kan gjøres for å oppnå et raskt og riktig erstatningsoppgjør.

Hvordan gå frem?

Dersom du blir utsatt for en straffbar handling som medfører personskade, må forholdet anmeldes til politiet.  I forbindelse med anmeldelsen må du også ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. KFV kan likevel gjøre unntak fra disse kravene i særlige tilfeller.

Søknad om voldsoffererstatning fremsettes overfor KFV. Det koster ingenting å søke, men det kan påløpe utgifter knyttet til innhenting av dokumentasjon fra lege, spesialister mv. Slik dokumentasjon er helt nødvendig for at KFV skal kunne behandle saken din, og for at du skal få et rettmessig erstatningsoppgjør. Ved advokatbistand vil advokaten din sørge for at alle nødvendige dokumenter er innhentet. Har du hatt bistandsadvokat i straffesaken, vil disse utgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen. Det samme gjelder dersom du får innvilget din erstatningssøknad.

Saksbehandlingen ved Kontoret for voldsoffererstatning

Saksbehandlingen ved KFV er skriftlig. Ved vurderingen av om søknaden skal innvilges, vil det vanligvis bli lagt stor vekt på politidokumentene i saken. Dette medfører at KFV i de fleste tilfeller vil vente med å treffe vedtak om erstatning til politiets etterforskning er avsluttet.

Selv om det legges stor vekt på politiets etterforskning, betyr ikke det at politiets resultat er avgjørende for om erstatning tilkjennes. Voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt, fordi erstatningssaken har et lavere krav til bevis enn i straffesakene. Dette viser at det er svært viktig å søke om voldsoffererstatning selv om straffesaken henlegges.

Skadevolderen er ikke part i erstatningssaken

Det er også greit å ha kjennskap til at gjerningsmannen ikke vil være part i erstatningssaken. Det betyr blant annet at skadevolderen ikke blir informert om at du har søkt om voldsoffererstatning.

Klage

Vedtak fra KFV kan klages inn for Erstatningsnemnda for voldsofre. Klagen må fremsettes innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.

Dekning av advokatkostnader

Advokatkostnader i forbindelse med bistand i voldsoffererstatningssak kan enten dekkes fra Kontoret for voldsoffererstatning, via ordningen om fri rettshjelp eller som ledd i oppnevning av bistandsadvokat.

Oppreisning og erstatning etter familievold

Ved familievold vil du ha krav på oppreisningserstatning. Erstatningen kan kreves direkte fra skadevolder eller fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsordningen innebærer at den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra staten selv om straffesaken mot gjerningspersonen har blitt henlagt.

Hva er familievold?

Vold i nære relasjoner betegnes gjerne som gjentatte krenkelser i form av vold eller trusler fra nær familie. For slike krenkelser vil den skadelidte ha krav på bistandsadvokat.

Oppreisning etter familievold

Ved familievold vil det ofte være aktuelt med oppreisningserstatning. Oppreisningen utgjør en “tort- og svie-erstatning” for de krenkelsene en har opplevd.  Oppreisningserstatningen kan enten kreves direkte av gjerningspersonen eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved krav om oppreisningserstatning direkte fra gjerningsperson må kravet tas med i forbindelse med straffesaken mot gjerningspersonen, eller ved å gå til sivilt søksmål.

Den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsofferestatning selv om straffesaken mot gjerningspersonen er henlagt. For at erstatning skal tilkjennes fra Kontoret for voldsoffererstatning er det imidlertid et vilkår at volden har medført en personskade. I begrepet personskade omfattes også psykiske skader.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.

Fikk medhold i krav om oppreisning etter familievold

I en sak som var oppe for lagmannsretten i 2013 fikk to sønner medhold i oppreisningskrav på 60 000 kroner hver. Guttene hadde blitt utsatt for vold av far. Volden bestod i at faren hadde “kastet” de to sønnene inn på soverommene sine og slått dem i overkroppen. Lagmannsretten fant at volden innebar en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd.

Advokatbistand ved familievold

Dersom du har blitt utsatt for vold i nære relasjoner vil det kunne være avgjørende for utfallet av saken at du tar kontakt med advokat. Skadelidte vil i slike saker ha krav på bistandsadvokat, hvilket innebærer at staten dekker advokatutgiftene. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Kilometerstand på ny bil økte fra 160 til 897 før levering

Mannen hadde kjøpt en bil som ny med kilometerstand på 160 kilometer. Ved levering hadde bilen imidlertid en kilometerstand på 897 kilometer. Saken gikk helt til Høyesterett, hvor det ble avgjort at kjøperen kunne heve kjøpet.

Var kilometerstand en mangel?

Høyesterett tok først stilling til hvorvidt det forelå en mangel ved bilen på grunnlag av avviket mellom oppgitt kilometerstand på 160 kilometer og faktisk kilometerstand på 897 kilometer. Etter forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15, har tingen en mangel dersom tingen ikke samsvarer med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.

Høyesterett uttaler at utgangspunktet for mangelsvurderingen er avtalen mellom partene, tolket på bakgrunn av de øvrige opplysninger selger ga eller unnlot å gi om bilen og dens tidligere bruk.

Når slutter en bil å være “ny”?

Ved levering av bilen ble kjøper med en gang oppmerksom på avviket i kilometerstand. Han reklamerte umiddelbart overfor selger, men fikk som respons at avviket skyldtes inn og utkjøring fra utsalgssted, samt forflytning fra tog til biltrailer. Selger mente videre at dette avviket måtte sies å være innenfor det akseptable.

Høyesterett fant det lite sannsynlig at kjøring inn og ut fra utsalgssted og forflytting fra tog til biltrailer alene kunne omfatte hele 897 kilometer. Disse opplysningene var heller ikke underbygget med henvisninger til aktuelle distanser. Høyesterett fant dermed det mest sannsynlig at bilen hadde vært brukt som demonstrasjonsbil, og således ikke var “ny”.

“Kontraktens begrep «Ny bil» er riktignok ikke entydig, også hensett til opplysningen om at bilen hadde gått 160 kilometer. Etter min mening kan imidlertid en bil som er benyttet som demonstrasjonsbil – slik denne bilen mest sannsynlig er – ikke markedsføres og selges som «ny». Dertil kommer at bilen hadde gått hele 897 kilometer, noe som innebar en differanse på 737 kilometer i forhold til kilometerstanden oppgitt i kontrakten. Et slikt avvik utgjør etter omstendighetene i seg selv en mangel.”

Demonstrasjonsbil

Høyesterett konkluderte med at bilens sannsynlige bruk som demonstrasjonsbil, dens kilometerstand og dens tidligere registrering i Tyskland representerte et avvik fra avtalen. Jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 første ledd. Kjøperen forklarte at han ikke ville ha kjøpt bilen dersom han hadde fått opplysninger om avvikene. Hensett til at bilen var solgt som “ny”, la Høyesterett til grunn at opplysningssvikten “kan antas å ha virket inn på kjøpet”, jf. § 16 første ledd bokstav b, som er et vilkår for at avviket skal utgjøre en rettslig mangel.

Kjøpet kan heves unntatt når mangelen er uvesentlig

Forbrukerkjøpsloven § 32 om heving har følgende ordlyd:

“I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig”.

Markedsført som ny

Høyesterett la til grunn at manglene samlet sett ikke kunne anses som uvesentlige, og la avgjørende vekt på at bilen var markedsført og solgt som “ny”. Om nye biler ble det uttalt:

“De fleste nye biler er riktignok kjørt noen kilometer i forbindelse med kjøring inn og ut fra utsalgssted og forflytting eksempelvis fra tog eller skip til biltrailer. Det er likevel uomtvistet at markedet priser nye biler høyere enn brukte biler selv om bilene for øvrig har tilnærmet samme egenskaper og forventet levetid.

Det har med andre ord en egenverdi at bilen tidligere ikke er benyttet privat eller som demonstrasjonsbil, formodentlig fordi en ny bil eliminerer usikkerhet knyttet til tidligere bruk og dessuten gir en følelse av «eksklusivitet og komfort». Bøkestads forventninger til disse sidene ved kjøp av en ny bil ble ikke innfridd. De lar seg heller ikke kompensere gjennom et prisavslag.”

Enstemmig dom

Høyesterett konkluderte deretter med at kjøper fikk rett til å heve kjøpet. Høyesterett kom også til at selger måtte dekke kjøpers saksomkostninger for alle instanser. Dommen var enstemmig.

Barn som har vært vitne til eller utsatt for vold, har også krav på voldsoffererstatning

Også barn som har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold kan kreve voldsofferstatning. Om det er grunnlag for erstatning må vurderes ut i fra de samme vilkår som gjelder ved vurderingen av om voksne har krav på voldsoffererstatning. Det kreves altså at barnet har blitt påført en personskade som krenker livet, helsen eller friheten. I tillegg kreves det at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barnet har blitt utsatt for volden.

Krav om voldsoffererstatning må søkes om hos Kontoret for voldsofferstatning på et særskilt skjema.

Voldsoffererstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående

Dersom et barn har vært vitne til overgrep mot en nærstående er i utgangspunktet dette ikke tilstrekkelig for å tilkjenne voldsoffererstatning, idet det kreves at vedkommende er påført en personskade. Loven åpner imidlertid for at barn som har opplevd vold mot en nærstående person kan kreve voldsoffererstatning. Forutsetningen er at volden mot den nærstående personen er egnet til å skade barnets trygghet og tillit.

Foreldelse av kravet

Hovedregelen er at krav om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning må være fremsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet.

Når det gjelder den strafferettslige foreldelsen er hovedregelen at foreldelsesfristen regnes fra den dagen forholdet opphørte. Hvor lang foreldelsesfristen er vil avhenge av hvilken straffbar handling som er blitt begått mot skadelidte, og hvor lang strafferamme handlingen har. For de mest alvorlige forbrytelser gjelder det en foreldelsesfrist på 25 år. Av straffeloven § 68 følger det en særregel for vold mot barn. Bestemmelsen angir at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før barnet har fylt 18 år i de tilfeller hvor den straffbare handlingen innebærer overtredelse av straffeloven§ 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2.

Advokatbistand

I saker om voldsoffererstatning vil det kunne være helt avgjørende for utfallet av saken med juridisk bistand. Barn som har blitt utsatt for vold eller opplevd vold mot nærstående vil som regel ha krav på fri rettshjelp eller bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene til advokatbistand dekkes av staten.

Foreldelsesfrist på krav på voldsoffererstatning

Dersom du har blitt påført en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten vil du kunne ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Både fysisk og psykisk skade godkjennes som personskade. Utbetaling av erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning er imidlertid betinget av at kravet ikke er foreldet.

For at kravet på erstatning skal være foreldet må det være både strafferettslig foreldet og sivilrettslig foreldet. Det er med andre ord tilstrekkelig at en av fristene er overholdt for å ha erstatningskravet i behold.

Strafferettslig foreldelse

Reglene om strafferettslig foreldelse følger av straffeloven §§ 67 og 68, lest i sammenheng med det enkelte straffebud som danner grunnlag for kravet om erstatning. Den straffererettslige foreldelsesfristen avhenger av hvilken strafferamme som gjelder for den aktuelle straffbare handling. Foreldelsesfristens varighet avhenger altså av handlingens alvorlighet. De mest alvorlige forbrytelser gir en foreldelsesfrist på 25 år.

Ved saker om seksuell omgang med barn under 16 år, følger det av straffeloven § 68 at fristen først begynner å løpe når skadelidte fyller 18 år. Ved de groveste tilfellene som innebærer en strafferamme på 21 år, vil den strafferettslige foreldelsesfristen altså løpe ut 25 år etter at skadelidte fylte 18 år.

Sivilrettslig foreldelse

Den alminnelige sivilrettslige foreldelsesfrist er 3 år fra søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1

Spørsmålet blir da på hvilket tidspunkt klager fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

I følge rettspraksis foreligger “skade” i foreldelseslovens forstand når en faktisk skade har manifestert seg på en slik måte at det objektivt sett kan konstateres grunnlag for å reise en sak om erstatning. For at det skal foreligge en konstaterbar skade, må den ha nedfelt seg i symptomer som er påviselige.

Hvordan avbrytes en foreldelsesfrist?

Foreldelsesfristen avbrytes ved å sende inn søknad til Kontorer for voldsoffererstatning.

 

Fikk tilleggsfaktura på 100 000,- på snekkerarbeid

Tvisten gjaldt en tilleggsfaktura og uenighet om antall medgåtte timer.

Bakgrunnen for uenigheten

Kvinnen hadde inngått avtale med et byggmesterfirma om utførelse av diverse snekkerarbeid i klients nyinnkjøpte leilighet. Den opprinnelige avtalen omfattet riving av to vegger, oppbygging av en ny vegg, bygging av et “walk in”-garderobeskap, samt sliping av to gulv. Det ble avtalt fastpris for arbeidet på 33 500,- inkl. mva.

Det ble etterhvert avtalt diverse tilleggsarbeider av til dels omfattende art. Det ble også foretatt justeringer og avtalt enkelte tilleggsarbeider underveis i arbeidsperioden, basert på forholdene på stedet. Arbeidet ble avsluttet etter én måneds arbeid. Kvinnen fikk først en faktura på 36 000,-, og denne ble betalt i sin helhet. Hun mottok deretter en tilleggsfaktura pålydende 100 000,-. Av denne fakturaen betalte klient 67 000,-. Hun mente av flere årsaker at det var urimelig at hun skulle betale de resterende 33 000,-.

Rettens vurdering

Kontrakter mellom forbrukere og profesjonelle håndverkere reguleres av håndverkertjenesteloven. Denne loven kan aldri fravikes til skade for forbrukeren, jf. lovens § 3. Spørsmålet for Tønsberg tingrett var først og fremst hva som var avtalt av tilleggsarbeider utover den opprinnelige avtalen, samt om fremgangsmåten for avtale om tilleggsarbeider var fulgt, jf. hvtjl. § 9, jf. § 7. Videre ble spørsmålet om prisen for tilleggsarbeidene ble utmålt i samsvar med lovens krav til dette.

Retten konstaterte først at det var inngått en avtale om tilleggsarbeider, og at snekkeren hadde oppfylt sin plikt til å fraråde klient om at arbeidet ville bli vesentlig dyrere enn den opprinnelige avtalen. Det ble utferdiget en skriftlig avtale om tilleggsarbeidene, slik at det også var på det rene at fremgangsmåten for avtale om tilleggsarbeider var fulgt, og at prisingen av tilleggsarbeidene var forsvarlig i henhold til håndverkertjenesteloven.

Snekkerens timelister

Det som imidlertid var problematisk, var hvordan snekkeren hadde ført timelister. Den opprinnelige kontrakts-summen var på 33 500,-, mens den totale prisen for snekkerarbeidet kom på 147 000,- altså over 100 000,- dyrere enn den opprinnelige avtalen, og det var brukt til sammen 147 timer på tilleggsarbeider. Tingretten la vekt på at det ikke var bevist at snekkeren hadde utført alt av tilleggsarbeidet han hadde krevd betaling for. Retten konkluderte derfor med at klient bare var forpliktet til å betale tilleggsfaktura for tilleggsarbeidet som retten fant bevist at snekkeren hadde utført.

Ikke dokumentert

For andre deler av arbeidet fant ikke retten det bevist at arbeidet faktisk var utført. Det ble ikke ført dokumentasjon for at snekkeren hadde utført arbeid av den art han hadde fakturert for. Snekkeren hadde kun ført timeliste for total arbeidstid per dag for de aktuelle dagene, og ingen dokumentasjon for hva som var utført. Retten uttalte på denne bakgrunn:

Beskyttelse av forretningshemmeligheter ved jobbskifte

Det er mange som ikke har kjennskap til utgangspunktet om at alt arbeidstakeren produserer for selskapet, er selskapets eiendom. Dette kan få stor betydning dersom arbeidstakeren skal skifte jobb. Både arbeidstaker og arbeidsgiveren kan bli hardt rammet. Her kan du lese mer om reglene som gjelder for forretningshemmeligheter.

Hva er forretningshemmeligheter?

Det er vanskelig å angi en klar definisjon på hva slags informasjon som omfattes av begrepet “forretningshemmeligheter”. Begrepet omfatter for det første typisk foretaksspesifikk informasjon, dvs. informasjon som ikke er kjent eller lett tilgjengelig for andre. Informasjonen må for det andre være av betydning for virksomheten, i den forstand at informasjonen typisk er konkurransesensitiv.

Infomasjonen må for det tredje omhandle forhold bedriften ønsker å hemmeligholde. Dette kan eksempelvis være informasjon om bedriftens produkter, markedskunnskap, kundeforhold mv. I forlengelsen av dette er det sentralt at bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig.

Er kunnskapen underlagt et rettslig vern?

Det helt sentrale skillet er hvorvidt kunnskapen er underlagt et rettslig vern eller ikke.  Her vil det være glidende overganger fra alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon som ikke er rettslig vernet og til forretningshemmeligheter som er underlagt rettslig vern. Allment tilgjengelig informasjon vil som nevnt selvsagt ikke være rettslig vernet. Men dersom en bedrift bruker økonomiske ressurser til å analysere og systematisere denne allment tilgjengelige kunnskapen, vil det raskt foreligge brudd på lojalitetsplikten dersom en tidligere ansatt deler denne bedriftens informasjon med den nye arbeidsgiveren.

Vern av forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter vernes både i lovgivning, i ulovfestede prinsipper og i stor grad i såkalte konkurranseklausuler.

Straffeloven § 207
“Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget

a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller

b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.”

Første ledd bokstav a rammer uberettiget bruk av en slik hemmelighet, deriblant å utnytte den i næringsvirksomhet. Første ledd bokstav b rammer den som ikke selv gjør bruk av hemmeligheten, men gjør den kjent for en annen. Medvirkning til dette er likeledes straffbart.

Hva som nærmere ligger i å utnytte en forretningshemmelighet på en rettsstridig måte, vil bero på en helhetsvurdering i det aktuelle tilfellet. To vilkår må imidlertid være oppfylt. Det må for det første gjelde et forhold som spesifikt angår vedkommende bedrift, og for det andre må informasjonen innad i bedriften være behandlet som en hemmelighet. I tillegg må den type informasjon som utgjør en forretningshemmelighet avgrenses fra informasjon som må kunne kalles allmenn viten og som ikke er beskyttet.

I lovens forarbeider er grensesnittene eksemplifisert. Forarbeidene legger til grunn at det er klart nok at en ansatt ikke kan kopiere kunderegisteret over på en minnepinne for å benytte seg av dette hos sin nye arbeidsgiver. Men det vil på en annen side ikke være straffbart å kontakte kunder man husker, og drive markedsføring overfor disse. På samme måte vil det ikke være noe i veien for at erfaringer arbeidstakeren har med seg fra feks utførte eksperimenter, bidrar til å hjelpe den nye arbeidsgiveren, i den forstand at denne da unngår uhensiktsmessige forsøk på det samme.

Markedsføringsloven

Forretningshemmeligheter vernes også av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 25. Her er det også den rettsstridige utnyttelse av bedriftshemmeligheter som er det sentrale.

Den ulovfestede lojalitetsplikten

Et ansettelsesforhold medfører en gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Dette innebærer at partene i et arbeidsforhold må ta hensyn til hverandres interesser også der de etter avtalen ikke har noen uttrykkelige plikter overfor hverandre. Lojalitetsplikten innebærer følgelig også en taushetsplikt mellom partene, slik at forretningshemmeligheter beskyttes også av denne.

Konkurranseklausuler

En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som pålegger den ansatte en forpliktelse til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør. Formålet med klausulen vil typisk være å hindre at den ansatte starter i en direkte konkurrerende virksomhet eller på annen måte påvirker arbeidsgivers kundekrets. Det er i dag helt normalt å innta konkurranseklausuler i arbeidskontraktene. Brudd på slike bestemmelser kan resultere i erstatningsansvar.

Drøftelsesmøte – Hva er dine rettigheter?

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1 at arbeidsgiver plikter å drøfte oppsigelsen i et drøftelsesmøte med arbeidstakeren før beslutning om oppsigelse treffes.

Saklig begrunnet

En oppsigelse må være “saklig begrunnet” for at en skal være gyldig. Det sentrale formålet med et drøftelsesmøte er at arbeidsgiver skal kunne foreta de nødvendige vurderinger i forhold til dette saklighetskravet.

Hva tas opp under drøftelsesmøte ?

Arbeidsmiljøloven oppstiller ingen formkrav til gjennomførelsen av drøftingsmøte. Men arbeidstaker bør varsles om hva som skal drøftes under møtet. For å oppfylle saklighetskravet bør arbeidsgiver redegjøre for grunnlaget for oppsigelsen. I tillegg bør det redegjøres for hvordan utvelgelseskriteriene er anvendt overfor den aktuelle arbeidstakeren. Utvelgelseskriterier er de faktorene som skal være avgjørende for hvilke medarbeidere som skal sies opp innen den delen av bedriften som skal nedbemannes. I tillegg skal arbeidstakeren få mulighet til å fortelle om hvordan oppsigelsen vil ramme han eller henne. I tilfeller hvor oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold er det særlig viktig at arbeidstakeren får mulighet til å redegjøre for sitt syn på saken.

Adgangen til å ha med seg tillitsvalgte

Under drøftingsmøtet har arbeidstakeren anledning til å ha med seg “tillitsvalgte”. Kravet til at det skal være en “tillitsvalgt” er i praksis ikke blitt tolket strengt. Det innebærer at det i de fleste tilfeller gis anledning til å ha med seg en rådgiver, som for eksempel en advokat eller sosionom. Dette kan være hensiktsmessig for å sikre at arbeidstakeren får redegjort for sin side av saken.

Virkningen av at drøftelsesmøte ikke er gjennomført

At drøftingsmøte ikke er gjennomført før oppsigelse er gitt medfører nødvendigvis ikke at oppsigelsen er ugyldig. Det utgjør imidlertid en saksbehandlingsfeil som kan være ett moment ved vurderingen av om oppsigelsen er ugyldig.

Reglene i arbeidsmiljøloven kan være både kompliserte og uklare. I mange situasjoner vil det derfor være helt avgjørende med bistand fra en advokat. Vi bistod en klient som hadde blitt ulovlig sagt opp og fikk fast ansettelse etter å ha tatt kontakt med oss. Les mer om saken her.

Fri rettshjelp

I både avskjeds- og oppsigelsessaker kan du som arbeidstaker ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine advokatutgifter.

Gave mellom ektefeller – er det lov? Og hvordan gjør vi det?

Gave mellom ektefeller kan skape problemer både ved et eventuelt skilsmisseoppgjør, arveoppgjør og ved kreditorforfølgelse. Det rettslige spørsmålet som er felles for de tre situasjonene er spørsmålet om gaven er gyldig. Gavens gyldighet kan få stor økonomisk betydning.

Forbruker advokat

Hva er en gave mellom ektefeller?

En gave er en overføring av verdier fra den ene ektefellen til den andre. Såkalte ”vanlige” gaver er ikke problematiske. Det er altså gaver av større økonomisk verdi hvor spørsmålet om gyldigheten kan komme på spissen. Dette kan være gaver som ytes i hensikt av å berike den andre, for å gi vedkommende større økonomisk trygghet, eller det kan være gaver som ytes som ledd i økonomisk planlegging.

Hva avgjør om en gave er gyldig?

For at en gave mellom ektefeller skal være gyldig kreves det at gaven er skjedd i ektepakts form. Formkravene som er angitt i ekteskapsloven må således være overholdt for at gaven skal anses for å være gyldig.

Fremgangsmåten ved avvikling av næringsfesteforhold

Når et næringsfesteforhold skal avvikles, oppstår rettigheter og forpliktelser både for bortfester og fester. Oppfyller ikke parten sine forpliktelser, kan dette medføre erstatningsansvar. Denne artikkelen vil peke på noen sentrale regler det er viktig å ha kjennskap til ved avvikling av et næringsfesteforhold.

Festerens plikt til å rydde tomten

Ved avvikling av et næringsfesteforhold er hovedregelen at festeren både har rett og plikt til å rive bygninger og andre faste innretninger han har oppført på tomten, jf. tomtefesteloven § 39. Festeren plikter også å fjerne løsøre og rydde tomten etter seg. I ryddeplikten ligger også en plikt til å sørge for nødvendige sikringstiltak dersom dette er påkrevet for å sikre mot skade eller fare for skade.

Hvor langt går ryddeplikten?

Ryddeplikten innebærer ikke at tomten skal føres tilbake til tilstanden ved overtagelsen. Det følger av forarbeidene at kravet er at grunneieren skal kunne utnytte tomten på “vanlig måte”. Ryddeplikten vil dermed normalt være begrenset til å fjerne bygningsdeler over bakken. Kjellermurer, ledninger i grunn og underjordiske rom faller således utenfor ryddeplikten. Her gjelder derimot sikringsplikten, slik at kjellergroper må tilfylles, det må planeres og underjordiske rom må sikres.

Når rester under jorden reduserer tomteverdien

Et spørsmål som ofte oppstår, er om fester er erstatningsansvarlig for en reduksjon i tomteverdien som følge av de underjordiske restene. Dette spørsmålet må besvares benektende, slik at en reduksjon av tomteverdien ikke påfører fester noe ansvar. Dersom fester skal bli ansvarlig for tomteverdiens reduksjon må dette avtales mellom partene. Et råd er derfor å avtalefeste en slik løsning ved inngåelse av festekontrakten. På samme måte vil festeren heller ikke ha krav på vederlag for ledninger, murer og lignende som han kan la være å rydde bort.

Festeren har ansvar for forurensning i grunnen

Har festers virksomhet ført til forurensninger i grunnen, er utgangspunktet at han må rydde opp. Dette innebærer at fester må bære utgiftene for nødvendig opprenskning og eventuelle pålegg fra myndighetene. Bortfester kan imidlertid under visse omstendigheter bli ansvarlig for forurensningen. Dette kan være tilfellet hvor bortfesteren må sies å ha akseptert den forurensende virksomheten, og er tilkjent et vederlag for selve forurensningen. Forurensningen må altså være reflektert i avgiften. Hvorvidt bortfesteren kan sies å være ansvarlig, beror dermed på avtalerettslige vurderinger.

Da dette kan være uklart og uforutsigbart, er advokatens råd til bortfesteren å regulere dette i festekontrakten. Som bortfester kan det være hensiktsmessig å innta en klausul om at fester alene er ansvarlig for utgifter som er en konsekvens av den forurensende virksomheten.

Hvordan kan bortfesteren sikre sine krav?

Bortfester har etter tomtefesteloven § 39 en slags midlertidig tilbakeholdsrett til sikring av krav som han mener å ha mot festeren, for eksempel krav på ikke betalt festeavgift. Tilbakeholdsretten innebærer at bortfesteren kan kreve at hus og faste innretninger blir stående som sikkerhet for bortfesterens krav. Bortfesteren må imidlertid sørge for å få kravet rettslig avgjort innen rimelig tid. Følger ikke festeren pålegget, kan han pådra seg erstatningsansvar.

Erstatningsansvar

Unnlater festeren å gjennomføre pliktene kan dette lede til erstatningsansvar for festeren. Og dersom eiendelene ikke blir fjernet fra tomten innen rimelig tid , vil eiendelene tilfalle grunneieren vederlagsfritt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring