Beskyttelse av forretningshemmeligheter ved jobbskifte

Det er mange som ikke har kjennskap til utgangspunktet om at alt arbeidstakeren produserer for selskapet, er selskapets eiendom. Dette kan få stor betydning dersom arbeidstakeren skal skifte jobb. Både arbeidstaker og arbeidsgiveren kan bli hardt rammet. Her kan du lese mer om reglene som gjelder for forretningshemmeligheter.

Hva er forretningshemmeligheter?

Det er vanskelig å angi en klar definisjon på hva slags informasjon som omfattes av begrepet «forretningshemmeligheter». Begrepet omfatter for det første typisk foretaksspesifikk informasjon, dvs. informasjon som ikke er kjent eller lett tilgjengelig for andre. Informasjonen må for det andre være av betydning for virksomheten, i den forstand at informasjonen typisk er konkurransesensitiv.

Infomasjonen må for det tredje omhandle forhold bedriften ønsker å hemmeligholde. Dette kan eksempelvis være informasjon om bedriftens produkter, markedskunnskap, kundeforhold mv. I forlengelsen av dette er det sentralt at bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig.

Er kunnskapen underlagt et rettslig vern?

Det helt sentrale skillet er hvorvidt kunnskapen er underlagt et rettslig vern eller ikke.  Her vil det være glidende overganger fra alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon som ikke er rettslig vernet og til forretningshemmeligheter som er underlagt rettslig vern. Allment tilgjengelig informasjon vil som nevnt selvsagt ikke være rettslig vernet. Men dersom en bedrift bruker økonomiske ressurser til å analysere og systematisere denne allment tilgjengelige kunnskapen, vil det raskt foreligge brudd på lojalitetsplikten dersom en tidligere ansatt deler denne bedriftens informasjon med den nye arbeidsgiveren.

Vern av forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter vernes både i lovgivning, i ulovfestede prinsipper og i stor grad i såkalte konkurranseklausuler.

Straffeloven § 207
«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget

a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller

b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.»
Første ledd bokstav a rammer uberettiget bruk av en slik hemmelighet, deriblant å utnytte den i næringsvirksomhet. Første ledd bokstav b rammer den som ikke selv gjør bruk av hemmeligheten, men gjør den kjent for en annen. Medvirkning til dette er likeledes straffbart.
Hva som nærmere ligger i å utnytte en forretningshemmelighet på en rettsstridig måte, vil bero på en helhetsvurdering i det aktuelle tilfellet. To vilkår må imidlertid være oppfylt. Det må for det første gjelde et forhold som spesifikt angår vedkommende bedrift, og for det andre må informasjonen innad i bedriften være behandlet som en hemmelighet. I tillegg må den type informasjon som utgjør en forretningshemmelighet avgrenses fra informasjon som må kunne kalles allmenn viten og som ikke er beskyttet.

I lovens forarbeider er grensesnittene eksemplifisert. Forarbeidene legger til grunn at det er klart nok at en ansatt ikke kan kopiere kunderegisteret over på en minnepinne for å benytte seg av dette hos sin nye arbeidsgiver. Men det vil på en annen side ikke være straffbart å kontakte kunder man husker, og drive markedsføring overfor disse. På samme måte vil det ikke være noe i veien for at erfaringer arbeidstakeren har med seg fra feks utførte eksperimenter, bidrar til å hjelpe den nye arbeidsgiveren, i den forstand at denne da unngår uhensiktsmessige forsøk på det samme.

Markedsføringsloven

Forretningshemmeligheter vernes også av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 25. Her er det også den rettsstridige utnyttelse av bedriftshemmeligheter som er det sentrale.

Den ulovfestede lojalitetsplikten

Et ansettelsesforhold medfører en gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Dette innebærer at partene i et arbeidsforhold må ta hensyn til hverandres interesser også der de etter avtalen ikke har noen uttrykkelige plikter overfor hverandre. Lojalitetsplikten innebærer følgelig også en taushetsplikt mellom partene, slik at forretningshemmeligheter beskyttes også av denne.

Konkurranseklausuler

En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som pålegger den ansatte en forpliktelse til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør. Formålet med klausulen vil typisk være å hindre at den ansatte starter i en direkte konkurrerende virksomhet eller på annen måte påvirker arbeidsgivers kundekrets. Det er i dag helt normalt å innta konkurranseklausuler i arbeidskontraktene. Brudd på slike bestemmelser kan resultere i erstatningsansvar.

Hvordan skal du beskytte ditt firmas forretningshemmeligheter?

Kontakt Osloadvokatene
ved advokat Svein Wennevik
wennevik@advokat.no eller på telefon: 924 11 010

Relaterte saker: 

Konkurranseklausuler og tolkningen av disse
Kan arbeidsgiver holde tilbake lønn og feriepenger?