I loven finnes det bestemmelser som regulerer hvor nærme du kan bygge nabogrensen. Utgangspunktet og hovedregelen er at en selv kan bestemme og råde fritt over egen eiendom. I Norge finnes det noen lover og regler som begrenser eiendomsretten, men som sørger for at naboer må ta hensyn til hverandre.

Avstanden mellom nabogrensen og byggverk

Det er ikke lov å bygge nærmere enn 4 meter fra nabogrensen. Om en har et byggverk som er over 8 meter høyt, vil hovedregelen om at avstanden til nabogrensen må være byggverkets halve høyde gjelde. Har en et byggverk som er 10 meter høyt, må avtanden til nabogrensen være minst 5 meter.

Det finnes unntak fra denne regelen. Det kan være annet som er bestemt i kommuneplaner eller reguleringsplaner. Foreligger det andre forskrifter, vil disse også være utslagsgivende. Om eieren av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke til at hovedregelen kan fravikes, kan kommunen gi tillatelse til å bygge. Dreier det seg om mindre installasjoner kan kommunen også tillate dette. Med mindre intillasjoner menes for eksempel frittliggende garasje, uthus og annet lignende.

Det finnes i naboloven en spesialregel for dører, vinduer og andre åpninger i husveggen. Slike åpninger kan ikke være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter.

Takdropp eller snøras fell

Det står skrevet i loven at en ikke kan bygge slik at takdropp eller snøras faller ned på naboeiendommen som kan være til skade eller ulempe for eieren. Dette vil ikke i realiteten ha så stor betydning, da dette uansett ville være forbudt med bestemmelsene i plan- og byggningsloven. I teorien betyr det at du ikke kan lage en slik innstellning at snø/regn eller annet vil falle ned på naboeiendommen.

Hvor kan et gjerde plasseres på nabogrensen?

Et gjerde eller et hekkegjerde kan plasseres i delingslinjen mellom to eiendommer. Et gjerde har som formål å skille to eiendommer fra hverandre og kan plasseres til dels på naboens eiendom. Gjerdet eller hekkegjerdet kan ikke plasseres lenger inn på naboeiendommen enn sin egen, og kan ikke plasseres lenger inn enn 0,5 meter – uten samtykke.

Om etableringen av et gjerde/hekkegjerde viser seg å bli særlig vanskelig eller dyrt, kan gjerdet/hekkegjerdet settes ved siden av delingslinjen. Gjøres dette kan grunneieren ha krav på erstatning for tapt tomt.

Lukt fra naboen er et kjent problem i naboretten. Naboloven åpner opp for at det kan kreves retting ved forstyrrende lukt eller røyk som kommer fra naboen. Dette gjelder om lukten fra naboen er unødvendig eller urimelig.

Hvor går grensen for lukt fra naboen?

Alle som eier en eiendom vil i utgangspunktet ha lov til å råde slik en selv ønsker over egen eiendom. Men bruken må skje innenfor rimelighetensgrenser. Loven bruker uttrykkene “urimelig” eller “uturvande” (unødvendig) for å beskrive hva som er utenfor det en nabo må tåle. Urimelig oppstiller en så kalt tålegrense. En nabo kan ikke sette i gang tiltak som vil være urimelig plagsomt eller til ulempe for naboene.

Uturvande/unødvendig sikter til handlinger eller ting som er unødvendig enten i bruken eller dets plassering. Om naboen kan fjerne eller minske lukten ved hjelp av enkle midler er ulempen unødvendig. Å ha en komposthaug i hagen er i seg selv ikke ulovlig, det som vil være ulovlig er om denne komposthaugen lukter så mye at det er plagsomt for naboen. Det kan tenkes at komposthaugen er plassert rett ved eiendomsgrensen mellom to eiendommer, om ulempen kunne blitt minket/fjernet ved at komposthaugen ble flyttet til et annet sted på tomten, vil ulempen være unødvendig og lett å rette opp i.

Det er også et krav om at lukten må være vedvarende. En kan ikke klage på lukt som er av forbigående art, som luktende matlaging.