Er dere uenige om arveoppgjøret?

Når noen faller bort er det mange praktiske og økonomiske som må håndteres. Som regel klarer de etterlatte å bli enige om arveoppgjøret, men i noen situasjoner kan et dødsfall utløse en langvarig og kostbar konflikt. I slike tilfeller er det avgjørende med bistand fra en erfaren og dyktig advokat.

sykemelding, oppsigelse, artist, avlyser, foreldelse, reklamasjon, kansellert fly, arveoppgjøret

Arv

I Norge er det to grunnlag for arv, lov og testament. I utgangspunktet kan arvelater gjennom testament fritt bestemme hvordan formuen skal deles. Arvelaters testasjonsfrihet er imidlertid underlagt ulike begrensinger i loven, som for eksempel livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv. Videre må et testament oppfylle ulike formkrav. Hvis ikke formkravene er oppfylt, anses testamentet ugyldig, og arven blir fordelt etter arvelovens bestemmelser.

Utfordringer ved et arveoppgjør

I mange tilfeller har arvingene svært ulike utgangspunkt når det praktiske og økonomiske i et dødsbo skal håndteres. I noen tilfeller kan situasjonen være at arvingene ikke kjenner hverandre fra før eller ikke lenger er på talefot. Videre kan det ved et arveoppgjør plutselig komme flere arvinger inn i bildet enn man var klar over at eksisterte. Det kan også ofte oppstå problematikk knyttet til hvilke eiendeler og gjeld som tilhører boet. Dødsboet kan være så uoversiktlig og sammensatt at det ikke er mulig å få gjort det opp uten advokatbistand.

Avdødes livssituasjon har stor betydning for arveoppgjøret. Avdøde kan for eksempel ha inngått samboerkontrakt, ektepakt eller gjennomført andre formuesoverføringer som for eksempel gavesalg. Videre kan det hende at avdøde har opprettet et testament. Det er viktig at du setter deg godt inn i de ulike reglene, slik at du er sikker på at du får det du har krav på.

Tidsfrister ved arveoppgjøret

Det er flere tidsfrister ved et arveoppgjør som du må være klar over. Fristen for å melde privat skifte eller uskifte er 60 dager etter arvelaters død, mens fristen for å melde offentlig skifte er 3 år. Videre må arvinger etter testament varsle tingretten innen 6 måneder etter at de fikk kunnskap om dødsfallet. Dette er avgjørende for å unngå tap av arverett.

En annen viktig tidsfrist gjelder utstedelse av proklama. Proklama innebærer at domstolen utlyser en annonse der alle som skylder avdøde penger, må melde sine krav innen 6 uker. Hvis ikke kreditorene melder sine krav innen fristen, anses kravene som bortfalt.

Skilsmisse: Skjevdeling av næringsvirksomhet

Skilsmisse medfører at verdiene som er skapt under ekteskapet i utgangspunktet skal deles likt. Dette gjelder også som hovedregel for en ektefelles næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid næringsvirksomhet holdes utenfor delingen etter reglene om skjevdeling.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet

Skjevdeling

Det fremgår av ekteskapslovens § 58 at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefellene kan helt eller delvis avtale seg bort fra dette ved særeie. Men dersom dette ikke er avtalt er utgangspunktet at ektefellenes samlede formue skal deles likt.

Skjevdelingsreglene er et unntak fra utgangspunktet om likedeling. Skjevdeling innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Alle ektefeller kan kreve skjevdeling, med mindre ektefellen eksplisitt har fraskrevet seg skjevdelingsrett ved ektepakt, jf. ekteskapsloven § 44.

Kan man trekke tilbake begjæring om tvangssalg i et sameie?

Nylig kom Høyesterett med ny avgjørelse om tvangsoppløsning av et boligsameie. I saken tok Høyesterett stilling til to spørsmål;

For det første om en begjæring om tvangsoppløsning av et boligsameie kan trekkes tilbake etter at tingretten har vedtatt at eiendommen skal legges ut for tvangssalg. For det andre måtte retten ta stilling til om et krav om seksjonering av en eiendom går foran et krav om tvangsoppløsning.

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposjoner

Utgangspunktet er at man har fri råderett over sin egen formue mens man lever. Dette innebærer at man som hovedregel fritt kan gi gaver. Dersom gaven er gitt rett før man dør, kan den imidlertid være i strid med arvelovens regler.

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner

En livsdisposisjon er avtaler og gaver som får virkning for giveren mens han eller hun lever. En slik disposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til arvelovens regler. Dette innebærer at man i realiteten kan gi bort hele eller deler av formuen sin mens man lever.

Hvis disposisjonen ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er det å anse som en dødsdisposisjon. Et eksempel på dette kan være arv etter testament. Gaver som er gitt rett før giveren dør, vil også kunne bli ansett som en dødsdisposisjon. Dette fordi disposisjonen ikke vil få noen realitet for giver mens han lever. Dødsdisposisjoner må opprettes i testaments form for å være gyldig. Hvis ikke fordeles arven etter arvelovens bestemmelser.

Realitet for giver

Det kan være vanskelig å trekke grensen for når en disposisjon anses å ha realitet for giver. I rettspraksis trekkes grensen etter en skjønnsmessig vurdering. Det sentrale for vurderingen er om gaven for giver innebar, eller var ment å innebære en realitet utover å sikre mottakeren etter giverens ønske. I vurderingen av om gaven har realitet for giver vil det også være av betydning om gaven har fått betydning for mottakeren.

Hvis man for eksempel gir bort bilen sin, må mottakeren fysisk overta den, bilen må helst omregistreres og mottakeren må betale forsikring og andre faste utgifter for at gaven skal anses for å ha fått realitet for giver. Hvis bilen blir stående hos giver og vedkommende bruker den selv, har ikke gaven fått realitet. Da inngår bilen i dødsboet som skal fordeles på arvingene.

Tilbakekall av testament

Et testament skal gjengi arvelaters ønske om hvordan formuen skal fordeles. Men hvordan kan man endre eller tilbakekalle et testament?

feriepenger, usaklig oppsigelse, gjensidig testament, diskriminering, gaver gitt på dødsleie, fusk på eksamen, heltid, arbeidskontrakt, sluttavtale, varsling, testament

Tilbakekall av testament

Utgangspunktet er at arvelater fritt kan tilbakekalle og endre et testament. Dette kan gjøres skriftlig på samme måte som når man lager et testament, med vitner og underskrift. Du kan lese mer om kravene for å opprette et testament her. Ved tilbakekall av testamentet på denne måten er det viktig at du uttrykkelig skriver at det gamle testamentet tilbakekalles. Da unngår du tvil om hvilket testament som gjelder.

Alternativt kan et testament  tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes på en slik måte at det virker sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde. Hele testamentet må i så fall overstrykes. Det er ikke tilstrekkelig at det settes et kryss over deler av testamentet. Da vil resten av testamentet i utgangspunktet fortsatt gjelde.

Hvordan vurderer domstolene hva som er til barnets beste?

Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende og overordnet hensyn ved alle foreldretvister. Hva som er barnets beste skal vurderes konkret for hvert enkelt barn.

Barnets beste

Barnets beste er et sentralt hensyn ved alle avgjørelser om barns bosted, samvær og kontakt med foreldrene etter et samlivsbrudd. Hva som er til barnets beste skal vurderes konkret. Det finnes ingen definisjon av hva som er til det beste for barnet, og det er vanlig at foreldrene ikke enige. Dersom foreldre ikke kommer til enighet om foreldreansvar, bosted og samvær kan uenigheten bringes inn for rettslig avklaring for domstolen.

Hvordan går domstolene frem ved vurderingen av barnets beste?

Ofte begynner domstolene med å innhente barnefaglig bistand fra en rettsoppnevnt sakkyndig. Som regel er dette en psykolog som bistår med å innhente barnets mening, mekle mellom partene og komme med barnefaglige vurderinger av de spørsmålene retten trenger å få belyst for å avgjøre saken.

Den sakkyndige vil få et mandat for sitt oppdrag, som foreldrene skal få anledning til å være med å utforme. Det er domstolene som dekker utgiftene til sakkyndige.

Mekling

De fleste foreldretvister starter med mekling i domstolene. Dette som følge av at det i de fleste tilfeller er til barnets best om foreldrene kommer til enighet. Dommere, sakkyndige og advokater har derfor en selvstendig plikt til å bidra til at foreldrene kommer til enighet under en rettslig prosess.

Barnets mening

Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av hva som er til det beste for barnet. Barn som er i en alder hvor de er modne nok til å forstå de spørsmål som saken reiser skal gis anledning til å uttale seg. Hvor stor vekt som blir lagt på barnets tanker beror på dets alder og modning. Jo eldre og mer modent barnet er, desto mer vekt skal barnets mening tillegges. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Fordeling av vedlikeholdskostnader i et sameie når ikke alle har heis

I 2013 avsa Høyesterett en dom som handlet om fordeling av vedlikeholdskostnader i et sameie. Spørsmålet var om kostnadene ved reparasjon av heis skulle deles etter sameiebrøk eller om unntaksregelen om fordeling etter nytte skulle anvendes.

tvangssolgt, dyr, sameier, borettslag

Sakens bakgrunn

I et sameie var det en brann i det elektriske anlegget i en heis. Det var kun fire av tilsammen syv blokker i sameiet som hadde heis. Styret vedtok at heisen skulle repareres og at reparasjonskostnadene skulle fordeles på alle seksjonseierne etter sameiebrøken. Det ble først antatt at reparasjonen ville koste 450 000 kroner, men summen ble senere redusert til 200 000 kroner.

En av seksjonseierne bestred kravet, og nektet å betale sin forholdsmessig andel av reparasjonskostnadene. Han mente at det var urimelig at han skulle kunne bli holdt ansvarlig for kostnader tilknyttet driften av en heis han selv ikke benyttet. Mannen bodde i en av de tre blokkene som ikke hadde heis.

Styret i sameiet valgte å gå til sak mot sameierne som nektet å betale. Dette førte til at et flertall av seksjonseierne i blokkene uten heis gikk sammen om at motkrav mot å måtte batale for heiskostnader. Kravet gjaldt både nåværende, men også fremtidige utgifter knyttet til heisdriften.

Kan styret i et eierseksjonssameie rette mangelskrav mot utbygger?

Eierseksjonssameie er en vanlig eierform for bolig, hvor det er et lovfestet krav om å ha et styre som skal sørge for forvaltningen av sameiet. Et eierseksjonssameie er ikke et selskap eller en juridisk person, og har derfor i utgangspunktet ikke adgang til å representere den enkelte seksjonseier i forhold utad. I enkelte tilfeller har imidlertid styret i et eierseksjonssameie mulighet til å rette mangelskrav mot utbygger. I denne artikkelen vil du få en oversikt over når og hvordan dette kan gjøres.

separasjon, boligen solgt, Holde tilbake leia

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonssameie utgjør ikke et selskap eller selvstendig juridisk person, og derfor er utgangspunktet at styret i slike sameier ikke har rettslig kompetanse til å binde den enkelte seksjonseier, eller til å motta eller ta ut søksmål på vegne av eierseksjonssameiet som en enhet. Dette omtales gjerne som om at eierseksjonssameiet ikke har representasjonsadgang eller partsevne.

Styret i eierseksjonssameiet har imidlertid en begrenset kompetanse til å representere seksjonseierne i saker om “felles rettigheter og plikter” jf. eierseksjonsloven § 60. Dette innebærer for eksempel at styret kan gjøre gjeldende krav seksjonseierne har mot utbygger dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller ferdigstillelse av disse.

Når kan styret fremme mangelskrav?

Forutsetningen for at styret skal kunne fremme mangelskrav, er at en eller flere seksjonseiere har et mangelskrav mot utbygger knyttet til det aktuelle forholdet. Styret har altså ikke et selvstendig mangelskrav mot utbygger, men kan gjøre krav gjeldende for seksjonseierne. Dette innebærer at det vil være kjøpekontrakten mellom utbygger og den enkelte seksjonseier som danner grunnlaget for kravet som styret kan gjøre gjeldende. Har for eksempel noen seksjonseiere tapt sine krav mot utbygger som følge av oversittelse av reklamasjons- eller foreldelsesfristen, vil dermed ikke styret kunne fremme deres andel av kravet.

Avhjelp: Selgerens rett til retting eller omlevering

Avhjelp innebærer at selgeren reparer tingen eller gir kjøperen en ny vare, slik at kjøperen får en mangelfri vare i samsvar med avtalen. I denne artikkelen vil du få en oversikt over selgerens rett til retting og omlevering, og hvordan dette fungerer.

Avhjelp

Avhjelp er en fellesbetegnelse på omlevering og retting. Når det foreligger en mangel har selgeren for egen kostnad rett til å gjennomføre retting eller omlevering uten at kjøperen krever det. Selgeren har imidlertid bare rett til retting eller omlevering dersom det ikke vil påføre kjøperen vesentlig ulempe eller risiko for å ikke få dekket sine utlegg av selgeren. 

Avhjelp skal skje for selgerens kostnad. I dette ligger det at selgeren er den som skal bære alle utgiftene knyttet til avhjelpen, inkludert transportkostnader og lignende. Kjøperen har imidlertid plikt til å yte rimelig medvirkning, typisk ved å sende tingen til selgeren og legge ut for transportkostnadene. Kjøperen kan også ha plikt til å legge ut for leie av en midlertidig erstatningsting. Kjøperens plikt til medvirkning begrenses imidlertid av at selgeren bare kan foreta avhjelp dersom det ikke vil medføre vesentlig ulempe for selgeren. Ved vurderingen av om en slik risiko foreligger, skal det legges vekt på hvor store utlegg det er tale om.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring