Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposjoner
Utgangspunktet er at man har fri råderett over sin egen formue mens man lever. Dette innebærer at man som hovedregel fritt kan gi gaver. Dersom gaven er gitt rett før man dør, kan den imidlertid være i strid med arvelovens regler.
Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner
En livsdisposisjon er avtaler og gaver som får virkning for giveren mens han eller hun lever. En slik disposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til arvelovens regler. Dette innebærer at man i realiteten kan gi bort hele eller deler av formuen sin mens man lever.
Hvis disposisjonen ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er det å anse som en dødsdisposisjon. Et eksempel på dette kan være arv etter testament. Gaver som er gitt rett før giveren dør, vil også kunne bli ansett som en dødsdisposisjon. Dette fordi disposisjonen ikke vil få noen realitet for giver mens han lever. Dødsdisposisjoner må opprettes i testaments form for å være gyldig. Hvis ikke fordeles arven etter arvelovens bestemmelser.
Realitet for giver
Det kan være vanskelig å trekke grensen for når en disposisjon anses å ha realitet for giver. I rettspraksis trekkes grensen etter en skjønnsmessig vurdering. Det sentrale for vurderingen er om gaven for giver innebar, eller var ment å innebære en realitet utover å sikre mottakeren etter giverens ønske. I vurderingen av om gaven har realitet for giver vil det også være av betydning om gaven har fått betydning for mottakeren.
Hvis man for eksempel gir bort bilen sin, må mottakeren fysisk overta den, bilen må helst omregistreres og mottakeren må betale forsikring og andre faste utgifter for at gaven skal anses for å ha fått realitet for giver. Hvis bilen blir stående hos giver og vedkommende bruker den selv, har ikke gaven fått realitet. Da inngår bilen i dødsboet som skal fordeles på arvingene.
I vurderingen av om en gave har hatt realitet for giver vil det være relevant å legge vekt på om overføringen er gjennomført i mottakerens likning og oppgitt til myndighetene. videre vil det være relevant å legge vekt på om mottakeren betaler vedlikeholdsutgifter, avgifter mv.
Unntak
Selv om en gave ikke er gjennomført før giverens død, kan den i enkelte tilfeller anses som en livsdisposisjon. Dette er tilfelle dersom gaven var ment å ha realitet før giveren døde. Mottakeren må i et slikt tilfelle sannsynliggjøre at det var meningen at gaven skulle oppfylles mens giveren var i livet. Formålet med gaven vil være et sentralt moment.
Har det gått lang tid fra gaven ble gitt til dødsfallet, uten at gaven har hatt realitet for giver eller mottaker, vil det tale for at gaven aldri var ment å skulle oppfylles før giverens død.
Gave gitt på dødsleie
Hvis gaven blir gitt mens han eller hun er på dødsleie, vil den bli ansett for å være en dødsdisposisjon. Hvorvidt giver er på dødsleie, avhenger av om han vet at han snart skal dø. Hvis giver ikke ved at han snart skal dø, vil han ikke bli ansett for å være på dødsleie selv om han i virkeligheten er døende.
For at man skal kunne sies å ligge på dødsleie, må døden vært nært forestående i tid. I juridisk teori er det antatt at man ikke kan ligge på dødsleie i lenger enn seks måneder. Det betyr at gaver med realitet som er gitt tidligere enn seks måneder før giverens død, normalt er å anse som livsdisposisjoner.
