Kan styret i et eierseksjonssameie rette mangelskrav mot utbygger?

Eierseksjonssameie er en vanlig eierform for bolig, hvor det er et lovfestet krav om å ha et styre som skal sørge for forvaltningen av sameiet. Et eierseksjonssameie er ikke et selskap eller en juridisk person, og har derfor i utgangspunktet ikke adgang til å representere den enkelte seksjonseier i forhold utad. I enkelte tilfeller har imidlertid styret i et eierseksjonssameie mulighet til å rette mangelskrav mot utbygger. I denne artikkelen vil du få en oversikt over når og hvordan dette kan gjøres.

sameie, uskiftet bo, dagpenger, utbygging, innløsning, rådighetsinnskrenkninger, eierseksjonssameie

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonssameie utgjør ikke et selskap eller selvstendig juridisk person, og derfor er utgangspunktet at styret i slike sameier ikke har rettslig kompetanse til å binde den enkelte seksjonseier, eller til å motta eller ta ut søksmål på vegne av eierseksjonssameiet som en enhet. Dette omtales gjerne som om at eierseksjonssameiet ikke har representasjonsadgang eller partsevne.

Styret i eierseksjonssameiet har imidlertid en begrenset kompetanse til å representere seksjonseierne i saker om “felles rettigheter og plikter” jf. eierseksjonsloven § 60. Dette innebærer for eksempel at styret kan gjøre gjeldende krav seksjonseierne har mot utbygger dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller ferdigstillelse av disse.

Når kan styret fremme mangelskrav?

Forutsetningen for at styret skal kunne fremme mangelskrav, er at en eller flere seksjonseiere har et mangelskrav mot utbygger knyttet til det aktuelle forholdet. Styret har altså ikke et selvstendig mangelskrav mot utbygger, men kan gjøre krav gjeldende for seksjonseierne. Dette innebærer at det vil være kjøpekontrakten mellom utbygger og den enkelte seksjonseier som danner grunnlaget for kravet som styret kan gjøre gjeldende. Har for eksempel noen seksjonseiere tapt sine krav mot utbygger som følge av oversittelse av reklamasjons- eller foreldelsesfristen, vil dermed ikke styret kunne fremme deres andel av kravet.

Hvem er ansvarlig for radon i sameier?

Borgarting lagmannsrett har lagt til grunn at høyt radonnivå i boligen kan utgjøre en mangel som kan gi hevingsgrunnlag. Hvem er ansvarlig for radon i eierseksjonssameier?

Hva er radon?

Radon er en giftig og kreftfremkallende gass som siver opp gjennom berggrunnen. Gassen er den nest hyppigste årsaken til lungekreft (etter røyking), og den anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge.

Statens strålevern anbefaler så lave radonnivåer som mulig, og innenfor anbefalte grenseverdier. I 2009 var tiltaksgrensen på 100bq/m3. Overstiges denne grensen i ett eller flere oppholdsrom bør det iverksettes tiltak for å redusere radonnivået. Maksimumsgrenseverdien er 200bq/m3. Radonnivået bør alltid være lavere enn dette nivået.

Tiltaksgrensen og maksimumsgrenseverdien er forskriftsfestede krav for utleieboliger, jf. strålevernforskriften § 6 femte ledd.

Slik måler du radonforekomst i boliger

Hvem er ansvarlig for radon i sameier?

I sameier har den enkelte seksjonseier ansvar for det indre vedlikeholdet av sin leilighet, mens sameiet har ansvar for vedlikehold av fellesareal og bygningsmassen.

Dersom det konstateres et høyt radonnivå i eierseksjonssameiet, er det sameiet sitt ansvar å gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere radonnivået. Dette ansvaret følger av sameiets vedlikeholdsplikt, noe som medfører at den uheldige seksjonseieren i første etasje, ikke alene skal være ansvarlig for gjennomføring av tiltak.

Styret er ansvarlig for tiltak

I eierseksjonssameier har styret ansvar for forsvarlig vedlikehold. Vedlikeholdsplikten omfatter også plikt til å sikre et radonnivå som Statens Strålevern angir som forsvarlig. Styret kan således være forpliktet til å gjennomføre tiltak anbefalt at Statens Strålevern.

Kan et sameie ta opp lån og hvilke regler gjelder?

I eierseksjonssameier kan det ofte oppstå behov for å gjennomføre større vedlikeholdsprosjekter og andre investeringer. De aller fleste sameier vil i slike tilfeller måtte ta opp lån. Hvilke regler gjelder for låneopptak i sameie?

Utgangspunktet er innbetaling fra sameierne

Den juridiske oppbyggingen av eierseksjonssameiet forutsetter at seksjonssameierne innbetaler månedlig a konto det beløp i felleskostnader som til enhver tid er nødvendig for å sikre tilstrekkelig vedlikehold av bygningen. Dette innebærer at dersom et sameie ikke har tilstrekkelig kapital til å sikre den nødvendige vedlikehold, må den enkelte sameier i utgangspunktet innbetale det som er nødvendig for å sikre vedlikeholdet. Den enkelte sameier er således selv ansvarlig for å dekke uforutsette utgifter som oppstår.

Sameierne hefter etter sameiebrøk

Det følger av eierseksjonsloven § 24 at sameierne kun hefter etter egen sameiebrøk. Dette betyr at en kreditor som ikke får dekning for sitt krav, vil måtte gå på hver og en sameier og kreve vedkommende for sin andel av felles gjeld. Dette skulle i teorien medføre at eierseksjonssameiet ikke har adgang til å oppta lån. Slik er det imidlertid ikke.

Relativt vanlig at eierseksjonssameier tar opp lån

I praksis ser vi at det forekommer ofte at eierseksjonssameier tar opp lån. Dette er typisk hvor det oppstår omfattende vedlikeholdsbehov, eller overraskende utgiftsposter av en viss størrelse. Det er bankenes praksis som her vil være avgjørende, slik at det gjerne er i gode tider at bankene er mest villige til å låne ut penger til eierseksjonssameier. Lånet ytes vanligvis med den sikkerhet at banken gis adgang til å betjene lånet ved belastning av sameiets felles konto.

Styrets beslutningsmyndighet

Dersom sameiet ikke har den nødvendige kapital til dekning av vedlikehold, antas det at styret har anledning til å oppta lån uten sameiermøtets samtykke. Er det ønskelig med en regulering av styrets adgang til å oppta lån, anbefales det derfor å vedtektsfeste at sameiermøtets samtykke er et vilkår for opptak av lån.

Det rettslige grunnlaget for styrets kompetanse til å oppta lån uten samtykke følger av sammenhengen mellom eierseksjonsloven §§ 40 og 23.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring