Ektepakt
En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer hva som skal skje med formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt enten ved skilsmisse eller død. Men hvordan og hvilke forhold kan ektefeller avtaleregulere gjennom ektepakt?
Hvorfor trenger man ektepakt?
Utgangspunktet i et ekteskap er at eiendelene deles likt ved opphør av ekteskapet. Dersom dere ønsker en annen fordeling, må dere opprette en ektepakt. Videre er det nødvendig å opprette en ektepakt dersom dere gir hverandre gaver av større verdi, eller hvis dere ønsker å avtale dere bort fra reglene om skjevdeling og retten til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler. Opprettelse av en ektepakt har stor betydning ved en potensiell skilsmisse, eller overfor arvinger dersom en av dere skulle dø.
En ektepakt vil bidra til å bringe klarhet og forutsigbarhet for ektefellene og arvingene.
Hva kan avtales?
Utgangspunktet i ekteskapsloven er at ektefeller har felleseie, og at alle eiendeler derfor skal deles likt. Gjennom en ektepakt kan det imidlertid avtales fullt eller delvis særeie. Fullt særeie innebærer at alt ektefellene eier eller senere erverver skal holdes utenfor delingen. Delvis særeie omfatter kun den ene ektefellens formue eller deler av den ene eller begge ektefellenes formuer. Det kan for eksempel avtales at en spesifikk gjenstand er særeie, mens resten av boet er felleseie. Videre kan avtale om særeie gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.
Videre er det anledning til å avtale at særeie blir felleseie ved død. Dette vil ha betydnings for hva den gjenlevende ektefellen sitter igjen med, og er altså av betydning for ektefellenes arv. Det kan også avtales at ingen av partene kan skjevdele midler, eller bare en av ektefellene skal kunne skjevdele. Du kan lese mer om hva skjevdeling er her.
Ektefeller kan også avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie eller med deler av særeie.
Gaver mellom ektefeller
For at en gave av betydelig økonomisk verdi mellom ektefeller skal være rettslig bindende, må den være gitt i ektepakts form. Når man benytter ektepakt kan ikke giveren kreve verdien tilbake ved et senere skilsmisseoppgjør, og hans eller hennes særkullsbarn kan heller ikke kreve verdien av gaven i arv.
Formkrav
Loven stiller bestemte formkrav til ektepakter for at de skal være gyldige. For at en ektepakt skal være gyldig må følgende formkrav være oppfylt:
- Ektepakten må være skriftlig.
- Ektefellene må samtidig, og sammen med to vitner som begge ektefellene har godtatt, underskrive ektepakten.
- Vitnene må underskrive ektepakten, eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift mens begge ektefellene er til stede.
- Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.
Skal ektepakten få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ekteskapsregisteret i Brønnøysundregisteret. En ektepakt som i tillegg overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må tinglyses i tinglysingsregisteret.
En ektepakt kan opprettes både før ekteskapsinngåelsen, og når som helst i løpet av ekteskapet.
Det anbefales å bruke advokat til å opprette ektepakt
En ektepakt kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den virker urimelig overfor en av partene. Å sette en avtale til side vil i praksis være særlig aktuelt når den ene ektefellen har utnyttet den andre eller på andre måter ført vedkommende bak lyset. For å unngå urimelige ektepakter, eller ektepakter som ikke er i samsvar med formkravene, anbefales det å bli bistått av advokat. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om familie, arv og skifte. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at dine interesser blir ivaretatt.
