Ved en skilsmisse er utgangspunktet at ektefellenes midler skal deles likt, men hva gjør man med gjeld? Gjeldsavleggelsen en av de mest krevende temaene å ta hånd om. Vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat som er ekspert på området.
Hva er gjeldsavleggelsen?
Gjeldsavleggelsen handler om at ektefellene ved en skilsmisse kan gjøre fradrag for gjeld før midlene går likedeling. Gjeldsavleggelsen fører altså til at det går mindre penger til likedeling. Det følger dermed visse regler for hvilken gjeld det kan gjøres fradrag for.
Formålet med gjeldsavleggelsen er å finne ut hvor store verdier som skal gå til likedeling. Ved gjeldsavleggelsen er det viktig å skille mellom den gjelden som ektefellene hefter for alene, og den gjelden de begge er ansvarlig for. Dette får betydning for om gjelden kan trekkes fra i felleseiemidlene eller ikke. Hva som er forskjellen på felleseie og særeie kan du lese om her.
Hvilken gjeld kan det gjøres fradrag for?
Det kommer frem av ekteskapsloven § 58 (2) at en ektefelle som bare har formue som har felleseie og som ikke holder midler utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59, kan gjøre fullt fradrag for gjeld han eller hun har. Dette gjelder selv om ektefellen har mer gjeld enn formue. I et slikt tilfelle kan ikke den “rike” ektefellen kreve noe av den “fattige” ektefellen. Da er det bare formuen til den “rike” ektefellen som skal deles.
Det kommer frem av ekteskapsloven § 58 (3) at en ektefelle som har formue som er særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59, kan gjøre fradrag for følgende gjeld i formue som er felleseie:
- Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie.
- For gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det samme gjelder gjeld som er pådratt i forbindelse med eiendeler som holdes utenfor likedelingen etter ekteskapsloven § 61 bokstav b eller c, eller gjeld som er pådratt ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Dette vil for eksempel være gjeld knyttet til gambling eller liknende.
- For annen gjeld kan det gjøres fradrag for en forholdsmessig del. Dette kan for eksempel være studiegjeld eller forbruksgjeld.
Oppsummering av gjeldsavleggelsen
Om man får fullt fradrag for gjeld eller ikke avhenger av om man holder midler utenfor delingen. Dersom man ikke holder midler utenfor delingen, kan man fullt ut gjøre fradrag for den gjeld han eller hun har. En ektefelle som har særeie eller holder midler utenfor likedelingen etter ekteskapsloven §§ 59 eller 61, kan kunne gjøre fradrag for gjeld som er brukt på eiendeler som er felleseie, gjeld som overstiger verdien av særeie og skjevdelingsmidler samt “annen gjeld”.
Skjæringstidspunktet
Når det skal foretas et økonomisk oppgjør må man bli enige om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for beregningen av ektefellenes formue. Dette tidspunktet blir kalt skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil i de fleste tilfeller være da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til Statsforvalteren. Skjæringstidspunktet kan også være da stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da «samlivet ble brutt», hvis dette skjedde først. I de fleste tilfeller vil samlivet bli brutt ved fraflytting.
