Beskyttelse av forretningshemmeligheter ved jobbskifte

Det er mange som ikke har kjennskap til utgangspunktet om at alt arbeidstakeren produserer for selskapet, er selskapets eiendom. Dette kan få stor betydning dersom arbeidstakeren skal skifte jobb. Både arbeidstaker og arbeidsgiveren kan bli hardt rammet. Her kan du lese mer om reglene som gjelder for forretningshemmeligheter.

Hva er forretningshemmeligheter?

Det er vanskelig å angi en klar definisjon på hva slags informasjon som omfattes av begrepet “forretningshemmeligheter”. Begrepet omfatter for det første typisk foretaksspesifikk informasjon, dvs. informasjon som ikke er kjent eller lett tilgjengelig for andre. Informasjonen må for det andre være av betydning for virksomheten, i den forstand at informasjonen typisk er konkurransesensitiv.

Infomasjonen må for det tredje omhandle forhold bedriften ønsker å hemmeligholde. Dette kan eksempelvis være informasjon om bedriftens produkter, markedskunnskap, kundeforhold mv. I forlengelsen av dette er det sentralt at bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig.

Er kunnskapen underlagt et rettslig vern?

Det helt sentrale skillet er hvorvidt kunnskapen er underlagt et rettslig vern eller ikke.  Her vil det være glidende overganger fra alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon som ikke er rettslig vernet og til forretningshemmeligheter som er underlagt rettslig vern. Allment tilgjengelig informasjon vil som nevnt selvsagt ikke være rettslig vernet. Men dersom en bedrift bruker økonomiske ressurser til å analysere og systematisere denne allment tilgjengelige kunnskapen, vil det raskt foreligge brudd på lojalitetsplikten dersom en tidligere ansatt deler denne bedriftens informasjon med den nye arbeidsgiveren.

Vern av forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter vernes både i lovgivning, i ulovfestede prinsipper og i stor grad i såkalte konkurranseklausuler.

Straffeloven § 207
“Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget

a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller

b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.”

Første ledd bokstav a rammer uberettiget bruk av en slik hemmelighet, deriblant å utnytte den i næringsvirksomhet. Første ledd bokstav b rammer den som ikke selv gjør bruk av hemmeligheten, men gjør den kjent for en annen. Medvirkning til dette er likeledes straffbart.

Hva som nærmere ligger i å utnytte en forretningshemmelighet på en rettsstridig måte, vil bero på en helhetsvurdering i det aktuelle tilfellet. To vilkår må imidlertid være oppfylt. Det må for det første gjelde et forhold som spesifikt angår vedkommende bedrift, og for det andre må informasjonen innad i bedriften være behandlet som en hemmelighet. I tillegg må den type informasjon som utgjør en forretningshemmelighet avgrenses fra informasjon som må kunne kalles allmenn viten og som ikke er beskyttet.

I lovens forarbeider er grensesnittene eksemplifisert. Forarbeidene legger til grunn at det er klart nok at en ansatt ikke kan kopiere kunderegisteret over på en minnepinne for å benytte seg av dette hos sin nye arbeidsgiver. Men det vil på en annen side ikke være straffbart å kontakte kunder man husker, og drive markedsføring overfor disse. På samme måte vil det ikke være noe i veien for at erfaringer arbeidstakeren har med seg fra feks utførte eksperimenter, bidrar til å hjelpe den nye arbeidsgiveren, i den forstand at denne da unngår uhensiktsmessige forsøk på det samme.

Markedsføringsloven

Forretningshemmeligheter vernes også av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 25. Her er det også den rettsstridige utnyttelse av bedriftshemmeligheter som er det sentrale.

Den ulovfestede lojalitetsplikten

Et ansettelsesforhold medfører en gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Dette innebærer at partene i et arbeidsforhold må ta hensyn til hverandres interesser også der de etter avtalen ikke har noen uttrykkelige plikter overfor hverandre. Lojalitetsplikten innebærer følgelig også en taushetsplikt mellom partene, slik at forretningshemmeligheter beskyttes også av denne.

Konkurranseklausuler

En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som pålegger den ansatte en forpliktelse til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør. Formålet med klausulen vil typisk være å hindre at den ansatte starter i en direkte konkurrerende virksomhet eller på annen måte påvirker arbeidsgivers kundekrets. Det er i dag helt normalt å innta konkurranseklausuler i arbeidskontraktene. Brudd på slike bestemmelser kan resultere i erstatningsansvar.

Balkong på nyinnkjøpt bolig var vesentlig mindre enn oppgitt

To forbrukere kjøpte hver sin leilighet av en entreprenør som skulle oppføre boliger i et leilighetsbygg. Leilighetene hadde svært god utsikt, og balkong med utsikt hadde fått en fremtredende rolle i markedsføringen. Ved overtakelsesforretning ble det oppdaget at balkongens størrelse ikke samsvarte med avtalen. Spørsmålet var om balkongenes avvik fra det avtalte ga forbrukerne rett til prisavslag.

Balkong ca 6m2 mindre enn oppgitt

Leilighetene ble kjøpt for ca. 4 millioner kroner. Balkongen var på tegningen vist med et oppgitt areal på 20,3 m2. Etter overtakelsen ble det imidlertid oppdaget at arealet kun var på ca. 14 m2. Entreprenøren hevdet at dette ikke utgjorde noen mangel, fordi balkongen var bygget slik den fremkom på tegningene. Entreprenøren la til grunn at angivelsen av balkongens areal kun var en feil, og at denne var ubetydelig fordi forbrukerne hadde besiktiget balkongen samt. at den fullt ut svarte til tegningene. Forbrukerne brakte saken inn til boligtvistnemnda.

Det foreligger en mangel når entreprenøren har gitt uriktige opplysninger

Når en forbruker inngår avtale med en entreprenør om oppføring av ny bolig, reguleres forholdet av bustadsoppføringslova. Etter lovens § 27 vil det foreligge en mangel ved boligen dersom entreprenøren har gitt uriktige opplysninger. Bestemmelsen oppstiller to vilkår for at et forhold skal bedømmes som mangel etter denne paragrafen.

  • Uriktige opplysninger
    Det første vilkåret er at boligen, herunder boligens balkong, ikke svarer til de opplysninger som er gitt i forbindelse med avtaleinngåelsen eller markedsføringen. Det var enighet e om at opplysningene i kontraktstegningen og tegningene inntatt i prospektet om at balkongens areal var på 20,3 ikke stemte med det som var faktisk etablert. Avviket dreide seg imidlertid bare om det oppgitte antall m, da partene også var enige om at balkongens størrelse var levert i henhold til det som var fysisk tegnet. Boligtvistnenmda mente imidlertid at dette ikke kunne være avgjørende. Nemda uttalte:

Drøftelsesmøte – Hva er dine rettigheter?

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1 at arbeidsgiver plikter å drøfte oppsigelsen i et drøftelsesmøte med arbeidstakeren før beslutning om oppsigelse treffes.

Saklig begrunnet

En oppsigelse må være “saklig begrunnet” for at en skal være gyldig. Det sentrale formålet med et drøftelsesmøte er at arbeidsgiver skal kunne foreta de nødvendige vurderinger i forhold til dette saklighetskravet.

Hva tas opp under drøftelsesmøte ?

Arbeidsmiljøloven oppstiller ingen formkrav til gjennomførelsen av drøftingsmøte. Men arbeidstaker bør varsles om hva som skal drøftes under møtet. For å oppfylle saklighetskravet bør arbeidsgiver redegjøre for grunnlaget for oppsigelsen. I tillegg bør det redegjøres for hvordan utvelgelseskriteriene er anvendt overfor den aktuelle arbeidstakeren. Utvelgelseskriterier er de faktorene som skal være avgjørende for hvilke medarbeidere som skal sies opp innen den delen av bedriften som skal nedbemannes. I tillegg skal arbeidstakeren få mulighet til å fortelle om hvordan oppsigelsen vil ramme han eller henne. I tilfeller hvor oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold er det særlig viktig at arbeidstakeren får mulighet til å redegjøre for sitt syn på saken.

Adgangen til å ha med seg tillitsvalgte

Under drøftingsmøtet har arbeidstakeren anledning til å ha med seg “tillitsvalgte”. Kravet til at det skal være en “tillitsvalgt” er i praksis ikke blitt tolket strengt. Det innebærer at det i de fleste tilfeller gis anledning til å ha med seg en rådgiver, som for eksempel en advokat eller sosionom. Dette kan være hensiktsmessig for å sikre at arbeidstakeren får redegjort for sin side av saken.

Virkningen av at drøftelsesmøte ikke er gjennomført

At drøftingsmøte ikke er gjennomført før oppsigelse er gitt medfører nødvendigvis ikke at oppsigelsen er ugyldig. Det utgjør imidlertid en saksbehandlingsfeil som kan være ett moment ved vurderingen av om oppsigelsen er ugyldig.

Reglene i arbeidsmiljøloven kan være både kompliserte og uklare. I mange situasjoner vil det derfor være helt avgjørende med bistand fra en advokat. Vi bistod en klient som hadde blitt ulovlig sagt opp og fikk fast ansettelse etter å ha tatt kontakt med oss. Les mer om saken her.

Fri rettshjelp

I både avskjeds- og oppsigelsessaker kan du som arbeidstaker ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine advokatutgifter.

Gave mellom ektefeller – er det lov? Og hvordan gjør vi det?

Gave mellom ektefeller kan skape problemer både ved et eventuelt skilsmisseoppgjør, arveoppgjør og ved kreditorforfølgelse. Det rettslige spørsmålet som er felles for de tre situasjonene er spørsmålet om gaven er gyldig. Gavens gyldighet kan få stor økonomisk betydning.

Forbruker advokat

Hva er en gave mellom ektefeller?

En gave er en overføring av verdier fra den ene ektefellen til den andre. Såkalte ”vanlige” gaver er ikke problematiske. Det er altså gaver av større økonomisk verdi hvor spørsmålet om gyldigheten kan komme på spissen. Dette kan være gaver som ytes i hensikt av å berike den andre, for å gi vedkommende større økonomisk trygghet, eller det kan være gaver som ytes som ledd i økonomisk planlegging.

Hva avgjør om en gave er gyldig?

For at en gave mellom ektefeller skal være gyldig kreves det at gaven er skjedd i ektepakts form. Formkravene som er angitt i ekteskapsloven må således være overholdt for at gaven skal anses for å være gyldig.

Hva koster det i løse inn festet tomt?

Tomtefesteloven § 32 gir festere av bolig- og fritidstomt rett til innløsning av festet tomt når det har gått 30 år av festetiden eller når festetiden er utløpt. Etter at det er gått 30 år kan festere av boligtomter fremsette krav om innløsning hvert 2. år, og for hyttetomter kan innløsningskrav fremsettes hvert 10. år.

Innløsning av festet tomt

Krav om innløsning må fremsettes skriftlig senest ett år før innløsningstiden er kommet. Ønsker du å innløse tomten etter 30 år, må du altså fremsette kravet før det 29. året av festetiden.

Tomt som tilhører bygdeallmenning kan ikke kreves innløst. Det samme gjelder fritidstomt i statsallmenning og Finnmarkeiendommens grunn i Finnmark. Det gjelder også visse begrensinger for fritidstomt som ligger til landbrukseiendom.

Til hvilken pris kan fester kreve innløsning?

Etter tomtefesteloven § 37 skal innløsningssummen som hovedregel settes til 25 ganger årlig festeavgift, etter at det har blitt regulert på innløsningstidspunktet. Har partene avtalt en lavere innløsningssum, skal denne legges til grunn.

I visse tilfeller kan bortfesteren imidlertid kreve at innløsningssummen settes til 40% av tomteverdien på innløsningstidspunktet. Bortfesteren kan kreve 40% av tomtens verdi dersom festekontrakten er tidsbegrenset, eller dersom bortfesteren har en oppsigelsesrett.

Fremgangsmåten ved avvikling av næringsfesteforhold

Når et næringsfesteforhold skal avvikles, oppstår rettigheter og forpliktelser både for bortfester og fester. Oppfyller ikke parten sine forpliktelser, kan dette medføre erstatningsansvar. Denne artikkelen vil peke på noen sentrale regler det er viktig å ha kjennskap til ved avvikling av et næringsfesteforhold.

Festerens plikt til å rydde tomten

Ved avvikling av et næringsfesteforhold er hovedregelen at festeren både har rett og plikt til å rive bygninger og andre faste innretninger han har oppført på tomten, jf. tomtefesteloven § 39. Festeren plikter også å fjerne løsøre og rydde tomten etter seg. I ryddeplikten ligger også en plikt til å sørge for nødvendige sikringstiltak dersom dette er påkrevet for å sikre mot skade eller fare for skade.

Hvor langt går ryddeplikten?

Ryddeplikten innebærer ikke at tomten skal føres tilbake til tilstanden ved overtagelsen. Det følger av forarbeidene at kravet er at grunneieren skal kunne utnytte tomten på “vanlig måte”. Ryddeplikten vil dermed normalt være begrenset til å fjerne bygningsdeler over bakken. Kjellermurer, ledninger i grunn og underjordiske rom faller således utenfor ryddeplikten. Her gjelder derimot sikringsplikten, slik at kjellergroper må tilfylles, det må planeres og underjordiske rom må sikres.

Når rester under jorden reduserer tomteverdien

Et spørsmål som ofte oppstår, er om fester er erstatningsansvarlig for en reduksjon i tomteverdien som følge av de underjordiske restene. Dette spørsmålet må besvares benektende, slik at en reduksjon av tomteverdien ikke påfører fester noe ansvar. Dersom fester skal bli ansvarlig for tomteverdiens reduksjon må dette avtales mellom partene. Et råd er derfor å avtalefeste en slik løsning ved inngåelse av festekontrakten. På samme måte vil festeren heller ikke ha krav på vederlag for ledninger, murer og lignende som han kan la være å rydde bort.

Festeren har ansvar for forurensning i grunnen

Har festers virksomhet ført til forurensninger i grunnen, er utgangspunktet at han må rydde opp. Dette innebærer at fester må bære utgiftene for nødvendig opprenskning og eventuelle pålegg fra myndighetene. Bortfester kan imidlertid under visse omstendigheter bli ansvarlig for forurensningen. Dette kan være tilfellet hvor bortfesteren må sies å ha akseptert den forurensende virksomheten, og er tilkjent et vederlag for selve forurensningen. Forurensningen må altså være reflektert i avgiften. Hvorvidt bortfesteren kan sies å være ansvarlig, beror dermed på avtalerettslige vurderinger.

Da dette kan være uklart og uforutsigbart, er advokatens råd til bortfesteren å regulere dette i festekontrakten. Som bortfester kan det være hensiktsmessig å innta en klausul om at fester alene er ansvarlig for utgifter som er en konsekvens av den forurensende virksomheten.

Hvordan kan bortfesteren sikre sine krav?

Bortfester har etter tomtefesteloven § 39 en slags midlertidig tilbakeholdsrett til sikring av krav som han mener å ha mot festeren, for eksempel krav på ikke betalt festeavgift. Tilbakeholdsretten innebærer at bortfesteren kan kreve at hus og faste innretninger blir stående som sikkerhet for bortfesterens krav. Bortfesteren må imidlertid sørge for å få kravet rettslig avgjort innen rimelig tid. Følger ikke festeren pålegget, kan han pådra seg erstatningsansvar.

Erstatningsansvar

Unnlater festeren å gjennomføre pliktene kan dette lede til erstatningsansvar for festeren. Og dersom eiendelene ikke blir fjernet fra tomten innen rimelig tid , vil eiendelene tilfalle grunneieren vederlagsfritt.

Kolliderte i lav fart – fikk over 1 million i erstatning

I en dom fra Borgarting lagmannsrett ble en kvinne tilkjent over 1 million kroner i erstatning for en nakkeskade hun ble påført i en mindre bilkollisjon.

Hovedspørsmålet var om det forelå adekvat årsakssammenheng mellom bilulykken og de kroniske nakkesmertene hun hadde utviklet etter ulykken. Kravet til adekvat årsakssammenheng er først og fremst et spørsmål om bilulykken var årsaken til nakkeskaden, og om skadene var en påregnelig eller sannsynlig følge av ulykken.

Bilens fart var spørsmålet

Den store tvisten i saken var knyttet til bilens fart på kollisjonstidspunktet. Spørsmålet var om de lave kreftene som var i spill (bilen kjørte i 15km/t) kunne føre til en så omfattende skade. Tingretten hadde lagt til grunn at kreftene i spill under kollisjonen ikke var kraftige nok til å utvikle nakkeskade.

Årsakssammenheng i nakkeslengskader

Rettspraksis har oppstilt fire vilkår som alle må være oppfylte for at vilkåret om årsakssammenheng skal være oppfylt ved nakkeslengskader.

  • 1. Det er for det første et krav om at ulykken må ha hatt en tilstrekkelig skadevoldende evne. Dette betyr i praksis at det kreves en betydelig kraftpåvirkning som erfaringsmessig vil medføre skader.
  • 2. Videre må ulykken ha medført akuttsymptomer. Det er oppstilt et krav om nakkesmerter innen to til tre døgn etter ulykken.
  • 3. Det må også foreligge sammenhengende plager fra ulykken og til den kroniske senfasen (brosymptomer). Dette kan være plager i form av hodepiner, konsentrasjons- og hukommelsestap, svimmelhet ol.
  • 4. Det siste kravet er at sykdomsbilde må være forenlig med det man vet om skader som er påført ved nakkesleng. Her vil det ofte være nødvendig å undersøke om skadelidte før ulykken  har hatt tilsvarende plager som kan forklare de etterfølgende plagene.

Lagmannsrettens vurdering av årsakssammenhengen

Kvinnen hadde oppsøkt lege bare noen dager etter ulykken, slik at det var klart at vilkåret om akuttsymptomer var oppfylt. Lagmannsretten mente videre at kravet om brosymptomer var oppfylt, da kvinnen hadde kroniske plager i form av hodepine, nakkesmerter konsentrasjonstap mv.

Etter en grundig vurdering av hastighet og skadeevne, konkluderte lagmannsretten med at skadelidtes bil hadde fått en hastighetsendring på 15km/t ved kollisjonen. Det ble i dette tilfellet funnet for å være tilstrekkelig til at å kunne utvikle en kronisk bløtvevsskade ved sideveis kollisjon. Kvinnens ervervsmessige uførhet på 60 prosent ble således ansett for å være en adekvat følge av ulykken. Kvinnen ble på denne bakgrunn tilkjent kr 1 million i erstatning fra bilens forsikringsselskap.

 Forsikringsselskapet dekker advokatutgiftene dine

Dersom nakkeslengskaden skyldes en arbeidsulykke eller bilulykke, vil som hovedregel forsikringsselskapet holdes ansvarlig for skaden, og dermed også dine advokatutgifter. For å ivareta den enkeltes erstatningsrettslige interesser er det viktig med juridisk bistand kort tid etter skaden

 

Ektepakt kan settes ut av kraft dersom den ene parten kommer urimelig ut

Ektefeller har adgang til å inngå avtale om formuesordningen. En slik avtale kalles ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må ekteskapslovens formregler være overholdt. Ektepakter binder ikke bare ektefellene, men også arvingene.

Urimelig ektepakt?

En ektepakt som vil virke ”urimelig overfor en av partene” kan settes helt eller delvis ut av kraft, jf. ekteskapsloven § 46 annet ledd. Istedenfor å sette en urimelig ektepakt til side har domstolene adgang til å bestemme at den ektefellen som blir dårlig stilt har krav på å bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 46 andre ledd andre punktum.

Fikk medhold i at ektepakt var “urimelig”

I en sak som var oppe for Sør-Trøndelag tingrett var spørsmålet om en ektepakt kunne settes helt eller delvis til side som følge av at ektepakten var ”urimelig overfor en av partene”. I den aktuelle ektepakten var det inngått avtale om at ektefellene skulle ha fullstendig særeie. Senere var hele formuen til den ene ektefellen blitt overført til den andre. Et oppgjør i henhold til ektepakten ville lede til at den ene ektefellen ville bli stående på bar bakke, mens den andre ektefellen fikk 9 millioner.

Bakgrunnen for opprettelsen av ektepakten var at den ene ektefellen ønsket å gjøre sønnen arveløs. Ektefellen trodde ikke at skilsmisse ville komme til å bli aktuelt, og så derfor for seg at ektepakten bare ville få betydning ved hans død. Ett år etter opprettelsen av ektepakten krevde imidlertid den andre ektefellen skilsmisse.

Ektepakten måtte settes til side

Sør-Trøndelag tingrett uttalte at hvorvidt ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd berodde på en helhetsvurdering. I denne helhetsvurderingen ble det blant annet vektlagt at ektefellen som hadde opprettet ektepakten arbeidet som advokat. At han var den som ville bli dårlig stilt etter ektepakten burde han derfor ha forutsett. Dette talte mot å sette ektepakten til side.

At formålet med ektepakten var å omgå arvereglene talte også mot å sette ektepakten til side. At mannen hadde vært i en rettslig tvist med sin tidligere kone talte også mot lemping av ektepakten. På tross av dette kom tingretten frem til at ektepakten ville virke ”urimelig” overfor ektefellen, og at den dermed måtte settes til side. Resultatet av å gjøre ektepakten gjeldende fremstod etter rettens syn som så urettferdig at den måtte settes ut av kraft.

Dersom du har spørsmål vedrørende ektepakter, ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Når kan en samboeravtale anses å være urimelig?

Det er blitt svært vanlig at samboere inngår avtaler om formuesordningen. Slike avtaler

Lag en gjennomtenkt avtale

En gjennomtenkt avtale kan gjøre det enklere for begge parter ved et opphør av samboerskapet. Den kan skape klarhet i eierforholdene og bidra til å hindre konflikt. For noen samboere kan det også være nødvendig med samboeravtale for å sikre overføring av verdier mellom dem.

Avtalefrihet

Ved opprettelse av en samboeravtale har samboere i utgangspunktet avtalefrihet. Avtalefriheten er imidlertid begrenset i visse henseender. For det første kreves det testamentsform for avtaler som inneholder en dødsdisposisjon. For det andre oppstiller avtaleloven § 36 en begrensning i avtalefriheten ved at en “urimelig avtale” kan settes helt eller delvis til side.

Urimelig avtale

Det skal i utgangspunktet mye til for at en avtale blir satt til side fordi den blir karakterisert som “urimelig” etter avtaleloven § 36. Hvorvidt en samboeravtale er “urimelig” vil bero på en sammenligning av hva den aktuelle samboeren vil ha krav på med og uten den aktuelle avtalen. Uten en samboeravtale vil samboere ha krav på oppgjør etter eiendomsgrensene eventuelt justert med et vederlagskrav.

Vurdering av samboeravtale

Det særlig de samboeravtaler hvor avtalen i realiteten innebærer en ensidig og betydelig formuesoverføring til den ene samboeren som har blitt satt til side av domstolene. Ved vurderingen av om samboeravtalen skal settes til side har domstolene en rekke ganger lagt vekt på graden av press den ene samboeren har blitt utsatt for i forbindelse med utformingen av avtalen.

Skjevdeling ved skilsmisse – hva er det?

Ved opphør av et ekteskap har formuesordningen ektefellene velger ofte stor betydning for det økonomiske oppgjøret.

Felleseie og særeie

Det finnes to ulike typer formuesordninger, felleseie og særeie. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av ekteskap. Felleseie innebærer at nettoformue skal deles likt mellom ektefellene på et skifte. Særeie innebærer derimot at formuen ikke skal deles, men at hver av ektefellene beholder sine egne eiendeler og hver sin gjeld. Det skjer med andre ord et oppgjør etter eiendomsgrensene. Ved deling av felleseiet er hovedregelen likedeling mellom ektefellene. Fra denne hovedregelen gjelder det imidlertid viktige unntak, som innebærer at ektefellene kan holde visse verdier utenfor delingsgrunnlaget. Ett viktig unntak er regelen om skjevdeling.

Regelen om skjevdeling

Regelen om skjevdeling er angitt i ekteskapslovens § 59. Bestemmelsen angir at skjevdelingskrav er betinget av at den ene ektefellen enten har hatt midler da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. I tillegg kreves det at det finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en eller flere av disse postene.

Skjevdelingskrav

Verdier en ektefelle kan holde utenfor delingsoppgjøret som følge av skjevdelingskrav kan være av stor økonomisk verdi. For eksempel vil en ektefelle som eide en bolig før ekteskapets inngåelse kunne holde hele verdien av boligen utenfor delingsoppjøret.

Det at formuen må kunne føres tilbake til midlene ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, mottatt arv eller gave leder noen ganger til bevisproblemer. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor de opprinnelige eiendelene er blitt byttet ut, eller midlene er blitt blandet med likedelingsmidler.

Skjevdelingsmidler

Kravet til at verdien av skjevdelingsmidlene må være i behold på skiftetidspunktet leder til at skjevdelingsmidler som er gått til forbruk ikke omfattes av regelen.

Det følger av rettspraksis at skjevdelingsmidler som er blitt benyttet til nedbetaling av gjeld kan danne grunnlag for skjevdelingskrav. Hvorvidt dette er tilfellet beror på hva slags type lån det dreier seg om. Dersom lånet finansierte kjøp av bolig vil det fremdeles være i behold, og skjevdelingsmidlene som er gått til nedbetaling av gjelden kan holdes utenfor skiftet. Hvor det derimot er tale om et forbrukslån, vil ikke nedbetalingen av dette med arvemidler gi grunnlag for skjevdeling.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring