Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Tag: seo

Kan et sameie ta opp lån og hvilke regler gjelder?

Posted on by a2n_adm

I eierseksjonssameier kan det ofte oppstå behov for å gjennomføre større vedlikeholdsprosjekter og andre investeringer. De aller fleste sameier vil i slike tilfeller måtte ta opp lån. Hvilke regler gjelder for låneopptak i sameie?

Utgangspunktet er innbetaling fra sameierne

Den juridiske oppbyggingen av eierseksjonssameiet forutsetter at seksjonssameierne innbetaler månedlig a konto det beløp i felleskostnader som til enhver tid er nødvendig for å sikre tilstrekkelig vedlikehold av bygningen. Dette innebærer at dersom et sameie ikke har tilstrekkelig kapital til å sikre den nødvendige vedlikehold, må den enkelte sameier i utgangspunktet innbetale det som er nødvendig for å sikre vedlikeholdet. Den enkelte sameier er således selv ansvarlig for å dekke uforutsette utgifter som oppstår.

Sameierne hefter etter sameiebrøk

Det følger av eierseksjonsloven § 24 at sameierne kun hefter etter egen sameiebrøk. Dette betyr at en kreditor som ikke får dekning for sitt krav, vil måtte gå på hver og en sameier og kreve vedkommende for sin andel av felles gjeld. Dette skulle i teorien medføre at eierseksjonssameiet ikke har adgang til å oppta lån. Slik er det imidlertid ikke.

Relativt vanlig at eierseksjonssameier tar opp lån

I praksis ser vi at det forekommer ofte at eierseksjonssameier tar opp lån. Dette er typisk hvor det oppstår omfattende vedlikeholdsbehov, eller overraskende utgiftsposter av en viss størrelse. Det er bankenes praksis som her vil være avgjørende, slik at det gjerne er i gode tider at bankene er mest villige til å låne ut penger til eierseksjonssameier. Lånet ytes vanligvis med den sikkerhet at banken gis adgang til å betjene lånet ved belastning av sameiets felles konto.

Styrets beslutningsmyndighet

Dersom sameiet ikke har den nødvendige kapital til dekning av vedlikehold, antas det at styret har anledning til å oppta lån uten sameiermøtets samtykke. Er det ønskelig med en regulering av styrets adgang til å oppta lån, anbefales det derfor å vedtektsfeste at sameiermøtets samtykke er et vilkår for opptak av lån.

Det rettslige grunnlaget for styrets kompetanse til å oppta lån uten samtykke følger av sammenhengen mellom eierseksjonsloven §§ 40 og 23.

Gikk på rødt lys, ble påkjørt av trikk

Posted on by a2n_adm

Kvinnen gikk på rødt lys og ble påkjørt av en trikk. Trikkens forsikringsselskap hevdet at erstatningen måtte avkortes med 100%. Spørsmålet for Høyesterett var hvor stor avkortning som skulle foretas på grunn av skadelidtes medvirkning.

Ble påkjørt av trikk ved Nationaltheatret stasjon

Kvinnen sto utenfor nedgangen til t-banen da hun bestemte seg for å krysse Stortingsgaten. Hun gikk eller løp ut i trikkelinjen mens det var rødt lys for fotgjengere. Hun ble da påkjørt av en trikk, og ble påført skader i form av brudd i bekkenet, brudd i kjeven og kuttskade på haken.

Hvor stor avkortning?

Trikken tilhørte Oslotrikken AS, som er forsikret i Oslo Forsikring AS. Oslo Forsikring erkjente erstatningsansvar overfor skadelidte etter jernbaneansvarsloven § 9, men mente erstatningen måtte avkortes med 100 prosent fordi hun hadde medvirket til skaden. Skadelidte klagde avgjørelsen inn for Finansklagenemnda, hvor hun fikk delvis medhold. Avkortingen ble nedsatt til 30 prosent. I tingrett og lagmannsretten ble avkortningen fastsatt til 50 prosent.

Uaktsomhet førte til avkortning

Høyesterett la til grunn at skadelidte på rødt lys krysset et kjørefelt for biler og busser før hun kom til en trafikkøy hvor det sto andre fotgjengere og ventet på grønt. På tross av at det var rødt lys og andre fotgjengere sto og ventet, gikk eller løp hun ut i gaten og ble påkjørt av trikken fra venstre side. Etter Høyesteretts syn var dette en opptreden som ikke kan anses som slik mer “dagligdags uaktsomhet” som er ment ikke å skulle gi grunnlag for avkortning i erstatningsansvaret.

Når hun krysset gaten på rødt lys, hadde hun en klar oppfordring til å se seg for. Hun hadde allerede gått et stykke på rødt lys da hun kom til trafikkøyen hvor andre fotgjengere ventet, og det var ingenting som tydet på at det hadde vært vanskelig for henne å oppdage en trikk. Det forelå dermed klar uaktsomhet fra skadelidtes side, som etter Høyesteretts syn måtte medføre en merkbar avkortning i erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1.

Trikk ofte involvert i trafikkulykker

I vurderingen av hvor stor avkortning som skulle foretas, pekte Høyesterett på at trikk har fire ganger høyere risiko enn buss for kollisjon med fotgjenger eller syklist , og at det årlig er 25-30 slike ulykker i Oslo. Trikk er dermed vesentlig hyppigere involvert i alvorlige fotgjengerulykker og dødsulykker enn buss. Dette tilsier at erstatningsreglene må gi skadelidte et sterkt vern. Det siteres fra dommens avsnitt:

“Særlig når skadekonsekvensene er omfattende, mener jeg domstolene bør utvise stor varsomhet med å foreta betydelig avkortning i erstatningansvaret på dette området, også når skadelidtes forhold er grovt klanderverdig.”

Dette måtte medføre at erstatningen ikke kunne avkortes med mer enn 50 prosent. Dommen var enstemmig.

Fratakelse av foreldreansvar ved mistanke om vold i hjemmet

Posted on by a2n_adm

Ved mistanke om vold i hjemmet er fratakelse av foreldreansvar og samværsrett en nærliggende sanksjon.

Tannskader

Delt foreldreansvar

Foreldreansvaret skal være delt mellom foreldrene med mindre tungtveiende grunner tilsier at den ene forelderen bør ha dette alene. Ved vurderingen av om foreldreansvaret skal fratas vil domstolen ta utgangspunkt i hva som vil være til barnets beste; en konkret vurdering der det enkelte barns interesser og behov står i fokus.

Er forelderen skikket til å ha foreldreansvar?

Domstolen vil vurdere om det hefter personlige egenskaper ved forelderen som gjør at vedkommende ikke er skikket til å utøve foreldreansvar. Det legges videre vekt på graden av konflikt i forholdet mellom foreldrene, om barnet har bekymringsfulle reaksjoner etter samvær, og omsorgsforelderens helsemessige og sosiale situasjon. Det sentrale er hvorvidt forelderen er egnet til å ha foreldreansvaret.

Hva er til barnets beste?

Det er et grunnleggende synspunkt at det er et gode for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Å ha kjennskap til sitt biologiske og kulturelle opphav er en del av barnets identitet og har stor egenverdi. Bare dersom samvær ikke anses å være til barnets beste skal domstolen avgjøre at det ikke skal være samvær.

Mistanke om vold i hjemmet

Det skal helt spesielle forhold til for at domstolen skal kunne nekte samvær. Fare for at barnet ved samvær med den ene forelderen utsettes for overgrep av fysisk, psykisk eller seksuell art er et vektig moment mot samvær. At barnet har vært vitne til vold anses også som et overgrep mot barnet, og kan ha påført barnet psykiske skader.

Domstolen vil her legge vekt på graden av vold som har blitt utøvet, den voldeliges evne til å erkjenne sin adferd og villigheten til å anstrenge seg for å endre adferden. Videre vil foreldrenes samarbeid seg i mellom, samt deres adferd mot barnet være et moment av stor betydning.

Er man blitt utsatt for vold fra nærstående kan dette være grunnlag for å kreve erstatning enten direkte fra skadevolder, eller fra det statlige Kontoret for voldsoffererstatning. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

Bistandsadvokat og dekning av advokatutgifter

Dersom du har blitt utsatt for voldtekt, mishandling i nære relasjoner eller vold som har medført betydelig skade, har du krav på bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene for advokat betales av det offentlige.
Det finnes også andre ordninger på fri rettshjelp knyttet til voldsoffererstatning. Vi vil ta en vurdering for deg på hvilke muligheter du har for å få dekket advokatutgiftene i din sak.

 

 

 

Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?

Posted on by a2n_adm

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.

Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

  • Når du “får aktiv behandling”
  • Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
  • Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

  • Søker må være mellom 18 og 67 år
  • Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
  • 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
  • Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade

Nedsatt arbeidsevne

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.

Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.

Hvilke regler gjelder ved innleie av arbeidskraft?

Posted on by a2n_adm

Virksomheter har i utgangspunktet adgang til å leie ut arbeidskraft, men adgangen til innleie av arbeidskraft er begrenset. Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, og uten tidsbegrensning. Det er likevel slik at en arbeidstaker lovlig kan ansettes midlertidig på bestemte vilkår. Arbeidsgiver kan også leie inn arbeidstakere for en begrenset periode fra bemanningsforetak.

Vikarbyråer

Et bemanningsforetak har til formål å drive utleie av arbeidskraft. De typiske bemanningsforetakene er de tradisjonelle “vikarbyråene”. Innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd bokstav a til e. Dette kan du lese mer om her. Det er således adgang til å leie inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, med unntak for midlertidig ansettelse på generelt grunnlag. Innleie vil ofte kunne være et alternativ til midlertidig ansettelse i forbindelse med sesongmessige svingninger, uforutsette driftsstopper mv.

Krav om likebehandling

Arbeidsmiljøloven § 14-12a innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier. Bestemmelsen knesetter således likebehandlingsprinsippet, hvor det oppstilles en rekke tiltak for å sikre at kravet om likebehandling etterleves.

Likebehandlingsprinsippet oppstiller krav om at bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomheten. I disse tilfellene vil det være naturlig å se hen til hva vedkommende ville fått ved en direkte midlertidig ansettelse i bedriften. Kravet til likebehandling medfører også at den innleide arbeidstakeren skal gis samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.

Har du blitt påført personskade, kan du ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg

Posted on by a2n_adm

Har du blitt påført en personskade, er det viktig å ha kjennskap til at du kan ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg.

I alvorlige skadesaker vil korrekt erstatning for utgifter til pleie og omsorg, kunne utgjøre mye penger. Dette er erstatning som kommer i tillegg til erstatning for tapt inntekt og menerstatning. Det er derfor helt nødvendig å ha kjennskap til hvilke rettigheter du har med hensyn til erstatning for pleieutgifter som følge av en skade.

Merutgifter ved behov for pleie og omsorg

Skadeserstatningsloven § 3-1 slår fast at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte. Det er etter denne bestemmelsen skadelidte kan kreve erstatning for de merutgifter han/hun påføres når skaden har utløst et behov for pleie og omsorg. Bestemmelsen gjelder både der skadelidte er en voksen person og når skadelidte er et barn.

Hvilke utgifter omfattes?

Erstatning for utgifter til pleie og omsorg omfatter de merutgifter skadelidte har til å dekke assistanse, tilsyn og hjelp fra andre i hverdagen. Erstatningen omfatter også medisinske utgifter skadelidte vil ha i forbindelse med avvikling av ferie og fritid. I tillegg til dekning av utgifter til ledsager og hjelpere i slike sammenhenger.

Hva kan kreves erstattet?

Høyesterett har flere ganger vurdert hva som skal erstattes, særlig i alvorlige pasientskadesaker. Det er lagt til grunn at nødvendige og rimelige utgifter kan erstattes etter nevnte bestemmelse. Dette innebærer at det offentliges tilbud skal være et utgangspunkt, slik at erstatningen skal fungere som supplement til det offentlige tilbud. Det sentrale er at erstatningen skal avbøte følgene av skaden så langt det er mulig.

Erstatningen

Erstatningen skal sikre skadelidte selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Erstatningen skal også muliggjøre utvikling og progresjon i skadelidtes behandling.

Høyesterett har lagt til grunn at erstatningsberegningen må bero på en helt individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering, og ikke utelukkende på matematiske beregninger.

Hvordan skal en bygning på festet tomt verdsettes?

Posted on by a2n_adm

Høyesterett avgjorde den 13. juni 2016 spørsmålet om hvordan en bygning på festet tomt skal verdsettes når den overtas av bortfester ved opphør av festeforholdet.

Spørsmål om vederlaget på bygning på festet tomt ved overtagelse

Etter heving av festeavtalen krevde både fester og bortfester at sistnevnte skulle overta bygningen på festetomten.
Spørsmålet i saken var hvorvidt festeren i denne situasjonen kunne velge om vederlaget skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi eller på grunnlag av bruksverdi.
Dette avhengig av hva som ga ham størst vederlag. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at vederlaget i et tilfelle som dette skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi.
Det ville gi festeren et betydelig lavere vederlag enn ved fastsettelse på grunnlag av bruksverdien.
Mindretallet på to dommere mente i likhet med lagmannsretten at vederlaget i et tilfelle som dette skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi.
Les dommen

Opphør av festeforhold – overtakelse av bygninger

Når et festeforhold avsluttes, er utgangspunktet at festeren har rett og plikt til å fjerne bygninger og eiendeler fra tomten.
Dette utgangspunktet er imidlertid lite praktisk som følge av bestemmelsen i tomtefesteloven § 40.
Den sier at begge parter kan kreve at bortfesteren skal overta bygningsmassen dersom fjerning vil føre til at “verdier går til spille i utrengsmål”.
Hvordan vederlaget for bygningen skal fastlegges, reguleres av tomtefesteloven § 41.
Her oppstilles to alternativer for beregningen av vederlaget, avhengig av hvem av partene som krever overtakelse.

  • 1. Dersom bortfesteren krever å overta bygningsmassen, skal vederlaget fastsettes til oppføringskostnadene for et tilsvarende bygg, med fradrag for slit og elde. Alternativet omtales vanligvis som teknisk verdi.
  • 2. Er det festeren som krever at bortfesteren skal overta bygningsmassen, skal vederlaget fastsettes til den verdi bygningsmassen har for bortfesteren, gjerne omtalt som bruksverdien.

Loven regulerer imidlertid ikke fastsettelsen av vederlaget når begge parter krever overtakelse.

Tesla ble markedsført med 700 hestekrefter – hadde bare 469

Posted on by a2n_adm

Mange eiere av Tesla Model S P85D føler seg snytt etter at det har blitt kjent at bilens faktiske hestekrefter ikke samsvarer med opplyste hestekrefter.

Det har vist seg at bilen de solgte med 700 hestekrefter, kun leverer 469 av dem. Dette har ført til utallige rettslige tvister mellom kjøperne og Tesla Norge. En av tvistene ble nylig avgjort av Forbrukertvistutvalget. Kjøperen ble her tilkjent prisavslag på kr 23 000.

Hvilke rettigheter har du?

Har du kjøpt en Tesla Model S P85D med opplyste 700 hestekrefter? Da er det viktig å ha kjennskap til Forbrukertvistutvalgets praksis knyttet til spørsmålet. Det skal også avholdes gruppesøksmål for Oslo Tingrett i forbindelse med avdekkingen av de reduserte hestekreftene.

Denne saken gjaldt et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, hvilket medfører at forholdet reguleres av forbrukerkjøpsloven. Etter forbrukerkjøpsloven vil det foreligge en mangel ved gjenstanden dersom den ikke svarer til selgerens opplysninger om den, og selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de feilaktige opplysningene ikke kan ha innvirket på kjøpet. Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.

Hadde Tesla gitt uriktige opplysninger?

I denne saken var det enighet om at bilen ble markedsført med 700 hk, men at den i realiteten ikke ytet mer enn 436 hk. Det var imidlertid enighet om at bilens to motorer til sammen hadde 700 hk, slik det måtte vurderes hvorvidt dette oppfylte kravene til oppgitt hestekrefter. Dette innebar at tvisten var knyttet til hvorvidt angivelsen av 700 hk kunne anses å gi uttrykk for “motorkraft” eller “kjøretøyets kraft”, slik det ble definert av Tesla.

Forbrukertvistutvalget

Det siteres fra Forbrukertvistutvalget:
“Utvalget mener innklagdes sondring mellom «motorkraft» og «kjøretøyets kraft» ikke kan tillegges vekt, da disse begrepene for forbrukere flest vil fremstå mer eller mindre som synonymer. Utvalget er av den oppfatning at opplysning om en bils hestekrefter normalt vil bli oppfattet som den effekt man kan forvente å få ut av bilen, selv om ingen biler vil kunne nyttiggjøre seg hele motorens effekt «på veien». Selv om man må forvente at den reelle effekten «på veien» er noe lavere enn oppgitt antall hestekrefter, er det i dette tilfellet et betydelig avvik mellom oppgitte hestekrefter og reell effekt.”

Det ovennevnte avviket var på hele 237 hk, og Forbrukertvistutvalget var således av den oppfatning at bilen ikke svarte til selgerens opplysninger. Opplysningene hadde heller ikke blitt rettet på en tydelig måte.

Bilens effekt en viktig faktor ved kjøpet

Tesla hevdet at de manglende hestekreftene ikke hadde noen praktisk betydning, når bilen fortsatt oppnår den angitte akselerasjon og toppfart. Forbrukertvistutvalget mente imidlertid at markedsføringen av bilen med 700 hk kan ha innvirket på kjøpet, da bilens effekt nettopp er en viktig faktor for kjøp av denne bilmodellen. Det forelå på denne bakgrunn at kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.

Kjøperen krevde prisavslag, og dette hadde han krav på. Kjøperens beregning av prisavslaget knyttet seg til verdien av en såkalt “Ludicrious Update”. Prisavslag ble på denne bakgrunn tilkjent, og kjøperen ble tilkjent kr 23 000 i prisavslag.

Hvem har ansvaret for gjeld ved ekteskapets opphør?

Posted on by a2n_adm

Som ektefeller er dere økonomisk selvstendige. Det betyr at dere fritt kan bruke penger, selge eiendeler, pantsette m.v. Denne økonomiske selvstendigheten omfatter også stiftelse av gjeld.

 

Hva vil det si for ektefeller med gjeld?

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre. Dette betyr at du for eksempel ikke er ansvarlig for din ektefelles studiegjeld. Tilsvarende gjelder dette for en ektefelle som pådrar seg spillegjeld. Han eller hun er alene ansvarlig for tilbakebetalingen av gjelden.

Felles gjeld

Lån som er tatt opp i fellesskap er dere begge ansvarlige for overfor banken. Dette kalles solidaransvar. For at lånet skal være tatt opp i fellesskap kreves det at begge har forpliktet seg overfor kreditor. Dette skjer typisk ved at begge skriver under på lånedokumentene.

Hvem er formelt ansvarlig overfor kreditor?

Det skilles mellom gjeldsansvar utad og gjeldsansvar innad. Gjeldsansvar utad er en betegnelse på den ansvarlige for gjeld overfor kreditor. Gjeldsansvar innad er en betegnelse på hvem av ektefellene som er internt ansvarlig for gjeld. I noen tilfeller kan gjeldsansvaret utad og innad være forskjellig. Det praktiske eksemplet er at den ene ektefellen har signert lånedokumenetene. Han er således alene ansvarlig utad. Den andre ektefellen kan likevel være ansvarlig for gjeld innad mellom ektefellene. For at en ektefelle skal bli ansvarlig innad for lånet kreves det et rettsgrunnlag, eksempelvis avtale eller lovhjemmel.

 

Ansvaret for gjeld innad er ofte avhengig av avtale

Det finnes ikke så mange lovbestemmelser som regulerer gjeldsansvaret innad. Det vanlige er derfor at en ektefelle blir innad ansvarlig for gjelden på avtalemessig grunnlag. For at dette skal skje kreves det konkrete indikasjoner på at ektefellene har ment å forplikte seg. Det er ikke tilstrekkelig til å bli forpliktet at den som har tatt opp lånet har gjort det for familiens beste. Viktige momenter i vurderingen er:

  • graden av fellesskap rundt låneopptaket
  • hvorvidt ektefellene var enige
  • årsaken til at bare den ene stod ansvarlig utad
  • om tilbakebetalingen av lånet var basert på begge parters innsats.

Har du blitt beskyldt for fusk på eksamen?

Posted on by a2n_adm

Konsekvensene å bli tatt for fusk på eksamen er ofte store for studenten. Klagenemnda hos universitetet eller høyskole fatter enten vedtak om annullering av eksamen eller utestengning, eventuelt vedtak om begge deler. I mange tilfeller oppleves dette som svært urettferdig for studenten.

Fikk medhold i at student ikke kunne utestenges på grunn av fusk på eksamen

En klient hadde nylig fått fattet vedtak om annullering av eksamen og utestengelse fra skole i et år. Vi påklaget vedtaket for klienten, og fikk medhold i at studenten ikke skulle utestenges. Annullasjon av eksamensoppgaven klienten hadde fusket på ble imidlertid opprettholdt.

Advokatbistand i fuskesaker

For privatpersoner vil det ofte være vanskelig å bedømme om klagenemnda hos Universitet eller Høyskole hadde grunnlag for å fatte vedtak om utestengelse eller annullasjon. Ved å la deg bistå av en advokat sikrer du at det foretas en gjennomgang av om klagenemnda faktisk hadde grunnlag for å fatte det aktuelle vedtaket. Advokaten vil forsøke å ivareta dine interesser i saken på best mulig måte.

Dekning av utgifter til advokatbistand

Universitets og høyskoleloven § 4-8 femte ledd regulerer retten til dekning av utgifter til advokatbistand fra institusjonen. Det fremkommer av bestemmelsen at studenten har rett på dekning fra saken er reist. Sak anses for å være reist når den legges frem til klagenemnda for avgjørelse. Utgifter til advokat frem til dette tidspunkt har du altså ikke krav på å få dekket av institusjonen.

Videre dekkes ikke saker som kun gjelder annullering av eksamen. Saken må gjelde utestengelse eller bortvisning for å ha krav på dekning.

Osloadvokatene vil gjennomgå reglene med deg, slik at du kan være trygg i forhold til advokatutgifter.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring