Skal en tilbakekjøpsrett av aksjer hensyntas i skilsmisseoppgjøret?

Borgarting lagmannsrett behandlet nylig en tvist om et skilsmisseoppgjør. Det sentrale spørsmålet i saken var om en tilbakekjøpsrett av aksjer utgjør en formuesverdi som skal deles med ektefellen. Lagmannsretten konkluderte med at tilbakekjøpsretten ikke skulle hensyntas i skilsmisseoppgjøret.

krav skilsmisse, Krav sluttpakke, krav yrkesskade, hva er en yrkesskade, arbeidsavtaler, arbeidstidsordning, tilbakekjøpsrett, aksjer, skilsmisseoppgjør

Avtale om tilbakekjøpsrett

Mannen hadde fire år før samlivsbruddet overført aksjene i et holdingselskap til sine tre barn. Samtidig som aksjene ble overført inngikk mannen og barna en avtale om at mannen skulle ha en ubetinget tilbakekjøpsrett. Dersom mannen valgte å benytte seg av tilbakekjøpsretten, skulle aksjene verdsettes til en lavere verdi enn markedsverdien. I lagmannsretten var tilbakekjøpsretten verdsatt til 70 000 000 kr før skatt.

Spørsmålet for lagmannsretten var om tilbakekjøpsretten utgjorde en formue for mannen som måtte hensyntas i skilsmisseoppgjøret. Den tidligere ektefellen mente at tilbakekjøpsretten hadde stor økonomisk verdi og måtte anses som en formue som skulle deles på skifte. Mannen kunne når som helst på grunn av avtalen få tilgang til den totale verdien som ligger i selskapet. Kvinnen anførte at tilbakekjøpsretten var en finansiell opsjon, og at det måtte vektlegges at det var en ubetinget fordring.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten la i sin vurdering vekt på at mannen fritt kan velge om og når han vil benytte seg av tilbakekjøpsretten. Dette talte for at tilbakekjøpsretten utgjorde en verdi som skulle hensyntas i skilsmisseoppgjøret. Formålet med avtalen om tilbakekjøpsrett var imidlertid å fastsette en sikkerhetsventil i tilfelle barna skulle vise seg å ikke være egnet til å forvalte aksjepostene. Videre mente lagmannsretten at skattebelastningen var så stor, at det var lite sannsynlig at mannen kom til å benytte seg av den. I tillegg var tilbakekjøpsretten personlig og kunne ikke omsettes. Etter en helhetsvurdering konkluderte derfor lagmannsretten med at det ikke skulle tas hensyn til tilbakekjøpsretten i skilsmisseoppgjøret.

Saken er anket til Høyesterett

Den tapende ektefellen har anket saken til Høyesterett, som har besluttet å behandle det aktuelle spørsmålet. Dersom anken fører frem, skal verdien av tilbakekjøpsretten, etter fradrag for skatt, deles mellom ektefellene etter ekteskapslovens regler. Spørsmålet har ikke tidligere vært oppe i Høyesterett, og det blir derfor spennende å se hva Høyesterett konkluderer med.

Hvem arver etter barnløs fetter?

Dersom fetteren ikke etterlater seg testament, skal arven fordeles i tråd med arvelovens regler. Arveloven kapittel 12 regulerer slektens arverett.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs, tapsbegrensningsplikt, oppdragstaker, opplysningsplikt, arver, fetter

Arvegangsklasser

Arveloven opererer med tre ulike arvegangsklasser. Slekt i andre arvegangsklasse arver bare dersom det ikke er noen arvinger i første arvegangsklasse. Slektninger i tredje arvegangsklasse arver kun dersom avdøde ikke har arvinger i første eller andre arvegangsklasse.

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, vil ektefellen/samboeren også ha krav på arv.

Første arvegangsklasse

Den første arvegangsklassen består av arvelaterens livsarvinger. Dette omfatter slektninger i rett nedstigende linje, som for eksempel avdødes barn, barnebarn og oldebarn. Arven deles i utgangspunktet likt mellom arvelaters barn. Hvis et barn er død, vil dette barnets etterkommere arve forelderens del, slik at hver gren arver en like stor andel av arven.

Hvordan overføre eiendom til neste generasjon?

Det vil ha stor betydning om overføring av eiendom skjer i levende livet, eller om overføring av eiendom først skal skje etter at nåværende eier dør. I denne artikkelen vil du få oversikt over hva som er viktig å tenke gjennom ved overføring av eiendom til neste generasjon.

samvær, næringslokale, opplysningsplikt, undersøkelsesplikt, eiendom, neste generasjon

Overføring av eiendom i levende live

For å oppnå et smidig generasjonsskifte, kan det være lurt å overføre eiendom til neste generasjon mens man lever. Dette kan gjøres ved gave, salg eller forskudd på arv.

Gave og salg

Når man er i live har man full råderett over sin egen formue. Dersom man har flere barn, og ikke ønsker å dele likt mellom dem, står man derfor fritt til å overføre eiendom til kun et av barna som en gave. Utgangspunktet er at gaver fra foreldre ikke regnes som forskudd på arv, med mindre det er bestemt noe annet. Dersom man sitter i uskiftet bo, er det begrensinger på hvor mye man kan gi i gave. Gjenlevende ektefelle, kan ikke uten samtykke fra de andre barna, gi gaver som står i “misforhold til formuen i uskifteboet”.

Foreldre kan også selge eiendom til barna sine. Vederlaget kan settes til markedspris eller avtalt gavepris. Gaveelementet, som er forskjellen mellom avtalt vederlag og markedsverdi, vil ikke være skattepliktig for mottakeren. Ved et salg bør det inngås skriftlig avtale som inneholder bestemmelser om partene, salgsobjektet, betaling, oppgjør, heftelser og overtakelse. Dette kan potensielt hindre eller redusere risikoen for konflikt. Videre er det viktig å være oppmerksom på at avhendingsloven gjelder ved gaveoverføring og gavesalg fra foreldre til barn.

Forskudd på arv

Foreldre kan gi eiendom som forskudd på arv til barna. Et arveforskudd skal det tas hensyn til ved et senere arveoppgjør, slik at foreldre kan sikre at verdier deles likt. Overføring av eiendom vil bare regnes som forskudd på arv, dersom dette settes som en betingelse på overføringstidspunktet. Hvis ikke dette klart fremgår, vil overføringen regnes som en gave. De andre barna kan da ikke kreve gaven hensyntatt ved det senere arveoppgjøret. Dersom man som foreldre ønsker full likedeling ved arvefallet, kan det være lurt å presisere at ytelsen skal reguleres etter konsumprisindeksen eller eiendomsprisveksten.

Dersom den ene forelderen sitter i uskiftet bo, er det begrensninger i adgangen til å gi arveforskudd. Videre må man ved forskudd på arv ta hensyn til arvelovens regler om pliktdelsarv, som utgjør en skranke for hvor mye man kan gi i arveforskudd. Du kan lese mer om pliktdelsarv her.

Kan man tvinge eksen til å flytte ut?

Hvorvidt man kan tvinge eksen til å flytte ut, avhenger av flere forhold. I denne artikkelen vil du få svar på når du kan tvinge eksen din til å flytte ut.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon, flytte

Muntlig eller skriftlig husleieavtale

I noen tilfeller har den ene samboeren inngått husleieavtale med den andre. Dette betyr at den ene i praksis er leietaker hos den andre, og betaler et fast månedlig leiebeløp. Leieavtalen kan være muntlig, og er i praksis ofte det mellom samboere.

Når samboere leier av hverandre gjelder husleielovens regler om oppsigelsestid. Hvis ikke det er avtalt noe annet, er oppsigelsestiden tre måneder regnet fra utløpet av den måneden oppsigelsen ble fremsatt jf. husleieloven § 9-6.

Ingen husleieavtale?

Hvis dere ikke har inngått noen husleieavtale, er utgangspunktet at du kan be eksen din om å flytte ut straks. Det gjelder imidlertid et unntak i husstandsfellesskapsloven § 3 dersom det foreligger “sterke grunner” og samlivet har vart i minst to år, eller dere har, har hatt eller venter barn sammen. Da kan eksen din få bruksrett til boligen i en overgangsfase. Ved vurderingen vil eventuelle barns interesser stå sentralt.

Arv av pensjon

Hva skjer med oppspart pensjon når du dør? Med noen pensjonsordninger arver de etterlatte opp til flere millioner.

pensjon

Pensjon

Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold og eventuell privat sparing. Hva som skjer med pensjonen din ved dødsfall avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.

Pensjonsordninger som arves er egen pensjonskonto, pensjonskapitalbevis og egen sparing, som for eksempel IPS. Pensjonsordninger som ikke arves er NAV/folketrygd, ytelsespensjon/Statens pensjonskasse, avtalefestet pensjon og fripolise.

Pensjon gjennom arbeidsforhold

De to vanligste pensjonsordningene gjennom arbeidsforhold er ytelsespensjon og innskuddspensjon. Ytelsespensjon har man hvis man jobber i offentlig sektor, mens innskuddspensjon er det klart vanligste for ansatte i privat næringsliv.

Dersom den avdøde har hatt ytelsespensjon, er det ingen som arver denne. Ektefellen kan ha krav på ektefellepensjon, eller barna kan ha krav på barnepensjon, men dette avhenger av en rekke ulike faktorer og utgjør normalt mindre beløp. For innskuddspensjon er det annerledes. Hvis man ikke skulle få glede av innskuddspensjonen selv, vil den gå i arv. Gjennom et langt arbeidsliv kan dette bli mange millioner.

Hva skjer med pensjonsoppsparing ved samlivsbrudd?

I enkelte tilfeller vil din tidigere ektefelle ha krav på halvparten av det du trodde du hadde spart opp til egen pensjon. Det er derfor viktig at du kjenner til hvilke regler som gjelder ved samlivsbrudd, slik at du kan innrette sparingen din deretter.

pensjonsoppsparing, samlivsbrudd

Samboere eller ektefeller?

Ved samlivsbrudd mellom samboere gjelder det ingen regler om felleseie og formuesdeling. For samboere er derfor utgangspunktet at all egen sparing til pensjon er den enkeltes. For ektefeller er det annerledes. Da kan din tidligere ektefelle i enkelte tilfeller ha krav på halvparten av det du trodde du hadde spart opp til egen pensjon.

Hva skjer med pensjonsoppsparing ved samlivsbrudd?

For ektefeller skal all egen sparing til pensjon deles ved skilsmisse. Det betyr at den tidligere ektefellen din som hovedregel vil ha krav på halvparten av egen oppspart pensjon. Eksempler på slike midler er sparing til pensjon på en aksjesparekonto eller en fondskonto.

Pensjonskapital opparbeidet gjennom arbeidsgiver, pensjon fra folketrygden og sparing i IPS-ordning skal holdes utenfor delingen ved en skilsmisse. Slike former for pensjonsoppsparing er dermed ikke gjenstand for deling ved et samlivsbrudd.

Særeie

Ektefeller kan inngå avtale om pensjonssparing. Et typisk eksempel hvor dette vil være aktuelt er dersom den ene ektefellen er hjemmeværende for å ivareta felles barn. Da vil vedkommende få dårlige pensjonsrettigheter i fremtiden. I et slikt tilfelle kan man sette av penger til den hjemmeværende ektefellens pensjon, og bestemme at dette skal være hennes særeie.

Arv mellom samboere

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. I mange tilfeller må man derfor opprette testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Ingen felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har krav på arv av hverandre. Arveretten utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2023 tilsvarer 474 480 kr. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett etter hverandre. I slike tilfeller vil arven gå til avdødes barn, foreldre, søsken eller øvrige familie.

Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn må opprette testament for å sikre hverandre arv. Samboere med felles barn kan også gjennom testament øke arveretten utover 4 G. Hvor mye man kan råde over ved testament avhenger av om man etterlater seg livsarvinger. Dette kan du lese mer om her.

Samboere sin rett til å sitte i uskifte

Samboere som har, har hatt eller venter barn har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Å sitte i uskiftet bo innebærer at den lengstlevende tar over eiendelene til avdøde, og at man venter med å gjennomføre arveoppgjøret til vedkommende også dør.

Skifteretten gjelder ikke øvrige verdier, herunder bankinnskudd og verdipapirer. Disse verdiene kan barna kreve å få utbetalt straks. Dersom lengstlevende samboer skal sitte med disse verdiene til vedkommende faller fra, må dette fastsettes i testament. Alternativt kan barna samtykke til en slik utvidet uskifterett.

Arv av fond og aksjer

Aksjer og fond er eiendeler på lik linje med bolig, hytte, bil og kunst. Arv av fond og aksjer følger dermed de samme reglene som gjelder for arv av andre eiendeler. Ved arv av fond og aksjer er det imidlertid noen særlige skatteregler det er lurt å være oppmerksom på.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer

Arv av fond og aksjer

De fleste velger å selge verdipapirene sine, for så å dele pengene etterpå. Dette er imidlertid ikke alltid den beste løsningen, forutsatt at arvingene fortsatt ønsker å ha pengene i aksjer og fond. Aksjene og fondene må ikke realiseres eller selges ved dødsfall. De kan enkelt videreføres til arvingene. Da overtar arvingene skatteposisjonen til den de arver fra. Det betyr at de må betale gevinstskatten når de selv ønsker å selge verdipapirene. På denne måten kan arvingene utsette gevinstskatten i mange år.

Dette må du huske på ved opprettelse av fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt er et dokument hvor du oppnevner en eller flere personer til å ivareta dine behov, dersom du selv ikke skulle klare det. Vår erfaring er at mange trår feil når de skal opprette fremtidsfullmakt på egenhånd. Det kan derfor være lurt å få bistand av en advokat til å opprette dette.

sykehjem, fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt innebærer at du oppnevner en eller flere personer til å ivareta dine behov, dersom du selv ikke lenger skulle klare det. På denne måten er fremtidsfullmakt et alternativ til vanlig vergemål, hvor Statsforvalteren vil tildele deg enn verge når du ikke lenger klarer å ivareta dine interesser. Fordelen med å opprette fremtidsfullmakt er at du selv bestemmer hvem som skal representere deg, og på hvilke områder.

Hva skjer med pensjonen din når du dør?

Hva skjer med pensjonen din når du dør? Går verdiene tilbake til fellesskapet eller har arvingene krav på dem?

søke om skilsmisse, krav yrkesskade, Tapt inntekt yrkesskade, Godkjenne yrkesskader, heve kjøp motorsykkel forhandler, heving av kjøp bobil, hva er heving av kjøp, heving av kjøp mellom privatpersoner, ansvar, tilbakekalle testament

Hva skjer med pensjonen din ved dødsfall?

Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon) og eventuell privat sparing. Hvorvidt pensjonen kan arves eller går til fellesskapet, avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg pensjonsrettigheter. Når du dør, vil pensjonsrettighetene dine tilfalle fellesskapet. Det innebærer at det ikke vil bli utbetalt noe “arv” til de etterlatte, og utbetalingene fra NAV vil bli avsluttet.

Dersom din ektefelle eller registrerte partner dør og du var gift eller samboer med felles barn, så kan du under visse omstendigheter ha rett til gjenlevendepensjon. Fra og med 1. januar 2024 vil imidlertid den nåværende ordningen med gjenlevendepensjon bli erstattet av en ny og midlertidig omstillingsstøtte. Denne støtten kan kort oppsummeres som en ytelse som kan utbetales i inntil 3 år, med en øvre begrensning på 2,25 ganger grunnbeløpet (266 895 kroner) per år. Dersom du er usikker på hvordan dette vil påvirke deg kan du ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene, og vil sørge for at dine interesser blir ivaretatt.

Tjenestepensjon

Reglene for arv av tjenestepensjon varierer avhengig av om avdøde arbeidet i offentlig eller privat sektor. I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når avdøde gikk bort, når vedkommende ble medlem av pensjonsordningen og den gjenlevendes alder. For de fleste utgjør denne pensjonen 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. En gjenlevende samboer har ikke rett til etterlattepensjon, selv om de har felles barn.

Arbeidsgivere i privat sektor er kun pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte. Det betyr at mange arbeidstakere i privat sektor ikke har etterlattepensjon i sine pensjonsordninger. Hvis du imidlertid er omfattet av en tjenestepensjonsordning som inkluderer etterlattepensjon, eller har opparbeidet etterlattepensjon fra tidligere arbeidsforhold, vil din ektefelle eller samboer kunne ha krav på etterlattepensjon.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring