Endringer i tvisteloven

Den 1. juli 2023 trådte det i kraft endringer i tvisteloven. Endringene innebærer blant annet at det skal gjennomføres rettsmekling når retten finner det hensiktsmessig, samt at lagmannsretten er gitt en utvidet adgang til å nekte anker fremmet. Endringene er gjort for å oppnå en mer effektiv rettspleie, aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen.

utestengelse fusk, samarbeid fusk, Revidert erstatningsoppgjør, ugyldig avskjed erstatning

Rettsmekling

Tidligere var det ikke adgang til å beslutte rettsmekling hvis en part motsatte seg dette. Endringene i tvisteloven har imidlertid gjort at mekling kan besluttes likevel, dersom retten mener saken egner seg til det. Dette vil legge til rette for at saker kan få en løsning på et tidligere tidspunkt, og bidra til å unngå ytterligere kostnader for partene og samfunnet.

Kjøpte båt med flere feil – Fikk medhold i heving og erstatning

Kort tid etter båtkjøpet oppdaget kjøperen flere feil. Som følge av dette fremmet kjøperen krav om heving og erstatning. Etter en helhetlig vurdering ga Forbrukerklageutvalget kjøperen medhold i både hevingskravet og erstatningskravet.

heve båtkjøp, seilbåt, lekkasje, prisavslag, erstatning, båt, undersøkelsesplikt, heving

Sakens bakgrunn

Båten ble solgt for 100 000 kroner med en “som den er”-klausul. Salgsannonsen tydeliggjorde at båten ble solgt som et oppussingsobjekt, med behov for vedlikehold på treoverflatene. Av kjøpskontrakten fremgikk det at motoren fungerte som den skulle, og at den startet på første forsøk under visning på land. Videre var det i kjøpekontrakten krysset av på “nei” på spørsmål om båten hadde problemer med motoren, skroget, det elektriske anlegget, giret, propellanlegget, roret og om båten har hatt problemer med tidligere skader. Kjøperen var dermed i den tro om at båten var i i forholdsvis god stand.

Kjøpte båt med flere feil

Samme dag som kjøper overtok båten, oppdaget han flere feil og mangler. Girolje ble påfylt før avgang, og allerede 50 meter fra kai var det tomt for olje. Videre gikk ikke båten i gir, det elektriske anlegget fungerte ikke, toalettkvernen var defekt, baugpropellen var defekt og temperaturmåleren var defekt.

Å reparere noen av feilene, samt kraning og transport til et lokalt verksted ble estimert til mellom 70 000 og 90 000 kroner. Å bringe båten i kontraktsmessig stand, ville koste mer enn kjøpesummen. Kjøperen krevde derfor heving av kjøpet, samt erstatning for påløpte utgifter.

Når foreligger det en mangel?

Selv om båten er solgt “som den er”, foreligger det mangel dersom tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha virket inn på kjøpet. Videre foreligger det en mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet.

Foreldelse og fristavbrudd

Foreldelse innebærer at et krav faller bort fordi det ikke er gjort gjeldende innen en bestemt frist. For å sikre at du kan kreve pengekravet oppfylt, er det derfor avgjørende å avbryte foreldelsesfristen i rett tid.

Hva er fusk, bruksordning, arbeidsavtaler,

Foreldelse

At et pengekrav er foreldet, betyr at det ikke lenger kan kreves oppfylt. Hovedbegrunnelsen bak foreldelsesreglene er å beskytte skyldneren mot gamle forhold når det har gått lang tid. Reglene beskytter også skyldneren mot å betale samme fordring to ganger. Når foreldelsesfristen er utløpt, trenger ikke skyldneren å bevise at gjelden er gjort opp, ettersom den uansett er bortfalt.

Foreldelsesfristens lengde

Foreldelsesfristens lengde varierer avhengig av typen krav. Etter foreldelsesloven er den generelle fristen 3 år. Dette kan for eksempel illustreres ved en situasjon der du inngår en kontrakt med en elektriker om levering av et nytt elektrisk anlegg. Hvis det hefter en mangel ved anlegget, vil du ha et krav mot elektrikeren, som utløper tre år etter leveringsdatoen.

Foreldelsesfristens lengde er annerledes for blant annet gjeldsbrev, lån, bankinnskudd og pensjon. Lengden på foreldelsesfristen kan også forlenges dersom kravet ikke er gjort gjeldende på grunn av manglende kunnskap om fordringen eller skyldneren. Hvilken foreldelsestid som gjelder i din sak avhenger således av de konkrete forholdene i saken.

Når starter foreldelsesfristen å løpe?

Foreldelsesfristen starter den dag fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse. Dette innebærer at fristen som et utgangspunkt starter å løpe når kravet forfaller. For krav som oppstår ved mislighold, slik som et erstatningskrav, regnes fristen fra den dag da misligholdet inntrer.

Hva avbryter fristen?

Fristavbrudd kan enten skje ved at fordringshaveren iverksetter rettslige skritt, eller ved at skyldneren erkjenner forpliktelsen. En skyldner kan erkjenne en forpliktelse både uttrykkelig eller gjennom sin handlemåte. Det er ikke nok å bestride kravet eller forholde seg passiv, forpliktelsen må positivt og noenlunde klart erkjennes i ord eller handling.

Fristavbrudd gjennom rettslige skritt, kan for eksempel skje ved å starte en rettssak, inngå en administrativ avgjørelse, iverksette tvangsfullbyrdelse, sende en prosessvarsling, starte en konkursprosess, delta i gjeldsforhandlinger eller foreta et skifte. Hvis en sak om fordringen blir innledet før fristen er ute, foreldes ikke fordringen selv om fristen løper ut før saken blir avgjort og eventuell tvangsfullbyrdelse blir gjennomført. Hvis det er flere skyldnere, må fristavbrudd gjøres gjeldende overfor hver enkelt skyldner.

Hvordan avbryte en foreldelsesfrist?

For å sikre at et pengekrav kan kreves oppfylt, er det avgjørende å avbryte en foreldelsesfrist i rett tid. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvordan du kan avbryte en foreldelsesfrist og opprettholde din rett til å kreve betaling.

Fravær oppsigelse, Utestengt fusk, Yrkessykdom krav, Utgifter yrkesskade, angrefrist ved kjøp av bobil, Hvordan beregnes AAP, krav til gyldig testamente, arvepakt, erstatning, familievold, oppsigelsesprosessen, ugyldighet

Hva er foreldelse?

At et pengekrav er foreldet, betyr at det ikke lenger kan kreves oppfylt. Dette innebærer at fordringshaveren taper sin rett til å kreve betaling. Har du et utestående krav mot en annen, er det således viktig at du er oppmerksom på foreldelsesfristen og hvordan du kan avbryte den.

Foreldelsesfristens lengde

Foreldelsesfristens lengde varierer avhengig av typen krav. Etter foreldelsesloven er den generelle fristen 3 år. Foreldelsesfristens lengde er imidlertid annerledes for blant annet gjeldsbrev, lån, bankinnskudd og pensjon. Lengden på foreldelsesfristen kan også forlenges i enkelte tilfeller. Hva foreldelsesfristen er i din sak avhenger således av de konkrete omstendighetene.

Hvordan avbryte en foreldelsesfrist?

Fristavbrudd kan enten skje ved erkjennelse av skyldneren, eller ved at fordringshaveren iverksetter rettslige skritt. Fristavbruddsformene er uttømmende og ufravikelige. Det betyr at en foreldelsesfrist ikke kan avbrytes på andre måter enn de som følger av foreldelsesloven. Videre er bestemmelse om fristavbrudd generelle uten hensyn til arten av den underliggende fordring. Kravets art kan imidlertid tilsi begrensninger.

Fristavbrudd må skje før fordringen foreldes. Etter at kravet er foreldet, kan ikke lenger fordringen gjøres gjeldende, og den anses bortfalt.

Foreldelse – Fristavbrudd ved erkjennelse

At et pengekrav foreldes, betyr at det ikke lenger kan kreves oppfylt. Det er derfor viktig at foreldelsesfristen avbrytes på riktig måte. I denne artikkel vil du få en oversikt over hva det innebærer at fristavbrudd skjer ved erkjennelse.

Hvordan kan en foreldelsesfrist avbrytes?

Foreldelsesfristen kan avbrytes ved at fordringshaveren tar rettslige skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller tilsvarende avgjørelse. Det samme gjelder når skyldneren tar skritt for å få fastsettelsesdom om fordringen, eller når fornærmede ber påtalemyndigheten om å fremme kravet i en straffesak. Foreldelsesfristen avbrytes også når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen.

Fristavbrudd ved erkjennelse

Foreldelsesloven gir to eksempler på hvordan erkjennelse av en forpliktelse kan komme til uttrykk: gjennom avdragsbetaling eller betaling av renter. At rentebetaling anses som en erkjennelse av en forpliktelse, betyr at erkjennelse også kan skje indirekte.

Tidligere skulle det mye til for å konstatere erkjennelse. Erkjennelsen måtte være så tydelig at den kunne utgjøre et nytt og selvstendig grunnlag for forpliktelsen. Praksisen er imidlertid endret og avklart gjennom en nylig avsagt Høyesterettsdom. I dommen avviser Høyesterett vilkåret om at erkjennelsen må gi fordringen et nytt og selvstendig grunnlag. Det avgjørende er i stedet hvordan skyldnerens opptreden med rimelighet kan oppfattes av fordringshaveren. Det skal således foretas en konkret helhetsvurdering av skyldnerens atferd.

Ektepakt

En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer hva som skal skje med formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt enten ved skilsmisse eller død. Men hvordan og hvilke forhold kan ektefeller avtaleregulere gjennom ektepakt?

pasientskade, ektepakt, sykemelding, sluttavtale, omsorgsdager, stillingsvern, vederlagskrav, gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt, gaver gitt på dødsleie, egenmelding, sykepenger, båt, varsling, feriepenger

Hvorfor trenger man ektepakt?

Utgangspunktet i et ekteskap er at eiendelene deles likt ved opphør av ekteskapet. Dersom dere ønsker en annen fordeling, må dere opprette en ektepakt. Videre er det nødvendig å opprette en ektepakt dersom dere gir hverandre gaver av større verdi, eller hvis dere ønsker å avtale dere bort fra reglene om skjevdeling og retten til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler. Opprettelse av en ektepakt har stor betydning ved en potensiell skilsmisse, eller overfor arvinger dersom en av dere skulle dø.

Hva er forskjellen på tomtefeste og punktfeste?

Tomtefeste er en ordning der man leier tomtegrunnen, men kjøper eller fører opp hus, hytte eller næringseiendom som man selv eier. Det fins forskjellige typer festekontrakter, og reglene kan oppleves kompliserte og forvirrende. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva som er forskjellen mellom tomtefeste og punktfeste.

Forskjellen mellom tomtefeste og punktfeste

Et punktfeste er en variant av en festetomt, og innebærer at en person har rett til å bruke en tomt, mens eiendomsretten tilhører en annen person. I motsetning til tomtefeste er ikke arealet ved punktfeste målt opp, men angitt som et punkt i kartet på bortfesterens eiendom. Bebyggelse på eiendommen må plasseres slik at punktet kommer innenfor grunnmuren.

Punktfesterens rådighet

I slike festeforhold oppstår det ofte spørsmål om hvor stort areal punktfester har rådighet over. Utgangspunktet er at punktsfesteren har eksklusiv rådighet over det areal som huset legger beslag på, samt areal som støter umiddelbart til huset. Videre har festeren rett til å bruke areal som ligger lengere unna huset, men her har ikke festeren eksklusiv rådighet.

Festeren kan foreta inngrep i terrenget som er nødvendig for å reise bolig på tomten. Festeren kan for eksempel foreta terrenginngrep i form av utgraving, sprenging, planering og opprydding. Videre kan punktfester kreve at trær som er til ulempe eller begrenser utsikt skal hogges.

Innløsning av festetomt

Innløsning av festetomt innebærer at fester, som eier huset og leier tomten, kjøper tomten av bortfester, som er grunneier. Reglene om tomtefeste kan oppleves kompliserte og forvirrende. I denne artikkelen vil du få en oversikt over reglene om innløsning av tomtefeste.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon

Lovens utgangspunkt

Lovens utgangspunkt følger av tomtefestelova § 32. Det kommer frem av denne bestemmelsen at festeren kan kreve innløsning av festetomt for bolig eller fritidsbolig når det har gått 30 år. Er det avtalt et tidligere tidspunkt i tomtefesteavtalen, er det dette tidspunktet som gjelder.

Etter at det har gått 30 år, har festere av boligeiendom innløsningsrett hvert andre år, mens festere av fritidseiendom har innløsningsrett hvert tiende år.

Tomtefeste: Når kan bortfester justere festeavgiften?

Tomtefeste innebærer at det inngås en kontrakt mellom en grunneier og en fester om leie av grunn til for eksempel å bygge et hus eller en hytte. Ofte er avtaler om tomtefeste lange, og det kan oppstå behov for å endre festeavgiften. I denne artikkelen vil du få en oversikt over når bortfester kan øke festeavgiften og under hvilke omstendigheter dette kan skje.

byggemelding, ikke byggemeldt, råte, nabovarsel, bolig, dispensasjon, tomtefeste

Regulering av festeavgiften

Det er ikke uvanlig av festekontrakter skaper hodebry. Regulering av festeavgift er noe som for mange byr på utfordringer. Tomtefesteloven har strenge regler for hvordan festeavgifter skal reguleres for bolig- og fritidseiendommer. Etter tomtefesteloven § 15 er hovedregelen at festeavgiften skal reguleres etter pengeverdien. Dette innebærer at reguleringen av festeavgiften skal skje med utgangspunkt konsumprisindeksen. Hvis partene “uten tvil” har avtalt at festeavgiften skal stå uendret, eller at de har avtalt en lavere regulering enn endringen i konsumprisindeksen, gjelder imidlertid denne avtalen i stedet.

Første gang festeavgiften skal reguleres, er det den avtalte festeavgift som danner grunnlaget for reguleringen. Dersom avgiften har vært regulert tidligere, er det avgiftsbeløpet som ble innkrevd etter forrige regulering som skal reguleres i samsvar med konsumprisindeksen.

Ferie – Hva har du krav på?

Ferie er en etterlengtet tid for avslapning og opplevelser. Men hvilke rettigheter har man i forbindelse med ferie og ferieavvikling?

ferie

Rett til ferie

Alle arbeidstakere har rett til minst 25 dager ferie. Siden lørdag regnes som en virkedag, betyr det at en arbeidstaker har krav på fire uker og en dag ferie hvert år.

Retten til ferie gjelder selv om man skifter arbeidsgiver, eller starter i ny jobb i midten av et kalenderår. Arbeidstakere som tiltrer senest 30. september har krav på full ferie, mens arbeidstakere som tiltrer etter dette har krav på 6 feriedager.

Ekstra ferie

Etter tariffoppgjøret i 2000 fikk de fleste arbeidstakere rett til ferie i 5 uker. Er ikke din arbeidsgiver bundet av tariffavtale, kan det likevel avtales ekstra ferie.

Alle arbeidstakere over 60 år har krav på en ekstra ferieuke. Denne rettigheten gjelder uansett hvor mange uker ferie arbeidstakeren har krav på fra før av.

Ferieavvikling

I kraft av arbeidsgivers styringsrett kan arbeidsgiver som et utgangspunkt bestemme når arbeidstaker skal avvikle ferie. Styringsretten begrenses imidlertid av ferielovens rammer. Etter ferieloven kan en arbeidstaker kreve at 18 feriedager skal avvikles hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstakere som tiltrer etter 15. august i ferieåret.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring